Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at matjorda er en sårbar ressurs, som må ivaretas for framtida.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som viktig at vi har et sterkt jordvern, og merker seg at regjeringen har styrket jordvernet, og at virkemiddelbruken skal forsterkes ytterligere. I likhet med regjeringen ser dette flertallet det som viktig at virkemidlene i plan- og bygningsloven tas i bruk for å sikre dyrka mark for framtidig matproduksjon.

Dette flertallet ser det også som svært viktig å utnytte de knappe kornarealene vi har her i landet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at det i tiårsperioden 1994 til 2003 i gjennomsnitt ble omdisponert 11 400 dekar årlig. I 2010 ble det omdisponert 6 700 dekar. Dette flertallet ser reduksjonen i omdisponering som svært positiv, og ønsker at denne utviklingen skal fortsette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener god matjord har stor verdi. Produktiv jord er nøkkelen til et bærekraftig landbruk og derfor viktig å ha et bevisst forhold til. Imidlertid må dette hensynet alltid balanseres mot storsamfunnets behov. Viktige infrastrukturinvesteringer gir store gevinster for samfunnet, noe som også må tas hensyn til i spørsmålet om jordvern. Det finnes løsninger som ivaretar flere hensyn, for eksempel ved at god matjord flyttes fra anleggsområder til gårdsbruk. Denne ordningen bør videreutvikles, og det bør tas grep slik at matjord prissettes nærmere virkelig verdi i ekspropriasjonssaker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til målet i meldingen om økt matproduksjon. Matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for etterkommerne våre. Disse medlemmer peker på at å verne, vedlikeholde og øke jordkapitalen er en langsiktig oppgave. Ressurser brukt til dette sikrer kommende generasjoner matforsyning og miljømangfold.

Disse medlemmer peker på at presset mot nedbygging av jorda til andre formål enn matproduksjon er stort, særlig i sentrale områder, og at jordvernet er under størst press der matjorda er best. Et sterkt jordvern blir derfor viktig for matsikkerheten. Jordbruksarealet går stadig ned, og er nå under 10 millioner dekar. Kun 3 prosent av Norges totalareal er dyrket jord, mot 11 prosent på verdensbasis.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de siste årene har den kraftigste nedbyggingen av matjord skjedd i regioner som forvalter de mest verdifulle ressursene. Dette medlem mener det må gjøres tiltak og lages lovverk som sikrer ressursene bedre enn i dag.

Dette medlem mener det er grunn til uro over den nedbygging av matjord som skjer i landet. Dette medlem ser at det er positivt at en gjennom langsiktig planlegging på tvers av kommunegrensene finner løsninger for infrastruktur, næring og boligbygging. Dette må likevel ikke skje ved å ødelegge grunnlaget for framtidig matproduksjon. Det kan også i større grad enn i dag stilles krav til å ta vare på matjord fra byggeområder for alternativ bruk.

På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet hjemmel for vern av dyrka jord i jordlova, som gir Kongen anledning til å gi verdifulle jordressurser status som jordvernområde.»