LO ser at det er pasientgrupper som kan ha behov
for en mer fleksibel og forlenget sykelønnsordning i forbindelse
med behandling og rehabilitering, både av helsemessige - og økonomiske
årsaker. Det pekes på at behandling av og til må avbrytes pga at
pasientens økonomiske situasjon tilsier at han/hun må tilbake i jobb.
Forskjellen på lønn som tilsvarer 6G (kr 475 296) og AAP er kr 160.000
pr år, eller ca kr 13.500 pr mnd. Dette er en betydelig forskjell som
kan medføre at pasientene føler seg tvunget til å gjenoppta arbeidet
før de egentlig er klar for det rent behandlings- og helsemessig.
Imidlertid har vi flere betenkeligheter til
å innføre en slik ordning nå. Hvordan skal diagnosene skilles ut,
og hva skal ligge til grunn for å få betegnelsen alvorlig diagnose?
Finnes det forskningsmessig belegg for at akkurat 14 uker er tilstrekkelig?
Hvordan skal en tidskontoordning praktiseres på en rettferdig måte?
Videre frykter LO at en utvidelse av ordningen nå
vil skape ytterligere debatt og press på hele sykelønnsordningen
og derigjennom IA-avtalen. Regjeringen har forpliktet seg til å
ikke endre sykelønnsordningen uten konsensus mellom partene for
perioden 2009-2013. Opposisjonen var tydelig sist da regjeringen
ønsket å endre sykelønnsordningen utenom avtaleforpliktelsene, og
at det var viktig at regjeringen respektert denne. Vi mener det
nå er riktig å forholde seg til klausulen i avtalen, og eventuelt drøfte
endringer i sykelønnsordningen når nåværende avtaleperiode utløper
og skal reforhandles.