Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 20. februar 2012

Representantforslag 42 S fra Solberg - Sanner - Helleland - Oktay Dahl og Bakke-Jensen om forsterket innsats mot hat og ekstremisme

Jeg viser til ovennevnte representantforslag sendt til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, kulturministeren og undertegnede. Mitt departement har koordinert svaret på vegne av disse statsrådene og har i tillegg konsultert kunnskapsministeren og forsvarsministeren slik det fremgår nedenfor.

1. Stortinget ber regjeringen om en orientering om status for oppfølging av Handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, og fremme forslag til nye tiltak der hvor det er nødvendig.

Jeg vil innledningsvis understreke at innsats mot hat og ekstremisme er en prioritert oppgave for regjeringen. Dette er årsaken til at regjeringen presenterte handlingsplanen Felles trygghet – felles ansvar 1. desember 2010, som vektlegger en tverrsektoriell forebyggende innsats samt økt kunnskap om feltet. På nettsiden radikalisering.no, som ble lansert den 6. desember 2011, er det publisert en statusrapportering for oppfølging av handlingsplanen per desember 2011 og det vises til denne rapporteringen.

Behov for eventuelle nye tiltak og satsinger på dette området vil vurderes forløpende, som en naturlig del av oppfølgingen av handlingsplanen. Nye tiltak vil også vurderes som et ledd i arbeidet med oppfølgingen av terrorangrepene den 22. juli, jf. også justisministerens redegjørelse for Stortinget av 10. november 2011. Departementet vil fortsette å publisere statusrapporteringer på handlingsplanen på internett hvor eventuelle nye tiltak vil fremkomme.

2. Stortinget ber regjeringen om en orientering om status for oppfølging av de pålegg og anbefalinger Norge har fått av internasjonale organer som overvåker medlemslandenes arbeid mot rasisme og intoleranse.

Norske myndigheter avga 7. mars 2011 midtveisrapportering til den fjerde rapporteringssyklusen til den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI). Myndighetene vil ta ECRIs anbefalinger til videre behandling.

Videre mottok Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet anbefalinger fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD) i mars 2011. Anbefalingene er oversatt til norsk, trykket opp og distribuert bredt. Departementet arbeider med å ferdigstille en rapport om status for oppfølging av anbefalingene. Rapporten er planlagt offentliggjort i løpet av våren.

I tillegg nevnes at Justisdepartementet rapporterer til The Office for Democratic Institutions and Human Rights (ODIHR), under OSSE når det gjelder hatkriminalitet. Siste rapportering var august 2011.

3. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av det antirasistiske arbeidet som gjøres i skolen, og fremme forslag til styrking av dette arbeid om nødvendig. Særlig bør det vurderes om de nye uttrykkene for rasisme reflekteres godt nok i dette a...

Arbeidet med å motvirke problematferd, rasistiske og diskriminerende holdninger skal gjennomsyre all virksomhet i skolene og lærebedriftene. Menneskeverd, demokratiforståelse, rasisme og diskriminering er temaer i læreplaner i flere enkeltfag. Videre faller arbeid mot rasisme og diskriminering inn under skolens generelle arbeid for et godt psykososialt miljø. En grunntanke er at rasisme og diskriminering motvirkes best gjennom det generelle arbeidet for å skape et godt skolemiljø og arbeidet med å gi elvene gode kunnskaper om demokratiske rettigheter og plikter.

Opplæringslovens kapittel 9a slår fast elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Utdanningsdirektoratets satsing «Bedre læringsmiljø», som gjelder for perioden 2010–2014, skal veilede skolene til et læringsmiljø i tråd med opplæringslovens kapittel 9a. Arbeid mot mobbing og rasisme er en del av satsningen.

Kunnskapsdepartementet opprettet i 2010 en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til hvordan skolen kan arbeide systematisk og helhetlig mot antisemittisme, rasisme, og diskriminering. Rapporten fra arbeidsgruppen ble lagt fram i januar 2011. Som en oppfølging av denne har Kunnskapsdepartementet gitt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO), Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) og Det Europeiske Wergelandsenteret i oppdrag å utvikle et opplæringstilbud for å forebygge antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger, gjennom å styrke elevenes demokratiske beredskap og hele skolens demokratiske og inkluderende samhandling. Tilbudet er rettet mot lærere, skoleledere og elever på ungdomstrinnet. Utdanningsdirektoratet skal sette ut og følge opp oppdraget som skal gå over tre år.

Kunnskapsdepartementet vurderer at det på bakgrunn av ovennevnte er et godt fokus på antirasistisk arbeid i skolen. Opplæringstilbudet, som Institutt for lærerutdanning, HL-senteret og Wergelandsenteret i samarbeid skal utvikle, vil forhåpentligvis styrke dette viktige arbeidet ytterligere.

4. Stortinget ber regjeringen sørge for at omfanget av hatkriminalitet blir kartlagt og offentliggjort på lik linje med øvrig kriminalitetsstatistikk.

I 2008 laget Politidirektoratet og Oslo Politidistrikt rapporten Hatkriminalitet – anmeldelser registrert i 2007, med bakgrunn i en gjennomgang av alle anmeldelser som var merket med et hatkriminelt motiv i 2007. En ønsket å få et innblikk i omfang og særpreg ved merkede anmeldelser, samt å studere kvaliteten på registreringen. Politidirektoratet foretok i 2010 en tilsvarende gjennomgang av anmeldelsene registrert i 2008 og 2009. I tillegg til å gi mer kunnskap om hatkriminalitet og skape grunnlag for bedre registrering, viser disse gjennomgangene utviklingen på dette feltet fra 2007 til 2010. Begge rapportene er offentlig tilgjengelig.

Det bemerkes at det er flere begrensninger knyttet til utarbeidelse av statistikk på området. Dette gjelder blant annet problemstillinger knyttet til mørketall, manuell koding i straffesaksregisteret, kunnskap om hvordan begrepet hatkriminalitet skal forstås, og hva som ligger i de enkelte motivene som kan kodes. Det kan ikke utelukkes at anmeldelser som burde vært kodet med et motiv knyttet til hatkriminalitet ikke er blitt det og omvendt.

Inntil et nytt straffesakssystem er på plass, må det benyttes manuelle søk for å få en oversikt over disse anmeldelsene. Etter at det nå er foretatt endringer i politiets registreringssystem, vil Politidirektoratet rapportere på anmeldt hatkriminalitet i de halvårlige rapportene over anmeldelsesstatistikk («Strasak-rapportene»).

5. Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på alle former for ekstremisme og terrorisme.

Økt kunnskap og informasjon er ett av innsatsområdene i handlingsplanen Felles trygghet – felles ansvar. Herunder ligger også en erkjennelse av behovet for mer forskning blant annet på effektive forebyggingstiltak. Norge har internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer på feltet, blant annet ved Forsvarets forskningsinstitutt og Politihøgskolen. I rapporteringen på handlingsplanen Felles trygghet – felles ansvar gis det en oversikt over relevante forsk-ningsprosjekter på feltet. Det gis støtte til forskningsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt.

I 2011 støttet Justisdepartementet blant annet Konsortium for forskning om terrorisme og internasjonal kriminalitet. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Politihøgskolen (PHS) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er sentrale norske forskningsmiljøer på feltet og samarbeider gjennom konsortiet. Konsortiet har en rekke pågående forskningsprosjekter, blant annet om forebygging av terrorisme, radikalisering i Europa, ekstremisters bruk av internett og soloterrorisme. Det tas sikte på å videreføre støtten til konsortiet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil også støtte konsortiet i 2012.

I perioden 2007 – 2011 har Forskningsrådet i samarbeid med Justisdepartementet og andre finansiert et forskningsprogram for samfunnssikkerhet, SAMRISK, som også inkluderer terrorisme.

Siden 1999 har FFI kontinuerlig forsket på terrorisme, blant annet gjennom det såkalte TERRA-prosjektet. I dag er TERRA-miljøet blant de fremste i verden på terrorismestudier. Fokuset har særlig vært rettet mot islamistiske grupper med «hellig krig» eller «jihad» som siktemål, herunder rekruttering, ideologi, strategi og taktikk.

Etter 22. juli 2011 har FFI, i samråd med Forsvarsdepartementet, lagt opp til å utvide sitt fokus til også å omfatte såkalt «anti-jihadisme» og det er igangsatt arbeider med dette som formål i TERRA-prosjektets regi. Anti-jihad oppfattes i denne sammenheng som en variant av høyreradikal ekstremisme.

Jeg mener økt kunnskap om radikalisering og ekstremisme er en grunnleggende forutsetning for en bedre, mer effektiv og målrettet forebygging, og jeg vil fortsette å se på egnede måter for ytterligere å styrke dette arbeidet.

6. Stortinget ber regjeringen igangsette et forskningsprosjekt med det formål å kartlegge omfanget av og innholdet i hatefulle ytringer i det offentlige rom. Kartleggingen bør så langt mulig gi svar på hvordan omfanget har utviklet seg, hvor store dis...

Jeg viser til min vurdering av forslag 5, om at økt kunnskap og informasjon vil utgjøre en viktig del av arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme fremover. Justisdepartementet vil som nevnt vurdere å støtte nye forskningsprosjekter som kan gi relevant kunnskap for forebyggingen på dette feltet.

Videre gjennomføres nå flere prosjekter på tilgrensende områder. Kunnskapsdepartementet finansierer blant annet forskningsprogrammet Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL) (2011-2020). Programmet har som mål å bidra til ny kunnskap om de kulturelle dimensjonene ved aktuelle samfunnsutfordringer. Programmet har en ramme på 15 mill. kroner i 2012.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter gjennomfører en undersøkelse om den norske befolkningens holdninger til jøder, jødedom, muslimer og rom. Undersøkelsen ferdigstilles våren 2012 og er finansiert av Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet.

NOVA har videre fremlagt en kunnskapsoppsummering på hva som finnes av forsking om etniske diskriminering av barn og unge. Gjennomgangen viser at barn og unge opplever etnisk diskriminering, men forskningen kan så langt ikke si noe om hvor mange det gjelder eller hvem som er hardest rammet. Gjennomgangen viser også at det er forsket lite på dette temaet.

7. Stortinget ber regjeringen vurdere å støtte konkrete prosjekter i regi av frivillige organi-sasjoners aktiviteter som har som formål å motvirke og/eller ta til motmæle mot hat og ekstremisme.

Det finnes ulike måter å motvirke hat og ekstremisme på. Mange frivillige organisasjoner har tatt et særlig ansvar for å øke oppmerksomheten om mangfold og inkludering. Kulturdepartementet økte tilskuddet til Frivillighet Norge i 2008, blant annet for å bidra til arbeidet med å øke bevisstheten om integrering av innvandrere i det frivillige organisasjonslivet. Kulturdepartementet øremerker ikke lenger særskilte midler til Frivillighet Norges inkluderingsarbeid, men har økt det generelle driftstilskuddet til samarbeidsorganet. Regjeringen har også styrket tilskuddsordningen Frifond for å fremme innsats i arbeidet med integrering og inkludering.

Det er en målsetting for regjeringen å bidra til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene i Norge, både på nasjonalt og lokalt plan. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge er sentrale bidragsytere til dette og mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet. Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke kom i november 2011 med en fellesuttalelse mot religiøs ekstremisme. Religiøse ledere, menigheter og forsamlinger oppfordres blant annet til å imøtegå bruk av hellige tekster og religiøs retorikk som kan gi grobunn for religiøs ekstremisme, og til å ta til orde mot hatefull og truende omtale av andre, ikke minst i media og på internett.

Kulturdepartementet disponerer midler til dialogprosjekter på tros- og livssynsområdet. I 2011 ble det blant annet gitt tilskudd til arbeid i regi av Det Mosaiske Trossamfund for å motvirke antisemittisme i Norge.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forvalter også viktige økonomiske virkemidler på området gjennom integreringstilskuddet, tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet. I statsbudsjettet for 2012 er det innført en ny ordning som gir direkte driftsstøtte til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet. Formålet med tilskuddet er å øke deltakelsen og tilliten til samfunnet i innvand-rerbefolkningen. Tilskuddet er mer rettet mot arbeid mot diskriminering enn det tidligere tilskuddet til landsdekkende organisasjoner.

For 2012 vil det bli gitt 14 millioner kroner i støtte til 12 ulike ressursmiljøer innenfor innvand-rings- og integreringsfeltet. Antirasistisk senter og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) er blant disse.

Et konkret tiltak for å forebygge hat og ekstremisme er Antirasistisk senters Tea Time-kampanje som ble igangsatt i 2011 og som regjeringen har gitt økonomisk støtte til. Dette er en nasjonal reklame- og holdningskampanje for å motvirke fordommer mot norske muslimer.

Videre kan opplyses at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med hovedorganisasjonene har ønsket å bidra til økt innsats mot diskriminering i arbeidslivet. Det ble derfor lyst ut 1,7 millioner kroner i henholdsvis 2010 og 2011 til prosjekter som kunne bidra til god oppfyllelse av blant annet diskrimineringsloven (etnisitet, religion mv.). Frivillige organisasjoner og stiftelser kunne søke i partnerskap med offentlige eller private virksomheter eller arbeidslivets organisasjoner.

Justisdepartementet gir tilskudd til ulike kriminalitetsforebyggende tiltak etter søknad. I 2011 ble det gitt tilskudd til to konkrete prosjekter som hadde som formål å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Det ene prosjektet omhandler støtte til organisasjonen Voksne for barn til å utarbeide en rapport med vurderinger og anbefalinger for en mulig videreutvikling av Exit-programmet. Rapporten vil foreligge i løpet av første kvartal 2012. Videre ble det gitt støtte til Minhaj konfliktråd til en konferanse om hvordan forebygge ekstremisme. I 2012 utgjør tilskuddsmidlene om lag 5 millioner kroner som vil gå til ulike kriminalitetsforebyggende prosjekter.

8. Stortinget ber regjeringen vurdere om noen av de offentlige etatene som har en påvirkerrolle innen integreringsfeltet, skal få et tydeligere mandat til å gjøre fakta og dokumentasjon om innvandring og integrering tilgjengelig for offentligheten.

Det er viktig å få frem fakta og informasjon om innvandring og integrering. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har en sentral rolle i å formidle informasjon om integrerings- og inkluderingspolitikken. IMDis viktigste informasjonskanal er nettportalen imdi.no og nyhetsbrevet I-nytt. Ved å produsere kunnskap, og gjøre den lett tilgjengelig, er IMDi med på å legge til rette for en faktabasert offentlig debatt om integrering og inkludering.

IMDi gir også ut publikasjonen iFAKTA. Dette er en årlig oppdatering av utvalgte nøkkeltall og informasjon om innvandring og integrering som skal være lett tilgjengelig for alle. IMDi har som ett av sine resultatkrav for 2012 å videreutvikle iFAKTA, samt søke å nå flere målgrupper. IMDi skal i 2012 også arbeide for en økning i besøkstallet på www.imdi.no.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samarbeider med SSB om utvikling og vedlikehold av statistikk og analyser om migrasjon, integrering og levekår. Statistikken er en plattform for videre analyse og for politikkutforming, men den er også viktig for å oppnå en faktabasert og konstruktiv debatt om integrering.

Høsten 2011 lanserte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet heftet Vi er på rett vei – tall og fakta om integreringen i Norge. Heftet er å finne på regjeringen.no.

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) gir råd til myndighetene i saker som angår innvandrerbefolkningen. KIM skal ifølge sitt mandat være synlig i offentligheten og bidra i samfunnsdebatten rundt spørsmål knyttet til migrasjon, integrering og inkludering.

Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om integrering som vil bli lagt frem i inneværende år. Meldingen vil inneholde en helhetlig gjennomgang av integreringsfeltet.

Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemndas (UNE) hovedoppgaver er å behandle søknader og klager etter utlendingsloven og statsborgerloven. UDI er pålagt å sikre at informasjon om hvordan regelverket praktiseres er offentlig tilgjengelig. UDI bidrar også aktivt til kunnskapsutvikling om innvandring gjennom støtte til ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Både UDI og UNE er viktige samfunnsaktører som bidrar til en faktabasert innvandringsdebatt gjennom tilgjengeliggjøring av statistikk og annen informasjon på sine hjemmesider, samt gjennom artikler og kronikker i media.

9. Stortinget ber regjeringen gjennomgå i hvor stor grad trusler mot ytringer begrenser det frie ordskiftet, vurdere tiltak for å øke etter-forskningsinnsatsen mot trusler og fremme forslag til skjerpede reaksjoner om nødvendig.

Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet og er nedfelt både i Grunnloven og i EMK. Trusler er også ytringer, og skal være av en viss alvorlighetsgrad før grensen for hva som er lovlig, er overtrådt. I utgangspunktet nyter alle ytringer den samme beskyttelse.

Grensen for lovlige ytringer er nedfelt i straffeloven 1902 § 135 a. Denne ble grundig vurdert senest i forbindelse med vedtakelse av den nye straffeloven. I den forbindelse kom også vernet for funksjonshemmede inn i straffebestemmelsen, jf. straffeloven 2005 § 185. I den grad Norge har fått kritikk for å slå ned på ytringer, har det dreid seg om vi har gått for langt i å kriminalisere ytringer. Justisdepartementet er ikke kjent med at det skulle være nødvendig med ytterligere skjerpelse av reaksjonene mot de ytringer som i dag er straffbare.

Politiets prioriteringer av etterforskningsinnsatsen er blant annet basert på føringer gitt i Riksadvokatens årlige prioriteringsskriv og gjennom tildelingsbrevene fra Justisdepartementet til Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste.

For øvrig vises det til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal forebygge og motvirke politisk motivert vold fra enkeltpersoner eller grupper. Særlig viktig er arbeidet mot rekruttering, samt å forebygge at det blir gjennomført voldelige aksjoner. PST skal ha god oversikt over ekstreme miljøer og enkeltpersoner som kan være i stand til å bruke vold som virkemiddel for å nå sine mål. Det kan nevnes at Politiets sikkerhetstjeneste er styrket i 2012 med blant annet 20 millioner for å videreutvikle sitt Open Source Intelligence arbeid. Dette innebærer en styrking av arbeidet med systematisk innsamling og analyse av åpen informasjon fra internett.

Videre er Kripos i 2012 blitt styrket med 15,28 millioner kroner for å bedre kunne forebygge og bekjempe kriminalitet relatert til internett. Den budsjettmessige økningen vil muliggjøre økt tilstedeværelse på internett, som vil være viktig både i det forebyggende arbeidet og som ledd i etterforskningen. Det minnes også om Kripos tipstjeneste på internett, tips.kripos.no for å melde fra om blant annet rasistiske ytringer på internett.

Eventuelle trusler som følge av ytringer finner i stor grad sted på internett. Norge deltar i EU-programmet Safer Internet som skal legge til rette for tryggere bruk av Internett, spesielt for barn og unge. Gjennom støtte fra programmet og gjennom midler fra berørte departementer har Medietilsynet etablert Trygg bruk senteret, som er det nasjonale koordineringsorganet i arbeidet med trygg bruk av digitale medier for barn og unge i Norge. Det samarbeides blant annet med Kripos om innrapportering av rasistiske ytringer på internett. Trygg bruk har også stått sentralt i arbeidet mot digital mobbing gjennom digitale medier.

10. Stortinget ber regjeringen vurdere etableringen av et senter som kan drive forskning, formidling, romme utstillinger og ta imot besøk fra skoleklasser i tilknytning til et 22. juli-monument.

Regjeringen har nedsatt en styringsgruppe som skal vurdere minnesmerker/monumenter knyttet til 22. juli. Tidligere kulturminister Åse Kleveland er oppnevnt som gruppens leder, som for øvrig består av representanter for den nasjonale pårørendegruppen, de berørte i regjeringskvartalet, AUF, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Kulturdepartementet. Styringsgruppen skal legge til grunn at det skal etableres minnesmerker/monumenter både i Oslo og i tilknytning til Utøya. Gruppen skal fremme forslag til utforming og lokalisering av minnesmerker/ monumenter, og hvordan prosessen knyttet til etableringen av disse minnesmerkene/monumentene bør organiseres. Styringsgruppen skal legge frem sin innstilling innen 1. april 2012. For øvrig foreligger det ingen planer om å etablere et senter som kan drive forskning, formidling, romme utstillinger og ta imot besøk fra skoleklasser i tilknytning til et 22. juli-monument.