6.1 Overordnede mål
Et samfunn med små forskjeller mellom grupper og generasjoner skaper bedre vilkår for å utvikle et mer rettferdig og solidarisk samfunn. Godene må deles rettferdig. De som har mest og tjener mest, må bidra mer til fellesskapet enn de med lav inntekt og liten eller ingen formue. Sosial likhet styrker tilliten og solidariteten et godt samfunn er bygget på.
Den nordiske velferdsmodellen har vist seg vellykket i møte med en omskiftelig verden. Norge har lyktes i å kombinere utbygging av velferdsordninger og jevn inntektsfordeling med høy sysselsetting. Det har gitt god velstandsutvikling. Kjernen i den nordiske samfunnsmodellen er samspillet mellom arbeidsmarkedet, skattesystemet og velferdsordningene. Et godt fungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting og relativt små lønnsforskjeller utgjør et viktig grunnlag for velferd og utjevning. Velferdsordningene har bidratt til å redusere den enkeltes risiko ved omstillinger, og er utformet slik at de understøtter sysselsettingen. Høy sysselsetting har også gitt et stort skattegrunnlag for finansiering av velferdsordningene. Bærekraften i modellen er avhengig av at den høye arbeidsinnsatsen opprettholdes.
Regjeringen vil slå ring om den norske samfunnsmodellen med aktivt folkestyre, høy yrkesdeltakelse, gode offentlige velferdsordninger for alle og et nært samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Også framover skal denne samfunnsmodellen sikre en jevn fordeling av levekår og like muligheter i hele landet.
Regjeringen vil utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom ved å bringe flere inn i arbeidslivet slik at de kan leve av egen inntekt. Dette handler både om å skape et mer inkluderende arbeidsliv og å redusere barrierene som den enkelte kan møte i arbeidsmarkedet. Man vil gjennom velferdsordningene sikre økonomisk trygghet for mennesker som på grunn av sykdom eller andre forhold ikke kan arbeide. Regjeringen legger vekt på tiltak som kan bidra til inkludering i samfunnet for personer som står utenfor arbeidslivet.
Regjeringens mål er et samfunn uten fattigdom. Et inkluderende samfunn skal bidra til dette. En viktig forutsetning for å skape et samfunn med små so-siale og økonomiske forskjeller er å gi alle barn og unge samme muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon og sosiale bakgrunn. Regjeringen er derfor opptatt av å føre en aktiv fordelingspolitikk med et bredt forebyggende perspektiv. Målsettingen er å endre forhold som skaper og opprettholder sosial og økonomisk ulikhet. Bredden i perspektivet innebærer forebyggende innsats overfor barnefamiliene, i barn og unges bo- og oppvekstmiljø, i barnehagene, i skolen, i arbeidslivet, på arbeidsmarkedet og innenfor velferdsordningene. Regjeringen vil styrke innsatsen for barn og unge i utsatte livssituasjoner. Gjennom tidlig innsats og samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet vil regjeringen bidra til å styrke vanskeligstilte barn og unges utviklingsmuligheter, uavhengig av foreldrenes situasjon.
En forholdsvis stor andel av lavinntektsfamiliene lever på én, ofte mors, inntekt. Regjeringen vil føre en politikk som har som mål å gi kvinner og menn like muligheter og reell likestilling. Kvinner og menn skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi, like muligheter for å få alle typer arbeid og arbeidsvilkår som gjør det mulig å forsørge seg.
Arbeid til alle er et hovedmål for regjeringens politikk. For den enkelte er tilknytning til arbeidsmarkedet viktig for å sikre inntekt og for opplevelse av inkludering og medvirkning. Samtidig vil deltakelse i arbeidslivet bidra til å sikre velferdsstaten på kort og lang sikt, redusere sosiale forskjeller og hindre fattigdom. Det er en sterk sammenheng mellom formell utdanning og tilknytning til arbeidsmarkedet. Et utdanningssystem av høy kvalitet som inkluderer alle, vil være det beste forebyggende tiltaket for å sikre at flest mulig får en sterk tilknytning til arbeidsmarkedet. Utdanning og arbeid er også viktige arenaer for integrering. Opplæring i språk og samfunnskunnskap samt tilgang til kvalifiseringstiltak skal hindre utstøting og sikre inkludering i utdanning og arbeid. Arbeid og aktivitet skal lønne seg.
Velferdstjenestene skal gi familier den hjelpen som er nødvendig for at de kan mestre både foreldrerollen og arbeidslivet. Hjelpen fra velferdstjenestene må også sikre at barns utvikling og sosiale deltakelse ikke er avhengig av foreldrenes ressurser alene.
Norge er bedre rustet enn de aller fleste land til å ivareta og utvikle et godt velferdssamfunn, men selv her vil det kreve at man prioriterer fellesskapet. Regjeringen vil prioritere fellesskap framfor kutt i det generelle skatte- og avgiftsnivået. Det er et mål at de økonomiske forskjellene skal reduseres. I framtida vil antallet pensjonister øke, og den yrkesaktive andelen av befolkningen vil reduseres. For å finan-siere framtidens velferdssamfunn vil regjeringen legge til rette for økt verdiskaping, en ansvarlig økonomisk politikk med en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk og effektiv offentlig sektor. Det er vesentlig å sikre økt yrkesdeltakelse fra grupper som i dag ikke deltar i arbeidslivet. Dette gjelder særlig innsats for å få flere eldre og uføre som ønsker å være yrkesaktive, i arbeid. Universell utforming er en strategi som vil bidra til dette.
Det legges vekt på at de offentlige velferdsordningene skal være bærekraftige i en tid med demografiske utfordringer. Bare gode, rimelige og robuste tjenester kan over tid være et alternativ til privatisering av velferden.
Hovedstrategiene for regjeringens fordelingspolitikk framover bygger derfor på virkemidler som påvirker inntektsfordelingen over tid, gjennom blant annet arbeids- og velferdspolitikken og utdanningspolitikken. I tillegg vil regjeringen bidra til omfordeling på kortere sikt blant annet gjennom inntekts-sikringsordninger og skattesystemet.
Komiteen tar omtalen til orientering.