Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grand,e vil innledningsvis vise til Innst. 346 S (2009–2010) fra utenriks- og forsvarskomiteen om samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene, jf. Meld. St. 11 (2009–2010).

Komiteen vil videre vise til Innst. 75 S (2010–2011) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Dokument 3:9 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse om strålingssikkerhet og beskyttelse av miljøet mot forurensning fra radioaktive kilder i Nordvest-Russland. Komiteen vil understreke at Innst. 75 S (2010–2011) enstemmig sluttet seg til innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen om betydningen av atomsikkerhetsarbeidet, og at den norske innsatsen har medvirket til økt innsats fra russisk side og andre lands myndigheter.

Komiteen mener det er viktig at det er etablert et bredt internasjonalt engasjement for å bidra til å løse de mange og kostnadskrevende atomproblemene i Nordvest-Russland. Norges samarbeid med Russland utgjør en viktig komponent i arbeidet for å nå dette målet, både når det gjelder sivil og militær sektor, brukt kjernefysisk brensel og radioaktive kilder.

Komiteen registrerer også at det norske samarbeidet med Russland innenfor atomsikkerhet er en viktig del av vårt bilaterale forhold. Komiteen vil understreke at opprydding av atomforurensning i våre nærområder er et vesentlig bidrag både for atomnedrustning og ikke-spredning, og for helse og miljø i grenseområdene. Komiteen har merket seg at ikke-spredningsregimet oppfatter Kolahalvøya som det området i verden der nukleært og spaltbart materiale representerer den største trusselen mot sikkerhet og miljø.

Komiteen vil vise til Innst. 75 S (2010–2011), jf. Dokument 3:9 (2009–2010), som viste at tiltakene over atomhandlingsplanen i all hovedsak var gjennomført som planlagt. Komiteen vil videre vise til at undersøkelsen samtidig viste at Utenriksdepartementet ikke hadde etablert tilstrekkelig kontroll med at bevilgede midler ble benyttet effektivt og i tråd med Stortingets forutsetninger. Det ble i tillegg påvist mangler i økonomistyringen.

Komiteen vil vise til at komiteen i Innst. 75 S (2010–2011) merket seg at:

«Utenriksdepartementet mener det på sikt vil være behov for en rapport om Norges innsats i Nordvest-Russland som helhet».

Komiteen har merket seg at på bakgrunn av svakhetene påvist i Dokument 3:9 (2010–2011) ble den norske og russiske riksrevisjonen enige om å videreføre samarbeidet ved å revidere økonomistyringen i utvalgte prosjekter for sikring av radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel i Nordvest-Russland. Økonomirapporter, kontrakter og styringsdokumenter er analysert.

Komiteen vil understreke betydningen av at det er utarbeidet et felles memorandum med resultater fra de respektive undersøkelsene og felles vurderinger.

Komiteen har merket seg at Utenriksdepartementet siden 2009 har stilt krav i tildelingsbrevet om at norske prosjektledere skal innrette sin virksomhet på en slik måte at korrupsjon, misbruk av midler og uregelmessigheter kan motvirkes.

Komiteen har videre merket seg at opphugging av reaktordrevne ubåter og sikring av fyrlykter langs Kolahalvøya har vært blant de viktigste satsningsområdene i et mangeårig samarbeid mellom Russland og Norge innenfor miljøvern og atomsikkerhet. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen mener at de to undersøkte samarbeidsprosjektene er gjennomført i tråd med avtaler og kontrakter. Komiteen har videre merket seg at det fortsatt er svakheter ved Utenriksdepartementets internkontroll og styring av de midler som er gått til Nordvest-Russland.

Komiteen vil vise til at Utenriksdepartementet i sitt svar til Riksrevisjonen legger vekt på å videreutvikle sine systemer og rutiner for tilskuddsforvaltning og at de svakheter som Riksrevisjonen peker på, vil være en del av dette kontinuerlige arbeidet. Komiteen vil understreke viktigheten av at Utenriksdepartementet følger opp systemer og rutiner for tilskuddsforvaltning og forutsetter at departementet retter opp de svakheter som Riksrevisjonen påpeker.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjon om at Stortingets bevilgninger til atomsikkerhetssamarbeidet i Nordvest-Russland har bidratt til å redusere risikoen for ulykker, radioaktiv for-urensning og at radioaktive kilder skal komme på avveie. Komiteen vil også slutte seg til at det er avgjørende at departementet følger opp at norske prosjektledere innretter sin virksomhet slik at korrupsjon, misbruk av midler og uregelmessigheter motvirkes.