Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Sammendrag

I meldingen vises det til at Sametingets årsmelding for 2010 ble vedtatt av Sametingets plenum 9. mars 2011. Årsmeldingen er oversendt departementet i henhold til bestemmelsene i sameloven § 1-3. Med meldingen legger regjeringen i tråd med vanlig praksis fram Sametingets årsmelding for Stortinget i en stortingsmelding (jf. justiskomiteens merknader i innstillingen om vedtakelse av sameloven, Innst. O. nr. 79 (1986–1987)).

Sametingets årsmelding har i noen år vært tatt inn som en del av regjeringens melding til Stortinget, men legges nå ved meldingen. Etter departementets vurdering er det konstitusjonelt sett best i tråd med Sametingets uavhengighet fra regjeringen.

Med virkning fra 2012 vurderer regjeringen å legge fram Sametingets årsmelding som vedlegg til budsjettproposisjonen, i stedet for en særskilt stortingsmelding. Bakgrunnen er at Stortinget da kan få behandlet rapportering av Sametingets bruk av budsjettmidler samtidig med øvrig rapportering i statsbudsjettet. Årsmeldingen kan da bli behandlet tidligere i Stortinget enn det som er tilfellet i dag, og behandlingen av årsmeldingen skal bli sett i sammenheng med budsjettbehovene.

Sametinget har i årsmeldingen for 2010 omtalt arbeidet som har pågått de siste årene for å finne fram til forbedrede prosedyrer for å involvere Sametinget i arbeidet med å utarbeide regjeringens budsjettforslag for Sametinget og for samiske formål for øvrig (Prop.1 S). Sametinget gir blant annet uttrykk for sin oppfatning av departementenes og regjeringens arbeid med saken.

I det halvårlige politiske møtet mellom sametingspresident Egil Olli og statsråd Rigmor Aasrud i Karasjok i juni 2011 ble det konstatert at Sametinget og regjeringen ikke fullt ut er enige om hvilke føringer folkerettens regler om urfolk og minoriteter kan antas å gi for departementenes arbeid med regjeringens årlige budsjettforslag til Stortinget. Med dette som bakgrunn ble det likevel enighet om et sett med rutiner som skal følges i kontakten mellom Sametinget og regjeringen om de delene av statsbudsjettet som gjelder samiske formål. Rutinene tar utgangspunkt i dagens praksis og etablerer en fast struktur for møter mellom Sametinget og aktuelle departementer om budsjettsaker. Et særlig viktig hensyn er at regjeringen på et tidlig tidspunkt i budsjettprosessen skal få sjansen til å danne seg et bilde av situasjon og budsjettbehov i det samiske samfunn på ulike områder.

I tildelingsbrevene for 2010 og 2011 til Sametinget fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ber departementet om at det i Sametingets årsrapport redegjøres for bruken av de tildelte midlene, hvilke resultater som er oppnådd og om tilstanden på det enkelte område. Formålet er at Sametingets årsrapport i større grad skal kunne tjene som et grunnlag for departementene i arbeidet med å utforme de årlige budsjettproposisjonene. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil fortsette dialogen med Sametinget om hvordan Sametingets årsmelding kan bli et best mulig grunnlag for departementenes arbeid med statsbudsjettet og for dialog med Sametinget om budsjettspørsmål.

I meldingen fremgår en oversikt over konsultasjoner mellom Sametinget og departementene og direktoratene i 2010 og fram til mai 2011, i henhold til avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Det gjennomføres også faste dialogmøter, og dialog om enkeltsaker mellom departementer og Sametinget og mellom Sametinget og direktorater.

Det har det siste året vært dialog mellom Sametinget og ulike departementer om hvordan konsultasjonsprosedyrene skal anvendes når departementene utarbeider meldinger til Stortinget. Utgangspunktet er at departementene har en plikt til å konsultere «når det overveies lovgivning eller tiltak som kan berøre samene direkte». Stortingsmeldinger er ikke i seg selv et tiltak det skal konsulteres om, men meldingen kan inneholde ett eller flere tiltak som berører samiske interesser. Det vises i meldingen til at det i enkelte tilfeller vil være naturlig at departementet det gjelder, samarbeider med eller konsulterer Sametinget om hele eller deler av en melding.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fastsatte 6. mai 2011 endringer i forskrift om valg til Sametinget av valgmanntallets skjæringstidspunkt fra 30. juni ved forrige sametingsvalg, til pr. 30. juni i valgåret for kommunestyre- og fylkestingsvalg. Forskriftsendringer gjelder fra valg til kommunestyrer og fylkesting i 2011. Det er ingen endringer av gjeldende skjæringstidspunkt 30. juni i det året det er valg til Sametinget for å avgjøre valgbarhet og stemmerett.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet varslet i St.meld. nr. 28 (2007–2008) Om Samepolitikken at departementet ville kunne gi faglig og økonomisk støtte til oppfølgingen av Sametingets handlingsplan for likestilling. Et viktig ledd i dette er støtten til å opprette en stilling ved Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter. Stillingen finansieres av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sammen med Sametinget og For-nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Stillingen knyttes til prosjektet «Likestilling og mangfold i det samiske samfunnet». Tilskuddet til hovedprosjektet gis for en periode på tre år, fra og med siste halvår 2010 til og med første halvår 2013.

Departementet forventer at Sametinget integrerer likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet i sin virksomhet, og aktivt fremmer økt tilgjengelighet og universell utforming i tråd med ny lovgivning og nasjonale målsettinger.

I 2009 la Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fram Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009–2012. Sametinget deltar i referansegruppa for planen.

I 2009 bevilget Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet midler til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) for å tilgjengeliggjøre informasjon på samisk. Det fremkommer av meldingen at arbeidet er påbegynt og skal ifølge LLH fullføres i løpet av 2011.

Faglig analysegruppe for samisk statistikk ble opprettet i 2007 i tråd med pkt. 8 i Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, med formål om å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner. Gruppens mandat er å legge fram en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet. Rapporten skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, og i forbindelse med budsjettarbeidet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget har oppnevnt leder og medlemmer til analysegruppen for neste 4-årsperiode fra 1. oktober 2011. Samtidig er retningslinjene for analysegruppens mandat og virksomhet revidert.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert Samisk statistikk 2010, som inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge, med formål å gi en samlet og oppdatert framstilling av offi-siell statistikk.

Det er etablert et samarbeid mellom Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hvor målsettingen blant annet er å kartlegge hvilke utfordringer kommunesektoren møter for å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser til likeverdige tjenester for den samiske befolkningen.

Nordland er valgt ut til å være pilotfylke for arbeidet med samiske spørsmål i fylkesmannsembetene, med vekt på samarbeid med kommunene. Dette er et toårig prosjekt som ifølge meldingen startet opp høsten 2011 og avsluttes våren 2013. Målet med prosjektet er å få til et systematisk, planmessig og kunnskapsbasert arbeid med samiske spørsmål i kommuner med samisk befolkning. Ved avslutning av pilotprosjektet skal fylkesmannen komme med anbefalinger om videre arbeid som vil ha overføringsverdi til andre fylker.

Ministrene som er ansvarlig for samiske saker i Finland, Sverige og Norge og sametingspresidentene i de respektive land, etablerte i 2000 et fast samarbeid for regelmessig orientering, drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse. Regjeringen anser sametingenes parlamentariske samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, som et viktig organ for det nordiske samarbeidet om samiske saker og et organ som har betydning i internasjonale sammenhenger for et styrket samarbeid urfolk imellom, og mellom urfolk og andre aktører, jf. Meld. St. 6 (2009–2010) Nordisk samarbeid.

Høsten 2005 overleverte en nordisk ekspertgruppe sin innstilling med et utkast til en nordisk samekonvensjon. Konvensjonsutkastet tar utgangspunkt i at samene er urfolk i Finland, Sverige og Norge. Utkastet til nordisk samekonvensjon var på høring i de tre nordiske landene i første halvdel av 2006.

En arbeidsgruppe med representanter fra det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Sametinget har arbeidet med oppfølgingen av konvensjonsutkastet i Norge. På bakgrunn av ekspertgruppens rapport og høringsuttalelsene foretok arbeidsgruppen en systematisk gjennomgang av konvensjonsutkastet og vurderte utkastets bestemmelser opp mot nasjonal rett og folkeretten. Arbeidsgruppen avga sin rapport 3. oktober 2007.

På minister- og sametingspresidentmøtet høsten 2010 var det enighet om å sette i gang forhandlinger og et opplegg for hvordan konvensjonsforhandlingene skal gjennomføres. Det første forhandlingsmøtet ble holdt i Stockholm 14.–15. mars 2011. Det legges opp til tre forhandlingsmøter årlig, og målet er at forhandlingene skal være sluttført innen fem år.

Regjeringens nordområdestrategi ble lagt fram 1. desember 2006. «Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i regjeringens nordområdestrategi» ble presentert i mars 2009. Til sammen legger de to dokumentene opp til en helhetlig, koordinert og langsiktig nordområdepolitikk. Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å trygge urfolkenes språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Ett av sju satsingsområder er prioriterte urfolkstiltak.

Regjeringen vil legge til rette for at urfolk har vilkår for å delta i prosesser og medvirke i planlegging, beslutninger, forvaltning, overvåkning og forskning for å nyttiggjøre seg de muligheter framtidig utvikling i nord kan gi. Det er avgjørende at den positive utviklingen i nord også oppleves som positiv for berørte urfolk. I satsingen er det lagt vekt på blant annet grenseoverskridende urfolkstiltak innen språk, tradisjonskunnskap, kulturbasert næringsutvikling, kapasitets- og kompetanseoppbygging ved samiske institusjoner og organisasjoner, forskning, formidling og utveksling av urfolks kultur og tradisjoner. I regjeringens nordområdestrategi har den samiske befolkningen også en naturlig plass i den bredere satsningen på folk-til-folk-samarbeidet og kultursamarbeidet over landegrensene i nord. Dette gjelder tiltak for barn og unge og samarbeid innen helse, idrett, frivillighet, språk, kultur, film og kulturelle uttrykksformer som for eksempel festivaler.

Regjeringen har jevnlige møter med Sametinget om nordområdespørsmål. Urfolksspørsmål er tatt opp i bilateralt samarbeid med andre arktiske land. Urfolksrepresentanter og arktiske stater møtes i Arktisk råd. I Barentssamarbeidet deltar urfolkene i regio-nen aktivt. Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet har bidratt med midler til Barents Indigenous People’s Congress og konferansen Co-Existence in the Arctic i 2010. Utenriksdepartementet har bidratt med økonomisk støtte til urfolks deltakelse i Barentsrådets arbeidsgruppe for urfolk (WGIP) og andre grupper. Både Barentssekretariatet i Kirkenes og det internasjonale Barentssekretariatet (IBS) har urfolksmedarbeidere i stillinger innen sin virksomhet.

I felleserklæring om styrking av det grensenære samarbeidet mellom Norge og Russland (2010) er styrking av urfolkskontakter, revitalisering og bevaring av urfolkenes tradisjonelle kultur og næringsveier og trygging av urfolks livskvalitet prioritert. Erklæringen følges opp av en gjensidig arbeidsplan (2011).

Utenriksdepartementet og Sametinget har to årlige møter for å drøfte Sametingets internasjonale arbeid og urfolksspørsmål av allmenn interesse og av grenseoverskridende karakter. Sametingspresidenten er fast medlem i den norske delegasjonen på ministermøter i Arktisk råd og Barentsrådet. Sametingsrepresentanter kan også delta ad hoc på andre internasjonale og regionale møter når relevante urfolksspørsmål står på dagsordenen.

Utenriksdepartementet støtter Sametingets internasjonale virksomhet årlig med 1 mill. kroner i henhold til en femårig rammeavtale fra 2009, 650 000 kroner til FN-aktiviteter og 350 000 kroner til deltakelse i Barentsrådet og Arktisk råd.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har tildelt midler til Tromsø universitet til å utarbeide tastaturløsning til bruk i utviklingen av språkteknologisk infrastruktur for små urfolksspråk i Nordvest-Russland. Tana kommune har fått midler til et grenseoverskridende samarbeidsprosjekt om samisk språk og kultur i skole og barnehage i Tanadalen. Videre bidrar departementet med midler til et grenseoverskridende Interreg Sápmi prosjekt, Skoltesamisk kultur over grenser (2010–2013). Departementet har siden 2008 tildelt midler til pilotprosjektet Árbediehtu – kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap ved Samisk høgskole.

Miljødepartementet har opprettet Framsenteret – Senter for klima og miljø i Tromsø som også vil ha fokus på problemstillinger relatert til urfolk. Samisk høgskole er invitert som deltakerinstitusjon i Framsenteret. Over Barents 2020 har Utenriksdepartementet i 2010 satt av 1,4 mill. kroner til to urfolksprosjekter (forprosjekt). Det første gjelder digital infrastruktur for språk, det andre gjelder et samisk kompetansesenter på Kola.

Siden 2009 har Internasjonalt samisk filmsenter (ISF) i Kautokeino mottatt statsstøtte over Kulturdepartementets budsjett. Som et ledd i regjeringens Handlingsplan for kultur i nordområdene er det etab-lert et treårig samarbeidsprogram mellom Norge og Russland. I programmet er samisk kultur og urfolkskultur trukket frem som et av fem fokusområder i programperioden 2010–2012. Kulturdepartementet har også bidratt til kultursamarbeid innen urfolkskultur mellom Norge og Russland med utgangspunkt i kulturformidlingskontoret som er etablert i Moskva, i et samarbeid mellom Riddu Riððu og Senter for nordlige folk. Kulturdepartementet har bidratt med midler til næringsutvikling basert på samisk kultur til Hermetikken næringshage i Vadsø, til forberedelse og gjennomføring av et program for samiske kulturnæringsutøvere i Barentsregionen.

Samerettsutvalget 2 (SRU2) avga sin utredning, NOU 2007:13 Den nye sameretten, i desember 2007. Utvalgets bakgrunnsmateriale ble avgitt som en egen utredning, NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms.

Utvalget har utredet spørsmål omkring retten til og disponeringen og bruken av land og vann i tradisjonelle samiske områder i syv fylker, fra Troms fylke i nord til Hedmark fylke i sør. Enkelte av utvalgets forslag berører også Finnmark fylke.

Utredningen inneholder forslag om enkelte nye lover:

  • Lov om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder (saksbehandlings- og konsultasjonsloven)

  • Lov om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene fra og med Troms fylke og sørover (kartleggings- og anerkjennelsesloven)

  • Lov om rettsforhold og disponering over grunn og naturressurser på Hålogalandsallmenningens grunn i Nordland og Troms (hålogalandsloven)

  • Det foreligger videre ulike mindretallsforslag.

I tillegg til forslagene til nye lover har utvalget også foreslått en rekke endringer i eksisterende lovgivning, for eksempel i fjellova, reindriftsloven, tidligere bergverksloven og tidligere naturvernloven.

På enkelte av disse områdene har det kommet ny lovgivning etter at utvalget avga sin utredning. Det fremkommer av meldingen at det på enkelte av disse områdene imidlertid er hensiktsmessig å se forslagene i sammenheng med oppfølgingen av NOU 2007:13 for øvrig.

Utredningen fra Samerettsutvalget 2 var på høring fra februar 2008 til april 2009. Det er opprettet en arbeidsgruppe på embetsnivå med deltakelse fra flere berørte departementer.

Ettersom mange ulike interesser er berørt av forslagene fra utvalget, legger departementet opp til en bred oppfølgingsprosess. Det er i 2011 avholdt møter på politisk nivå med henholdsvis Sametinget og berørte fylkeskommuner.

Landskapsvernområde i Návetvuopmi (Navitdalen) og i Njemenjáiku (Kvænangsbotn) i Troms ble vedtatt av Kongen i statsråd 18. februar 2011. Rohkunborri nasjonalpark i Troms ble vedtatt av Kongen i statsråd 25. februar 2011. Miljøverndepartementet har fått oversendt forslag til verneområde for Goahteluoppal i Kautokeino kommune, forslag til utvidelse av Øvre Ánarjohka nasjonalpark i Karasjok kommune og forslag til nasjonalpark i Sundsfjordfjellet i Nordland.

Det er konsultert til enighet i vernesakene som omfatter landskapsvernområdene i Návetvuopmi (Navitdalen) og Njemenjáiku (Kvænangsbotn) og Rohkunborri nasjonalpark.

Forslag til verneplan for Goahteluoppal (Finnmark), forslag til verneplan for utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark (Finnmark) og forslag til verneplan for Lahku nasjonalpark (Nordland) er til sluttbehandling i Miljøverndepartementet, og det skal gjennomføres konsultasjoner med Sametinget så snart som mulig.

Sametinget er, på samme måte som fylkeskommunene, regional kulturminneforvaltning i saker som gjelder samiske kulturminneinteresser. Dette ble understreket ved en lovendring fra og med 1. januar 2009 der Sametinget ble tatt inn i kulturminneloven § 28 (Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50) som rette myndighet etter bestemmelsene i loven. Sametingets myndighetsområde er avgrenset til samiske kulturminner eldre enn 100 år. Kulturminnelovens virkeområde er hele landet. Det er derfor ikke definert et eget forvaltningsområde for Sametingets ansvar og oppgaver etter kulturminneloven.

Det er videre bredt anerkjent at samiske kulturminner er et viktig dokumentasjonsmateriale for samisk historie og forhistorie. Opprettelsen av en egen kulturminneforvaltning innebærer en anerkjennelse av at det eksisterer en egen samisk fortid.

Forvaltningen er i brev av 20. desember 2004 delegert til Sametinget, inntil en ny forvaltningsordning er avklart.

Sametingets myndighet etter kulturminneloven følger av forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven, vedtatt av Miljøverndepartementet 29. mai 2000.

Sametinget er faglig underlagt Miljøverndepartementet og Riksantikvaren. Vedtak som Sametinget fatter vil kunne påklages til Riksantikvaren. Miljøverndepartementet kan gi generelle retningslinjer for utøvelsen av delegert myndighet.

I tillegg til formell vedtakskompetanse etter kulturminneloven omfatter Sametingets ansvar ivaretakelse av samiske kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven. Sametinget kan fremme innsigelse der planer er i strid med nasjonale og viktige regionale kulturminneinteresser. I likhet med fylkeskommunen har Sametinget et samordningsansvar og skal involvere forvaltningsmuseene og Riksantikvaren ved behov. Riksantikvaren har etablert rutiner for tilfeller der Sametinget ikke fremmer innsigelse til tross for at kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal verdi er truet. I slike tilfeller skal Riksantikvaren varsles, slik at direktoratet kan vurdere å overta planen og eventuelt fremme innsigelse.

Sametinget har undertegnet særskilte samarbeidsavtaler med de fylkeskommunene der samiske kulturminner er vanligst forekommende.

Kulturminneloven § 4 første ledd, siste setning, fastslår at samiske kulturminner som nevnt i loven eldre enn 100 år er automatisk fredet. Det fremkommer av meldingen at det er anerkjent at dagens lovgivning er utfordrende, og departementet har derfor tatt initiativ til å se nærmere på om dagens bestemmelse skal endres ved en lovendring. Målet bør i så fall være at bestemmelsen reflekterer en større grad av forutsigbarhet for eiere og for forvaltningen.

Det fremkommer i meldingen at departementet vil ta initiativ til konsultasjoner med Sametinget i henhold til konsultasjonsavtalen om dette.

Riksantikvarens 10 bevaringsprogram ble varslet igangsatt i St.meld. nr. 26 (2006–2007) regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. I meldingen ble det foreslått en oppfølging av Sametingets prosjekt om samisk bygningsarv. Departementet følger opp dette med blant annet bevilgninger som sikrer at den automatisk fredete samiske bygningsarven blir kartlagt og gjort tilgjengelig for forvaltningens vurderinger gjennom kulturminnedatabasen Askeladden.

Over kap. 1429 post 50 Tilskot til samisk kulturminnearbeid i Prop. 1 S for Miljøverndepartementet er det for budsjettåret 2011 foreslått en bevilgning på 3 mill. kroner. Videre er det øremerket 1 mill. kroner over underpost 72.5 vern og sikring av freda og andre særleg verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap til Ceavccageadge/Mortensnes kulturminneområde i Nesseby kommune. Det fremkommer i meldingen at departementet vil se nærmere på bevilgningene til samiske formål med sikte på justering av disse i samsvar med behovsanalyser på området.

Fra 2002 er forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og -tiltak overført til Sametinget. Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål under statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget. Departementet viser til at det er Sametingets ansvar å prioritere innenfor denne rammen og sørge for at midlene blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur.

Bevilgningen til Sametinget til kulturformål under kap. 320 post 53 er i 2011 på nær 67,4 mill. kroner. Siden 2005 er bevilgningen på denne posten økt med om lag 35 mill. kroner.

Under statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg, ble det bevilget 7,3 mill. kroner i 2010 til utbygging ved Senter for nordlige folk (tidligere Ája Samisk Senter). Bevilgningen til byggeprosjektet var 5,2 mill. kroner i 2009 og 5 mill. kroner i 2011.

Statsbygg har i 2010 foretatt prosjektering av Saemien Sijte på Snåsa. Prosjektkostnadene finan-sieres av Statsbygg innenfor husleieordningen. Husleien vil måtte dekkes innenfor de årlige bevilgningene på statsbudsjettets kap. 320 post 53 Samiske kulturformål som forvaltes av Sametinget.

På oppdrag fra Sametinget har Statsbygg igangsatt arbeidet med byggeprogram for Samisk kunstmuseum som vil bli en del av Sámi Vuorka-Dávvirat.

Det fremgår i meldingen at Beaivváš Samiske Nasjonalteater over flere år har hatt en negativ budsjettmessig utvikling sammenlignet med andre nasjonale og regionale teater. Departementet viser til at Sametinget har fått en realvekst på ca. 25 mill. kroner siden starten av kulturløftet, av disse er kun ca. 5 mill. kroner øremerket spesielle formål. Den statlige bevilgningen har dermed lagt til rette for at Sametinget har hatt mulighet til å prioritere økte tilskudd til Beaivváš Samiske Nasjonalteater.

Kulturdepartementet overdro i 2010 statens aksjeandel på 40 000 kroner i Beaivváš Samiske Nasjonalteater vederlagsfritt til Sametinget, jf. vedtak VII, Prop. 1 S (2009–2010) for Kultur- og kirkedepartementet.

Sametinget opplyser i årsmeldingen for 2010 at musikkfestivalen i Kautokeino vil søke Kulturdepartementet om knutepunktstatus. I meldingen vises det til at Kulturdepartementet så langt ikke har mottatt en slik søknad.

Det vises i meldingen til kapittel 4.9 Samiske museer i Sametingets årsmelding, der det uttales at «De samiske museene har ikke fått den økonomiske uttellingen av museumsreformen som var forespeilet. Statsbudsjettet 2010 ga ikke rom for et økonomisk løft for de samiske museene.» I stortingsmeldingen fremkommer det at Sametinget har ansvar for å prioritere mellom de ulike formål innenfor kulturfeltet og må selv ta ansvar for bevilgningene til de samiske museene.

Sametinget viser i sin årsmelding til at ABM-utvikling er lagt ned som eget organ fra 1. januar 2011. I tildelingsbrevet til Norsk kulturråd for 2011 legger Kulturdepartementet til grunn at Norsk kulturråd skal videreføre ABM-utviklings tidligere ansvar for å ivareta samisk kultur og samisk kulturelt mangfold, jf. også kapittel 14 i St.meld. nr. 28 (2007–2008) Om samepolitikken.

I meldingen viser Kulturdepartementet til kapittel 4.15 Medietilbud i Sametingets årsmelding der det heter at:

«Sametinget har tidligere signalisert at vi ønsket en differensiering mellom de samiske skriftspråkene, slik at reglene for pressestøtte til samiske aviser burde endres. Dette standpunktet har Sametinget gått bort fra, men mener fortsatt at det må skje en styrking og utvikling av medietilbudet på lule- og sørsamisk. Det må avsettes midler til dette, men midlene må holdes adskilt fra de ordinære midlene som tildeles samisk presse.»

Kulturdepartementet viser til at det innenfor tilskuddsordningen for samiske aviser er innført et særlig tilskudd til produksjon av avissider på lule- og sørsamisk. Ordningen er nettopp begrunnet i ønske om å styrke medietilbudet på disse språkene. I 2010 mottok Lokalavisa NordSalten (lulesamisk) og Snåsningen (sørsamisk) tilskudd etter denne ordningen. Sametingets anmodning om støtte til et lule- og sørsamisk medietilbud utenfor rammene av tilskuddet til samiske aviser vil bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen.

I meldingen fremkommer det at samiske språk står sterkere i den offentlige bevisstheten enn noen gang før. Det vises til lover og ordninger som ivaretar samiske språklige rettigheter, retten til opplæring i samisk i barnehage og skole samt satsing på kulturhus, språksentre og andre arenaer for bruk av samisk språk.

Det vises videre til at flere og flere kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter arbeider aktivt for å styrke informasjon på de samiske språkene og bruk av samisk språk innenfor sine virksomheter. De samiske språkene er blitt mer synlige i media.

I meldingen vises det til at man likevel har mange utfordringer for å sikre at de samiske språkene fortsatt skal være levende språk i Norge. Man opplever nedgang i antall barn i samiske barnehager og antall elever som har samisk som 2. språk i grunnskolen. Det er også en liten nedgang i antall elever som tar samisk som 1. språk.

Det vises i meldingen til at lulesamisk og sørsamisk språk er spesielt utsatt på grunn av et mindre antall språkbrukere og på grunn av en langvarig minoritetssituasjon, også innenfor det samiske språksamfunnet. Regjeringen er derfor spesielt opptatt av disse språkene i politikken overfor de samiske språkene, og i handlingsplanen for samiske språk er det lagt spesielt vekt på tiltak for sørsamisk og lulesamisk språk.

For østsamisk/skoltesamisk og pitesamisk språk vil innsatsen dreie seg om å sette i gang lokale og grenseoverskridende språkprosjekter som bygger på den faktiske situasjonen for disse språkene.

Handlingsplan for samiske språk ble lagt frem i mai 2009. Handlingsplanen har en virketid på 5 år.

Den første statusrapporten på gjennomføring av handlingsplanen, Handlingsplan for samiske språk – status 2010 og videre innsats 2011, ble lagt frem i januar 2011.

Statusrapporten inneholder en rekke tiltak for å styrke revitalisering av sørsamisk og lulesamisk språk. I meldingen fremkommer at det fra 2011 også vil settes i gang tiltak for revitalisering av samisk språk i det markasamiske området. Midlene forvaltes av Fylkesmannen i Nordland.

I meldingen vises det til at man gjennom arbeidet med Handlingsplan for samiske språk har sett behov for mer systematisert kunnskap om hvor mange som snakker hvert av de samiske språkene og i hvilken sammenheng de bruker språkene. Sametinget, For-nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet har derfor våren 2011 tatt initiativ til at det gjennomføres en større språkundersøkelse som kartlegger språksituasjonen på individnivå blant den samiske befolkningen. Rapport fra undersøkelsen skal foreligge våren 2012.

På bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler fra 2007 og at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte lulesamisk og sørsamisk språkområde, har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet satt i gang en gjennomgang av samelovens språkregler.

Sametinget har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet laget en veileder til samisk del i rammeplan for barnehager. Det er også laget en informasjonsbrosjyre om samiske barn og to utgaver av barnehagetidsskriftet Sullán.

Som en oppfølging av Handlingsplan for samiske språk er «Temahefte om språkstimulering og språkmiljø i barnehagen» og veilederen «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» oversatt til sør- og nordsamisk.

I budsjettet for 2010 var det avsatt og tildelt 1 mill. kroner til læremidler til samiske barnehager. Videre var det avsatt 9,905 mill. kroner i tilskudd til samiske barnehager over Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231 post. 50 i 2010. Asplan Viak har gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen til samiske barnehager, der det fremkommer at barnehagene selv opplever at tilskuddene har en betydning både for barnas og de ansattes utvikling av samisk språk, kultur, identitet og ferdigheter.

Kunnskapsdepartementet har i 2010 bidratt i arbeidet med revisjon av Handlingsplan for samiske språk, der det er omtalt tiltak på alle nivå i opplæringen.

Det pekes i meldingen på at det stadig er stor mangel på samiske læremidler. I 2009 ble det derfor opprettet en arbeidsgruppe med representanter for Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. I juni 2010 la gruppen frem en rapport med forslag til tiltak for en mer effektiv utvikling og produksjon av samiske læremidler.

På bakgrunn av mangel på samiske læremidler og tidligere kontakt om samiskopplæringen er det blitt opprettet en samarbeidsgruppe mellom Sverige og Norge for å vurdere hvordan vi kan samarbeide for å bedre samiskopplæringen. I meldingen fremgår det at rapporten fra arbeidsgruppa skal leveres Utbildningsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i september 2011.

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra departementet revidert læreplan for samisk førstespråk og læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk. Det samme gjelder yrkesretting av fellesfag i samiske parallelle, likeverdige planer.

En arbeidsgruppe med representanter for Sametinget, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har drøftet fag- og timefordeling for elever med samiskopplæring. Gruppa leverte sin rapport januar 2011, der det blir foreslått en rekke endringer. I meldingen fremkommer at Kunnskapsdepartementet for tiden vurderer oppfølgingen av forslagene.

Kunnskapsdepartementet har fått tilbakemeldinger på at modellene for beregning av tilskudd for samiskopplæring er kompliserte, og at tilskuddssatsene er for lave. Utdanningsdirektoratet er i 2011 bedt om å foreta en gjennomgang av beregningene av tilskudd og gi en vurdering av behovet for endringer i beregningsmodellene.

Når det gjelder hvordan en skal beregne timer til samiskopplæringen i forbindelse med hospitering, er forholdet drøftet av arbeidsgruppa som i januar 2011 la fram rapporten «Fag- og timefordeling for elever som har samisk opplæring».

Sametinget har også tatt opp med Kunnskapsdepartementet at de har fått tilbakemelding på at kommuner organiserer hospiteringsopphold og beregner timetall for elever som får fjernundervisning ulikt. Blant annet på bakgrunn av tilbakemeldingen fra Sametinget har departementet i 2011 bedt Utdanningsdirektoratet om å kartlegge tilbudet i samisk fjernundervisning, inkludert tilbud om hospiteringsopphold.

Sametinget har blitt jevnlig informert om utarbeiding av stortingsmelding om ungdomstrinnet og om spesialundervisning/endring av det statlige pedagogiske støttesystemet.

Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap omhandler tiltak overfor barn, unge og voksne. I meldingen omtales blant annet videreføring av Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) som en del av det flerfaglige Statped. Statped Nord får SEAD som landsdekkende oppgave. Organiseringen av SEAD har vært drøftet med Sametinget i løpet av meldingsarbeidet.

Samisk høgskole opprettet i 2007 Senter for samisk i opplæringen. Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i 2010 og 2011 tildelt midler for å føre senteret videre som et prosjekt. Senteret arbeider for å fremme grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlig framstilling på alle de tre samiske språkene, og har som mål å initiere og delta i forskning. I løpet av prosjektperioden vil det bli vurdert om tildelingen til senteret bør videreføres fra og med 2012. I vurderingen vil det bli tatt hensyn til senterets arbeid med sør- og lulesamisk språk.

Tilsynet som ble startet opp i 2009 for å se på hvordan rettighetene til de samiske elevene blir oppfylt, ble videreført i 2010. Tilsynet som ble gjennomført i åtte kommuner og en fylkeskommune, avdekket avvik i tre kommuner. Avvikene blir i stor grad knyttet til manglende forsvarlig system for de pliktene kommunene har til å gi samiske elever opplæring på og/eller i samisk. På bakgrunn av det lave antallet tilsynsobjekter er det vanskelig å si noe om den generelle tilstanden i sektoren om oppfyllingen av rettighetene til de samiske elevene etter opplæringsloven. Det fremkommer av meldingen at Utdanningsdirektoratet i tildelingsbrevet for 2011 er bedt om at tilsynet videreføres i 2011.

Kunnskapsdepartementet har i perioden 2010 til april 2011 arbeidet med tre prosjekter som særlig berører samisk i høyere utdanning:

  • Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning (2011–2014)

  • SAK-midler til utvikling av en tolkeutdanning på samiske språk

  • Utvikling av en syvende lærerutdanningsregion.

Det vises til meldingen pkt. 2.12.2 for nærmere beskrivelse av prosjektet.

Samisk høgskoles pilotprosjekt «Árbediehtu – kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap» startet opp høsten 2008.

Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet har fulgt prosjektet sammen med relevante faginstanser. Det fremkommer av meldingen at man med prosjektet også ønsker å imøtekomme samiske lokalsamfunns behov for å ivareta og videreføre samisk tradisjonell kunnskap, slik at det kan bidra til styrking av samiske lokalsamfunn.

I gjennomføringen av prosjektet har Samisk høgskole samarbeidet med forskergrupper og lokale aktører i sør-, lule- og nordsamiske områder.

En sentral utfordring framover vil være å legge til rette for at tradisjonell kunnskap i sterkere grad enn i dag kan inngå som grunnlag for offentlige beslutningsprosesser, som et supplement til vitenskapelig kunnskap.

I videreføringen av prosjektet ønsker man å ut-vikle samarbeidsformer mellom fagmiljøer som er knyttet til arbeid med samisk tradisjonskunnskap i de forskjellige nordiske land.

Sametinget og Innovasjon Norge har hatt en samarbeidsavtale, og arbeider nå med å fornye denne. I forbindelse med forslagene når det gjelder Innovasjon Norge i Ot.prp. nr. 9 (2008–2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv., ble det gjennomført konsultasjoner med Sametinget.

Som et ledd i forvaltningsreformen er det videre opprettet et samarbeidsforum for Innovasjon Norge mellom eiere og oppdragsgivende departementer. Sametinget inviteres til å delta på møtene i Samarbeidsforum og har deltatt på møter i 2010 og 2011.

I Sametingets årsmelding for 2010 er det blant annet nedfelt at det er viktig med landbruk i hele landet, og at man legger vekt på å opprettholde mindre bruk. Det er i meldingen også lagt vekt på behovet for økt lønnsomhet i jordbruket. Det vises i stortingsmeldingen til at disse målsettingene er i samsvar med målene i «Politisk plattform for flertallsregjeringen» for 2009–2013.

Ved jordbruksoppgjørene har regjeringen vektlagt tiltak for distriktslandbruket og en styrking av strukturprofilen til fordel for mindre bruk. Det fremkommer av meldingen at ved de siste jordbruksoppgjørene, inkludert 2010, ble det gjennomført en særskilt satsing på grasbasert husdyrproduksjon.

Det vises i meldingen til at dette er viktige produksjoner innen samisk landbruk. Gjennom denne satsingen gir regjeringen dermed også samisk jordbruk bedre rammevilkår. I 2010 ble jordbruket i Troms påført store klimabetingede avlingsskader. På grunn av det store skadeomfanget ble det utbetalt erstatning med særskilt økt sats for avlingssvikten på eng i fylket.

Tiltakene for samisk jordbruk gjennomføres innenfor den helhetlige landbrukspolitikken.

For å stimulere til et aktivt landbruk i Nord-Norge, og gjennom dette også samisk landbruk, er grovfòrbaserte husdyrproduksjoner kanalisert til Nord-Norge og det gis en kompensasjon for produksjonsulempene gjennom et sett av ulike distriktsdifferensierte virkemidler.

Det ytes ikke bare støtte gjennom økonomiske virkemidler med direkte inntektsvirkning overfor jordbruksforetakene, det satses også på andre ordninger.

Over jordbruksavtalen settes det av midler til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Dette som et bidrag til utvikling av samisk jordbruk. Både Sametinget og departementet har vektlagt god kontakt mellom Sametinget, Innovasjon Norge og fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og Troms når det gjelder utarbeiding av strategier for investeringsmidlene til jordbruk i regionen.

For å stimulere til næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket, stilles det også til disposisjon flere økonomiske virkemidler over nasjonale ordninger. Dette er ordninger som også foretak innen samisk jordbruk kan søke på.

Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har etablert en viktig og fast praksis gjennom møter i forkant av jordbruksforhandlingene, inkludert oversending av skriftlig materiale til departementet. Denne kontakten med Sametinget ble fulgt opp også i 2010.

Det fremkommer av meldingen at reindriften alltid har vært oppfattet og akseptert som en helt spe-siell samisk næring.

To ganger i året behandler Stortinget reindriftspolitikken, ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget observatørstatus, og følger de løpende forhandlingene. Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne forhandlingsmøtene på statens side. Videre gis Sametinget i henhold til § 4 i Hovedavtalen for reindriften anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.

I sitt innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2011/2012 gjentok Sametinget sin anmodning om at det er naturlig at Sametinget blir konsultert om statens tilbud. Landbruks- og matdepartementet imøtekom ikke denne anmodningen. NRL er den reindriftsorganisasjonen staten forholder seg til, og som også skal konsulteres i de tilfeller staten konsulterer med Sametinget på områder hvor reindriften blir berørt. Gjennom de årlige reindriftsavtaleforhandlingene og organisasjonstilskuddet over avtalen til NRL, forutsettes det at NRL ivaretar reindriftens interesser.

Forhandlingene om ny reindriftsavtale for 2011/2012 førte ikke fram til en forhandlingsløsning. I henhold til Hovedavtalen og vedlagt sluttprotokoll fra forhandlingene er det statens siste og reviderte tilbud av 17. februar som danner grunnlaget for Reindriftsoppgjøret 2011/2012. I avsluttende forhandlingsmøte ble staten og NRL enige om å praktisere de bestemmelser som følge av Stortingets endelige behandling som reindriftsavtale for 2011/2012, og gjennomføre normale prosedyrer når det gjelder forskrifter og øvrig oppfølging på dette grunnlag, jf. sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 17. februar 2011.

I statsråd 1. april 2011 behandlet regjeringen Prop. 84 S (2010–2011) Reindriftsoppgjøret 2011/2012, og endringer i statsbudsjettet for 2011 m.m. Rammen for Reindriftsoppgjøret 2011/2012 er fastsatt til 102 mill. kroner. Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 101 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Reindriftsoppgjøret 2011/2012 vil være gjeldende for perioden 1. juli 2011–30. juni 2012.

Landbruks- og matdepartementet legger i sitt forslag til reindriftsoppgjør hovedvekt på tiltak som kan bidra til å bedre gjennomføringen av slaktingen gjennom sesongen og til økt salg. I tillegg legger departementet stor vekt på å stimulere til markedsrettet produksjon og verdiskaping. Erfaringene viser at den gjennomførte omleggingen fra produksjonsnøytrale tilskudd til produksjonsavhengige tilskudd har bidratt til å øke slakteuttaket av rein, og bidratt til økt verdiskaping i reindriftsnæringen. Med bakgrunn i denne positive utviklingen, og at det fortsatt foreligger et behov for både å stimulere til økt produktivitet og å redusere reintallet i enkelte områder i Finnmark, innebærer forslaget en videreføring og en videreutvikling av de produksjonsavhengige tilskuddene.

Det vises i meldingen til at reineierne nå viser stor vilje til å øke sitt slakteuttak. Samtidig setter dagens markedssituasjon begrensninger i forhold til slakterienes mottak av rein. Med dette som utgangspunkt har Landbruks- og matdepartementet valgt særlig å prioritere tiltak som kan bidra til å gjenopprette mer normale markedsforhold og på det grunnlaget sikre slakting og omsetning av reinkjøtt. I tillegg tar oppgjøret høyde for en økning i slakteuttaket i forbindelse med distriktenes oppfølging av godkjente bruksregler.

Når det gjelder reindriftskvinnens stilling, vises det til at denne tradisjonelt har vært sterk i reindriften.

Det er en klar tendens at kvinner forlater reindriftsnæringen og de samiske bosettingsområdene. For Finnmarks vedkommende er disse utviklingstrekkene særlig markert.

Det fremkommer av meldingen at det er et mål å styrke kvinnens stilling i reindriften. I dette arbeidet er det sentralt hvilken politikkutforming kvinner i tilknytning til reindriften ønsker og etterspør. Det vises i meldingen til at kvinners deltagelse i reindriften i de fleste tilfeller har en positiv innvirkning på økonomien. Kvinners deltagelse er også viktig i en kulturell og sosial sammenheng. I tillegg fremheves det at kvinnene har en sentral funksjon i overføringen av kunnskap om for eksempel språk, duodji (samisk husflid) og matkultur til barn og unge i reindriften.

Ved forhandlingene om Reindriftsavtalen 2010/2011 ble avtalepartene enige om å nedsette en arbeidsgruppe for å gå gjennom og vurdere eksisterende utredningsmateriale. Formålet var å foreslå konkrete tiltak som kan fremme likestillingen i reindriften.

I forkant av forhandlingene om Reindriftsavtalen 2011/2012 mottok avtalepartene rapporten «Likestilling i reindriften». Rapporten viser betydningen av at strategier og tiltak i den kvinnerettede satsingen spenner over et vidt spekter, og at både kortsiktige og langsiktige tiltak bør vurderes i sammenheng. Den viser også betydningen av at mange aktører må engasjeres og ansvarliggjøres i et slikt arbeid.

Det vises i meldingen til at Landbruks- og matdepartementet vil følge opp rapporten på en systematisk og grundig måte.

Forhandlinger mellom Norge og Sverige om en ny reinbeitekonvensjon ble sluttført i februar 2009. Delegasjonene kom da til enighet om utkast til konvensjon med tilhørende vedtekter for de felles forvaltningsorganer som er foreslått opprettet, i tillegg til områdeprotokoll med den geografiske områdefordelingen. Forhandlingsresultatet er overlevert til regjeringene i de to land for videre oppfølging. Konvensjonen har nå vært på høring i begge land. Det fremkommer av meldingen at regjeringen vil komme tilbake til denne saken overfor Stortinget med en proposisjon om samtykke til ratifikasjon. Det er per i dag noe usikkert når en ny konvensjon vil tre i kraft.

I meldingen vises det til Sametingets årsmelding side 85 hvor Sametinget tar opp likebehandling når det gjelder avgiftslette for investering og drift av driftsmidler for reindrifta. I denne forbindelse vises det i meldingen til Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011, hvor Finansdepartementets vurdering av Norske Reidriftsamers Landsforbunds forslag i tilknytning til dette går fram.

Det vises i meldingen til at Landbruks- og matdepartementet nå arbeider med en melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Meldingen skal ha en helhetlig tilnærming til landbruks- og matpolitikken, og omhandle verdikjedene på landbruks- og matområdet fra forbruker, via foredlingsledd, handel og ut til forbruker.

Jernbaneverket har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet en handlingsplan mot dyrepåkjørsler med tog. Handlingsplanen fokuserer på påkjørsler av elg, rein og sau. Jernbaneverket har satt som mål i første omgang at påkjørte dyr reduseres fra 2 275 i 2010 til 1 400 i 2013.

Sametinget prioriterer arbeidet med anerkjennelse og styrking av sjøsamiske rettigheter og arbeider aktivt med oppfølging av innstillingen til Kystfiskeutvalget for Finnmark, NOU 2008:5. Under den siste politiske konsultasjonen i Nesseby 9. mai 2011 kom Fiskeri- og kystdepartementet og sametingsrådet til enighet om et sett med tiltak i oppfølgingen av Kystfiskeutvalget for Finnmark. De er samtidig enige om at de har en noe ulik forståelse av hvor langt folkeretten går i fiskerispørsmål, men har valgt å løfte blikket over den prinsipielle uenigheten og konsentrere seg om det materielle innholdet i tiltakene. I forslagene til tiltak ligger det blant annet en lovfesting av retten til fiske – på visse vilkår, en tilleggskvote til åpen gruppe og en mulighet til å styrke den lokale innflytelsen i fiskeriforvaltningen. Sametingets flertall vedtok i plenum 9. juni 2011 forslagene til tiltak. Sametinget tok samtidig forbehold om at de vil jobbe videre med å få anerkjent historiske særrettigheter til fiske og å øke medbestemmelsen i den lokale fiskeriforvaltningen.

Det fremkommer av meldingen at den videre prosess er at regjeringen skal legge saken fram for Stortinget.

I tilknytning til reguleringen av ulike fiskerier har det i 2010 og 2011 vært avholdt flere møter mellom Sametinget og Fiskeridirektoratet, og mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet. Sametinget har gitt uttrykk for at de har et godt samarbeid med Fiskeridirektoratet om fiskerireguleringene, og høsten 2010 ble de enige om mer formelle prosedyrer som skal utprøves i tilknytning til slike saker i 2011.

Sametingspresidenten har overfor Fiskeri- og kystdepartementet understreket at fiskerireguleringene fra deres ståsted har utviklet seg i en positiv retning, og at Sametinget er særlig fornøyd med reguleringene for fangst av kongekrabbe.

Når det gjelder konsultasjon med Sametinget om fremtidige prosesser om oppdrett av torsk og laksefisk, fremgår det av meldingen at Fiskeri- og kystdepartementet vil legge til grunn at det i akvakulturloven er inntatt et eget kapittel om urfolks rettigheter. Det fremgår av kapittelet at urfolk ikke har særskilte fortrinn fremfor andre søkere ved tildeling av akvakulturtillatelser. Samiske fiskerier vil imidlertid kunne ha et særskilt vern mot lokalisering av akvakultur på tradisjonelle fiskeplasser. Fiskerimyndighetene må vurdere dette hensynet under behandlingen av søknader om akvakulturtillatelser. Fremtidige konsultasjoner med Sametinget om oppdrett må ses i lys av dette.

En forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget ble vedtatt av Kongen i statsråd 4. februar 2011. Forskriften følger opp finnmarksloven, der det er slått fast at lokalbefolkningen langs Tanavassdraget har særskilte rettigheter til fiske på grunnlag av lov, alders tids bruk og lokal sedvane.

Forskriften innebærer at det opprettes et lokalt forvaltningsorgan for Tanavassdraget: Tanavassdragets fiskeforvaltning. Oppgaver som tilrettelegging av fisket, fiskeoppsyn, fangstrapportering og salg av fiskekort overføres fra statlige myndigheter til det lokale forvaltningsorganet. Regler for fisket etter laks i vassdraget følger imidlertid i all hovedsak av en norsk-finsk overenskomst, og den norske og finske staten vil fortsatt ha ansvaret for å sikre en bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene.

Tanavassdragets fiskeforvaltning skal ha ni representanter. Fem oppnevnes av laksebreveierne, det vil si innbyggere som har rett til å fiske med garn og stengsler. Kommunene Tana og Karasjok oppnevner hver to representanter med stangfiskerett. Forvaltningsorganet ble konstituert 29. mars 2011.

Tanaelvas lakseoppsynskasse (Tanakassa) forvaltes av fylkesmannen i Finnmark, og er overført til det nye forvaltningsorganet Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) i revidert nasjonalbudsjett for 2011, i forbindelse med overgangen fra statlig til lokal forvaltning.

Sametinget og Miljøverndepartementet inngikk i november 2010 en rammeavtale som skal sikre at rettighetshaverne blir ytterligere involvert i arbeidet med å regulere laksefisket i Nord-Troms og Finnmark. I henhold til avtalen ble det i februar 2011 opprettet et bredt sammensatt arbeidsutvalg som skal legge et felles grunnlag for konsultasjoner mellom miljøvernmyndighetene og Sametinget om reguleringer av laksefiske i Nord-Troms og Finnmark fra 2012. Arbeidsutvalget ledes av Direktoratet for naturforvaltning og består av representanter for Finnmarkseiendommen og andre rettighetshavere til fiske i sjø og elv, Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Fylkesmannen i Troms.

Gjennom en endring i rovviltforskriften 27. september 2010 fikk Sametinget større innflytelse i rovviltforvaltningen. I november 2010 oppnevnte sametingsrådet to nye medlemmer i rovviltnemndene i region 6, 7 og 8 og ett nytt medlem i region 5.

Når det gjelder klagesaken om ny 132 kV kraftledning i Vevelstad og Brønnøy viser Olje- og energidepartementet til at det ble avholdt tre konsultasjoner med Sametinget og berørt reinbeitedistrikt. Det var ikke mulig å oppnå enighet om trasévalget for kraftledningen. Gjennom de tre konsultasjonene mellom departementet, reinbeitedistriktet og Sametinget ble det gjennomført en god og solid prosess som styrket beslutningsgrunnlaget i klagesaken.

Reinbeitedistriktet opplyste at reinen passerer under den eksisterende kraftledningen, fordi dyrene gradvis har vent seg til ledningen over tid. Departementet la i sitt vedtak til grunn at den samme tilvenning også vil skje med hensyn til den nye kraftledningen.

Videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv startet opp høsten 2008 og ble videreført i 2009. Det samiske perspektivet var vektlagt i utdanningen. Videreutdanningen er nå evaluert, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) vil på bakgrunn av evalueringen vurdere en eventuell videreføring av dette videreutdanningstilbudet.

På Sametingets initiativ er det innledet konsultasjoner vedrørende oppfølgingen av NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet. Bakgrunnen var at Sametinget mente at utredningen ikke i tilstrekkelig grad omtalte samiske barns rettigheter.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i 2010 også gjennomført konsultasjoner med Sametinget i forbindelse med utarbeidelse av forslag til forskriftsendringer om styrket tilsyn med å ivareta samiske barns språk og kultur i barnevernet.

Forslag til endringer i forskrift av 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem, og i forskrift av 11. desember 2003 nr. 1564 om tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner for omsorg og behandling, ble sendt på høring høsten 2010. Det vises i meldingen til at målet med forslagene er å tydeliggjøre at det skal føres tilsyn med at samiske barns rett til å ivareta språk og kultur følges opp i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner. Forslagene er utformet etter konsultasjoner mellom Sametinget og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

I tillegg kan det nevnes at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samarbeider med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget, gjennom handlingsplan for samiske språk, om tilrettelegging og erfaringsutveksling for samiskspråklige arenaer for barn og unge på fritidsområdet.

Det ble 26. oktober 2010 holdt konsultasjon mellom Sametinget og Justisdepartementet om tiltak for å legge til rette for bruk av barnehus, også for samiske barn. Konsultasjonen er fulgt opp i 2011 i samarbeid med Sametinget og Politidirektoratet. Det tas sikte på gjennomføring av en plan for kompetanseheving på dommeravhør og behandling av overgrepssaker i politiet, utarbeide en strategi for å identifisere språk og kultur hos barn der det er mistanke om overgrep, og å styrke og utvikle språk- og kulturkompetanse i barnehusene i løpet av 2011 og 2012. Det skal legges til rette for å gjennomføre tiltak for å styrke tverrfaglig kompetanseutvikling når det gjelder arbeidet med seksuelle overgrep og vold mot barn, dette gjelder også barn med samisk bakgrunn.

Helse- og omsorgsdepartementet innledet dialog med Sametinget for å få innspill til arbeid med Nasjonal helse- og omsorgsplan (NHOP) og nye lover som folkehelselov og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I arbeidet med folkehelseloven er det i tråd med innspill fra Sametinget gitt en omtale av lovforslagets betydning for den samiske befolkning flere steder i proposisjonen, samt i merknad til lov. Sametinget har bedt om at det i § 6 i lovforslaget tas inn at «kommunen skal i sin planstrategi sikre at den samiske befolknings behov blir vektlagt og ivaretatt». Det er ikke enighet om å ta inn en slik formulering i lovtekst blant annet fordi en slik bestemmelse vil gjelde kommunens planlegging etter plan- og bygningsloven hvor samiske interesser er ivaretatt.

I arbeidet med forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Prop. 91 L (2010–2011)), er det i tråd med innspill fra Sametinget i proposisjonen gitt en omtale av lovforslagets betydning for den samiske befolkningen. Det er vist til at lovforslaget, og annet relevant regelverk, inneholder flere generelle bestemmelser som vil sikre at samiske hensyn blir ivaretatt i alle kommuner.

I proposisjonen er det i bestemmelser, også i lovens formålsbestemmelse, påpekt viktigheten av at samiske hensyn og rettigheter etter sameloven blir ivaretatt. Det er også inntatt en særregulering i form av at kommuner innenfor forvaltningsområdet for samiske språk skal sørge for at samiske pasienters og brukeres behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av tjenesten, jf. lovforslaget § 3–10 fjerde ledd. I konsultasjonene ønsket Sametinget å utvide denne bestemmelsen til også å gjelde kommuner utenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke imøtekommet dette, og i proposisjonen er det vist til at en slik utvidelse vil ha administrative og økonomiske konsekvenser som ikke er utredet.

For å få bedre kunnskap om lokale samiske forhold, og for å informere om samhandlingsreformen og arbeidet med NHOP og nye lover, har Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helsedirektoratet vært på besøk i kommunene Kautokeino, Karasjok, Tysfjord, Steigen, Hamarøy og Snåsa.

Det har i tillegg vært gjennomført én konsultasjon med Sametinget i forbindelse med utarbeidelse av oppdragsdokumentet for 2011 til de regionale helseforetakene. Det ble her oppnådd enighet om teksten i dokumentene.

Oslo kommune, fylkeskommunene og Sametinget fremmet forslag til folkevalgte kandidater i forbindelse med oppnevning av de nye styrene for de regionale helseforetakene.

Når det gjelder samiske domfelte har kriminalomsorgens oppmerksomhet i hovedsak vært rettet mot tiltak for å ivareta muligheten til å benytte og bevare samisk språk. Grunnloven § 110a må imidlertid fortolkes slik at det påhviler myndighetene å tilrettelegge soningsforholdene slik at det tas hensyn til samisk kultur og samfunnsliv i videre forstand der det er praktisk mulig. På bakgrunn av disse forhold har Justisdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå soningsforholdene for samiske innsatte. Gruppen har fått utsatt frist for levering av rapport, fra 30. juni 2011 til 31. desember 2011.

Domstoladministrasjonen opprettet våren 2010 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede ulike problemstillinger knyttet til den samiske dimensjon i rettsvesenet. Arbeidsgruppen overleverte sin rapport til Domstoladministrasjonen 17. januar 2011. Dom-stoladministrasjonen har sendt rapporten på høring.

Arbeidsdepartementet er i likhet med Sametinget opptatt av å sikre at de samiske brukerne i Nav-systemet blir møtt med samisk språk og kulturkompetanse, og kunnskap om samiske samfunnsforhold.

I 2010 ble de samiske sidene videreutviklet på nav.no for å øke tilgangen til å publisere nyhetsartik-ler om fag og stønader. All informasjon og alle skjema som oversettes til samisk blir publisert på de samiske sidene på nav.no.

I siste kvartal 2010 gjennomførte Arbeids- og velferdsdirektoratet en spørreundersøkelse blant medarbeiderne ved Nav-kontorene i de fem kommunene i Finnmark som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Resultatet fra denne undersøkelsen vil danne grunnlag for prioriteringer av oversettelser til samisk i 2011.

I henhold til departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 skal Arbeids- og velferdsetaten fortsette arbeidet med å sikre at etatens informasjonsmateriell, søknadsskjema, vedtak mv. skal være utformet på et klart og forståelig språk for brukerne. Arbeids- og velferdsetaten skal ha oppmerksomhet rettet mot behovet for oversetting av sentral informasjon og bruk av tolk. Arbeids- og velferdsetaten skal fortsette å følge opp tiltakene som fremgår av handlingsplanen for samiske språk.

Erfaringene fra den første samiske brukerundersøkelsen i Finnmark i 2009 tilsa at samiske brukerundersøkelser bør være en del av et større opplegg. Det ble ikke gjennomført en egen samisk brukerundersøkelse i 2010, men i stedet ble det arbeidet med å integrere samiske brukerundersøkelser i de lokale brukerundersøkelsene. Finnmark skal gjennomføre lokale brukerundersøkelser ved alle Nav-kontor første halvår 2011.

I henhold til tildelingsbrevet for 2011 skal Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomføre årlige brukerundersøkelser og spesialundersøkelser.

Personbrukerundersøkelsen som gjennomføres i 2011, må særlig kunne belyse brukernes vurderinger av informasjonsarbeidet på pensjonsområdet rettet mot de seks årskullene som kan ta ut alderspensjon fra folketrygden etter nye fleksible uttaksregler. I samiske områder skal det jevnlig gjennomføres lokale brukerundersøkelser.

Neste kapittel