Komiteen viser til at Matkjedeutvalget i sin innstilling NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt, har utredet styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Komiteen viser til at rapporten har vært ute på høring, og at det også i media pågår en stor debatt om tiltakene som er foreslått fra utvalgets side.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at regjeringen vil vurdere oppfølgingen av Matkjedeutvalgets utredning i lys av alle innspillene som er kommet under høringen, og ser fram til å få saken til behandling i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen har utredet styrkeforholdene i verdikjeden for mat uten å ha tatt med jordbrukssektorens rolle og påvirkning i en verdikjede så avhengig av offentlig budsjettstøtte. Disse medlemmer peker på at en høynivågruppe i EU har behandlet akkurat den samme problematikken mellom leverandører og sisteleddsomsetningen og at man der kom frem til at den beste og ønskede løsningen ville være at partene selv kom frem til omforente tiltak uten at politikere skal lovregulere forretningsforholdene mellom grupper av næringsdrivende innenfor bestemte bransjer. Disse medlemmer mener det er en klok tilnærming som først burde vært foreslått prøvet også av den rød-grønne regjeringen fremfor å lovregulere avtaler mellom næringsdrivende.

Disse medlemmer vil vise til den store faglige uenigheten i kjølvannet av Matkjedeutvalgets rapport. For eksempel har Konkurransetilsynet fremført kritikk i sin høringsuttalelse til Matkjedeutvalgets rapport (NOU 2011:4), av 30. november 2011. Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet mente at et særnorsk avgifts- og kostnadsnivå samt importvern for landbruksprodukter var de vesentlige forklaringer på situasjonen i matvarebransjen. Importvernet fungerer som beskyttelse mot konkurranse fra utlandet for deler av matindustrien, og det gir høy markedskonsentrasjon i en rekke leverandørmarkeder. Disse medlemmer mener dette er sannsynlige årsaker til et høyt prisnivå og begrenset utvalg. Disse medlemmer vil videre understreke at Konkurransetilsynet har funnet at marginene til de norske dagligvarekjedene er lavere enn både i Sverige og Storbritannia. Dette gjelder både når man sammenligner gjennomsnittsmargin for bransjen og marginen til de største kjedene i hvert av landene. Disse medlemmer mener prisnivået på mat i Norge ikke kun skyldes høyere fortjeneste hos norske dagligvarekjeder.

Disse medlemmer mener at NOU 2011:4 ikke gir et helhetlig bilde av verdikjeden i norsk matbransje. Om det eventuelt skal gjennomføres en ny utredning, er det derfor nødvendig at den tar hensyn til absolutt alle ledd i verdikjeden og at man har en samfunnsøkonomisk innfallsvinkel til problemstillingen.

Disse medlemmer mener at norsk jordbrukspolitikk må ha en skrittvis tilpasning til en eventuell WTO-avtale. Disse medlemmer viser til at EU i lengre tid har tilpasset sin jordbrukspolitikk i denne retningen. For hvert år som går blir norsk jordbrukspolitikk mer og mer ulik Europas. I tillegg er råvareprisforskjellene økende, noe som svekker vår hjemlige konkurransekraft hos industrien som konkurrerer med bearbeidede råvarer og ferdigvarer med lav eller liten toll. I det øyeblikk en ny WTO-avtale trer i kraft kan dette medføre store endringer på kort tid. Jordbruket trenger tid og forutsigbarhet i tilpasningen til en eventuell WTO-avtale. Slike reformer må gjøres over tid. Disse medlemmer mener det vil være uheldig og passivt å se bort fra muligheten for at en WTO-avtale vil tre i kraft i Norge, og mener vi må forberede oss gjennom å legge til rette for økt produktivitet, effektivitet og lønnsomhet i norsk jordbruk.