Komiteen viser til Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Forsvarsdepartementet og dets underliggende virksomheter for budsjettåret 2010. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avgitt ett avsluttende revisjonsbrev uten merknader og tre avsluttende revisjonsbrev med merknader til Forsvaret, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt.

Forsvarsbygg

Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen i 2010-årsrapporteringen for Forsvarsbygg gjentar flere av de forhold Riksrevisjonen har pekt på i tidligere års rapporteringer. For eksempel har Riksrevisjonen påtalt brudd på anskaffelsesregelverket siden 2007 og mangelfull internkontroll siden 2008. Riksrevisjonen viser til at departementet har fulgt opp med ulike tiltak de seneste årene og i 2010 la ned styret i Forsvarsbygg for å kunne gi klarere styringslinjer og styrke oppfølgingen av virksomheten, samt at departementet har etablert en høynivågruppe for forsvarlig forvaltning som blant annet medfører at departementsråden avholder regelmessige møter med etatssjefene. Komiteen viser til at Riksrevisjonen likevel konstaterer at etablerte tiltak og Forsvarsdepartementets oppfølging gjennom styrings-dialogen fremdeles ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Komiteen konstaterer ellers at Forsvarsdepartementet har unnlatt å svare på Riksrevisjonens spørsmål om departementets oppfølging og styringsdialog med Forsvarsbygg har vært tilstrekkelig. Komiteen legger til grunn at departementet i framtiden vil svare på alle spørsmål fra Riksrevisjonen.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har en rekke kritiske og alvorlige merknader til Forsvarsbyggs oppfølging av forvaltningsansvaret for forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonens merknader, kritikk og innvendinger til måten Forsvarsbygg forvalter forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg på, blir ordnet opp i og at dette blir redegjort for i kommende rapporteringer. Komiteen legger også til grunn at Forsvarsdepartementet gjennom styrings-dia-logen vil følge opp effektiviseringskravet på 0,5 prosent av kostnadene som ikke dekkes av Forsvaret.

Forsvaret

Materiellforvaltning

Komiteen viser til at Riksrevisjonen de siste årene har tatt opp en rekke kritikkverdige forhold rundt materialforvaltningen til Forsvaret, og dette framgår også av Dokument 3:9 (2010–2011) Riksrevisjonens undersøkelse av intern kontroll i forsvarssektoren. Komiteen vil vise til den enstemmige merknaden fra komiteen til dette dokumentet, jf. Innst. 101 S (2011–2012). I innstillingen pekte komiteen blant annet på viktigheten av at regelverket for økonomistyring anvendes i Forsvaret. Komiteen viste til at Riksrevisjonen avdekket svakheter på en rekke områder og komiteen understreket at flere av problemene umulig kunne være av ny dato for forsvarsledelsen i og med at Riksrevisjonen gjentatte ganger har rettet kritikk mot Forsvarsdepartementet og Forsvaret for disse feilene. Fra Innst. 101 S (2011–2012) siteres:

«Komiteen vil understreke at rapporten viser at tilstanden i Forsvaret må forbedres kraftig. Komiteen oppfatter situasjonen slik at det er en reell fare for mislighold, og at dette ikke vil bli fanget opp gjennom dagens praktisering av den interne kontrollen. Komiteen deler Riksrevisjonens syn på behovet for at Forsvarets ledelse – på alle nivåer – viser nødvendig lederansvar og påser at rammeverket blir implementert i sin fulle bredde. I tillegg til lederoppfølging vil komiteen påpeke, i pakt med Riksrevisjonens anbefaling, at det er nødvendig å styrke den merkantile kompetanse og materiellforvaltningskompetanse på alle berørte nivå. Komiteen viser til at rapporten avdekker svakheter ved risiko og intern kontroll og legger til grunn at forsvarsministeren gjennomgår disse rutinene med Forsvarets ledelse.

Komiteen har konkret særlig merket seg at det kostbare IT-forvaltningssystemet SAP i så liten grad blir brukt i anskaffelsesprossesser. 72 prosent av alle anskaffelser følger ikke hovedprosessen i SAP. Et godt og dyrt verktøy som SAP, som i stor grad hindrer mislighold og feil, må brukes. Komiteen trekker særlig fram at virksomhetsplanen for 2010 satte som mål at hovedprosessen med SAP skulle følges i 55 prosent av alle innkjøp ved utgangen av 2010. Hovedprosessen ble for hele 2010 likevel bare fulgt i 28 prosent av anskaffelsene, og for månedene november og desember 2010 i henholdsvis 35 og 23 pst. av anskaffelsene. Forsvaret ligger dermed vesentlig under sine egne måltall. Også beløpsmessig er avviket fra hovedprosessen omfattende: Det utgjør i sum ca. 10 mrd. kroner. Avviket fra hovedprosess gjelder først og fremst for driftsanskaffelser, der anskaffelsene hvor hovedprosessen ikke ble fulgt utgjorde vel 9 mrd. kroner. Komiteen forutsetter at forvaltningssystemet SAP følges de neste tre årene, da ny rapport fra Riksrevisjonen vil foreligge for ny stortingsbehandling.»

Komiteen vil understreke viktigheten av at departementet følger opp sin lovnad om å få på plass et komplett og sentralt materiellregnskap så snart som mulig, og at Riksrevisjonens forventning om at departementet følger opp forholdet i styringsdialogen med Forsvaret etterleves.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen som karakteriserer det som alvorlig at det fortsatt er svakheter i anskaffelsesprosessen. Riksrevisjonen har i en årrekke tatt opp svakheter i rutinene for håndtering av driftsanskaffelser, blant annet for årene 2007, 2008 og 2009. Dette framgår også av Dokument 3:9 (2010–2011). Komiteen slutter seg fullt og helt til Riksrevisjonens merknad om viktigheten av at anskaffelsen er dokumentert i samsvar med bestemmelsene i gjeldende regelverk, og at bestillingsrutiner følges, slik at misligheter, økte kostnader og overfakturering kan unngås. Komiteen vil presisere at dersom departementet ikke anser gjeldende regelverk som nødvendig for å oppnå disse mål, bør departementet legge fram forslag om hvilke regelverksendringer som både vil sikre gjeldende mål og en bedre etterlevelse av regelverket. Komiteen forventer raske og betydelige forbedringer fra departementet og Forsvaret hva gjelder driftsanskaffelser.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen påpeker at Forsvaret fortsatt bryter bevilgningsreglementet ved å framskynde utbetalinger ved årsskiftet, slik at disse er blitt belastet feil år. Riksrevisjonen påpekte samme forhold for 2007- og 2008-regnskapet. Komiteen ber departementet etterleve Riksrevisjonens påpekninger om riktig periodisering i regnskapet og understreker viktigheten av at gjeldende bevilgningsreglement følges.

Investeringsprosjekter og styrkeproduksjon

Komiteen finner det lite tillitvekkende for Forsvarsdepartementet at Riksrevisjonen påpeker forsinkelser med ett år eller mer på 12 av 34 reviderte investeringsprosjekter i Forsvaret. To av disse er attpåtil forsinket med minst fem år. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens merknad om at forsinkelser i leveranser av materiell kan ha negativ innvirkning på den operative evnen til Forsvaret og at nettopp dette har vært tilfellet for Sjøforsvaret.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen er kritisk til at Hæren har betydelige personell- og materiellmangler. Riksrevisjonen registrerer at en rekke særskilte tiltak har vært nødvendig å iverksette for å bedre Hærens måloppnåelse målt mot hovedmålene i inneværende langtidsplan. Videre konstaterer Riksrevisjonen at verken Kysteskadren eller Kystvakten nådde målene for samlet seilingsaktivitet i 2010, men at Forsvarsdepartementet vurderer det slik at hovedmålene for 2012 er innenfor rekkevidde. Komiteen viser til at Riksrevisjonen registrerer at Forsvarsdepartementet vil forsere den planlagte utviklingen i Sjøforsvaret, for å muliggjøre økt aktivitet i Nord-Norge og en bedre understøttelse av regjeringens nordområdesatsing. Komiteen ber Forsvarsdepartementet sikre at fastsatte mål for seilingsaktivitet etterleves.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvarsdepartementet ikke er tilfreds med Forsvarets oversikt over økonomiske forpliktelser i siste halvdel av 2010 og at forbedringstiltak er iverksatt. Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp forholdet i styringsdialogen med Forsvaret.

Virksomhetsstyring, LOS-programmet og anskaffelse av feltsykehus

Komiteen viser til Riksrevisjonens kritikk av at de senere års investeringer i nytt felles integrert forvaltningssystem, som også inkluderer et avansert økonomi- og regnskapssystem (FIF 2.0), ikke i større grad har bidratt til å bedre kvaliteten på budsjettprognosene og den økonomiske styringen. Riksrevisjonen viser til Dokument 1 for regnskapsårene 2006, 2007, 2008 og 2009 hvor forhold rundt nytt felles integrert forvaltningssystem er tatt opp. Riksrevisjonen vil peke på at det er investert ca. 1,5 mrd. kroner siden 2004. Komiteen finner i likhet med Riksrevisjonen dette kritikkverdig og forventer at Forsvarsdepartementet sørger for at Forsvaret svært raskt iverksetter nødvendige tiltak for å rette opp i dette.

Komiteen forutsetter at Forsvarsdepartementets annonserte forbedringstiltak for å oppnå en riktig oversikt over økonomiske forpliktelser,følges opp av departementet i styringsdialogen med Forsvaret.

Komiteen viser til Riksrevisjonens merknader til LOS-programmet og omtalen av dette i Dokument 3:9 (2010–2011). Komiteen legger til grunn at Riksrevisjonens forutsetning om at Forsvarsdepartementet følger opp Forsvarets bruk og oppfølging av ansporingsmekanismer i kontraktene med leverandører ved forsinkelser på grunn av forhold på leverandørsiden, etterleves.

Komiteen viser til at ved alle anskaffelser skal det både i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser og anskaffelsesregelverket for Forsvaret sørges for mest mulig konkurranse. Komiteen viser til Riksrevisjonens kritikk av at det i forbindelse med anskaffelsen av nye feltsykehus i 2007/2008 ikke ble foretatt nye markedsundersøkelser, og at det ikke ble vurdert å splitte opp anskaffelsene. Videre at Riksrevisjonen er kritisk til at undersøkelsene fra kjøp av et tilsvarende feltsykehus i 2002 ble lagt til grunn. Riksrevisjonen er også kritisk til at kjøp av tilleggsutstyr, opprinnelig organisert som et eget prosjekt, ble implementert i hovedprosjektet, uten at det ble vurdert om dette skulle anskaffes separat og konkurranseutsettes. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk av at tidspress er brukt som argument for direkte anskaffelse og begrunnelse av unntak fra anskaffelsesregelverket. Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet i sitt svarbrev uttaler at planlegging er en viktig suksessfaktor for å lykkes med et godt innkjøp og ber derfor Forsvarsdepartementet sørge for at Forsvaret sikrer god nok planlegging i riktig tid ved innkjøp av materiell og annet utstyr. Komiteen ber videre departementet ta lærdom av Forsvarets erfaringer med siste innkjøp av feltsykehus og for framtiden sikre at forutsetninger om systemlikhet og ombyttbarhet ivaretas ved tilsvarende anskaffelser.

Forsvarets forskningsinstitutt

Komiteen viser til at Riksrevisjonen er kritisk til at Forsvarets forskningsinstitutt ikke er à jour med å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsaktiva, og at det ikke er utarbeidet tilstrekkelige risikoanalyser. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens påpekning om at disse manglene kan øke risikoen for kompromittering av data, samt svekket datakvalitet og tilgjengelighet. Komiteen legger til grunn at Forsvarsdepartementet i styringsdialogen vil følge opp de forhold Riksrevisjonen har påpekt.

Komiteen tar ellers til orientering at Riksrevisjonen planlegger å følge opp driftsstabilitet av økonomiprosjektet FIF 2.0, nye fregatter, Forsvarets sanitet og informasjonssikkerhet i den løpende revisjonen.