Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at eiendomspolitikken skal bidra til at produktive arealer skal bestå og at de kan bli brukt til framtidig matproduksjon, og at den skal bidra til å sikre grunnlaget for rasjonell og bærekraftig drift av landbrukseiendommene. Flertallet er enig i at utviklingen i bosettings-, eier- og bruksstruktur må sees i et bredt og langsiktig perspektiv.

Flertallet er tilfreds med at det legges opp til en aktiv eiendoms- og bosettingspolitikk som kan bidra til å sikre bosettinga i distriktene og legger til grunn at bygninger, areal, jakt og fiske og ulike kulturverdier knyttet til landbrukseiendommen gjør mange slike eiendommer til attraktive boplasser og således kan bidra til å oppfylle regjeringens mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Flertallet har merket seg at meldingen i all hovedsak bygger på at de juridiske virkemidlene i eiendomspolitikken er oppdaterte i forhold til de behov som foreligger i dag og er tilfreds med at regjeringen vil fremme en proposisjon om ny jordskiftelov, innskrenke odelskretsen, oppheve reglene om odelsfrigjøring av landbrukseiendom, endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom og sikre bedre kunnskap om eier- og bruksforhold.

Flertallet viser videre til behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (2008–2009) i Stortinget der komiteens flertall viste til at reglene om odelskretsens omfang kan gi uheldige følger og ba regjeringen om å se på disse reglene. Flertallet mener at reglene skal innskrenkes innenfor den grunnlovsbeskyttelse som odelsloven har.

Flertallet merker seg at regjeringen ønsker økt omsetning av ubebodde landbrukseiendommer og mer aktiv bruk av mindre eiendommer til bosetting og fritidsbruk, og ser det som positivt at det blir enklere å fradele romslige tomter, tun og bolighus, samtidig som produktive jord- og skogbruksarealer kan bli solgt til andre landbrukseiendommer i nærheten med aktiv drift.

Når det gjelder fradeling av hus og tomt fra landbrukseiendom, ser flertallet fram til at det legges opp til fleksibilitet i regelverket, slik at praksis i størst mulig grad kan tilpasses lokale behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten og næringsfrihet står sentralt.

Disse medlemmer mener det skal være friere etableringsrett i alle produksjoner og at det ved organisering av produksjonen og omfanget av produksjonen bør hensyntas veterinære og miljømessige hensyn.

Disse medlemmer viser til at økt lønnsomhet for landbruksnæringen er det aller viktigste for at nye generasjoner skal ønske å overta og drive videre i landbruket og for at nye brukere og drivere skal tiltrekkes av landbruket. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at også muligheten til å erverve eiendom innen landbruket er en helt sentral forutsetning. I dag er det lav omsetning av landbrukseiendommer, noe som i stor utstrekning skyldes et rigid regelverk for prisregulering, fradelinger og odelsbestemmelser som holder mange utenfor næringen og avskjærer andre fra å komme ut av den. Disse medlemmer viser til sine forslag i meldingen for å forbedre denne situasjonen. Disse medlemmer vil understreke at kunnskap, innovasjon og bruk av ny teknologi ikke bare vil kunne gjøre landbruket mer produktivt og lønnsomt, men også tiltrekke seg unge aktører til næringen. Det er derfor nødvendig at der hvor offentlige virkemidler brukes inn i landbruksnæringen, må tiltak som innebærer innovasjon, ny teknologi og mekanisering bli prioritert.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen i meldingen endelig innser at det må endringer til i eiendomspolitikken for å oppnå mer aktivitet i norsk landbruk både når det gjelder drift og bosetting. Disse medlemmer mener imidlertid at regjeringens tilnærming fortsatt er for passiv og uten konkrete angivelser av hva som skal gjennomføres og når det skal gjøres. Disse medlemmer viser til sine forslag og merknader andre steder i meldingen, hvor det foreslås oppheving av boplikt, endring av delingsforbudet i jordloven, fjerning av prisreguleringen, konkrete endringer i odelsloven og endringer i beskatningen av realisasjonsgevinster i landbruket. Alt dette er konkrete endringer som vil medføre økt omsetning av eiendommer og nye krefter, nye ideer og ny kapital til næringen generelt.

Disse medlemmer viser til at svært mange i næringen påpeker at drenering og grøfting i norsk landbruk har vært et neglisjert område over lang tid, noe som får følger for avkastningen av arealene. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at over 40 prosent av norske arealer drives som leiejord og at manglende grøfting og andre manglende agronomiske tiltak er særlig påtrengende for slik jord. Grunnen er åpenbar, nemlig at leier ikke har stimulans til påkostninger med lang avskrivning på jord han ikke eier og at utleier ofte er i et passivt modus jordbruksmessig og heller ikke har incitamenter til slike investeringer. Disse medlemmer mener det bør stimuleres til økt drenering. Skattereglene gir direkte utgiftsføring for nydyrking, planering og grøfting som hører med, men ikke til grøfting av eksisterende arealer. Disse medlemmer mener derfor det bør vurderes direkte utgiftsføring av slik grøfting i statsbudsjettet for 2013, noe som vil stimulere til bedre agronomi på dette området.

Disse medlemmer vil understreke at eiendomspolitikken over år har ansvaret for at bruken av leiejord har blitt utbredt, og mener det nå er påtrengende nødvendig med endringer i eiendomspolitikken. Regjeringens forslag på dette området er puslete, lite konkretisert og kommer for sent. Det må nå settes inn kraftigere og raske virkemidler for å demme opp for utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer.

Disse medlemmer fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2012 – Innst. 8 S (2011–2012) – en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 8 S (2011–2012), som legger til rette for moderne rammebetingelser, noe som igjen vil skape nye muligheter for norsk matproduksjon.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 8 S (2011–2012), som representerer en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.

Disse medlemmer viser til at det er registrert 187 000 landbrukseiendommer i Norge, og at disse er underlagt et vell av restriksjoner. På den annen side er det under 50 000 bønder. Dersom dagens politikk hadde fungert etter intensjonene, hadde ikke over 100 000 landbrukseiendommer vært uten bonde. Ei heller hadde 40 prosent av bøndene vært avhengige av leiejord for sin drift. At dagens politikk ikke bare mislykkes i å nå sine mål, men derimot er til skade for norske bygder, vitner det faktum om at hele 34 500 landbrukseiendommer med boligbygning (bolighus) står tomme.

Disse medlemmer mener at de mange restriksjonene er årsak både til at bruk står tomme, at bøndene ikke i større grad får kjøpt jorda de driver og at viktige samfunnsmål ikke nås. Derfor må man være villig til å foreta en skrittvis endring av restriksjonene på landbrukseiendommer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener derfor at delingsforbudet i jordloven må endres slik at det blir langt færre formelle hindre for fradeling av jordbrukseiendom til aktuelle aktive drivere. Delingsforbudet i jordloven skaper unødvendige hindringer for eierens mulighet til å utvide eller etablere alternativ virksomhet på eiendommen, og en endring av delingsforbudet vil også kunne gi større eiendommer som igjen vil gi et bedre grunnlag for en effektiv landbruksproduksjon. En liberalisering av delingsforbudet vil legge til rette for endringer i bruks- og eierstrukturen som vil være mer i tråd med en fremtidsrettet landbrukspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det samme gjelder boplikten, som er en betydelig hindring for at aktive drivere som ikke ønsker å bo, men derimot drive aktivt, godt landbruk, kan få muligheten til det. Det vil også kunne tiltrekke nye grupper næringsdrivende til landbruksdistriktene, aktører med både nye ideer og ny kapital.

Disse medlemmer viser videre til at en modernisering av odelsloven vil trekke landbruket i positiv retning og vil tiltrekke seg de aktive drivere i norsk landbruk, enten de er i næringen fra før eller kommer nye inn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av odelsloven slik at varselsfrister gjøres kortere, odelskretsen innskrenkes til søsken av nåværende eier, men at rettighetene til gjenlevende ektefelle med odelsjord i felleseie med den gjenlevende har vern mot odelsløsning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener også at en oppheving av prisreguleringen på landbrukseiendommer vil være en stimulans og en mulighet for eksisterende, passive eiere til å få solgt sine eiendommer og til å skape en positiv sirkulasjon i næringen til beste for bedre agronomi, bedre avkastning, økt produksjon og forbedret lønnsomhet.

Disse medlemmer mener videre at dagens skatteregime for gevinstbeskatning ved salg av virksomheter i landbruket er et hinder for at bruk selges, for at det skjer fradelinger og ressursriktige sammenføyninger og for at nye aktive drivere får muligheten til å bruke sine ideer og sin kapital til beste for norsk landbruk. Disse medlemmer mener derfor at virksomhetsoverdragelse innen landbruk ikke bør beskattes på annen måte enn for næringsaktører ellers, hvor eksempelvis salg fra aksjeselskap beskattes kun med alminnelig skatt på 28 prosent eller ofte uten beskatning i det hele tatt om det er virksomheters aksjer som selges og som har betinget skattefrihet etter fritaksmetoden. Disse medlemmer vil understreke at det bare finnes sterkt begrensede muligheter for å etablere landbruksvirksomhet som A/S for den enkelte eier innenfor jordbruk og skogbruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2013 gjennomføre nødvendige endringer i skattereglene slik at grøfting på eksisterende arealer kan utgiftsføres direkte.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2013 fremme forslag om at realisasjonsgevinster av virksomheter innen landbruket ikke beskattes som personinnntekt, men kun som alminnelig inntekt.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av prisreguleringen på landbrukseiendommer.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets representantforslag om å oppheve delingsforbudet i jordloven, Dokument 8:10 S (2011–2012) som ett av flere tiltak for å bedre bondens faktiske og juridiske rådighet over egen eiendom.

Disse medlemmer mener at bo- og driveplikten ikke gjør det mer attraktivt å drive landbruk, men er heller blitt mer en hemsko enn ett virkemiddel for å opprettholde bosettingen og ivareta matproduksjonen.

Disse medlemmer vil oppheve odelsloven og viser i denne sammenheng til grunnlovsforslag om oppheving av odels- og åsetesretten, Dokument 12:8 (2007–2008).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve delingsforbudet i jordloven.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve bo- og driveplikt for landbruks- og skog-eiendommer.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å oppheve odelsloven.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av delingsforbudet i jordloven og avvikling av den generelle boplikten på landbrukseiendommer.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av odelsloven slik at varselsfrister gjøres kortere og odelskretsen innskrenkes til søsken av nåværende eier, men at rettighetene til gjenlevende ektefelle med odelsjord i felleseie med den gjenlevende har vern mot odelsløsning.»