Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg

Jeg viser til brev av 1. mars 2012 fra Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende Representantforslag 62 S (2011-2012) fra stortingsrepresentantene Peter Skovholt Gitmark, Lars Myraune, Siri A. Meling, Nikolai Astrup og Bjørn Lødemel om en tiltaksplan for å redusere konsesjonsbehandlingstiden for kraftutbygginger og overføringsnett.

Elsertifikatavtalen med Sverige viser regjeringens høye ambisjoner innen utbygging av fornybar energi. Avtalen gir klare mål og økt forutsigbarhet både for bransjen og myndighetene i årene som kommer. Med sertifikatordningen på plass har regjeringen lagt til rette for at energiselskapene kan ta fatt på utbyggingen av de prosjektene som allerede har fått konsesjon. Men vi tar også på alvor vårt ansvar for å sørge for at tilstrekkelig mange prosjekter får tillatelse i tiden som kommer, og at de prosjektene som får tillatelse også har et nett å knytte seg til. Dette stiller høye krav til fremdriften i konsesjonsbehandlingen og i nettutviklingen.

Når det gjelder regjeringens politikk for utbygging av det sentrale overføringsnettet for strøm, viser jeg til at regjeringen 2. mars la frem Meld. St.14 (2011-2012), "Vi bygger Norge - om utbygging av strømnettet".

Sikker strømforsyning er avgjørende for et moderne samfunn. I næringsliv, offentlig tjenesteyting og husholdninger regnes sikker tilgang på strøm som en selvfølge. Et velutviklet strømnett er en forutsetning for verdiskapning i samfunnet. Regjeringen har satt seg følgende mål som har konsekvenser når det gjelder krav til modernisering og utbygging av strømnettet:

  • Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet.

  • Høy fornybar elektrisitetsproduksjon.

  • Legge til rette for næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petro-leumsvirksomhet og industrivirksomhet.

  • Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder.

  • Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold, lokalsamfunn og andre samfunnsinteresser.

Behovet for nettinvesteringer framover gjør at konsesjonsbehandlingen må være effektiv. Jeg mener at dagens planlegging og konsesjonsbehandling i hovedsak er godt egnet for å nå målene i nettpolitikken, men regjeringen foreslår noen endringer for å styrke tidlig involvering av interessenter, tydeliggjøre de politiske valgene og sikre effektivitet. De viktigste endringene er innføring av ekstern kvalitetssikring, en tidlig politisk uttalelse fra departementet om behov og hovedløsning (konseptvalg) og at vedtaksmyndigheten flyttes til Kongen i statsråd for de største kraftledningssakene. At prinsipielle spørsmål om behov og konseptvalg løftes frem tidlig i prosessen, bør bidra til at den etterfølgende behandlingstiden kan reduseres.

I stortingsmeldingen klargjør regjeringen politikken for utbygging av strømnettet. Med klarhet rundt målene og virkemidlene bør det ligge til rette for at stegene i planlegging og konsesjonsbehandling kan gjennomføres effektivt.

Også for å bedre og effektivisere fremdriften i behandlingen av nye prosjekter for utbygging av fornybar produksjon er mye gjort de senere år. Saksbehandlingskapasiteten er styrket betydelig. Antall årsverk innen konsesjonsbehandling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er doblet siden 2005, og kapasiteten i Olje- og energidepartementet (OED) er også styrket. Også en rekke andre tiltak er gjennomført. Nødvendig koordinering mellom nett og produksjon i konsesjonsbehandlingen er styrket. Det er innført regionvis behandling og prioriteringskriterier for vindkraft for å sikre at de beste prosjektene blir behandlet raskere. Videre er retningslinjer for vindkraft og små vannkraftverk fastsatt, og veiledningsmateriale til tiltakshavere er forbedret.

Alle disse tiltakene har gitt resultater. I løpet av de siste 5 årene (2007-2011) har NVE og OED gitt endelige konsesjoner til vindkraftverk tilsvarende nesten 3 TWh/år.Dette er over dobbelt så mye som det ble gitt tillatelse til i femårsperioden før (2002-2006). I samme periode er det gitt endelige tillatelser til vannkraftverk tilsvarende drøye 4 TWh/år; – nesten 20 prosent mer enn i femårsperioden før (2002-2006). NYE har de siste 5 år ferdigbehandlet hele 13,6 TWh vannkraft, vindkraft og fjernvarme. En del av disse sakene er nå til behandling i departementet.

Selv om mengden saker som avgjøres årlig har økt kraftig de senere år, betyr ikke det at vi er fornøyde. Fremdriften i konsesjonsbehandlingen må øke ytterligere for at vi skal nå de ambisjonene som regjeringen har satt for fornybarutbygging innen 2020. Dette er en utfordring både OED og NVE retter stor oppmerksomhet mot.

De senere år er kravene økt blant annet til dokumentasjon av kunnskapsgrunnlag og om vurdering av samlet belastning av tiltak av forskjellig art. Kravene til ytterligere utredninger og til konsultasjoner har stadig blitt flere sammenliknet med for noen år tilbake. Dette medfører mer omfattende saksbehandling på en rekke områder, og begrenser muligheten til å redusere tidsbruken i konsesjonsbehandlingen uavhengig av intern kapasitet hos energi- og vassdragsmyndighetene. Med vårt lov- og regelverk skal mange hensyn balanseres for å finne frem til de prosjektene og til den utforming av dem som totalt sett er gunstigst for samfunnet.

Jeg merker meg med glede at representantene deler regjeringens synspunkt om at fremdrift i konsesjonsbehandlingen er viktig. Som redegjort for ovenfor er mange tiltak for å effektivisere konsesjonsbehandlingen av både nett og produksjon gjennomført. Flere tiltak vil bli gjort. Jeg tror imidlertid ikke at det er en tiltaksplan vi mangler. Å øke fremdriften i konsesjonsbehandlingen er et kontinuerlig arbeid. Mange av de spørsmålene som representantene tar opp er dessuten drøftet i Meld. St.14 (2011-2012) om utbygging av strømnettet. Jeg ser frem til en god og konstruktiv debatt rundt disse spørsmålene når meldingen blir behandlet i Stortinget.