Dokument 1 (2011 – 2011) – svar på spørsmål til olje- og energiministeren vedrørende Riksrevisjonenes rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010

Jeg viser til brev av 20.12.2011 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, og har følgende svar på komiteens spørsmål:

1. Riksrevisjonen er kritisk til departementets resultatrapportering til Stortinget for CO2-håndteringsprosjektene og Fond for CLIMIT. Hva er årsaken til dette, og hva gjøres konkret for å få til en fullgod rapportering?

Olje- og energidepartementet rapporterer i de årlige budsjettproposisjoner på hvordan bevilgningene knyttet til CO2-håndteringsprosjektene og Fond for CLIMIT er benyttet. Departementet vurderer årlig resultatrapporteringen i Prop. 1 S.

Med hensyn til CO2-håndteringsprosjektene vil departementet presisere at rapporteringen i Prop. 1 S beskriver resultater av nødvendig delarbeid i den aktuelle perioden for å oppnå de overordnede målene knyttet til kap. 1833. Videre redegjøres det for endringer som har skjedd de to siste årene siden budsjettet det rapporteres på ble lagt frem. Departementet vil understreke at fullskalaanlegget for CO2-håndtering på Mongstad ennå er inne i en forberedelse- og planleggingsfase og at planen er at Regjeringen skal kunne legge frem et samlet beslutningsgrunnlag for Stortinget senest i 2016.

Med hensyn til Fond for CLIMIT er det gitt en resultatrapportering i Prop. 1 S knyttet til målene og utfordringene beskrevet i kap. 1833 post 50. Rapporteringen gjelder demodelen av CLIMIT-programmet som forvaltes av Gassnova. Rapporteringen redegjør for samlet forpliktelse, eksempler på nye prosjekter og endringer i programmets virkeområde. Hvorvidt prosjektene fører til faktisk måloppnåelse vil måtte evalueres basert på en lengre tidshorisont enn årlige tildelinger og rapportering knyttet til prosjekttildelinger i tidlig fase. Det vises i den anledning til Gassnovas evaluering av resultater og måloppnåelse knyttet til CLIMIT-programmet som nylig ble ferdigstilt. I tillegg gis det under kap. 1830 en oversikt over kvantifiserbare resultater for forskningsdelen av CLIMIT-programmet. Dette inkluderer blant annet tall på prosjekter, doktorgradsstipendiater, avlagte doktorgrader og nye produkter/prosesser.

Jeg viser til mitt svar til Riksrevisjonen i brev av 30. september 2011, inntatt i Dokument 1 (2011–2012) for Olje- og energidepartementet på sidene 226–228. For tydeligere å få frem mål og resultatrapportering har departementet i Prop. 1 S (2011–2012) gjort tilpasninger i omtalen av postene der det skilles klarere mellom resultatmål, aktiviteter og budsjett og resultatrapportering.

2. Det blir reist kritikk mot departementet for å ha bevilget tilskudd og andre overføringer på poster som ikke er i samsvar med bevilgningsreglementet, og departementet hevder at man vil endre praksis slik at dette samsvarer med reglementet. Når forventer man at dette er fulgt opp?

Departementet har hatt en gjennomgang av budsjetteringen av tilskudd under ulike postgrupper i statsbudsjettet. Dette har resultert i en del endringer som er innarbeidet statsbudsjettet for 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012), slik at dette bedre samsvarer med bevilgningsreglementet.

3. Det er reist kritikk mot NVE for ikke å ha etablert et tilfredsstillende system for å sikre nødvendig styringsinformasjon for tilsynsvirksomheten for sikkerheten i kraftforsyningen. Når kan vi forvente at et tilfredsstillende system er på plass?

Jeg viser til mitt svar til Riksrevisjonen i brev av 30. september 2011, inntatt i Dokument 1 (2011–2012) for Olje- og energidepartementet på sidene 226–228, hvor det fremgår at det vil kunne ta inntil 2 år før et overordnet system for styring og oppfølging av tilsynsvirksomheten er etablert. Det vil være nødvendig med et relativt omfattende arbeid før systemet er på plass. NVE er i gang med dette arbeidet, og mitt departement vil ha fokus på dette i styringsdialogen med NVE. Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke være mer konkret med hensyn til framdriften enn jeg var i mitt brev av 30. september 2011.

4. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at NVE ikke har etablert et tilfredsstillende system for å sikre nødvendig styringsinformasjon for tilsynsvirksomheten blant annet med drift og vedlikehold av sentralnettet. Riksrevisjonen understreker at konsekvensene for samfunnet kan bli store ved langvarig strømbortfall, og selv ved kortvarig svikt stopper mange samfunnsfunksjoner opp. Mange husholdninger er svært avhengig av elektrisk kraft til oppvarming, og denne avhengigheten gir sårbarhet ved svikt i kraftforsyningen. Hvordan vil statsråden følge dette opp?

Jeg ser det som svært viktig at NVE har et tilfredsstillende system for å sikre nødvendig styringsinformasjon for tilsynsvirksomheten. Jeg har derfor i mitt svar til Riksrevisjonen av 30. september 2011 signalisert at jeg vil legge opp til en tettere oppfølging av NVEs tilsynsvirksomhet, herunder tilsyn med sentralnettet. Dette vil skje gjennom den ordinære styringsdialogen mellom departementet og NVE.