1.1 Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen om en orientering om status for oppfølging av Handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, og fremme forslag til nye tiltak der hvor det er nødvendig.

• 2. Stortinget ber regjeringen om en orientering om status for oppfølging av de pålegg og anbefalinger Norge har fått av internasjonale organer som overvåker medlemslandenes arbeid mot rasisme og intoleranse.

• 3. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av det antirasistiske arbeidet som gjøres i skolen, og fremme forslag til styrking av dette arbeid om nødvendig. Særlig bør det vurderes om de nye uttrykkene for rasisme reflekteres godt nok i dette arbeidet.

• 4. Stortinget ber regjeringen sørge for at omfanget av hatkriminalitet blir kartlagt og offentliggjort på lik linje med øvrig kriminalitetsstatistikk.

• 5. Stortinget ber regjeringen styrke forskningen på alle former for ekstremisme og terrorisme.

• 6. Stortinget ber regjeringen igangsette et forsk-ningsprosjekt med det formål å kartlegge omfanget av og innholdet i hatefulle ytringer i det offentlige rom. Kartleggingen bør så langt mulig gi svar på hvordan omfanget har utviklet seg, hvor store disse miljøene er, hvordan radikalisering foregår, hvordan det argumenteres, hvilke påstander som fremsettes, hva som er myter og hva som er fakta og hvem som er de utsatte gruppene i vår tid?

• 7. Stortinget ber regjeringen vurdere å støtte konkrete prosjekter i regi av frivillige organisasjoners aktiviteter som har som formål å motvirke og/eller ta til motmæle mot hat og ekstremisme.

• 8. Stortinget ber regjeringen vurdere om noen av de offentlige etatene som har en påvirkerrolle innen integreringsfeltet, skal få et tydeligere mandat til å gjøre fakta og dokumentasjon om innvandring og integrering tilgjengelig for offentligheten.

• 9. Stortinget ber regjeringen gjennomgå i hvor stor grad trusler mot ytringer begrenser det frie ordskiftet, vurdere tiltak for å øke etterforskningsinnsatsen mot trusler og fremme forslag til skjerpede reaksjoner om nødvendig.

• 10. Stortinget ber regjeringen vurdere etableringen av et senter som kan drive forskning, formidling, romme utstillinger og ta imot besøk fra skoleklasser i tilknytning til et 22. juli-monument.»

I dokumentet vises det til at terroren rammet Norge med voldsom kraft den 22. juli 2011.

Forslagsstillerne peker på at mange hadde sett for seg at den fremste trusselen mot demokratiet ville komme utenfra. I stedet viste den seg å komme fra en som har vokst opp i Norge, gått i den offentlige norske skolen og lekt side om side med andre norske barn. Motivasjonen for angrepene synes, ifølge forslagsstillerne, å ha vokst ut fra en argumentasjon som ikke er unik. Tvert imot kan man daglig finne den igjen blant annet i debattfora på noen av de mest leste norske nettsteder.

Forslagsstillerne viser til at Stortinget har startet behandlingen av redegjørelsene fra justisministeren og forsvarsministeren om angrepene. De viser videre til at 22. juli-kommisjonen vil foreta en full gjennomgang av beredskapen og nødetatenes handlemåter. De peker på at når den fremtidige beredskapen skal utformes, er det viktig ikke å være naive. Forslagsstillerne peker på at det også er naivt å tro at beredskap og sikkerhet bare handler om barrierer, gitter, stengte gater og bombefilm på vinduer.

Forslagsstillerne mener derfor at man også bør tørre å diskutere hvordan et slikt voldsomt hat som det en så 22. juli 2011, kan oppstå hos enkelte mennesker, og hvorfor dette leder enkelte til å bruke vold for å nå sine politiske mål.

1.2. Kunnskap om hat og ekstremisme

I dokumentet pekes det på at forskningen om terrorisme i stor grad har vært konsentrert om terror begått av ekstreme islamister. Samtidig synes det som om kunnskapen om terrorisme og vold med fremmedfiendtlig motiv har vært neglisjert. Dette på tross av at den politisk motiverte volden i Norge de siste tiårene i all hovedsak har hatt ulike former for fremmedfiendtlige motiv.

Forslagsstillerne mener at det er behov for mer kunnskap om miljøene. Hvordan påvirker de hverandre, hvordan foregår radikaliseringen, hvor store er de, hvordan utvikler de seg, hvordan arter deres argumentasjon seg og hvor tilbøyelige er de til å ta i bruk vold? Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne imøtegå ekstreme ytringer og for å bekjempe og forebygge bruk av vold.

1.3 Det offentlige ordskiftet

I dokumentet fremkommer det at enkelte nettdebatter har blitt beskrevet som «en pøl av hat». Det er ifølge forslagsstillerne likevel verken ønskelig eller mulig å undertrykke ytringer man ikke liker. Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Det er bred enighet om at ytringsfriheten er en forutsetning for den personlige frihet og det norske samfunnets åpne natur. Det avgjørende er at ekstreme ytringer blir motsagt, at myter avsløres og at tvilere ser at det finnes gode argumenter mot det verdigrunnlaget som terror og ekstremisme bygger på.

Forslagsstillerne peker på at ansvaret for å ta til motmæle mot hatefulle og ekstreme ytringer ikke først og fremst er statens – snarere tvert imot. Enhver samfunnsengasjert borger bør reagere og motsi hatefulle ytringer der hvor de fremkommer. Men offentlige etater besitter ofte kompetanse, fakta og dokumentasjon som vil komme til nytte når myter skal avkreftes. Forslagsstillerne peker på at dette må gjøres tilgjengelig. Det offentlige bør også støtte opp om frivillige organisasjoner, og særlig ungdomsorganisasjoner, som har aktiviteter innrettet mot å imøtegå hatefulle ytringer i det offentlige rom på en saklig måte.

Det har vært innvendt at et større engasjement mot ekstreme ytringer kan oppfattes som et «konformitetspress». Forslagsstillerne peker på at i den grad det er mulig å snakke om et «press» mot ytringer, så synes det snarere å gå motsatt vei. Flere samfunnsdebattanter har erfart at når de tar til orde for at de innvandrere som kommer til Norge må møtes på en ordentlig måte og bli behandlet som individer, så utløses et skred av utskjelling, ukvemsord og noen ganger også trusler på papir, telefon og e-post. Noen har dessverre valgt å tre ut av det offentlige ordskiftet på grunn av trusler.

Forslagsstillerne mener at det må være en prioritert, offentlig oppgave å sikre at ingen føler seg tvunget til taushet av hensyn til egen sikkerhet. Det å true andre mennesker til taushet er et uakseptabelt brudd på ytringsfriheten.

1.4 Ny form for rasisme

I dokumentet vises det til at mye kan tyde på at den volden en har sett springer ut av en forestilling om en slags konflikt mellom norsk kultur og det enkelte betegner som «multikultur». Kulturforskjeller og religion synes å være på fremmarsj som begrunnelse blant enkelte som tar til orde for diskriminering og forskjellsbehandling og som fremsetter hatefulle ytringer.

Samtidig må det, ifølge forslagsstillerne, presiseres at det er og skal være stor takhøyde for å diskutere og kritisere enhver religion og kultur. Problemet oppstår når kritikk går over til å bli generalisering, hets og gruppetenkning, og når man slutter å betrakte ethvert menneske som et selvstendig individ.

I dokumentet pekes det på at knapt noen kultur noe sted i verden har vokst frem uten å utveksle impulser med andre kulturer. Også deler av norsk kultur, som ungdomsmusikk, språkuttrykk osv. vil påvirkes av minoritetsbefolkningen. Samtidig underslås det ofte at minoritetsbefolkningen i langt større grad blir preget av majoritetsbefolkningens kultur ettersom integreringen går sin gang. Forslagsstillerne viser til at utviklingen av parallelle samfunn uten gjensidig kontakt og utveksling er klart uheldig og noe det må jobbes hardt med for å unngå.

Forslagsstillerne peker på at de som ønsker å så vrangforestillinger om uoverkommelige kulturforskjeller, vil finne et godt jordsmonn dersom integreringen av innvandrere i Norge fremstilles som langt mer mislykket enn den i virkeligheten er – tross utfordringer.

Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse av forslaget.