10.1.1 Innledning

Samlet utgiftsbevilgning til Justis- og politidepartementet i 2010 utgjorde 26 615 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010 utgjorde 3 311 mill. kroner. Departementet har ansvaret for 18 virksomheter og ett selskap.

10.1.2 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt 17 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Politidirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.

10.1.2.1 Departementets tilskudds-forvaltning

Riksrevisjonen er kritisk til at Justis- og politidepartementet har mangelfulle rutiner for deler av tilskuddsforvaltningen. Det er vesentlig at Stortinget i den årlige budsjettproposisjonen informeres om oppnådde resultater i forhold til fastsatte mål for tilskuddsordningene. For å sikre korrekt presentasjon i statsregnskapet er det viktig at tilskudd budsjetteres og regnskapsføres på tilskuddsposter og ikke på driftsposter. Riksrevisjonen vil understreke departementets ansvar for å følge opp de underliggende virksomhetenes internkontroll og resultatinformasjon på tilskuddsområdet.

Riksrevisjonen vil framheve betydningen av overordnede retningslinjer og hovedelementer for samtlige tilskudd i justissektoren, og har merket seg at departementet arbeider med reviderte retningslinjer for tilskuddsordningene.

10.1.2.2 Politidirektoratet

Lønnsrevisjonen i politidistrikter og særorganer

Riksrevisjonen konstaterer at det er misforhold mellom registrerte hendelser i helgene og antall tjenestemenn som da er på vakt. Riksrevisjonen er kritisk til om overtidsbruken styres på en effektiv måte og konstaterer at tilleggene etter de nye arbeidstidsbestemmelsene oppfattes som et generelt lønnstillegg.

Riksrevisjonen er videre kritisk til at det mangler en klar strategi for å nå bemanningsmålene i politi- og lensmannsetaten. Departementet viser til at regjeringen har fulgt opp rapporten «Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet». Riksrevisjonen har merket seg at opptakene til Politihøgskolen er økt vesentlig og at departementet har fremmet bevilgningsforslag som legger til rette for å øke antall politistillinger i etaten.

Gebyrinntekter

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt er vanskelig å foreta avstemminger av inntekter i politi- og lensmannsetaten, til tross for at det har gått ti år siden Riksrevisjonen første gang rapporterte om problemene. Det er også kritikkverdig at de manglende avstemmingsmulighetene mellom grunnlaget for inntekten i saksbehandlingssystemet mot regnskapet ennå ikke er utbedret. Riksrevisjonen har registrert at politi- og lensmannsetaten nå har lagt ned store ressurser for å få etablert gode og effektive avstemmingsrutiner for å kompensere for svakhetene. Riksrevisjonen har videre merket seg at det nå arbeides med å innføre maskinelle avstemminger.

Den sivile rettspleien på grunnplanet

Riksrevisjonen er kritisk til at det er store ulikheter i den sivile rettspleien vedrørende organisering, saksbehandlingstid og størrelse på fagmiljøene mellom og innad i politidistriktene. Dette innebærer manglende likebehandling av saker innen gjeldsordning, utlegg, utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven og tvangsdekning løsøre. Etter Riksrevisjonens syn er det også uheldig at det er store forskjeller i utdanning, realkompetanse og praksis mellom distriktene. Riksrevisjonen merker seg at Justis- og politidepartementet ikke har svart på om det må iverksettes ytterligere tiltak for å få redusert saksbehandlingstiden.

Riksrevisjonen har videre merket seg at Justis- og politidepartementet sammen med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for tiden samarbeider om en endring som vil tillate at gjeldsordningssaker blir samlet hos bestemte namsmenn i et distrikt.

10.1.2.3 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Riksrevisjonen konstaterer svak måloppnåelse innenfor aktivitetstilbudet for domfelte i 2010. Stortingets justiskomité har et spesielt fokus på innsatte med korte dommer, da denne gruppen utgjør 2/3 av de som soner og det er blant disse tilbakefallsprosenten er størst. Justis- og politidepartementet erkjenner at de kortidsdømte utgjør en særlig utfordring for å nå målene innenfor aktivitetstilbudet. Riksrevisjonen merker seg at det er iverksatt enkelte tiltak for å bedre situasjonen, men ser fremdeles viktigheten av å utarbeide en helhetlig strategi for hvordan målene for aktivitetstilbudet til innsatte med korte dommer kan nås.

Riksrevisjonen konstaterer at det ikke er utarbeidet risikokartlegginger av måloppnåelse innenfor aktivitetstilbudet på noe nivå i kriminalomsorgen og er kritisk til at det tar så lang tid å få på plass et slikt sentralt styringsverktøy. Riksrevisjonen registrerer at departementet vil følge opp at dette innføres i kriminalomsorgen så snart som mulig.

Det er et mål at alle domfelte skal ha en kontaktbetjent, men Riksrevisjonen konstaterer at kontaktbetjentarbeidet organiseres ulikt og at enkelte enheter ikke har en slik ordning. Riksrevisjonen har merket seg at departementet skal vurdere om organiseringen av kontaktbetjentordningen bør endres, og om brukerundersøkelsene for innsatte og tilsatte bør revideres.

10.1.2.4 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker avsluttet:

• Tjenestetilbudet for enslige mindreårige asylsøkere

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

• Informasjonssikkerhet

• Måloppnåelse

• Bruk av tolketjenester i politiet og domstolene

• Politidirektoratet

• • Måloppnåelse

  • Etterkontroller/administrative kontroller

  • Beslag og hittegods

• Nødnettprosjektet

• EFFEKT-programmet i utlendingsforvaltningen

• Anskaffelser