Komiteen viser til at produktiv skog i vekst er vektlagt både som verdiskaper og i klimasammenheng i St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. Også i Meld. St. nr. 9 legges det til grunn at regjeringen skal legge til rette for et aktivt skogbruk med mulighet for økt bærekraftig avvirkning for å møte en eventuell økt etterspørsel, samt styrket skogkulturinnsats med økt bruk av foredlet plantemateriale for å bygge opp ny skog. Komiteen er tilfreds med at regjeringen legger målet om økt bærekraftig aktivitet for å møte en eventuell økt etterspørsel til grunn for skogpolitikken i landbruks- og matmeldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at regjeringen vil legge til rette for en mer målrettet miljøinnsats i skogbruket, herunder styrke kunnskapen om natur- og kulturverdier i skog og styrke ivaretakelse av slike verdier i forbindelse med planlegging og drift, miljøregistreringer, frivillig vern, samarbeidsavtaler og bruk av de nye virkemidlene i naturmangfoldloven, jf. også St.meld. nr 39 (2008–2009). Regjeringen vil videre sammenstille og offentliggjøre kunnskap om tilstand og utviklingstrekk for skog- og miljøverdier i en årlig rapport «Bærekraftig skogbruk – næring og miljø». Flertallet støtter dette.

Flertallet har videre merket seg at økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket i tråd med St.meld. nr. 39 (2008–2009), og på en slik måte at tilstanden og utviklingen kan dokumenteres og gjøres offentlig tilgjengelig.

Flertallet viser til at de to viktigste støtteordningene med tanke på å sikre god bærekraft og riktige avveiinger mellom næring og miljø er tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer og tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, regulert gjennom egne forskrifter.

Komiteen viser til at norsk skog og jord har store karbonlagre, og råstoff fra skogen kan erstatte fossilt brensel. Komiteen merker seg at regjeringen slår fast at en bærekraftig skogforvaltning med skogvern, herunder bevaring av gammel skog samt hogst, planting og stell er både god klimapolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk, og støtter dette.

Komiteen viser til at økt trebruk og økt utbygging av bioenergi er sentrale tiltak for å nå viktige nærings-, energi- og klimamål, og støtter satsinga på økt bruk av trevirke til ulike former for trebruk og til energiformål. Komiteen viser til at evalueringen av trebasert innovasjonsprogram har bidratt til økt bruk av tre og økt lønnsomhet i verdikjeden, og støtter en videreutvikling av programmet. Bioenergiprogrammet under Innovasjon Norge og energiflisordningen er viktige virkemidler for å nå målene om økt utbygging og bruk av bioenergi.

Komiteen viser videre til at regjeringen vektlegger at det er et samfunnsansvar å vedlikeholde skog som en fornybar ressurs, med tanke på kommende generasjoner, og at det er et betydelig potensial for økt oppbygging av skog i Norge gjennom tettere planting etter hogst og etablering av skog på nye arealer. Komiteen er enig i dette, og viser til at dette lykkes best når foryngelsen etableres raskt med bruk av foredlet plantemateriale tilpasset klimaendringene, med tilfredsstillende tetthet og med etterfølgende skogskjøtsel. Komiteen viser til at foryngelsesfeltkontrollen og skogfondsregnskapet viser at det har vært plantet for lite etter hogst av granskog i Norge i forhold til kravene som stilles i lovverket. Dette skyldes i hovedsak at det plantes for glissent. Komiteen er tilfreds med at regjeringen vil følge opp dette i et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Statens Landbruksforvaltning og skogeiernes organisasjoner. Gjennom dette arbeidet skal det bl.a. utvikles bedre kontrollrutiner for innskjerpet oppfølging av enkeltskogeiere med sikte på økt målretting av de økonomiske virkemidlene for å øke kvaliteten i foryngelsesarbeidet.

Komiteen viser til at norsk skogplanteforedling skal utnytte genetisk variasjon basert på stedegent plantemateriale for å levere skogsfrø med forbedrede egenskaper for overlevelse, volumproduksjon og virkeskvalitet og at dette er et viktig klimatiltak ved at foredlet plantemateriale vil kunne ha et vesentlig høyere CO2-opptak enn uforedlet materiale. Komiteen viser til at oppbygging av 2. generasjons frøplantasjer vil øke volumproduksjon og karbonopptak i norske skoger.

Landbruksmeldingen viser til at en hensiktsmessig infrastruktur, fra skogen til industri og fjerntliggende markeder, er avgjørende for skogsektorens muligheter til å kunne drive konkurransedyktig næringsvirksomhet og på denne måten videreføre sektorens betydning som viktig næring for distriktene og landet. Komiteen støtter dette, samtidig som det må legges vekt på miljømessig akseptable tilpasninger av skogbrukets veinett.

Komiteen viser til at det avvirkes om lag 11 mill. m3 i Norge, herunder 8 mill. m3 for salg til industri, og at det tidligere i St.meld. nr. 39 (2008–2009) ble lagt til grunn at avvirkninga kan økes, hvis etterspørselen økes, til opp mot 15 mill. m3 innenfor miljømessige forsvarlige rammer, for å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og for å nå klimamål. I landbruks- og matmeldingen foreslås det at regjeringen vil legge til rette for økt avvirkning ved økt etterspørsel. Komiteen peker på at skogindustrien i Norge i flere sammenhenger har vist til at virkestilgangen er en kritisk faktor for virksomheten. Komiteen mener derfor det er viktig å sikre industrien forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser med hensyn til råstoffsituasjonen. I tråd med dette mener komiteen at det må legges til rette for økt avvirkning ved økt etterspørsel.

Komiteen mener det må stimuleres til mer samarbeid om drift for å kompensere noe for de utfordringene som bruksstrukturen medfører, og vil peke på at jordskifteverket kan benyttes mer aktivt for å bidra til gode bruksløsninger, herunder der dette er hensiktsmessig for å få bedret eiendomsstrukturen.

Komiteen viser til at norsk treforedlingsindustri består av få, men store bedrifter der produksjonen i stor grad er standardiserte produkter basert på eksport, og viser til at det er et betydelig behov for forsknings- og utviklingsarbeid. Komiteen er opptatt av å få til mer forskning bl.a. med mål om økt produksjon av biokull og utvikling av andregenerasjons biodrivstoff og ser fram til at det blir lagt til rette for en forsterket innsats på dette området. I lys av den vanskelige situasjonen den tradisjonelle treforedlingsindustrien er i for tiden, vil komiteen peke på at et lønnsomt og aktivt skogbruk er en forutsetning for at det skal være mulig å opprettholde og videreutvikle en omfattende trebasert industri i Norge. Tiltak som kan bedre skogbrukets infrastruktur må prioriteres, samtidig som det må vurderes andre tiltak som kan motivere skogeiere til å øke aktiviteten på egen eiendom.

Komiteen viser til at skog er en viktig bidragsyter til klimaregnskapet gjennom binding av CO2. Skogbruket utgjør i dag en beskjeden del av BNP, men er fortsatt viktig for den norske befolkningen. Ikke noe annet fornybart råstoff har det samme potensialet som trevirke for å erstatte olje, stål, betong og andre energikrevende produkter. Økt bruk av tre er derfor en del av løsningen på klimautfordringen.

Komiteen mener at foredling av trevirke skaper store økonomiske verdier, noe som gir skognæringen en stor samfunnsøkonomisk betydning. Etter tall fra Norges Skogeierforbund har skognæringen en årlig omsetning på om lag 40 mrd. kroner og en sysselsetting tilsvarende ca. 30 000 årsverk.