5.7 Boligpolitikken
Uten en trygg bosituasjon er det vanskelig å opprette eller holde på en stabil arbeidstilknytning, stå i et skole- og utdanningsløp, motta helsetjenester og forebygge kriminalitet. Boligpolitikken er derfor en viktig del av regjeringens brede velferdspolitikk og innsatsen mot fattigdom. Boligens betydning i velferdspolitikken er framhevet av Boligutvalget, som mente at bolig kan ses på som én av fire viktige velferdspilarer, se boks 4.2 i meldingen.
I Fordelingsutvalgets modell for inntektsdannelsen, gjengitt i kapittel 2, er boligpolitikken pekt på som ett av politikkområdene som påvirker den endelige fordelingen av økonomiske ressurser etter at kontante overføringer og inntekter har formet en fordeling. Forhold på boligmarkedet påvirker fordelingen på flere måter. Store deler av husholdningenes gjeld er knyttet til bolig, og svingninger i rentene påvirker boligprisene og dermed den personlige inntekts- og formuesfordelingen. Investering i bolig gir muligheter for gevinster og tap, og dette påvirker også fordelingen.
Myndighetene påvirker boligmarkedet gjennom skattepolitikken, rentepolitikken og reguleringer av kredittmarkedet. I tillegg føres en sosial boligpolitikk rettet mot utsatte grupper i boligmarkedet. Dette skjer bl.a. gjennom boliglovene, øremerkede midler til prioriterte formål og kompetansehevende tiltak. Med den store betydningen boligen har i de fleste husholdningenes økonomi vil dermed endringer på disse politikkområdene ha stor betydning for husholdningenes økonomiske ressurser, jf. NOU 2009:10 kapittel 14.
Mens boligpolitikken tidligere i stor grad var knyttet til tiltak for å øke boligbyggingen og gi flest mulig anledning til å eie sin egen bolig, har politikken de siste årene rettet oppmerksomheten mer mot å støtte utsatte grupper i boligmarkedet. I Regjeringens politiske plattform (2009–2013) er det bl.a. gitt følgende mål for boligpolitikken:
«Regjeringen vil føre en sosial boligpolitikk slik at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken vil være en viktig del av Regjeringens brede velferdspolitikk. En sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre.»
I det følgende vil regjeringen løfte fram de viktigste innsatsområdene innenfor den sosiale boligpolitikken. Disse innsatsområdene er bl.a. bostøtte, startlån, og tilskudd til etablering og tilpasning.
Det vises til meldingen for nærmere omtale.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av å styrke selveierdemokratiet. Det er viktig å sikre flest mulig mennesker muligheten til å eie sin egen bolig. Boligprisene er høye, og mange grupper holdes i dag utenfor boligmarkedet, spesielt i byområdene. Det er behov for en styrket innsats for å stimulere til boligbygging, slik at flere får anledning til å eie egen bolig. Disse medlemmer vil understreke at det ordinære kredittmarkedet, der solide banker formidler tilgjengelig sparekapital fra innskyterne til låntagere med betalingsevne, er samfunnets viktigste forutsetning for at vanlige mennesker kan anskaffe bolig og bli selveiere. Husbanken er et nyttig redskap gjennom sin funksjon for å supplere det ordinære kredittmarkedet ved å stille til disposisjon lånemidler for å gjøre boligmarkedet tilgjengelig for flere ut fra boligsosiale hensyn. I dag er det overveiende gode erfaringer med såkalte startlån, som formidles gjennom kommunene.