Komiteen viser til
at mat- og drikkeindustrien i Norge lever i et marked med sterk
internasjonal konkurranse. Opprettholdelse og styrking av konkurranseevnen
i næringsmiddelindustrien forutsetter høy forskning og innovasjonsaktivitet. Mat-
og drikkeindustrien må ha gode rammevilkår for å arbeide med å redusere
kostnader og øke innovasjon for å styrke konkurransekraften.
Komiteen viser til at forskningskonsernet Nofima
har en viktig funksjon i å identifisere og utnytte synergieffektene
som ligger i forskning på tvers av blå og grønn sektor. Komiteen ser det
som viktig at Nofima videreutvikles som en betydningsfull aktør
for fremme av næringsmiddelindustriens innovasjons- og konkurranseevne. Komiteen ser
et særlig behov for kunnskap, forskning og innovasjon for å bidra
til nok og trygg mat. Det er derfor viktig å fortsatt prioritere
matsikkerhet som et forsk-ningspolitisk mål, jf. St. meld. 30 (2008–2009) Klima
for forskning.
Komiteen er opptatt av å sikre
næringsmiddelindustriens konkurranseevne. Det vises spesielt til
den bearbeidende industrien, den såkalte RÅK-industrien, som har
lavere tollsatser og omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon.
Betydelige deler av norsk jordbruksproduksjon foredles i denne industrien. Komiteen ser
det som viktig at vi viderefører disse ordningene, som bidrar til
at forskjeller mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser utjevnes. Komiteen har
merket seg at bakeribransjen er særlig konkurranseutsatt, og at
3 av 10 brød som selges i butikkene i dag er importert. Komiteen ser
det som viktig at regjeringen vurderer tiltak for å bedre rammevilkårene
for å sikre en konkurransedyktig norsk mat- og drikkeindustri.
Komiteen er bekymret for sviktende
rekruttering til agronom- og gartnerutdanning og at naturbruksskolene
sliter med lave elevtall med dertil hørende faglig nivå og kvalitet
på opplæringen. I tillegg til forsøk med yrkesutdanning med fagbrev
mener komiteen det er svært viktig at elever som
går naturbruk også naturlig rekrutterer til studier på universitet
og høgskoler. Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet arbeider
med fremtidige rammebetingelser for TAF-ordningen (tekniske og allmenne
fag), og mener fylkeskommunene bør vurdere å tilby kombinert opplæring
i naturbruk- og studiekompetansefag etter modell fra TAF-ordningen. Komiteen er
kjent med at Kunnskapsløftet skal evalueres og at yrkesfagene vil
få et spesielt fokus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er
viktig med en sterk satsing på yrkesfag i videregående skole. Dette er
viktig for å skape et levedyktig landbruk. Norge trenger flere med
naturbruksutdanning, og opplæringen må innrettes slik at den dekker næringens
behov for kompetent arbeidskraft.
Disse medlemmer mener at økt
grad av automatisering, økt produktivitet og stadig utvikling av
nye produkter stiller økte krav til kompetanse i hele verdikjeden
av norsk matproduksjon. Disse medlemmer viser til
en undersøkelse gjennomført av Feed, matindustriens 3-årige konkurranseprosjekt,
som avdekker at bedriftene i økende grad vil ha behov for produksjonsmedarbeidere
med kompetanse innenfor automatiserings-, produksjons- og prosesskunnskap.
Dagens fagutdanning utdanner folk med for lite teknisk kompetanse
i forhold til matindustriens behov.