Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Laila Gustavsen, Stein Erik Lauvås, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, er tilfreds med regjeringens sterke understreking av og satsing på det nordiske samarbeidet. De nordiske land har et sterkt verdifellesskap og felles interesser på mange viktige områder.

En aktiv nordområdepolitikk, et konstruktivt samarbeid og god dialog med naboland både i og utenfor Norden er viktige hjørnesteiner i norsk utenrikspolitikk.

Komiteen ser fram til norsk formannskap i ministerrådet for 2012 og har merket seg at regjeringen har til ambisjon å styrke Norden som region for forskning og innovasjon.

Komiteen viser til at det er igangsatt en rekke prosjekter innenfor det nordiske globaliseringsinitiativet og i tilknytning til europeiske samarbeidsspørsmål.

Blant disse er Toppforskningsinitiativet (2009–2013) som skal fokusere på definerte områder innen energi-, miljø- og klimasektoren for å styrke fagmiljøene på tvers av landegrensene.

Komiteen har merket seg arbeidet for å fjerne grensehindre og programmet for å styrke de høyere utdanningsinstitusjonene i kampen om talentene både i og utenfor Norden. En nordisk språkkampanje rettet mot barn og unge i samarbeid med Fritt Ord og Foreningen Norden er et viktig bidrag til økt forståelse.

Komiteen viser til at arbeidet med å fjerne grensehindre mellom de nordiske land har vært et viktig samarbeidsområde gjennom flere tiår. På tross av uttrykt velvilje fra mange hold gjenstår det fortsatt meget. Personer og bedrifter som arbeider over grensene møter daglig hindre som med letthet kunne vært fjernet. Komiteen har merket seg at samtlige nordiske parlamenter i løpet av april i år vil diskutere tiltak for å få fart i arbeidet for å redusere grensehindre og ser fram til at regjeringen intensiverer innsatsen på dette området. Like viktig er det imidlertid å hindre at nye grensehindre oppstår. Komiteen forutsetter at regjeringen har etablert gode rutiner for å hindre at implementering av EU-direktiver eller andre lovendringer fører til nye grensehindre.

De nordiske lands politikk overfor nabolandene står sentralt i det nordiske samarbeidet. Komiteen vil understreke viktigheten av en fortsatt god dialog og positivt samarbeid mellom Norden og Russland.

Komiteen ser med bekymring på utviklingen i Hviterussland og støtter arbeidet for en demokratisk utvikling i landet. Komiteen viser i den sammenheng til Nordisk Ministerråds støtte til eksiluniversitetet European Humanities University (EHU) for hviterussiske studenter i Vilnius.

Komiteen har videre registrert at Nordisk Råds presidium har tatt sterk avstand fra arrestasjonene av opposisjonelle i landet og at kontakten med det offisielle Hviterussland for tiden er lagt på is.

Komiteen viser også til samarbeidet med de baltiske land blant annet om et felles nordisk-baltisk mobilitetsprogram på områdene offentlig administrasjon, næringsvirksomhet og kultur.

Komiteen har merket seg at maritim politikk og kampen mot menneskehandel har stått sentralt i arbeidet i Østersjørådet. Dette er viktige temaer som også har stått i sentrum for parlamentarikernes arbeid gjennom BSPC og hvor norske parlamentarikere har deltatt i arbeidsgrupper.

Komiteen noterer med tilfredshet at samarbeidet i Barentsrådet hvor Norge har overtatt lederrollen, fungerer godt.

Komiteen deler regjeringens vurdering av de utfordringer man står overfor for å finne en riktig balanse mellom vern og bruk av områdene i Arktis når isen trekker seg tilbake, og vil understreke betydningen av et nært samarbeid mellom de berørte land gjennom Arktisk råd.

Komiteen registrerer at europaspørsmål er et fast punkt for dagsordenen når nordiske og baltiske ministre møtes. En felles nordisk tilnærming til spørsmål av felles nordisk interesse i EU er av stor betydning for de nordiske lands mulighet for å øve innflytelse i EU-systemet. I den sammenheng er det viktig å komme tidlig inn i prosessene. Komiteen viser til det kommende danske formannskapet og imøteser et nært samarbeid om saker av felles interesse.

Komiteen viser til at utenriks- og forsvarssamarbeidet de siste årene har fått en sentral plass i det nordiske samarbeidet og er tilfreds med at forslagene fra Thorvald Stoltenbergs rapport fra 2009 om utenriks- og sikkerhetspolitikk følges opp.

Komiteen vil særlig understreke betydningen av at det er oppnådd enighet om en nordisk solidaritetserklæring for å møte utfordringer på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området. Nordisk samarbeid mot digitale angrep er et viktig satsingsområde i den sammenheng.

Videre videreutvikles samarbeidet mellom de ulike lands utenrikstjenester, samarbeidstiltak på forsvarsområdet og samarbeid gjennom Det nordiske utviklingsfondet på bistandssiden.

Kultur står sentralt i det nordiske samarbeidet. Komiteen har merket seg at det norske formannskapet i 2012 har valgt å sette viktige kulturpolitiske temaer på dagsordenen og blant annet prioritere arbeidet med å styrke forståelsen av skandinaviske språk blant ungdom. Komiteen er enig i regjeringens satsing på dette feltet.

Komiteen registrer videre et omfattende samarbeid mellom alle eller noen av de nordiske land på områdene miljø-, nærings-, energi- og regionpolitikk. Programmet «Ny nordisk mat» er blitt populært i de nordiske land. Institusjonen Nordgen som ivaretar det nordiske samarbeidet om genressurser til landbruket og frølageret på Svalbard, gir et viktig bidrag på sitt område.

Komiteen har med tilfredshet merket seg at et nordisk samarbeid om høyspesialisert pasientbehandling er under vurdering og at regjeringen vil foreslå tiltak som kan fremme en pasienttrygghetskultur og læringskultur både i og utenfor sykehus. Konkretiseringen av rutiner og prosedyrer for et nordisk helseberedskapssamarbeid er et annet viktig fellesnordisk tiltak.

Felles innsats for å få ned ungdomsarbeidsledighet, ernæring og mattrygghet, politisamarbeid, miljøvennlig transport og minoritetsspørsmål er blant andre viktige områder som omfattes av det nordiske samarbeidet.

Samarbeidsministrene har ansvaret for å koordinere samarbeidet mellom de nordiske lands regjeringer. Komiteen ser fram til at den norske samarbeidsministeren skal lede dette arbeidet under det norske formannskapet i 2012.

Komiteen viser til at det formelle nordiske regjeringssamarbeidet forvaltes av Nordisk ministerråd.

Komiteen vil understreke at kjernen i det nordiske samarbeidet er et politisk forpliktende samspill, basert på Helsingforsavtalen. Det er avgjørende at dagsordenen settes av politikere og at den folkevalgte og politiske dimensjon styrkes. Det er viktig at det nordiske samarbeidet brukes aktivt for å fremme livskvalitet og forenkle folks hverdag i Norden.

Komiteen har for øvrig merket seg at Nordisk Råd i løpet av 2011 har foretatt en gjennomgang og modernisering av sin arbeidsordning.

Komiteen viser spesielt til anmodningsvedtak nr. 114, 3. desember 2010, hvor regjeringen ble bedt om å «vurdere å ta initiativ til en gjennomgang av organiseringen av Nordisk Ministerråd med sikte på en forenkling, effektivisering og fokusering av arbeidet».

Komiteen er tilfreds med at de nordiske samarbeidsministrene har fulgt opp komiteens anmodningsvedtak og igangsatt et arbeid med sikte på å effektivisere og modernisere det nordiske samarbeidet og styrke de politiske prioriteringer i Nordisk ministerråd.

Komiteen vil i den sammenheng peke på at Helsingforsavtalen konkretiserer viktige samarbeidsområder for det nordiske samarbeidet. Blant annet vies samarbeid på samferdselsområdet betydelig plass i avtalen, jf. artiklene 26,27,28 og 29. En slik satsing gjenspeiles imidlertid ikke i organiseringen av Nordisk ministerråds sekretariat. Komiteen forutsetter at samarbeidsministrenes arbeid med å styrke de politiske prioriteringene i Nordisk ministerråd også omfatter en vurdering av hvorledes Helsingforsavtalens prioriterte samarbeidsområder kan ivaretas i organiseringen.

Komiteen peker videre på at utenriks- og sikkerhetspolitiske tema spiller en stadig viktigere rolle i det nordiske samarbeidet, jf. Meld. St. 5 (2011–2012) som viser dette med all tydelighet. Likevel er heller ikke dette området ivaretatt særskilt ved organiseringen av ministerrådets sekretariat, og komiteen formoder at dette er et tema den omtalte gjennomgangen vil forholde seg til.

Komiteen har tidligere pekt på at ordningen med embetsmannskomiteer under Nordisk Ministerråd bidrar til byråkratisering og at tiden er inne til å vurdere hensiktsmessigheten av eller hvorledes slike kollegiale organer på embetsnivå skal fungere.