Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, mener at enkeltmenneskers tilgang til kulturopplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt er avgjørende både for den enkelte og for samfunnet. Kunst og kultur gir opplevelser og mening i hverdagen, og legger grunnlaget for utvikling og læring. Gode kulturopplevelser og deltakelse er identitetsskapende, gir følelse av tilhørighet og fungerer som lim i samfunnet. Deltakelse og samspill gir demokratiopplæring og bidrar til et inkluderende samfunn. Komiteen viser til at Norge scorer høyt på alle mål for sosial kapital. Komiteen viser videre til at Norge er preget av et høyt tillitsnivå i befolkningen. Komiteen mener at et sterkt kulturliv og en blomstrende frivillig sektor skaper tillit og samhold. Komiteen vil understreke at kunst og kultur har en viktig egenverdi, og at det er avgjørende å sikre kunstens frihet og autonomi. Komiteen viser til at kunst og kultur har viktige tilleggsverdier, og at kulturen har stor betydning også i samspill med andre politikkområder. Komiteen viser til at kunst- og kulturopplevelser og deltakelse i kulturlivet kan være med på å gi flere bedre helse og et bedre liv, og vil peke på at det ligger et stort potensial i å se kulturens betydning for folkehelsearbeidet generelt og omsorg spesielt.

Både for kunstens og kulturens egen del, og ikke minst på grunn av kulturens betydning på en rekke andre områder, mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, det er avgjørende å sikre at alle får reell tilgang til kunst og kultur, uavhengig av geografi, sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Flertallet vil særlig understreke betydningen av at barn og unge får ta del i fritidstilbudet og de fellesskapsarenaene som kulturlivet tilbyr.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i meldingen skisserer 4 satsingsområder:

• 1. Inkludering og nye stemmer i kultursektoren.

• 2. Sikre tilgang ved å bygge ned fysiske og økonomiske barrierer.

• 3. Oppsøkende kulturformidling og formidlingsordninger.

• 4. Inkludering gjennom samarbeid med og deltakelse i frivillig kultursektor.

Dette flertallet viser til regjeringens omtale av disse satsingsområdene og støtter regjeringens vurderinger og forslag.

Dette flertallet viser til at regjeringen gjennom Kulturløftet I og II har sikret en historisk økning til kultur på omtrent 4 mrd. kroner. Dette flertallet mener at dette økonomiske løftet har gitt kultursektoren langt bedre rammevilkår og dermed også muligheter til å legge til rette for inkludering og deltakelse.

Dette flertallet mener samtidig det er grunn til å spørre om det økonomiske løftet Kulturløftet har gitt, blir benyttet på en slik måte at alle som ønsker det får tilgang til kulturopplevelser. Dette flertallet viser til at det er vedvarende ulikheter i kulturbruk og deltakelse i frivillig kulturliv. Dette flertallet er bekymret over at hovedmønstrene i kulturbruk ser ut til å være tilnærmet uendret fra 1991 til 2008. Dette flertallet viser til at ulikhetene har en klar sammenheng med geografi, utdanningsnivå, arbeid og inntekt, og at barrierene for kulturbruk kan knyttes til personlige, sosiale, eksterne og institusjonelle faktorer. Dette flertallet deler regjeringens syn om at disse tendensene, sammen med indikasjonene på at noen systematisk faller utenfor de fleste tilbud, viser at det er behov for økt innsats på dette feltet.

Dette flertallet er tilfreds med at regjeringen med denne meldingen signaliserer at nedbygging av barrierer og aktivt arbeid for å trekke flere med blir en hovedoppgave for kultursektoren de neste årene, og at dette vil bli et fokus i Kulturdepartementets arbeid med årlige budsjett, i styringsdialog med underliggende virksomheter og tilskuddsmottakere, og i utformingen av kulturpolitiske virkemidler. Dette flertallet ber om at regjeringen i sterkere grad samordner innsatsen fra de berørte departementene i arbeidet med å sikre alle barn og unge, særlig de som er rammet av fattigdom og sosial eksklusjon, reell tilgang til kulturopplevelser og -deltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kulturen må få være fri og uavhengig av politisk styring, og frivillighet og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell utfoldelse. Det vil alltid være rom for både profesjonelle og amatører innen feltet.

Kultur kan bety så mangt, men brukes ofte for å beskrive menneskelig aktivitet i samfunnet. Disse medlemmer oppsummerer kultur som «resultatene og oppnåelsene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet», hvilket innebærer et bredt kulturbegrep og bl.a. omfatter både de ulike kunstformer og vitenskap. Kultur kan også brukes om holdninger, og disse medlemmer mener det er viktig å ivareta dette mangfoldet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen finner grunn til

«å streke under at kunsten alltid skal vere uavhengig. Dette er eit ufråvikeleg krav. Kunsten skal vere dynamisk, utfordrande og ubunden og målet om kvalitet skal leggjast til grunn.»

Disse medlemmer minner om at følgende forståelse av prinsippet om armlengdes avstand er nedfelt i kulturloven, som

«har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.»

Disse medlemmer finner disse formuleringene merkelig inkonsistente. Disse medlemmer kan vanskelig se hvordan tydeligere føringer, som gjør beskrevet arbeid til en overstyrende prioritering, er forenlig med kravet om kunstnerisk frihet og kvalitet som grunnleggende kriterier.

Disse medlemmer mener tvert imot at kunstnerisk egenart og kvalitet alltid må legges til grunn dersom institusjonenes kunstneriske frihet skal være et ufravikelig krav, og dette må også ligge til grunn for styringsdialogen.

Disse medlemmer mener det uansett må være slik at frivillighet, barn og unge er fokusområdet, og selv om profesjonelle og amatører ikke eksisterer i ulike univers, vil fundamentet for utfoldelse og utøvelse dannes på breddeplanet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer også at det i meldingen slås fast at «kultursektoren vil spele ei viktig rolle i markeringa og feiringa av 200-årsjubileet for den norske Grunnlova i 2014», og at dette i tildelings- og tilskuddsbrevene for 2012 følges opp med et pålegg om at planer knyttet til grunnlovsjubileet må omtales i forbindelse med budsjettsøknader for 2013. Dette mener disse medlemmer er et tydelig tegn på en utilbørlig instrumentell bruk av kulturen, som fullstendig bryter med prinsippet om armlengdes avstand, slik dette er nedfelt i kulturloven.

Disse medlemmer mener kulturens egenverdi som utgangspunkt for politikken er for lite vektlagt i meldingen. Disse medlemmer er enig i at et rikt kulturliv også gir gode samfunnsmessige effekter på en rekke områder, men legger til grunn at politikkens oppgave mer handler om å gi rom for enkeltmenneskets muligheter, enn å styre kulturinstitusjonene. Disse medlemmer ser livet som en sammenhengende dannelsesprosess der vi med forskjellig utgangspunkt utvikler oss i møte med de fellesskap vi er en del av gjennom livets faser. Deltagelse i kulturlivet står i denne sammenheng sentralt. Det er derfor et viktig mål at kulturlivet reelt sett er inkluderende og at alle har en reell mulighet til deltagelse. Mer enn å instruere kulturlivet gjennom pålegg og krav mener disse medlemmer man kommer lenger med målrettede tiltak og stimulering av gode initiativer. Disse medlemmer viser til meldingen som gir viktig informasjon om de hovedgruppene som i dag i for stor grad faller utenfor det etab-lerte kulturlivet; nemlig enkelte grupper blant innvandrere, mennesker med fysiske funksjonshemninger og fattige.

Disse medlemmer vil særlig legge vekt på viktigheten av universell utforming og tilrettelegging. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på behovet for en økt innsats knyttet til språk. Det være seg i et integrerings- eller lettlestperspektiv. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av fysisk tilrettelegging av kulturarenaer, ikke minst tilpasning av gammel bygningsmasse som ofte er tatt i bruk til kulturformål. Slik tilrettelegging er ofte svært krevende for små kulturtiltak og disse medlemmer mener en tilskuddsordning her vil være hensiktsmessig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede, og fremme forslag om, en tilskuddsordning for tilrettelegging /universell utforming av eldre bygningsmasse som tas i bruk til kulturformål.»

Disse medlemmer har merket seg at integreringsperspektivet i betydelig grad er fremhevet i meldingen. Disse medlemmer er enig i viktigheten av dette, men mener det er viktigere å støtte opp under de initiativer som vokser frem fra innvandrermiljøene selv, enn det er å instruere kulturinstitusjonene om å legge integrering inn som føring i sitt arbeid, det være seg administrativt eller kunstnerisk. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å ta tak i de voksende fattigdomsproblemene vi ser under denne regjeringen. Ikke minst dreier dette seg om deltagelse av barn fra økonomisk ressurssvake familier. Disse medlemmer er glad for regjeringens selverkjennelse som ligger i meldingens klare formuleringer, om at disse gruppenes deltagelse i kulturlivet ikke er styrket til tross for betydelig styrking av kulturbudsjettet. Disse medlemmer mener målrettede tiltak må til for å nå disse gruppene.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil her eksempelvis vise til tidligere forslag fra Høyre om tilskudd til kontingenter i frivillige organisasjoner, kulturkort for ungdom og viktigheten av at det i kommunene også finnes gratisarenaer som bibliotek eller prøvelokaler i ungdomsklubber eller lignende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen i meldingen følger opp den stadig sterkere styringen av kulturinstitusjonene en har sett under denne regjeringen. Mens institusjonene tidligere skulle rapportere om forhold stort sett uavhengig av kunstnerisk virksomhet, altså økonomistyring, publikumsutvikling og administrative forhold for øvrig, har regjeringen lagt opp til en praksis der også eksempelvis likestilling og integrering innarbeides i tildelingsbrevene. I år er også grunnlovsjubileet i 2014 innarbeidet. Disse medlemmer har merket seg at det signaliseres ytterligere føringer og kontroll. Inkludering og mangfold skal være en del av ordinær programmering, organisasjonsutvikling, rekruttering og publikumsarbeid, og regjeringen bebuder sterkere kontroll gjennom tettere styringsdialog og rapportering. Disse medlemmer mener dette legger klare føringer på institusjonenes kunstneriske virksomhet og er et brudd med «armlengdes avstand-prinsippet» i forholdet mellom stat og institusjon. Disse medlemmer tar avstand fra denne utviklingen og mener slik styring signaliserer manglede tillit til kulturinstitusjonene.

Disse medlemmer er opptatt av at offentlige tilbud ikke skal være diskriminerende, og at kulturtilbud med offentlig støtte således må søke å være allment tilgjengelig. Disse medlemmer mener tiltak som eksempelvis universell utforming og fattigdomstiltak bør stå sentralt også i kulturpolitiske satsinger, men disse medlemmer mener kulturens egenverdi skal være utgangspunktet for politikken. Det betyr blant annet at det må settes grenser for statens inngripen hva angår den kunstneriske friheten, altså innhold, valg av uttrykksform, programmering med mer. Disse medlemmer er enig i at et rikt kulturliv også gir gode samfunnsmessige effekter på en rekke områder, men politikkens oppgave må være å gi rom for skapende kulturliv, enkeltmenneskets utvikling, heller enn å styre kulturinstitusjonene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger klare føringer på institusjonenes kunstneriske virksomhet, noe som er et grovt brudd med «armlengdes avstand-prinsippet» i forholdet mellom stat og institusjon. Disse medlemmer viser til komiteens høring hvor Norsk teater- og orkesterforening ga klart uttrykk for at de følte sin selvstendighet krenket. Disse medlemmer tar sterk avstand fra den utvikling en nå ser i norsk kulturpolitikk, hvor staten stadig benytter nye virkemidler for å få kontroll over kulturlivet. Disse medlemmer mener regjeringens styring signaliserer en manglende erkjennelse av mennesket som skapende åndsvesen, manglende forståelse for kultursektorens autonomi, og det signaliserer vilje til å bruke statlig makt for å disiplinere kultursektoren og rette den inn mot oppgaver som skal bidra til å nå regjeringens egne politiske mål.

Disse medlemmer mener det er en viktig målsetting at kulturlivet reelt sett er inkluderende, og at alle kan ha mulighet til deltagelse, men disse medlemmer kan ikke godta at staten skal instruere kulturlivet gjennom pålegg og krav slik regjeringen legger opp til i meldingen.

Disse medlemmer viser til meldingens redegjørelse for sine definisjoner av kulturbegrepet i kapittel 1.4.2. Kulturbegrepet blir brukt på to måter i meldingen. Den ene betydningen dreier seg om de ulike aktivitetene i kulturlivet, forstått som en egen sektor og eget politikkområde. Den andre betydningen er som et begrep på «ein kompleks heilskap av kunnskapar, trudomsformer, kunst, moral, jus, skikkar, vanar og dugleikar eit menneske tileignar seg som medlem av eit samfunn».

Disse medlemmer vil bemerke at den første betydningen bør omfatte alle aktiviteter i kulturlivet, også de som i mer eller mindre grad ikke er offentlige tilbud med offentlig støtte. Meldingen har et for ensidig fokus på den mer institusjonaliserte delen av kulturlivet som har karakter av offentlige tilbud og som inngår i offentlige støtteordninger. Disse medlemmer mener meldingen underkommuniserer det faktum at mennesker lever vesentlige deler av sine liv i et samfunn der kulturaktiviteter utøves i det daglige i menneskelige fellesskap. Det er for eksempel slik at mange ulike innvandrermiljøer, mange trosfellesskap, formelle og uformelle organisasjoner over hele landet kontinuerlig utøver kultur og samles om ulike aktiviteter og uttrykksformer.

Disse medlemmer mener derfor det er grunn til å stille spørsmål ved meldingens forutsetning om at de som ikke deltar i de mer institusjonaliserte tilbudene, «faller utenfor» i kulturlivet. Det kan etter disse medlemmers mening forstås som en elitistisk forståelse av kultur, som ikke i tilstrekkelig grad anerkjenner ulike former for livsutfoldelse og uttrykk.

Disse medlemmer vil uttrykke en bekymring for at man i iveren etter å promotere en handlekraftig kulturpolitikk og nye politiske initiativ utvik-ler et begrepsapparat der man mister av syne kulturen som en naturlig del av menneskets liv og virke. Resultatet er at kulturlivet i all sin bredde i realiteten marginaliseres av ambisiøse politikere.

Disse medlemmer mener videre at denne manglende ydmykheten overfor dybden og bredden i kulturlivet gjør at kulturen lettere blir en politisk arena, et politisk prosjekt og virkemiddel for å realisere myndighetsbestemte samfunnsmål. Dermed kommer man også nærmere et elitistisk kultursyn der staten bestemmer hva som er politisk korrekte uttrykk.

Disse medlemmer deler regjeringens ønske om en mer effektiv integrering av innvandrere. Disse medlemmer mener at dette i kulturpolitikken må skje på kulturens egne premisser, ikke gjennom politisk overstyring av frie institusjoner. Museer, institusjoner innenfor scenekunst m.fl. ser det som sin oppgave blant annet å ta vare på og videreutvikle sentrale deler av vår nasjonale kulturarv gjennom sin virksomhet. Meldingens sterke føringer for at disse også i sine programmer og innhold skal appellere sterkere til ulike minoriteter og innvandrerbefolkningen, etterlater et spørsmål om hvorvidt disse føringene også innebærer redusert oppmerksomhet og prioritering med hensyn til den nasjonale kulturarven.

Film

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kunst og kultur rettet mot barn og unge er en viktig del av den nasjonale kulturpolitikken, og at filmkulturelle tiltak for barn og unge inngår i en helhetlig filmpolitikk. Et av hovedmålene på filmområdet er å sikre barn og unge tilgang til audiovisuelle produksjoner av høy kvalitet, basert på norsk innhold og språk.

Flertallet viser til at nasjonale filmkulturelle tiltak for barn og unge forvaltes i dag hovedsakelig av to institusjoner: Norsk filminstitutt og FILM&KINO.

Flertallet vil i den forbindelse peke på at Film & Kino årlig tildeler 3 mill. kroner til tiltak i Den kulturelle skolesekken (DKS). Dette er tiltak som skolekino, besøk av filmkunstnere, medie- og animasjonsverksteder og enkle filmproduksjoner. Flertallet har også merket seg at en del skoler ikke tar del i tiltak tilknyttet DKS på grunn av egenandeler ved aktiviteter utenfor skolen. Flertallet ber regjeringen vurdere hvordan man bedre kan sikre at tiltak innenfor DKS kommer alle barn til gode.

Flertallet har merket seg at det de siste årene har vært en kraftig økning i filmsatsingen regionalt i Norge. Det har dukket opp nye møteplasser i form av filmsentre, studioer og filmfond. Disse regionale filmtiltakene har til dels ulike målsettinger og formål, der noen er forankret i en lokal filmkultur, mens andre har en mer næringspolitisk begrunnelse. De regionale filmsatsingene er drevet frem av stort lokalt engasjement, og har bidratt til å styrke interessen for filmproduksjon og filmkultur i hele landet. Flertallet mener at de regionale filmsentrene i større grad må bidra til økt filmkompetanse blant barn og unge og at de regionale filmfondene også må ta et ansvar for filmproduksjon for barn. Dette er ansvar som de regionale filmtiltakene allerede har og som i større grad bør prioriteres innenfor de fastsatte rammene.

Namsos som nasjonalt kulturlaboratorium

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Namsos kommune i mange år bevisst har satset på kultur som en grunnleggende strategi i alle sammenhenger. Dette gir seg tydeligst utslag i arbeidet med Rock City. Men det skjer også mye interessant overfor barna, i eldreomsorgen, samt i arbeidslivet og helsesektoren. Flertallet viser i den forbindelse til «Lyden av trivsel», som er en av inspirasjonskildene til Den kulturelite matpakka. Kommunen har dessuten en åpen kulturskole, og mange barn har friplass. Flertallet viser til at Namsos ønsker å fremstå som et nasjonalt kulturlaboratorium, hvor man kan måle virkningene av den nasjonale kulturpolitikken, og undersøke hvorvidt målet om å nå alle blir oppnådd. Flertallet viser i den forbindelse til at kommunen legger inn betydelige ressurser i dette arbeidet, sammen med fylkeskommunen. Flertallet støtter Namsos som nasjonalt kulturlaboratorium.

Teater nonSTOP

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Teater nonSTOP er et profesjonelt teater der 15 skuespillere med utviklingshemning er ansatt innen kultursektoren i Namsos kommune. Teateret eies og drives av kommunen i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Høgskolen har ansvaret for FoU-arbeidet tilknyttet teaterets virksomhet. Teaterets oppsetninger skjer i samarbeid med andre profesjonelle kunstnere. Teaterets målsetting er å være et profesjonelt teater for mennesker med utviklingshemning, et politisk teater for å formidle denne gruppens egen erfaring, og en forsk-ningsarena knyttet til teaterets virksomhet. Flertallet anerkjenner dette arbeidet og mener det er viktig at det kan videreføres.

Musikk i fengsel og frihet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til det viktige arbeidet som gjøres av Musikk i fengsel og frihet. Flertallet er opptatt av at mulighetene for å lykkes med livet etter endt soning kan styrkes gjennom kulturdeltakelse i og utenfor soningen. Flertallet ser det som positivt dersom institusjoner som får støtte fra statlige kulturmidler legger sine visninger innom fengslene.

Samspill og inkludering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at samspill er et unikt inkluderingsverktøy. Musikk bygger bro mellom ulike kulturer. Den knytter både barn og voksne tettere sammen. Den forebygger konflikter og øker respekten for hverandre. Den gir den enkelte økt selvtillit gjennom å mestre og å bety noe for andre. Gjennom musikk snakker alle samme språk, og gjennom musikk blir minoriteter integrert i et lokalsamfunn på en mye raskere og bedre måte. Foreldre til minoritetsbarna møter opp på øvelser og konserter, og der knyttes det verdifull kontakt med andre foreldre. Flertallet vil videre vise til det treårige inkluderingsprosjektet «Korps som bygger et flerkulturelt Norge» i regi av Norges musikkorps forbund (NMF) som et godt tiltak for økt rekruttering, inkludering og sosial utjevning.

Komiteen mener det er viktig å styrke sam-spill-arenaer for barn og unge. Komiteen vil i den sammenheng peke på det viktige arbeidet som gjøres av De unges orkesterforbund og NMF. Komiteen mener det er viktig å styrke mulighetene for innkjøp av musikkinstrumenter og noter.

Deltakelse i frivillig kulturliv jf. meldingens kapittel 3.4

Komiteen viser til at sang og allsang har positive effekter for den enkelte og for samfunnet som helhet. Komiteen viser blant annet til at det er dokumentert gode helseeffekter av sangaktivitet. Forskning viser at sang gir helsemessige gevinster gjennom sin positive virkning på fysisk og psykisk helse og velvære, og sang har et stort potensial når det gjelder å skape sosiale relasjoner og bidrar til levende, engasjerte og inkluderende lokalsamfunn. Komiteen peker på at sang gir opplevelser, ferdigheter, kunnskap, individuell og kollektiv identitet og samhold. Komiteen viser til at det er stor interesse for sang i Norge, men at sang som aktivitet i dag ikke er tilgjengelig for alle. Dette kan blant annet skyldes mangel på kompetente sangledere, manglende lokaliteter samt manglende forståelse for sangens positive effekter. Generelt finnes det i norske kommuner for få sangtiltak utenom de organiserte korene, noe som gjør at mange ikke gis anledning til å oppleve, delta i eller tilegne seg ferdigheter i sang. Aktivitetene er begrenset, aktørene er ofte små og fragmenterte og komiteen mener at en mer helhetlig innsats kan skape store forbedringer. Komiteen vil vise til tiltaket «Syng for Livet» som er en bred samarbeidsplattform for å reformere og styrke sangens rolle i Norge. «Syng for Livet» arbeider for å forene sentrale aktører innenfor norsk sang til en felles innsats for sangkultur og sangglede på tvers av organisatoriske, geografiske, generasjonsmessige og kulturelle skillelinjer. Komiteen ser svært positivt på initiativet «Syng for Livet», og komiteen har merket seg at initiativet har en bred plattform i ulike miljøer representert ved Folkeakademienes Landsforbund, Musikk i Skolen, Ung i Kor, Norsk musikkråd, Norsk sangerforum, Norsk Viseforum, Stiftelsen Na-Ku-Hel Norge, Norsk Forening For Musikkterapi, Musikkens studieforbund, Foreningen Musikk fra livets begynnelse og Norges Korforbund.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at «Syng for Livet» har konkrete planer for å styrke sangens rolle i Norge, blant annet gjennom prosjektet «Krafttak for sang 2012–2016». Disse medlemmer ønsker at regjeringen støtter opp om enkelte pilotprosjekter i samarbeid med «Syng for Livet», samt at det senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 avsettes midler til dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2013 fremme forslag til en nasjonal satsing på prosjektet 'Krafttak for sang 2012–2016'.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at museer, arkiv og bibliotek spiller en viktig rolle i å presentere ulike kunnskapskilder og informasjon om nasjonale minoriteter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at meldingen i større grad burde ha omfattet friluftsliv, da dette er en viktig del av vår kulturarv. Friluftsliv er en tradisjonell arena for svært mange nordmenn, og disse medlemmer vil derfor gi sin tilslutning til et syn om at bedre rammevilkår for frivilligheten innen dette feltet vil ha en positiv innvirkning på integrering og bygging av sosial kapital. Selv om meldingen peker på at frivillige organisasjoner er viktige for inkludering og deltakelse, savner disse medlemmer konkrete forslag til hvordan frivilligheten skal stimuleres til å bidra i arbeidet med deltakelse og inkludering.

Inkludering og mangfold i scenekunsten jf. meldingens kapittel 5.8

Komiteen vil trekke fram behovet for støtteordninger som kommer ikke-profesjonelle frie grupper til gode, og kan i så måte nevne Teater Polyfon i Trondheim som et eksempel på en slik gruppe som jobber med teater som en inkluderingsarena. Teater Polyfon jobber med teater som metode relatert til integreringsfeltet og bruker teater som metode i språkutvikling, samfunnstrening, arbeidstrening og i psykososial sammenheng.

Da ser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet det som en uhensiktsmessig utfordring at Norsk kulturråds støtteordninger i høy grad er rettet mot profesjonell kunst, og et hoved-fokus på offentlig finansierte kulturinstitusjoner og -aktører vil i effekt gi en innsnevring av muligheter for kulturen. Disse medlemmer vil derfor trekke frem behovet for sterkere innsats mht. skapende aktivitet gjennom egenaktivitet i bredden.

Tegnspråkteater jf. meldingens kapittel 5.12.10

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti finner det gledelig at tegnspråktolking av teaterforestillinger økes. Disse medlemmer er enig med Norges Døveforbund i at teater er best på førstespråket, men at det ene ikke ekskluderer det andre. Disse medlemmer vil påpeke at tegnspråktolket teater er den nest beste måten å oppleve teater på, og at dette gir døve en mulighet til å inkluderes sammen med familie og venner i teatersalene.

Disse medlemmer viser samtidig til at regjeringen arbeider med en allmenn norsk språklov hvor norsk tegnspråk skal innlemmes. Da er det etter disse medlemmers syn skuffende at tegnspråk ikke er nevnt i stortingsmeldingen i samme tilknytning som andre minoritetsspråk (f.eks. kvensk og romani), samt i lys av meldingens brede omtale av samisk.

Synstolking, jf. meldingens kapittel 6.3.4

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber regjeringen vurdere hvordan tilgjengelighet til musikk og scenefeltet kan økes for synshemmede. Flertallet er klar over at synstolking av norske filmer allerede er utredet og er til behandling i Kulturdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at synstolking er viktig for at synshemmede skal kunne få full glede av film og TV. Disse medlemmer mener også at regjeringen bør kreve at all film som produseres med offentlig støtte skal ha spor med synstolking. Synstolking er å forklare med ord hva som skjer på skjermen i en film.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser at dette gjøres i stor utstrekning i mange land. Disse medlemmer mener også at det må stilles krav til at kringkastere som NRK synstolker filmer, og gjør dette i økende grad slik at en betydelig andel av produksjonene etter hvert har dette.

Disse medlemmer vil også poengtere viktigheten av å gjøre kunnskap tilgjengelig for flest mulig, og ønsker å fremheve det arbeidet som i dag gjøres innen automatiserte produksjonsprosesser av skriftlig materiale for å gi sluttprodukter tilpasset blinde. Dette er viktig arbeid for kunnskapsformidling overfor de dette gjelder, og disse medlemmer håper stadig flere vil stille skriftlig materiale tilgjengelig for slike konverteringer.

Opplevelseskort jf. meldingens kap. 6.4.4

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen gir tilskudd til Møre og Romsdal fylkeskommune til et toårig pilotprosjekt med opplevelseskort for ungdom. Det legges til grunn at ordningen blir evaluert med tanke på kunnskapsoverføring til andre fylker i landet. Flertallet støtter dette.

Formidling og aktivitet i skolen, jf. meldingens kapittel 7.6

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til artikkel 31 i barnekonvensjonen, som sier at barn og unge har rett til å delta i kunst- og kulturliv og til fritid, lek og hvile. Flertallet vil understreke betydningen av barn og unges medvirkning og deltakelse innenfor kulturlivet, både som tilskuere og utøvere. Flertallet peker på myndighetenes ansvar for å oppfylle barn og unges rettigheter. Det gjelder både staten som eier av nasjonale institusjoner, og fylkeskommunen som eier av regionale institusjoner. Kommunen er den som oftest forvalter barn og unges tilgang på kunst og kulturtilbud. Barn og unge er storforbrukere av lokale tjenester, og kommunene har derfor et særskilt ansvar på dette området. Flertallet mener at kommunene må kunne sette sine egne mål for inkludering

Flertallet viser til at ett av prinsippene som ligger til grunn for Den kulturelle skolesekken (DKS) er at:

«Den kulturelle skulesekken skal femne om alle elevar i grunnskulen og den vidaregåande opplæringa, uavhengig av kva skule dei går på og kva økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn dei har.»

Flertallet mener at tiltak som skjer i eller i tilknytning til skolen er de eneste tiltak som samler absolutt alle barn og unge og følgelig er i tråd med den grunntanken om sosial og geografisk utjevning som ligger til grunn for DKS.

Flertallet mener at regjeringen bør vurdere hvordan man kan legge til rette for mer deltakelse og sosial utjevning ved å legge flere tiltak inn i en helhetlig skolehverdag. Flertallet viser til at aktiviteter som nå foregår på ettermiddag og kveld og som søkes av barn med aktive og ressurssterke foreldre, i større grad bør legges i tilknytning til skolen og skoletiden, slik at man kan nå alle barn, uansett bakgrunn. Flertallet er i den forbindelse tilfreds med at regjeringen signaliserer videreutvikling av DKS, og en prøveordning med kulturskoletilbud på barnetrinnet i et utvalg kommuner.

Flertallet vil peke på kulturskolene som den sentrale aktør i kunst- og kulturopplæringen i kommunene. Flertallet viser til at alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers.

Flertallet mener det er viktig å se nærmere på hvilke barrierer som hindrer barn og unge fra deltakelse i kulturskolens tilbud. Flertallet viser til at moderasjonsordninger og friplassordninger øker mulighetene for deltakelse. Men ifølge GSI-tallene for 2012 er det bare 83 kommuner som oppgir at de har friplassordninger. Flertallet mener at alle kommuner bør tilby slike ordninger, og ber regjeringen vurdere hvordan dette kan sikres og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet peker på at sosial eksklusjon er en mulig demokratiutfordring. Barn som ikke kan delta på lik linje med andre barn, gis heller ikke anledning til å være på arenaer der hverdagsliv og samfunnsliv er under utvikling. De forhindres derved fra å påvirke. Dette kan true deres opplevelse av tilhørighet til det samfunnet de er en del av, og gi grobunn for at de søker hen til grupper som opererer i utkanten av det alminnelige samfunnsliv. Dersom mange opplever at de står utenfor det normale, alminnelige samfunnslivet, vil dette sterkt berøre hele samfunnets normer og verdier.

Flertallet mener at å tilby gratis kulturskole til alle som ønsker det i tilknytning til skoledagen, vil kunne gi muligheter for deltakelse fra grupper som i dag ikke søker til slike tilbud. Flertallet mener at prøveordningen kan være en reell mulighet til å finne ut om grunnskolens arena vil gi bedre tilganger enn det man ser er mulig i dag.

Flertallet har merket seg at kulturskolene og Norsk kulturskoleråd har et tett samarbeid med f.eks. Norges musikkorpsforbund (NMF) om instrumentalopplæringen. NMF er en organisasjon som lærer barn og unge om organisasjonsbygging og demokrati, samtidig som de gir opplæring. Kulturskolene kan sammen med NMF bidra til at opplæringen sikres kvalitativt, og på den måten kan NMF beholde sine medlemmer lenger, og få bedre effekt av den demokratibygging de utvikler hos barn og unge. Noregs Ungdomslag og Norsk Teaterråd er også eksempler på frivillige organisasjoner, som ønsker samarbeid med Norsk kulturskoleråd. Kulturskolene har gjennom sitt samarbeid med mange lokale aktører også et fokus på organisasjonsarbeid og demokratibygging der både barn, unge og voksne jobber sammen for å ivareta de verdiene lokalsamfunnet bygger på.

Flertallet mener det er et tankekors at alle kommuner i Norge er pålagt å ha et kulturskoletilbud, og at man samtidig aksepterer at så mange barn utelukkes fra deltakelse. Flertallet mener det er behov for et økonomisk krafttak slik at antall elevplasser økes.

Flertallet viser til Kulturskoleløftet i Soria Moria-erklæringen:

«Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommune-økonomi.»

Flertallet mener det innenfor utviklingsmidler bør gis støtte til utvikling av nye modeller for undervisning, søknadsbasert for en 3–5 årsperiode. Flertallet mener det bør stimuleres til samarbeid mellom kulturskole, grunnskole, barnehager, videregående opplæring og frivillig musikk-kulturliv.

Flertallet er glad for at regjeringen vil sette i gang en prøveordning med kulturskoletilbud på barnetrinnet.

Flertallet vil fremheve den frivillige sektors betydning for inkludering. Flertallet ber regjeringen være spesielt oppmerksom på det frivillige kulturfeltets kompetanse i samspillet mellom kulturskolen, skolen, SFO og Den kulturelle skolesekken. Flertallet vil understreke at man bør finne lokale tilpasninger ut fra situasjonen i hver enkelt kommune.

Flertallet viser til det viktige arbeidet som gjøres av Ungdommens kulturmønstring (UKM) for å tilrettelegge for at unge kan få uttrykke seg på sine egne premisser. Flertallet vil peke på at UKM mangler ressurser ute i kommunene, og ber regjeringen vurdere hvordan arbeidet med UKM kan styrkes i fremtiden, blant annet når det gjelder mer sjangerbredde, økt deltakelse blant innvandrerungdom, samt for å kunne jobbe mer aktivt ute i miljøene for å motivere til deltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen være spesielt oppmerksom på det frivillige kulturfeltets kvaliteter i samspillet mellom kulturskolen, skolen, SFO og den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer finner at det i meldingen i liten grad vises til sammenhengen mellom institusjonene, det frie kunstfeltet og frivillige organisasjoner. Meldingen bærer preg av at forslagene til tiltak i størst grad involverer institusjonene. Disse medlemmer viser til at de frivillige organisasjonene og amatørkulturfeltet er en unik arena.

Disse medlemmer viser til at de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturut-øvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Dersom regjeringen mente alvor med sitt inkluderingsprosjekt, ville kulturskolen vært det mest naturlige sted å starte. Disse medlemmer mener det er et problem at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er problematisk at et offentlig, åpent tilbud dermed virker ekskluderende, slik ventelistene gjør i dag. Dette medlem mener alle som ønsker det skal ha mulighet til å gå på kulturskole, og viser til Kulturløftet II, der det heter at

«Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at regjeringen er svært langt unna å nå dette målet. Disse medlemmer mener det må tas mer aktive grep dersom den negative utviklingen skal snus. Disse medlemmer er positiv til at regjeringen har innført et statlig stimuleringstilskudd, men disse medlemmer er samtidig svært kritisk til innretningen på tilskuddet. Regjeringen legger opp til at tilskuddsmidlene primært skal brukes til samarbeid mellom kulturskole og grunnskole/SFO, og ikke til utvikling av kvalitet, pris og økt antall elevplasser. Disse medlemmer er opptatt av at tilbudet skal være frivillig, som et supplement til den obligatoriske grunnskolen.

Merverdiavgiftkompensasjon, jf. meldingens kapittel 8.5

For komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kampen mot unødvendig byråkrati viktig, og gode rammevilkår skal være en selvfølge. I Norge har vi en omfattende frivillig sektor, noe som betyr et stort individuelt engasjement hos mange mennesker. Dette skal vi ivareta og oppmuntre til. Den opptrappingen som regjeringen nå driver med innen merverdiavgiftkompensasjon kan i så måte best beskrives som å gå baklengs inn i fremtiden, og innebærer i realiteten et enormt løftebrudd overfor alle de som bruker fritiden sin på frivillig arbeid. Disse medlemmer påpeker at opptrappingen for det første vil ta 20 år dersom en legger regjeringens 2012-budsjett til grunn, og for det andre er ordningen i seg selv byråkratisk.

Disse medlemmer vil ha et fullt momsfritak for frivillige og ideelle lag og organisasjoner, noe som også vil gjøre rammene og systemet enklere og mer forutsigbart for organisasjonene selv.

Disse medlemmer ber om at regjeringen står ved løftet om en jevn innfasing av momskompensasjonen. For å nå dette må potten økes med 300 mill. kroner i 2013 og nye 300 mill. kroner i 2014.

Knutepunktinstitusjoner jf. meldingens kapittel 8.6.2

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at det settes av midler til at det kan komme i gang et samarbeid mellom knutepunktinstitusjonene og frivillige organisasjoner om å fremme mangfold og inkludering, etter nærmere dialog mellom knutepunktinstitusjonene, de store samarbeidsorganisasjonene og paraplyene i det frivillige kulturlivet.

Underrepresenterte grupper i frivillig kultur-sektor jf. meldingens kapittel 8.7.1

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en nasjonal nettportal for rekruttering av frivillige må inkluderes i arbeidet, dersom en skal lykkes i å øke antallet personer med etnisk minoritetsbakgrunn i styre og ledende posisjoner i frivillige kunst- og kulturorganisasjoner. Disse medlemmer vil poengtere at denne nettportalen må utvikles og driftes av frivilligheten selv.

Kultur i samspill med andre politikkområder jf. meldingens kapittel 9

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber om at departementet i sin dialog med andre fagdepartement synliggjør og ivaretar den viktige rollen som frivillige organisasjoner spiller for samfunnet og for den enkelte. En helhetlig frivillighetspolitikk vil gi grobunn for en aktiv, voksende og mangfoldig frivillig sektor.

Disse medlemmer anerkjenner sangens og musikkens rolle som katalysator for kunnskap, inkludering, sosialisering, tradisjonsoverføring og positiv mestring. Disse medlemmer håper derfor at landets kommuner og offentlige institusjoner vil være åpne for å trekke inn kunstneriske elementer og utfoldelse som et ledd i sitt arbeid for et bedre miljø, en bedre trivsel og økt motivasjon.