Brev fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet v/statsråden til Den særskilte komité, datert 22. desember 2011
- Vedrørende redegjørelse for Stortinget 10. november
2011 om angrepene 22. juli
- 1. Nye forskrifter om objektsikkerhet trådte i kraft 1.1. 2011. Hvilke tiltak ser statsråden for seg for å tydeligkjøre beredskapsplaner for hvem som konkret skal sikre utsatte objekter, og hvem vil ta et samordningsansvar for at objektsikkerhetsforskr...
- 2. Hva er lærdommene britiske myndigheter har trukket av sine sikkerhetstiltak rundt sentrale bygninger, og hva kan Norge lære av disse erfaringene?
- 3. I hvilken grad har sikringsplanene for regjeringskvartalet blitt vurdert av eksterne rådgivere?
- 4. Det bes om en status for sikringsarbeidet rundt de åtte "hatobjekter" i det såkalte manifestet
- 5. Hvilke tiltak er iverksatt for å sikre at de ansatte i departementene og underliggende etater som direkte eller indirekte ble berørt av terrorangrepet 22. juli, for å sikre at de har et arbeidsmiljø som ivaretar helse-, miljø- og sikkerhetsaspektet.
Jeg viser til brev av 9. desember 2011 med spørsmål i forbindelse med angrepet 22. juli 2011.
Jeg er kjent med at komiteen i et eget brev til Justisministeren har stilt et likelydende spørsmål (spørsmål nr 7). Jeg slutter meg til svaret som Justisministeren har gitt.
Britiske myndigheter har i en årrekke arbeidet målbevist for å etablere nødvendig sikkerhet i forhold til terrorisme.
Tiltakene har gradvis blitt justert i forhold til relevante trusler. Britiske myndigheter understreker imidlertid at sikkerhetstiltak ikke må etableres med utgangspunkt i et konkret terroranslag, men på grunnlag av en helhetlig sikkerhetsstrategi som omfatter et vidt spekter av scenarier, og som endres i takt med situasjonen i eget land og i verden for øvrig.
Britiske myndigheters erfaringer har ført til at det generelle beredskapsnivået er høynet samtidig som det er utført en rekke antiterrortiltak i og i tilknytning til departementskontorene. Med utgangspunkt i de britiske erfaringer foretar vi nå en gjennomgang av grunnsikringsnivået for departementenes lokaler.
Politidirektoratet leverte i 2004 en rapport ”Regjeringens sikkerhet” . Rapporten er utarbeidet i samarbeid med forsvaret og med bred deltakelse fra sikkerhets-myndigheter og fagmiljøer. Bla. ble det innhentet ekspertise fra andre land Norge har sikkerhetsmessig samarbeidsavtaler med.
I oppfølgingen av tiltakene som er foreslått i rapporten har departementet i perioden 2005-2011 hatt et nært samarbeid med politiet, PST og NSM, og i etableringen av de enkelte tiltak er det hentet omfattende rådgivning fra bl.a. Forsvarsbygg Futura og FFI.
Jeg legger til grunn at ovennevnte spørsmål referer seg til Justisministerens redegjørelse til Stortinget 10. november 2011. Spørsmålet er derfor oversendt Justis- og politidepartementet som rette vedkommende for besvarelse direkte til komiteen.
Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velvære, jf. arbeidsmiljølovens §§ 2-1 og 4-1. Sikkerhetslovens har regler om at enhver virksomhet har plikt til å utøve forebyggende sikkerhetstjeneste i henhold til bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av sikkerhetsloven.
Ansvaret for overholdelse av så vel arbeidsmiljølovens som sikkerhetslovens krav tilligger den enkelte virksomhet. Dette betyr i praksis at det er det enkelte departement, eventuelt den enkelte underliggende etat, som fortløpende må vurdere samt iverksette nødvendige tiltak.
Gjennom løpende kommunikasjon med de øvrige departementene kjenner FAD til at det er iverksatt en rekke tiltak ut fra en individuell vurdering av behovene. Situasjonen i departementene har vært svært forskjellig. Enkelte har vært svært hardt rammet, mens andre bare er berørt i mindre grad. Tiltakene som er iverksatt bærer naturlig nok preg av dette. Det foreligger imidlertid ikke noen samlet oversikt over tiltak som er iverksatt i det enkelte departement eller underliggende etat. Hvis slik fullstendig oversikt ønskes, må den innhentes for hvert enkelt departement .
Fordi FAD har ansvaret for den statlige arbeidsgiverpolitikken, har departementet arrangert en rekke fellesmøter med departementenes personalsjefer og administrasjonssjefer, det første allerede krisehelgen. Departementenes servicesenter (DSS) og departementenes bedriftshelsetjeneste (BHT)har etter behov deltatt i møtene. BHT var operativ umiddelbart etter at bomben gikk av. De har organisert og selv vært støtte- og hjelpeapparat for alle ansatte i departementsfellesskapet som har hatt behov for det. BHT har også bistått med råd og oppfølging til pårørende og etterlatte. Det har vært gjennomført gruppesamlinger for ansatte og ledere, og i tillegg opplæring i krisehåndtering for lederne departementene. Det er satt i gang en prosess for å bygge opp kollegastøtteordning i departementsfellesskapet. Videre har BHT gjennomført helseundersøkelse av ca. 500 ansatte som var direkte berørt med påfølgende oppfølging.
På grunn av at bortimot 2000 arbeidsplasser gikk tapt, har det vært et omfattende arbeid med tilrettelegging av nye kontorplasser. Arbeidet inkluderer tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne pga terroranslaget. Inneklima har vært en særlig utfordring som følge av glasstøv, byggestøv og asbestproblematikk. BHT har bistått med rådgivning og tiltak i forbindelse med dette.
Når det gjelder sikkerheten for de utflyttede departementene, er samtlige erstatningslokaler gjennomgått av sikkerhetseksperter fra politiet og forsvaret, og de er godkjent for midlertidig bruk. I tillegg har en ekspertgruppe med representanter fra Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, Statsbygg, Departementenes servicesenter og FAD vurdert erstatningslokalene for bruk over et lengre tidsrom, dvs inntil nye permanente lokaler vil være klare. Ekspertgruppens konklusjoner foreligger nå og omfatter en rekke tiltak. Arbeidet med oppfølging er igangsatt og vil bli fulgt opp fortløpende. Flere av departementene har etter råd fra ekspertgruppen iverksatt kompenserende tiltak i påvente av at bl a bygningsmessige endringer skal bære ferdigstilt.