5.6 Helse- og omsorgspolitikken
Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for den enkeltes levekår og livsutfoldelse og er en viktig forutsetning for et godt samfunn. Regjeringens utgangspunkt er at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen.
Det vises til meldingen for nærmere omtale.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmers mål er at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at alle tilbys gode helse- og omsorgstjenester når behovet er der. Derfor vil disse medlemmer redusere helsekøer og ventetider, satse på rehabilitering og øke kompetansen i helse- og omsorgstjenesten.
Mangler i det offentlige helsetilbudet risikerer å bygge opp et klassedelt helsevesen i Norge. Disse medlemmer mener at regjeringens motvilje mot å benytte seg av privat kapasitet, tross lange køer, gjør at stadig flere benytter seg av private helseforsikringer. Disse medlemmer vil ta alle gode krefter i bruk, og sørge for at et mer likeverdig helsetilbud ivaretas ved at kvaliteten og kapasiteten bedres.
Disse medlemmer mener at små forskjeller i det norske samfunnet er et gode, og må ivaretas gjennom en politikk som sikrer god utdanning for alle, et inkluderende arbeidsmarked og en sterk økonomi. Sosiale ulikheter i helse må også bekjempes med å satse på forebygging. Disse medlemmer er opptatt av å styrke folkehelsearbeidet. Helsefarlige vaner som røyking og usunt kosthold må begrenses. For disse medlemmer er individets selvstendighet sentralt, og folkehelsepolitikken må derfor innrettes mot at enkeltmennesket skal ha forutsetninger for å ta gode valg for egen og sin families helse. En politikk som legger til rette for trygge familieforhold, sosiale nettverk og samhold, bidrar til god helse.
I det forebyggende og målrettede folkehelsearbeidet er det viktig at innsats rettes mot grupper med store behov. Disse medlemmer var kritisk til at folkehelseloven vedtatt i 2011 malte med for bred pensel, og ikke i tilstrekkelig grad holdt fokus på utsatte grupper med fare for helseproblemer. En politikk som tilnærmer seg grupper med risiko for helseproblemer eller forverring av disse vil se gode resultater, og vise en god målretting av velferdspolitikken ved å hindre at sosiale helseforskjeller øker ytterligere.
Disse medlemmer viser til at arbeid og aktivitet i seg selv er et positivt bidrag til folkehelsen, og til den enkeltes velvære, psykiske helse og mestringsfølelse. Disse medlemmer mener derfor at velferdsordninger må utformes på en måte som oppfordrer og oppmuntrer til arbeid, det må legges til rette for inkludering i arbeidslivet og bedre integrering av funksjonshemmede og andre med særskilte behov. Disse medlemmer mener den neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innen habilitering og rehabilitering. Bedre opptreningstilbud vil gi flere mulighet til å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv.