2.3 Utfordringer i fordelingspolitikken
Flere analyser av utviklingen i inntektsfordelingen kan tyde på at velstandsøkningen de siste 10–20 årene delvis har vært skjevt fordelt, noe som har forsterket inntektsforskjellene noe. Utviklingen kan knyttes både til økende kapitalinntekter og til større forskjeller i lønn. Fra 2006 ser vi at inntektsfordelingen igjen har blitt noe jevnere. Noe av dette kan forklares med tilpasninger til skattereformen 2006, da aksjeeiere tok ut store utbytter i forkant av innføringen av utbytteskatten i 2006, mens utbytteutbetalingene falt til et svært lavt nivå etter at utbytteskatten var innført. Utbytteutbetalingene er nå på vei opp igjen, men nå vil utbytteskatten sørge for en mer rettferdig beskatning av slike inntekter. Fra 2008 til 2009 førte også svakere konjunkturer til at inntektene, spesielt kapitalinntektene, i den øverste delen av inntektsfordelingen falt, og dette har bidratt til jevnere fordeling. Til tross for svakere konjunkturer har en maktet å holde arbeidsledigheten på et lavt nivå. Dette har også bidratt til jevnere fordeling. Økt minstepensjon og bostøtte har trolig også bidratt. En viktig utfordring framover vil være å fortsatt holde en høy sysselsetting. Dette er også viktig for å kunne sikre finansieringen av velferdsstaten. Selv om sysselsettingen er høy, har det gjennom mange år vært en betydelig vekst i antallet i yrkesaktiv alder som mottar helserelaterte ytelser eller går av med avtalefestet pensjon (AFP).
Det er videre en utfordring å bevare de likhetsskapende trekkene ved den nordiske modellen, som blant annet bidrar til liten lønnsspredning. Herunder er det viktig å arbeide for et arbeidsliv preget av jevnbyrdighet og forhindre at sosial dumping forverrer lønns- og arbeidsvilkårene i enkelte bransjer. Det er også viktig å legge til rette for nødvendig omstilling på eksisterende arbeidsplasser som følge av endrede rammebetingelser og at nye bedrifter og arbeidsplasser etablereres i alle deler av landet.
Det er en utfordring at noen grupper er betydelig mer utsatt for å havne i lavinntekt enn andre, og at noen også blir værende i lavinntektsgruppen over lang tid. Særlig bekymringsfullt er det at andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, har økt de siste årene. Dette gjelder særlig i innvandrerfamilier og aleneforelderfamilier. Disse familiene har fulgt dårligere med i inntektsutviklingen de siste årene enn andre grupper.
For foreldre i en del innvandrerfamilier vil det ofte ta tid og kreve mye å komme i arbeid. Andelen barn med innvandrerbakgrunn som lever i husstander med vedvarende lavinntekt, er betydelig større enn for andre barn. Regjeringen ønsker å forhindre at det utvikler seg et samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn resten av befolkningen. En særlig utfordring er derfor å sørge for en god integrering av innvandrere i det norske samfunnet.
I familier med bare én forsørger er forsørgeren som oftest kvinne. Kvinnene har ofte dårligere arbeids- og lønnsvilkår enn menn. Regjeringen vil fortsatt arbeide for likelønn og for mer likestilling i arbeid og omsorg.
Det er betydelige geografiske forskjeller i forekomsten av lavinntekt. Det er derfor en utfordring å holde en høy sysselsetting i alle deler av landet, og sørge for at alle kommunene er rustet til å ivareta oppgavene de har overfor sårbare grupper.
Fattigdom rammer ulikt, men det finnes noen fellestrekk. De fleste med lav inntekt har svak tilknytning til arbeidslivet og har en vesentlig del av inntekten i form av offentlige overføringer. Mange er nyankomne flyktninger og har behov for langvarige kvalifiseringstiltak for å få innpass i arbeidsmarkedet. Blant personer med nedsatt funksjonsevne har yrkesdeltakelsen vært lav i mange år, upåvirket av konjunkturene. Mange i lavinntektsgruppen har lav utdanning, og mange er avhengige av midlertidige eller varige stønader. De som faller utenfor arbeidsmarkedet, faller også lett utenfor andre deler av velferdssamfunnet. Langt flere med lavinntekt leier boligen sin, og flere har problemer med å skaffe seg en tilfredsstillende bosituasjon enn i befolkningen for øvrig. Helseproblemer er vanlig. Mange med lav inntekt har rusproblemer eller psykiske problemer og derfor nedsatt arbeidsevne.
En utfordring er å finne egnet arbeid til personer som i utgangspunktet har en redusert arbeidsevne. Samtidig skal personer som ikke kan arbeide, fortsatt ha trygghet for inntekt gjennom gode inntekts-sikringsordninger.
Komiteen tar omtalen til orientering.