Komiteen viser til at Norge som matnasjon er kjennetegnet av høy mattrygghet, god plante- og dyrehelse, god dyrevelferd og miljøvennlig produksjon. Det vises i denne forbindelse til den nye dyrevelferdsloven, jf. Ot.prp. nr. 15 (2008–2009) og Innst. O. nr. 56 (2008–2009), som vektlegger prinsippet om at dyr har en egenverdi og at det skal tas hensyn til dyrenes naturlige behov. Komiteen viser til at god dyrevelferd er et konkurransefortrinn for norsk landbruk, og understreker betydningen av at all mat som omsettes i Norge fortsatt skal være trygg. Det vises i denne forbindelse til at Norge har klart seg uten store utbrudd av dyresykdommer.

Komiteen er opptatt av at landbruket og næringsmiddelindustrien skal tilby befolkningen et variert sortiment av sunn mat, og støtter arbeidet med nøkkelhullsmerking av mat som er en frivillig sunnhetsmerking for matvarer i Norge, Sverige og Danmark. Komiteen merker seg at det i 2010 var om lag 700 nøkkelhullsmerkede produkter i Norge. Komiteen viser videre til St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, hvor regjeringen ønsker å styrke satsinga på forskning om mat, ernæring og helse ved å få til en bedre koordinering av forskningsengasjementet innenfor dette feltet. Komiteen er enig i dette, og ser fram til at bedre koordinering og tverrfaglighet skal få fram mer kunnskap om hvilke forhold som påvirker matvarenes helsemessige egenskaper, herunder dyrkings-, lagrings- og prosesseringsforhold for mat. Komiteen merker seg at dette best skjer i tverrfaglig og internasjonalt samarbeid.

Komiteen viser til at regelverket om merking av mat skal sikre forbrukerne nødvendig informasjon om næringsmidler, beskytte forbrukerne mot villedende markedsføring og være til hjelp for å foreta informerte valg. Komiteen støtter regjeringens arbeid i internasjonale fora for å få til et entydig regelverk som gjør merking og sporbarhet lett tilgjengelig, og som kan være et hendig hjelpemiddel både for Mattilsynet, helsemyndigheter og forbrukerne.

Komiteen har merket seg at Mattilsynet har en viktig rolle i å sikre trygg mat, fremme god dyrehelse og god dyrevelferd og ivareta miljøvennlig produksjon.

Komiteen har videre merket seg at regelverket på matområdet er komplisert og at Mattilsynet har satt i gang et arbeid for å få et mer enhetlig og brukervennlig regelverk. Komiteen ser dette som et viktig forenklingsarbeid.

Komiteen ser positivt på at regjeringen vil legge vekt på å utnytte det nasjonale handlingsrommet som EØS-avtalen gir, slik at Norge får et fleksibelt regelverk på matområdet på linje med de øvrige EØS-land.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt samtidig som det er et konkurransefortrinn for norsk landbruk.

Komiteen viser til at man gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009, har fått et bedre grunnlag for å følge opp saker knyttet til dyrevelferd. Komiteen understreker betydningen av at Mattilsynet bruker de virkemidlene som er nødvendige for å sikre etterlevelse av regelverket for å ivareta kravet om god dyrevelferd.

Komiteen har merket seg at den nye varslingsplikten som ble innført i loven, legger til rette for at dyr som vanskjøttes får hjelp. Komiteen ser det som viktig at Mattilsynet prioriterer tilsyn med og oppfølging av saker på dyrevelferdsområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at man gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009 har fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrevelferd for både produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Disse medlemmer legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.

Disse medlemmer konstaterer at Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.

Disse medlemmer forventer at Mattilsynet intensiverer sitt tilsynsarbeid med næringsvirksomhet innen husdyrhold, og i større grad enn i dag foretar uanmeldte tilsyn.

Disse medlemmer ser også positivt på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.

Disse medlemmer viser til norske politikeres langsiktige engasjement for bedret dyrevelferd. Allerede i 1935 fikk Norge en egen dyrevernlov. I 2009 kom Lov om dyrevelferd, blant annet på bakgrunn av St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Disse medlemmer viser til Ot.prp. nr. 15 (2008-2009) Om lov om dyrevelferd, der en samlet komité merket seg følgende:

«Komiteen mener god dyrevelferd og mattrygghet er avgjørende for et godt og levedyktig norsk landbruk. God dyrevelferd gir bedre trivsel hos husdyrene, noe som på sikt vil være lønnsomt for landbruksnæringen. Kostnadsnivået i Norge er høyt og norske bønder kan sjelden konkurrere på pris. Norsk landbruk skal være kjennetegnet av god dyrevelferd, som både vil være avgjørende for råvarenes kvalitet og landbrukets legitimitet.»

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at intensjonene i lov om dyrevelferd følges av både bønder og forvaltning. I dag er det for eksempel slik at kastrering av gris er tillatt på grunn av et unntak fra loven, og dette unntaket opprettholdes selv om det er god grunn til å tro at det finnes et tilfredsstillende alternativ. God dyrevelferd kan bare opprettholdes dersom regelverket forvaltes forutsigbart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til beskrivelsen av virkemiddelapparatets rolle i meldingens kap. 12 (forvaltning og forenkling) og har merket seg at Landbruks- og matdepartementet vil foreta en vurdering av landbruks- og matforvaltningens struktur, rollefordeling og organisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe disse medlemmer ser på som positivt. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands eller i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at konvensjonell matproduksjon i Norge er trygg for forbrukerne og at det må utvises varsomhet i å fremstille slik matproduksjon som mindre trygg enn eksempelvis økologisk produsert mat.

Disse medlemmer vil understreke at mange av virkemidlene i norsk landbrukspolitikk har for store forvaltningskostnader. I statlig landbruksforvaltning er det beskjeftiget nær 2 000 byråkrater. I tillegg kommer den kommunale forvaltningen, og beregninger har vist at det nå er færre enn 20 bønder pr. landbruksbyråkrat. Antall jordbruksbedrifter er redusert med 67 prosent de siste 40 år, mens byråkratiet i samme periode er vokst med 40 prosent Disse medlemmer mener det er tvingende nødvendig å se på forenklinger i overføringssystemet slik at mer av de økonomiske ressurser kan kanaliseres direkte inn mot produksjonen hos den enkelte bonde. Det betyr at det er nødvendig med en gjennomgang av støtteordningssystemer, tilskuddsordninger og byråkrati på forskjellige nivåer. Et redusert byråkrati vil gjøre hverdagene enklere for den enkelte aktør i form av et mindre omfangsrikt regel- og skjemavelde, og mer av de økonomiske ressurser samfunnet bruker på jordbruket kan sluses inn mot produksjonen.