Komiteen viser til at gartneri- og hagebruksnæringen, som består av blomster og grønnsaker, grønnsaksdyrking på friland, planteskoledrift og frukt- og bærdyrking utgjør, sammen med potetdyrking, en viktig del av norsk landbruksproduksjon, og står for et vesentlig bidrag til verdiskapinga i jordbruket.

Komiteen viser til at importkonkurransen er stor for mange produkter i denne sektoren.

Komiteen er kjent med at det innen denne sektoren er markedsvekst. Komiteen er opptatt av at den norske produksjonen utvikles med gode produkter og videreutvikler sin posisjon i markedet.

Komiteen merker seg at det i meldingen legges opp til at det bør stimuleres til fortsatt satsing innenfor poteter, frukt, bær og grønnsaker. Komiteen støtter målet i meldingen om at produksjonen om lag bør dekke dagens andel av forbruket av poteter og grønnsaker i de periodene det er tollvern. I tillegg må det satses offensivt på konsumproduksjon av frukt og bær, bl.a. epler, plommer, jordbær og bringebær. Det må også være en målsetting at konservesindustrien fortsatt bruker norske råvarer.

Komiteen viser til at produksjon av pyntegrønt er en voksende næring der produksjonen nå er oppe i 1 000 tonn pr. år. En vesentlig del av produksjonen går til eksport. Pyntegrønt er blitt en viktig tilleggsnæring i deler av landet, noe komiteen ser positivt på.

Økt forbruk av frukt, bær, poteter og andre grønnsaker vil redusere risikoen for alvorlige sykdommer, overvekt og fedme for mange, jf. meldingens kapittel 3.4. og Helsedirektoratets nye kostråd.

Komiteen er derfor enig i at opplysningsarbeidet rettet mot kosthold og helse styrkes for frukt- og grøntprodukter, og merker seg at det i meldingen varsles at Opplysningskontoret for frukt og grønt skal styrkes.

Komiteen har merket seg at verdiskapningen i frukt-, bær- og grøntproduksjonen utgjør 16 prosent av den samlede verdiskapingen i norsk jordbruk, og at næringen benytter om lag 3 prosent av jordbruks-arealet. Komiteen ser det som viktig at bruken av eksisterende virkemidler i denne sektoren vurderes nærmere. Komiteen er kjent med at næringen har behov for forutsigbare rammebetingelser, men også økte investeringsmidler og bedre kapitaltilgang.

Veksthusproduksjon er den driftsformen i landbruket som krever mest energi. Rådgivning, kunnskap og annen bistand vil være viktig for å nå mål om å redusere energibruk og overgang til fornybare energikilder i denne produksjonen.

Frukt- og grøntmarkedet i Norge skiller seg fra det øvrige markedet for norskproduserte jordbruksvarer ved at det ikke har én stor samvirkeorganisasjon med markedsreguleringsansvar. Komiteen registrerer imidlertid at produsenter innen enkelte deler av grøntnæringen i økende grad samarbeider om produksjon, lagring, sortering og kontakt mot markedsaktørene. Komiteen ser dette som positivt, og viser til at dette kan legge til rette for sikrere leveranser til markedet av varer av rett kvalitet i en lengre salgssesong. Det bør derfor stimuleres til denne type samarbeidstiltak.

Komiteen vil understreke at norsk frukt- og grøntnæring er en kunnskapsintensiv produksjon med behov for et solid forskningsmiljø og en god faglig rådgivningstjeneste. Både FoU-tiltak og verdiskapingsprogram skal være med å legge til rette for vellykkede satsinger. Som et eksempel viser komiteen til at produksjon av bringebær til ferskkonsum de senere årene er hundredoblet til nå å være på nærmere 1 million kilo. Dette har firedoblet førstehåndsverdien av bringebærproduksjonen og er et resultat av innovasjon, forsknings- og utviklingsarbeid hos Bioforsk, god logistikk og godt markedsføringsarbeid hos omsetningsleddene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at gartneri- og hagebruksnæringen, som består av veksthusproduksjon av blomster og grønnsaker, grønnsakdyrking på friland, planteskoledrift og frukt- og bærdyrking, sammen med potetdyrking utgjør en viktig del av norsk landbruksproduksjon. Disse produksjonene har betydelige utviklingsmuligheter og må i landbrukspolitikken likebehandles med det øvrige jordbruket. Rammene for de landbrukspolitiske ordningene må tydeliggjøres på dette punktet.

Disse medlemmer er av den formening at meldingen ikke i stor nok grad omtaler blomster og prydplanter, til tross for at denne delen står for over 40 prosent av førstehåndsverdien i gartneri- og hagebrukssektoren. Disse medlemmer mener at denne sektoren er så betydningsfull at den i større grad må bli omfattet av landbrukspolitikken og at landbrukspolitiske ordninger må omfatte også disse produksjonene.

Disse medlemmer viser til at gartneri- og hagebruksnæringen inkludert grønnsakdyrking på friland, veksthusproduksjon, planteskoledrift og bær- og fruktdyrking er en viktig del av norsk landbruksproduksjon og som – inkludert potetproduksjon – er den tredje største enkeltbransjen innen landbruksnæringen etter kjøtt- og melkeproduksjon.

Disse medlemmer viser til at dette er produksjonsområder med gode utviklingsmuligheter som må betraktes som ordinær landbruksproduksjon og likebehandles med det øvrige jordbruket når det gjelder rammebetingelser.

Disse medlemmer viser til at det i dag ikke er slik likebehandling og at de landbrukspolitiske ordningene må gjøres mer tydelige på dette området.

Disse medlemmer vil understreke at utviklingen i norsk bringebærproduksjon også er et resultat av initiativrike enkeltutøvere i næringen som ser nye muligheter innen landbruket og nye måter å bruke sin eiendom og sine ressurser på. Disse medlemmer mener et av de viktigste bidrag for økt vekst både i bringebærnæringen og andre næringer er å øke investeringsevnen, og disse medlemmer viser i den anledning til sine merknader og forslag om reduksjoner i formuesskatten og andre skatteforslag i denne innstilling, noe som utvilsomt vil bidra både til forbedret investeringsevne og økt kapitaltilgang.