Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, mener det må føres en helhetlig politikk som legger til rette for god forsyning av nye boliger. Det er i dag betydelig ubalanse i tilbudet og etterspørselen av boliger, særlig i pressområder. Komiteen er opptatt av å sikre god forsyning av boliger i hele landet. Hovedutfordringen i dagens boligmarked er at det bygges for få boliger i forhold til veksten i befolkningen. Det er ikke et statlig ansvar å bygge boliger, men det er statens ansvar å sikre gode rammebetingelser og å legge til rette for at boligmarkedet fungerer best mulig. En stor del av løsningen ligger i kommunene. Det er viktig at norske kommuner legger til rette for byggeklare tomter, sikrer en smidig og effektiv planleggingsprosess og er seg sitt ansvar bevisst i tomtepolitikken.

Komiteen registrerer at det både fra kommunalt hold og fra byggenæringen reises kritikk mot hvordan innsigelsesordningen praktiseres av berørte fagmyndigheter. Komiteen vil derfor understreke at det er viktig at ordningen brukes i henhold til intensjonene slik at innsigelsesbruken gir forutsigbarhet og minst mulig forsinkelser.

Komiteen viser også til plan- og bygningslovens bestemmelser som knytter mulighetene for å fremme innsigelser til rett og plikt til deltakelse i planarbeidet. Etter gjeldende lov bortfaller innsigelsesadgangen dersom plikten til deltakelse ikke er oppfylt. Plan- og bygningsloven begrenser også innsigelsesmuligheten der samme tema har vært oppe tidligere eller kunne vært tatt opp tidligere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er grunn til å stille spørsmål ved om en generell reduksjon i dokumentavgiften til alle boligkjøpere vil komme boligkjøperne til gode. På kort sikt er tilbudet av boliger i stor grad gitt. Det kan derfor forventes at mye av reduksjonen i dokumentavgift vil motsvares i økte boligpriser. Redusert avgift vil i så fall innebære at deler av statens inntektstap blir overført til boligeiere i stedet for boligkjøpere.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, konstaterer at det er stor variasjon i kommunenes vilje til å legge til rette for økt boligbygging.

Dette flertallet viser til brev fra kommunal- og regionalministeren av 16. februar 2012 der de ulike forslagene er omtalt.

Dette flertallet viser til at universell utforming er et førende prinsipp i den nye plan- og bygningsloven. Loven bidrar til å heve kvaliteten på nye bygg og sikre en minstestandard. I dag er kun 10 pst. av landets boliger tilgjengelige for rullestolsbrukere. Store deler av blokkbebyggelsen er uten heis. Statistisk sentralbyrå (SSB) befolkningsprognoser tilsier at ca. 630 000 personer vil være 80 år eller eldre i 2060, en tredobling fra i dag. Det er viktig at fremtidens eldre får mulighet til å bo hjemme lengst mulig. Nye boliger må bygges på en måte som er tilpasset den befolkningen landet får i fremtiden.

Dette flertallet viser til at det etter gjeldende byggteknisk forskrift ikke er krav til tilpasning for rullestol i bolig. Det stilles imidlertid krav til tilgjengelighet for inngangsplanet, og rullestol er på enkelte områder brukt som dimensjoneringsgrunnlag for å sikre minstekrav til funksjonalitet. Det er også gjort noen endringer i regelverket som lemper på kravene til universell utforming av boliger bygget i bratt terreng. Fra 1. april er også noen av tilgjengelighetskravene lempet for 80 pst. av studentboliger bygget av studentsamskipnader eller stiftelser for studentboliger. Stiftelsene må ha fått tilsagn om tilskudd fra Husbanken.

Dette flertallet deler ikke forslagsstillernes oppfatning av at tilgjengelighetskravene medfører betydelige kostnader og finner ikke grunn til å trekke konklusjonene i SINTEF Byggforsks rapport i tvil. Rapporten slår fast at kostnadsøkningen ved universell utforming vil være beskjeden, dvs. under 40 000 kroner. I tillegg slås det fast at tilgjengelighetskrav kan ivaretas i leiligheter på 30 kvm.

Dette flertallet viser til at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om bygningspolitikk i løpet av våren 2012. Plan- og bygningsloven er den viktigste loven for byggesaksbehandlingen. Dette flertallet legger til grunn at forenkling av regelverk og byggesaksbehandling er blant de temaer som vil bli vurdert i stortingsmeldingen.

Dette flertallet viser til at forslag om å redusere fylkesmannen og fylkeskommunens rett til innsigelse til kommunale planer også tidligere har vært behandlet og avvist av Stortinget. Innsigelsesordningen er et nødvendig element i det samlede plansystemet. Dette flertallet viser i denne sammenheng til at kommunene egengodkjenner 98 pst. av de rundt 2 000 arealplanene som vedtas hvert år. De resterende 2 pst. blir avgjort av Miljøverndepartementet som innsigelsessaker.

Dette flertallet konstaterer at forslagsstillerne på nytt fremmer forslag om å endre reglene for strandsonen, forslag som representanter fra samme parti fremmet så sent som i 2009. Den gang ble forslagene avvist med stort flertall. Vernet av strandsonen har vært en viktig del av norsk plan- og bygningslovgivning i flere tiår. Dette flertallet mener det kommunale selvstyret er tilstrekkelig ivaretatt i strandsonen, blant annet gjennom retningslinjer som pålegger statlige og regionale myndigheter å legge vekt på lokale forhold og ved at kommunene står fritt til å gi dispensasjon ved oppføring av erstatningsbygg etter brann eller naturskade og ved ombygging av eksisterende byggverk for å sikre at byggets funksjonalitet ivaretas.

Dette flertallet deler forslagsstillernes ønske om en helhetlig drøfting av boligpolitikken og er derfor tilfreds med at regjeringen har varslet stortingsmeldinger om henholdsvis bolig- og bygningspolitikken i 2012.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler ikke forslagsstillernes ønske om å omgjøre Finanstilsynets krav til egenkapital ved lån til boligformål. Finanstilsynet endret i desember 2011 sine retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis. Endringene innebærer at belåningsgraden normalt ikke skal overstige 85 pst. av boligens verdi. Tilsynet vurderer disse endringene som nødvendige med henvisning til at gjeldsnivået hos norske husholdninger øker, at renten er lav, at boligprisveksten er høy og at bankenes utlånspraksis har vært for liberal. Finanstilsynets oppgave er å bidra til finansiell stabilitet i norsk økonomi. Det vises ellers til flertallets merknader i finanskomiteens innstilling om statsbudsjettet for 2012, jf. Innst. 2 S (2011–2012), der det forutsettes at retningslinjene ikke fratar finansinstitusjonene mulighet til å yte lån til låntakere som også har startlån gjennom Husbanken.

Dette flertallet vil understreke at startlån er en målrettet ordning som gir unge og andre vanskeligstilte en mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet som de ellers ikke ville hatt. Kommunene tar ved startlån en risiko bankene ikke ønsker å ta. Startlån er underlagt en særskilt forsvarlighetsvurdering. Ved å velge fastrentelån vil man kunne redusere risikoen ved lånet.

Dette flertallet viser til at regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om boligpolitikken som skal legges fram neste år. En gjennomgang av de ulike virkemidlene en rår over for unge mennesker som vil inn i boligmarkedet, blir en viktig del av dette. Også ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) vil bli vurdert i den sammenhengen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at flertallet, til tross for at de ser problemstillingene, ikke er villig til å gjøre noe som helst av betydning for å gjøre det lettere å komme seg inn på boligmarkedet. Disse medlemmer er tilfreds med at flertallet ser det er en betydelig ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet og at dette påvirker prisene, særlig i pressområder.

Disse medlemmer registrerer videre at flertallet mener det er stor variasjon i kommunenes vilje til å legge til rette for økt boligbygging. Disse medlemmer vil tillate seg å vise til KS' delrapport «Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» av 27. januar 2012, som disse medlemmer mener tydelig illustrerer hvilke utfordringer lokalpolitikken står overfor i arealspørsmål. Utøvelse av politisk skjønn av overordnende organer stopper ofte lokalpolitisk godt forankrede planer. Delrapporten forteller blant annet at av 238 kommuner som besvarte spørsmål om erfaringene med innsigelser fra overordnede myndigheter, har 94 pst. av de 140 kommunene som hadde hatt kommuneplanen oppe til revidering, opplevd at det ble reist eller varslet innsigelser ved behandlingen av kommuneplanens areal-del.

Disse medlemmer vil også påpeke at det i rapporten vises til at 52 pst., eller 109 av 209 kommuner, i perioden 2007–2011 mottok innsigelser til reguleringsplaner som var i samsvar med kommuneplanens arealdel, innsigelser som i all hovedsak er fremmet av fylkesmannen, fylkeskommunen eller staten. Fylkesmannen med sine avdelinger står likevel i særstilling.

Disse medlemmer mener det er viktig å se på alle fordyrende ledd i boligbyggingen. Disse medlemmer mener det er grunn til å merke seg signalene fra bransjen om fordyrende myndighetskrav, som overdrevne forskrifter, både tekniske og energimessige osv., samlet sett bidrar til. Disse medlemmer registrerer imidlertid at flertallet velger å se bort ifra forslagene som kunne bidratt til å dempe boligbyggeprisene, slik flere i bransjen selv mener å kunne bidra til å gi flere rimeligere boliger på markedet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å endre relevante lover og selv foreta endring i forskrift, slik at det blir enklere for kommunene å regulere nye boligareal.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av særlover som berører byggesaksbehandlingen og fremme nødvendige forslag med sikte på en mest mulig forenklet lovgivning og saksbehandling.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om de nødvendige lovendringer for å begrense fylkeskommunens og fylkesmannens innsigelsesrett i plan- og byggesaker.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg undrende til flertallet fra regjeringspartienes støtte til Finanstilsynets krav om 15 pst. egenkapital for boligkjøpere. Disse medlemmer mener kravet ikke ivaretar intensjonen om større ansvarlighet blant låntakere på en god måte ettersom låntakere med avslag på lån i tradisjonell bank likevel kan få 100 pst. finansiering gjennom statens husbank. Disse medlemmer mener bankene selv må kunne vurdere risiko ut ifra et helhetsbilde og at det ikke er grunn til å tro at Husbankens rådgivere er mer kapable til å vurdere risiko enn andre rådgivere i tradisjonelle banker.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om å øke sparebeløpet i Boligsparing for ungdom fra 20 000 til 25 000 kroner, fra 150 000 til 300 000 kroner totalt, samt øke skattebegunstigelsen til 28 pst. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig, og at en sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere en større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. Disse medlemmer mener BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Finanstilsynets forslag til egenkapitalkrav blir rådgivende og ikke bindende for bankene.»

«Stortinget ber regjeringen endre de relevante forskrifter slik at et generelt krav til rullestolstilpasning i leiligheter under 55 m2 bortfaller.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om avvikling av dokumentavgiften for boligkjøp.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag hvor det kommunale selvstyret gjeninnføres hva angår tiltak i den såkalte strandsonen eller hundremetersbeltet.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremlegge en egen boligbyggemelding.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er staten som sitter på de fleste virkemidlene for boligpolitikken. Det må skje et samspill med kommunene som reguleringsmyndighet, men også her opplever kommunene at det finnes 22 statlige innsigelsesinstanser som med ideelle sektorkrav stopper eller forsinker arbeidet med å planlegge og regulere tomter.

Disse medlemmer har merket seg byggenæringens erfaringer etter at Finanstilsynet skjerpet egenkapitalkravet med 50 pst. Et for sterkt egenkapitalkrav vil skape et klasseskille mellom boligetablerere som har familie og/eller finansielle ressurser i forhold til nyutdannede og andre nyetablerte som ikke har hatt tid eller anledning til å opparbeide tilstrekkelig egenkapital. Det er et paradoks at mange av de som stenges ute fra boligmarkedet fordi de ikke har 15 pst. egenkapital, blir henvist til Husbankens låneordninger uten egenkapitalkrav, for eksempel de såkalte startlån.

Disse medlemmer ønsker ikke at folk skal sette seg i større gjeld enn de makter å betjene. Men det er et grunnleggende ansvar for låntaker å være seg bevisst hvilken risiko en tar, samtidig som bankenes frarådningsplikt innskjerpes. En ansvarliggjøring av låntaker og långiver, hvor sistnevnte skal gjøre en individuell kredittvurdering der fremtidig betjeningsevne er viktigere enn sparehistorikken, er å foretrekke fremfor en sjablongregel utarbeidet av et tilsyn.

Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet forslag i forbindelse med statsbudsjettet om å øke de årlige sparebeløpene fra 20 000 til 25 000, fra 150 000 til 300 000 maksimalt og fradragsprosenten i skatt fra 20 til 28 i Boligsparing for ungdom (BSU) pr. person.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene er gjennomført byggtekniske krav som er fordyrende uten at kjøperne oppfatter disse som standardhevning. Disse medlemmer vil følge tilbakemeldingene fra bransjen, byggforskningsmiljøer og markedet, og foreslå justeringer der forskriftene har hatt uønskede sideeffekter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at uten kompenserende tiltak vil Finanstilsynets innskjerpede krav til egenkapital ved lån til boligformål føre til at flere unge, innvandrere og andre med svak økonomi får enda større problemer med å komme inn på boligmarkedet. Dette medlem mener skjermingen av startlånsordningen fra det innskjerpede egenkapitalkravet ikke er tilstrekkelig, og at mer må gjøres for å hjelpe unge inn på boligmarkedet. Dette medlem forutsetter at det innskjerpede egenkapitalkravet følges opp med en bedring av BSU-ordningen, for å hindre at førstegangsetablererne får hele belastningen av innstrammingene i krav til egenkapital ved lån til boligformål.