Dokument 1 (2011–2012) – spørsmål til justisministeren

Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 20.12.2011 med spørsmål vedrørende Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010. Jeg vil nedenfor besvare spørsmålene.

• 1. Er forslaget fra Politidirektoratet om tolkeregister fulgt opp?

Politidirektoratets forslag om å opprette av et felles tolkeregister i etaten er ikke fulgt opp i sin helhet. Så langt har Politidirektoratet arbeidet med felles retningslinjer for bruk, bestilling og betaling av tolk i politiet. Justisdepartementet ga i brev av 1.12.2010 til Politiets utlendingsenhet og Utlendingsdirektoratet dessuten i oppdrag å opprette et felles tolkeregister for å sikre en mer effektiv og hensiktsmessig bruk av tilgjengelige tolker i utlendingssaker. Dette felles tolkeregisteret er nå opprettet og tatt i bruk ved at tolkene som står på lister i Utlendingsdirektoratet og tolkene i Politiets utlendingsenhet er slått sammen i et felles tolkeregister.

• 2. Hvor stor prosentandel av tolkene som brukes av Politiets utlendingsenhet er tolker på nivå 5 eller dårligere?

Utlendingsdirektoratet utga i august 2011 et eget rundskriv med retningslinjer for bruk av tolk i utlendingssaker herunder asylsaker – rundskriv RS 2011 – 039 ”Bruk av tolk i utlendingssaker”. Rundskrivet ble utformet for å sikre sektorspesifikke retningslinjer på utlendingsfeltet, og gjelder i utgangspunktet for politiet og Utlendingsdirektoratet ved behandling av saker etter utlendingsloven.

I rundskrivet opereres det med kategoriene:

• statsautoriserte tolker med tolkeutdanning

• best kvalifisert tilgjengelig tolk.

Utgangspunktet i henhold til rundskrivet er at det skal brukes en statsautorisert tolk med tolkeutdanning i utlendingssaker. Der slik tolk ikke er tilgjengelig fastsetter rundskrivet at man kan benytte den tolken som er best kvalifisert for et gitt oppdrag, blant de tolker som er tilgjengelige innenfor det tidsrom oppdragsgiver har til rådighet. Vurderingene ved valg av tolk skal baseres på de kriterier som ligger til grunn for kvalifikasjonskategoriene i nasjonalt tolkeregister.

Jeg har fått opplyst at Politiets utlendingsenhet i 2011 benyttet statsautoriserte tolker med tolkeutdanning ved 17 prosent av asylregistreringene. I 83 prosent av oppdragene var tolkene innen nivå fem eller dårligere i henhold til kvalifikasjonskategoriene i nasjonalt tolkeregister. Nivå fem beskrives i registeret som personer med bestått tospråklig test med grunnleggende tolkeopplæring.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen henviser i sitt brev til at ”komiteen er kjent med at feil i registreringsdokumentene ofte følger asylsøkeren gjennom asylprosessen”. Til dette vil jeg bemerke at Politiets utlendingsenhet er meget bevisst på at asylregistreringen skal være korrekt og arbeider stadig for å forbedre rutinene, heve kompetansen blant ansatte og innføre kvalitetsstandarder for å unngå feil og sikre at arbeidet holder høy kvalitet. Dette er et kontinuerlig arbeid. Utlendingsenheten opplyser at de ikke kan se å ha mottatt klager eller henvendelser fra eksempelvis Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda eller andre som påpeker vesentlige feil i registreringsdokumentene.

For ytterligere å sikre kontrollen på de personene som utfører tolkeoppdrag for politiet har Politidirektoratet i 2011 utgitt et eget rundskriv som angir krav om vandelskontroll av de personer som registreres for tolkeoppdrag for politiet. Dette er også et viktig virkemiddel for å sikre tolkens generelle kvalifikasjoner og deres skikkethet for å kunne tjenestegjøre for politiet.

• 3. Hva er grunnene for at Justis- og politidepartementet vil sette ned en arbeidsgruppe i stedet for å kreve at PU skal bruke tolker med høyere kvalifikasjoner?

Jeg vil bemerke at kvalitet og tilgjengelighet på tolketjenester ikke kan styres av departementet. Antall asylregistreringer varierer fra dag til dag og det er store variasjoner med hensyn til søkernes nasjonaliteter. Det er videre et krav at asylregistreringen skal skje innen 24 timer. Politiets utlendingsenhet har ikke fast ansatte tolker, men tilkaller tolker etter behov. Politiets utlendingsenhet benytter seg i praksis av de samme tolkene som Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Utlendingsenhetens erfaring er at det ofte er vanskelig å skaffe statsautoriserte tolker med tolkeutdanning innen de tidsrom asylregistreringen skal skje. De må derfor i stor grad benytte tolker uten statsautorisasjon.

Som et viktig ledd i tolkearbeidet i justissektoren har departementet påbegynt en gjennomgang av tolkebruk i hele justissektoren. En betydelig del av denne kartleggingen gjelder kvalitetssikring og tilgjengeligheten av tolketjenester.

Departementets arbeid på dette feltet gjelder hele justissektoren, og er ikke særskilt rettet mot tolker i Politiets utlendingsenhet. Jeg ser dette arbeidet som viktig for å kunne prioritere mer målrettet på området, men kvalitet og tilgjengelighet på tolker er ikke noe departementet ensidig kan gjøre noe med.

• 4. Riksrevisjonen er kritisk til at Justis- og politidepartementet har mangelfulle rutiner for deler av tilskuddsforvaltningen. Departementet har opplyst at de arbeider med reviderte retningslinjer på området. Når kan det forventes at arbeidet vil bli ferdigstilt?

De reviderte retningslinjene for departementets tilskuddsforvaltning vil bli ferdigstilt i løpet av første halvår 2012 og implementert fortløpende. Departementet har merket seg de spørsmål Riksrevisjonen har og disse vil bli fulgt opp i de reviderte retningslinjene.

• 5. Riksrevisjonen er kritisk til om overtidsbruken styres på en effektiv måte og konstaterer at tilleggene etter de nye arbeidstidsbestemmelsene oppfattes som et generelt lønnstillegg. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at det er få tjenestemenn på vakt i helgene når det skjer mye. Hva vil statsråden gjøre for å ordne opp i dette misforholdet?

Politidirektoratet har i jevnlig dialog med politidistriktene presisert viktigheten av planlegging av tjenestelister med tanke på forventede hendelser og tidspunkt disse skjer. Det er videre viktig å foreta en strategisk analyse av tjenestlige behov opp mot hendelser/aktiviteter for å kunne ha en tilnærmet riktig bemanning i forhold til når hendelser oppstår. Det er også oppmerksomhet på at overtiden skal fordeles jevnt mellom tjenestemennene, og at beordringer primært skal komme i tilknytning til ordinær tjeneste, jf. aml og ATB. Bruk av overtid fra inngåelse av ny arbeidstidsavtale 1.10.2009 og frem til juni 2011 viser en nedgang på 8 %. Med bedre tilpasset bemanning for enkelte ukedager og helger vil en kunne redusere overtidsbruken ytterligere.

Når det gjelder nye tillegg i ATB er det knyttet unntak i forhold til hviletidsbestemmelsene. De månedlige godtgjørelsene er ikke knyttet til overtidsbruk, men unntak i forhold til arbeidsmiljøloven. Unntakene gir en fleksibilitet i forhold til den daglige hviletiden.

Jeg vil også bemerke at politiets aktiviteter er knyttet til et vidt spekter av oppgaver i tillegg til den operative tjenesten. Som eksempel kan nevnes transporter, fremstillinger, etterforskning, besøk på skoler, barnehager, institusjoner med mer. Disse aktivitetene er ikke nødvendigvis lagt inn som målbare aktiviteter, men krever likevel at en større del av mannskapsstyrkene er til stede i kjernetiden 07.00 -17.00. Den resterende mannskapsstyrken er satt til å utføre den operative tjenesten som er knyttet til det som kan defineres som ”publikums trygghetsfølelse”. Denne tjenesten foregår døgnet rundt alle dager i uken i form av turnustjeneste. I oppsett av turnus er det en rekke hensyn som må tas, herunder HMS-krav, jf. Arbeidsmiljøloven § 10-2. På grunn av den belastningen det er å arbeide i helgene og om kvelden/natten, prøver etaten i størst mulig grad å unngå å pålegge tjenestemenn å arbeide annenhver helg. Hensynet til tjenstlige behov må således veies opp mot arbeidstakernes behov og formelt regelverk ved utarbeiding av turnus og tjenestelister.

Jeg er imidlertid opptatt av å sikre en effektiv ressursbruk i politi- og lensmannsetaten, og vil derfor se om det er potensial for ytterligere forbedringer på dette området som kan realiseres. Dette vil bl.a. bli behandlet i melding til til Stortinget om Resultatreformen som det tas sikte på å fremme i løpet av 2012. De høye opptakene på Politihøgskolen de senere årene vil dessuten sikre tilgang på flere polititjenestemenn, noe som på sikt vil kunne bidra til å dempe arbeidspresset på tjenestemenn og samtidig gi økt politioperativ virksomhet og tilstedeværelse i helgene.

• 6. Riksrevisjonen er videre kritisk til at det mangler en klar strategi for å nå bemanningsmålene i politi- og lensmannsetaten. Departementet viser i sitt svar til at regjeringen har fulgt opp rapporten "Politiet mot 2020 Bemannings- og kompetansebehov i politiet" og at opptakene til Politihøgskolen er økt vesentlig samtidig som det er fremmet bevilgningsforslag som legger til rette for å øke antall politistillinger i etaten. Mener statsråden at tiltakene vil være tilstrekkelig for å nå målene innen 2020?

Regjeringen har fulgt Politidirektoratets anbefaling i rapporten "Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet" om å øke opptaket til Politihøgskolen. Opptaket er til og med økt utover anbefalingene i rapporten.

Siden Politihøgskolen startet sin utdanning av studenter har 95 % av studentene vært i arbeid pr 1. mai året etter at de ble uteksaminert. Dette viser at av de uteksaminerte velger de aller fleste å jobbe i politiet, og at de også får jobb.

Det er de siste årene budsjettmessig lagt til rette for at antall studenter som er ferdig utdannet fra Politihøgskolen kan tilbys arbeid i etaten. Det er da tatt hensyn til prognoser for antall som uteksamineres fra Politihøgskolen og antall som slutter i etaten. Det er imidlertid rammestyring i politi- og lensmannsetaten. I enkelte tilfeller øremerkes budsjetterte årsverk til spesielle oppgaver og spesielle distrikter, men i hovedsak er det opp til det enkelte politidistrikt/særorgan å fordele budsjettet mellom lønn, drift og investeringer basert på mål- og resultatstyring. Dette kan i perioder føre til at det ikke foretas ansettelser i ledige stillinger pga. at det er nødvendig å prioritere andre oppgaver.

Befolkningsveksten vil i tillegg være avgjørende for om en i 2020 klarer å oppnå målet om et landsgjennomsnitt på 2 tjenestemenn pr 1000 innbygger.

Etter min vurdering er fortsatt høyt studentopptak ved Politihøgskolen, og tilrettelegging for tilsetting av nyutdannede i regjeringens årlige budsjettforslag og stortingsbehandlingen av dette, de viktigste tiltakene for å nå bemanningsmålene i 2020. I tillegg er det viktig at de som ferdigutdannes faktisk begynner å jobbe i politi- og lensmannsetaten, noe som så langt synes å være tilfelle. Det er også viktig å ha en aktiv personalpolitikk slik at kompetente medarbeidere fortsetter å arbeide i etaten og en seniorpolitikk som legger til rette for at eldre arbeidstakere å fortsette å arbeide i etaten.

• 7. Det er store ulikheter i den sivile rettspleien vedrørende organisering, saksbehandlingstid og størrelse på fagmiljøene mellom og innad i politidistriktene. Dette innebærer manglende likebehandling av saker innen gjeldsordning, utlegg, utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven og tvangsdekning løsøre. Etter Riksrevisjonens syn er det også uheldig at det er store forskjeller i utdanning, realkompetanse og praksis mellom distriktene. Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen?

Til komiteens bemerkning om manglende likebehandling i saker om gjeldsordning og tvangsfullbyrdelse vil jeg påpeke følgende:

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, i samarbeid med Justisdepartementet, har sendt på høring et forslag om endringer i gjeldsordningsloven som vil tillate at gjeldsordningssakene samles hos bestemte namsmenn i politidistriktet. Forslaget er begrunnet med at mange namsmenn har svært liten sakstilgang, og at det er vanskelig for disse å opprettholde tilfredsstillende kompetanse på området. Det antas at en samling av disse sakene hos utpekte driftsenheter vil gi betydelige effektivitetsfordeler, samt legge bedre til rette for etablering av fagmiljøer og kontinuitet i kompetansen. Frist for høringen er satt til 5. mars 2012.

Jeg vil også trekke frem at regjeringen har satt i gang tiltak som er egnet til å redusere forskjellene mellom de ulike namsmennene når det besluttes utleggstrekk. Ved utleggstrekk i lønn skal skyldneren beholde «det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand», jf. dekningsloven § 2-7. Ettersom bestemmelsen er skjønnsmessig, kan namsmennene ha ulikt syn på hva som ligger i begrepet, og om det er rom for trekk. I den forbindelse er et forslag fra en arbeidsgruppe med medlemmer fra Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justisdepartementet om å etablere en standardisert sats for livsopphold ved utleggstrekk og ved gjeldsordning sendt på høring fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med høringsfrist 5. mars 2012. Forslaget vil etter mitt syn virke forenklende for namsmennene, samt bidra til større grad av likebehandling i utleggstrekkssaker.

Videre bør forslaget om standardiserte livsoppholdssatser ses i sammenheng med ordningen om samordning av utleggstrekk. En slik samordning er viktig for å hindre at det blir trukket for mye hos de enkelte skyldnerne. Utfordringen her er hvilken informasjon namsmennene har tilgjengelig om eventuelle andre trekk når de vurderer om trekk skal besluttes og hvor stort det eventuelt skal være. Ved endringer i tvangsfullbyrdelsesloven ved lov 17. juni 2005 nr. 89 ble det blant annet derfor gitt nye bestemmelser om samordning av utleggstrekk og om utvidet registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret.

Grunnsteinen i ordningen er en database hos Statens innkrevingssentral hvor utleggstrekk og andre utleggsforretninger fremgår. De tilknyttede namsmennene får her de opplysninger om løpende trekk som de trenger for å samordne utleggstrekkene. Videre overføres opplysninger om utleggstrekk og forretninger avsluttet med «intet til utlegg» mv. til Løsøreregisteret ved Brønnøysundregistrene, slik at de er tilgjengelige for kredittopplysningsbyråer og finansinstitusjoner mv.

Samordningen av utleggstrekk følger av tre bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven: Før utleggstrekk besluttes skal namsmannen undersøke om det allerede løper trekk mot skyldneren, jf. § 7-21 tredje ledd første punktum. Får trekket bedre prioritet enn et løpende trekk, skal den namsmannen som har besluttet det løpende trekket, varsles, jf. § 7-21 annet ledd. Når namsmannen blir oppmerksom på et nytt trekk med bedre prioritet, skal vedkommende av eget tiltak vurdere om det trekket vedkommende har besluttet, skal reguleres, jf. § 7-24. Den første av de nevnte bestemmelsene – plikten til å undersøke om det allerede er besluttet trekk – var ny i 2005. En plikt til av eget tiltak å undersøke om det allerede løper trekk, forutsetter at alle namsmenn som beslutter trekk, er knyttet til et system hvor de kan innhente kunnskap om løpende trekk.

Siden det har tatt noe tid å utvikle de datatekniske løsningene som lovvedtaket fra 2005 forutsetter, er det satt i kraft skrittvis. For utleggsforretninger hos de alminnelige namsmennene og Statens innkrevingssentral trådte ordningen i hovedsak i kraft i 2008. Lovendringene ble 15. desember 2011 satt i kraft for skattekontorene og skatteoppkreverne. Det ligger an til at Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral kan innlemmes i ordningen i 2012. Da vil alle namsmyndigheter være omfattet av ordningen. Når ordningen med samordning av utleggstrekk er på plass fullt ut, vil den – sammen med standardiserte satser for utleggstrekk – medføre at beslutninger om utleggstrekk i større grad forbeholdes tilfeller der det er rom for trekk, samtidig som alle namsmenn vil gis forutsetninger for å oppfylle undersøkelsesplikten de har etter tvangsfullbyrdelsesloven. Dette vil etter mitt syn bidra til en større grad av ensartet behandling mellom de ulike namsmennene.

Hvem som er namsmann er regulert i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2. I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter er namsfogden namsmann. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen namsmann. Namsmann for Svalbard er sysselmannen. Det er pr i dag opprettet namsfogdkontor i følgende byer:

For øvrig er namsmannsgjøremålene organisert ved lensmannskontor eller politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver. Størrelsen på enhetene varier i forhold til det distriktet de skal dekke. Det vil ut i fra lovens ordlyd naturlig nok være store forskjeller på størrelsen på fagmiljøene på det enkelte kontor.

Det stilles i dag ingen krav til formell kompetanse til den som skal utøve saksbehandling innen den sivile rettspleien.

For å ivareta rettsikkerheten og sikre likebehandling er det satt i verk følgende tiltak:

• Det er utpekt en koordinator for de sivile rettspleieoppgavene i hvert politidistrikt. Koordinatorene er Politidirektoratets kontaktperson samt saksbehandlernes rådgiver i faglige spørsmål. Koordinatorene samles to ganger per år for faglig påfyll og kunnskapsdeling. Koordinatorene har i sin tur ansvar for å drive opplæring innenfor den sivile rettspleien i sitt distrikt.

• Politihøgskolen er i gang med å utvikle et kursopplegg for nytilsatte. Planen er å få dette på plass i 2012. Kurset skal blant annet bidra til økt rolleforståelse. I tillegg arbeides det med å få til en utdanningsmodul innen juridisk metode.

• Det er utviklet kurs innenfor de fleste fagområdene. Kursene oppdateres av Politihøgskolen og distribueres til politidistriktene på forespørsel

• Det er utviklet instruktørutdanning (20 studiepoeng) i den hensikt å utdanne instruktører som skal brukes til opplæring og etterutdanning av saksbehandlere

• Politihøgskolen har i tillegg til instruktørutdanningen følgende studietilbud innen den sivile rettspleien: Tvangsfullbyrdelse (20 studiepoeng), Forlik (10 studiepoeng) og Gjeldsordning (10 studiepoeng). Utdanningene er alltid fulltegnet, noe som tyder på stor oppmerksomhet på utdanning i politidistriktene.

• Politidirektoratet har opprettet en faggruppe som har ansvar for vedlikehold og utvikling av saksbehandlingsverktøyet SIAN som skal bidra til å sikre likebehandling og gi økt rettssikkerhet for partene.

Det ble i 2011 på landsbasis fremmet 5 111 søknader om gjeldsordning.

I 2011 ble det også fremmet ca 240 000 utleggsbegjæringer og ca 5 300 begjæringer om tvangssalg av løsøre. Politi- og lensmannsetaten har lang erfaring og god kompetanse i håndtering av disse sakstypene. Det er publisert rutinehåndbøker på intranettet med detaljert beskrivelse av hvordan sakene skal behandles. I tillegg bidrar saksbehandlingsverktøyet SIAN til god kvalitet, likebehandling og fremdrift i saksbehandlingen.

Det er satt sentrale måltall på at saksbehandlingstiden ikke skal overstige 60 dager på utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven og 90 dager på søknader om gjeldsordning. Dette følges opp av Politidirektoratet i styringsdialogen med politidistriktene. Det er fortsatt noen politidistrikt som ikke har nådd de sentrale måltallene. Disse er bedt om å gjennomgå sine rutiner for å sette i verk tiltak for å bedre saksbehandlingstiden. Saksbehandlingstiden på landsbasis er for 2011 bedret for både utlegg og gjeldsordning sammenlignet med 2010. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for utleggsforretninger var 86 dager i 2010 og har gått ned til 68 dager i 2011. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for gjeldsordningssaker fra søknad til avslag eller åpning av sak var 109 dager i 2010 og har gått ned til 93 dager i 2011.