Regjeringa prioriterer det nordiske samarbeidet. Arbeidet
med å effektivisere det nordiske samarbeidet, styrkje dei politiske
prioriteringane og forenkle budsjettstrukturen vil halde fram i
2012 under den norske formannskapen i Nordisk Ministerråd.
Hovudtema er velferdsstaten i eit nordisk perspektiv,
og regjeringa vil fokusere på felles utfordringar som dei ulike
nordiske landa står overfor. Samtidig vil ho identifisere område
der samarbeidet kan utvidast. Det er viktig at det nordiske samarbeidet
utviklar og sikrar dei nordiske velferdsstatane i ei stadig meir
globalisert verd.
Noreg vil følgje opp tidlegare års sterke nordiske satsing
på kunnskapsbasert og grøn økonomisk vekst i eit globalt perspektiv
med sikte på å auke innovasjonsevna i Norden. Det heiter at det
er viktig å vidareføre arbeidet med å sikre eit inkluderande arbeidsliv,
gode sosiale sikringsordningar og likskap i helse for befolkninga
i dei nordiske landa, og særleg sikre at ungdom vert inkludert i
arbeidsliv og samfunn.
Under den norske formannskapen i 2012 er det ein
ambisjon å styrkje Norden som region i forsking og innovasjon og
å vurdere korleis grøn vekst kan bli ein tydelegare og meir integrert
del av satsinga. Det første toppforskingsinitiativet (TFI) innanfor
klima, energi og miljø (2009–2013) er så langt det største felles
forskingsinitiativet i Nordisk Ministerråd, og det byggjer på felles
nordiske prioriteringar og finansiering.
Gjennom globaliseringsstrategien til kulturministrane
– Det kreative Norden – er nordisk kultur blitt presentert på større
internasjonale arenaer dei tre siste åra. Denne satsinga synte at
det nordiske kultursamarbeidet både har konkret kunstnarisk verdi
og kan vekkje internasjonal merksemd og interesse.
Ei arbeidsgruppe nedsett av dei nordiske statsministrane
har peike ut område og sektorar innan grøn vekst der ein felles
nordisk innsats kan skape meirverdi og utgjere framtidige prioriteringar
i det nordiske globaliseringssamarbeidet.
Arbeidet med å fjerne grensehinder vil bli høgt prioritert
under den norske formannskapen, seier regjeringa. Samarbeidsministeren
har i møte med den politiske leiinga i departementa understreka
det ansvaret fagdepartementa har både for å bidra til å fjerne eksisterande
grensehinder og for å unngå at det utilsikta oppstår nye.
Ei ekspertgruppe som har kartlagt grensehindera for
velferdsytingar på arbeidsmarknads- og sosialområdet skal levere
sin rapport i første halvdel av 2012, og den norske formannskapen vil
bruke rapporten som grunnlag for ein konferanse der grensehinder
mellom dei nordiske landa skal takast opp til diskusjon.
Den nordiske opplysningstjenesten Hallo Norden
har ei viktig rolle i arbeidet med å få fram lett tilgjengeleg informasjon
om dei relevante regelverka og om kvar ein kan få bistand. Noreg vil
under sitt formannskap arbeide for at grensehinder knytt til høgre
utdanning ytterlegare kan minkast.
Mandatet for samarbeidsministranes grensehinderforum
er no forlengt ut 2013. Grensehinderforumet arbeider sjølvstendig
og uavhengig for å identifisere, prioritere og finne løysingar på
hinder som kjem opp. Det vert årleg rapportert til statsministrane
om status for arbeidet.
Regjeringa legg stor vekt på styrkt samarbeid
og dialog mellom Nordisk Ministerråd og Nordvest-Russland. Dei nordiske
landa støttar ei demokratisk utvikling i Kviterussland. Nordisk Ministerråd
samarbeider aktivt med EU om støtte gjennom eksiluniversitetet European
Humanities University (EHU) for kviterussiske studentar i Vilnius.
Ministerrådet forvaltar i tillegg eit stipendprogram for unge kviterussarar
og samarbeider med EU om å gjennomføre eit prosjekt til støtte for
sivilsamfunnet.
Eit nordisk-baltisk mobilitetsprogram på områda offentleg
administrasjon, næringsverksemd og kultur skal styrkje det politiske
samarbeidet mellom dei åtte landa og bidra til å fremje utvikling av
ein konkurransedyktig austersjøregion i desse tre sektorane. Dei
baltiske landa deltar òg i det nordiske mobilitetsprogrammet for
kultur.
I samspel med landa og andre regionale råd spelar
Nordisk Ministerråd ei aktiv rolle i helse- og sosialsamarbeidet
i nærområda til Norden. Nordisk Ministerråd har særleg retta innsatsen mot
utsette barn og unge og urfolks helse.
NORA (Nordisk Atlantsamarbeid) er ein grenseregional
komité under Nordisk ministerråd der Færøyane, Grønland, Island
og Kyst-Noreg er deltakarar. Noreg har formannskapen for komiteen
i perioden 2011–2012.
Det andre ministermøtet i Den nordlege dimensjonen
2. november i fjor i Noreg viste at samarbeidet har utvikla seg
mykje, og at viktige prosjekt vert gjennomførte i dei to partnarskapane
for miljø (NDEP) og for helse og livskvalitet (NDPHS). Noreg vil
gjere meir bruk av og gje nye løyvingar til prosjekt som gjeld automtryggleik
i NDEP. Noreg er formann for partnarskapen for transport og logistikk
i år, og regjeringa er særleg oppteken av å utvikle partnarskapen
som passar godt til den generelle satsinga på næringsutvikling,
transport og logistikk i nordområda. Noreg legg vekt på det maritime
aspektet og utvikling av aust-vest-trafikken.
Noreg har under sin formannskapsperiode i Auster-sjørådet
hatt to særskilde operative prioriteringar: maritim politikk og
kamp mot menneskehandel. Innanfor maritim politikk har særleg overgang
til meir miljøvennleg drivstoff for skip som trafikkerer Auster-sjøen,
stått sentralt. Regjeringa ser no aukande forståing i regionen for
at flytande gass, LNG, er eit slikt miljøvennleg alternativ, og
utfordringa framover blir å etablere ein brei infrastruktur for
bunkring av LNG i regionen. På det andre prioriterte området la
ein vekt på den tiltakande menneskehandelen i arbeidsmarknaden.
Noreg tok over som formann i Barentsrådet 14. oktober
i år. I januar 2013 er det 20-årsjubileum for kirkenesfråsegna og
opprettinga av Barentssamarbeidet. Noreg vil gjere framlegg om å utarbeide
ei ny Kirkenesfråsegn som speglar nye realitetar, endringar og noverande
og framtidige utfordringar. Det vil òg bli arbeidd for å få til
eit toppmøte i jubileumsåret.
Samarbeidet fungerer godt, og regionen og samarbeidet
får stadig større internasjonal merksemd, særleg som potensiell
ressursregion (mineral, metall, olje og gass). Det er utarbeidd ei
rekkje studiar og analysar av transportinfrastrukturen og transportstraumane
i Barentsregionen. Dette er ei oppfølging av nordområdestrategien
til regjeringa.
For Noreg har tilhøvet til Russland vore heilt sentralt
i utviklinga av Barentssamarbeidet. Eit strategisk mål er å fremje
Barentsregionen som ein innovativ og miljøansvarleg ressursregion.
Arktisk råd er blitt det viktigaste sirkumpolare samarbeidsorganet
for drøfting av arktiske spørsmål dei siste åra. Årsaka er i første
rekkje eit resultat av auka fokus på Arktis som følgje av klimaendringane.
På ministermøtet i Nuuk i mai 2011vart det mellom anna vedteke at
Arktisk råd skal ha det permanente sekretariatet sitt i Tromsø.
Dette vil bidra til å markere Tromsø som eit kraftsentrum i norsk
og internasjonal polar samanheng.
Regjeringa seier at den største utfordringa
i Arktis er å finne balansen mellom vern og bruk av områda som kan
bli liggjande opne når havisen har trekt seg tilbake. Auka ressursutnytting
og trafikk i arktiske farvatn gjer det nødvendig å vurdere oljesølberedskapen
i desse farvatna. Ministermøtet i Nuuk gav mandat til at det vert oppretta
ei arbeidsgruppe for å forhandle fram ein avtale om oljesølberedskap
i Arktis.
Det nordiske samarbeidet gjev ei viktig ramme for
drøftingar av europeiske politiske spørsmål, og europaspørsmål
er difor eit fast punkt på dagsordenen for nordiske og nordisk-baltiske
ministermøte. Noreg deltek òg med jamne mellomrom på nordiske eller
nordisk-baltiske formøte før nokre av rådsmøta i EU. Dette gjeld
særleg rådsmøte om miljø, energi og samferdsel.
Sett frå norsk side er det særleg viktig å sørgje for
at europapolitiske saker med relevans for Noreg vert diskuterte
i den nordiske kretsen på eit tidleg tidspunkt. I halvårsperiodane
med nordisk formannskap vert det nære nordiske samarbeidet ekstra
viktig for Noreg.
For Noreg er det viktig at vi held oppe dei
nordiske modellane på område der EU etablerer og vidareutviklar
tilsvarande samarbeid. Ved å sikre at det nordiske samarbeidet er
velfungerande og attraktivt, kan Noreg medverke til at dei nordiske
EU-medlemslanda vidarefører dette sjølv når liknande samarbeid på
EU-nivå blir forsterka.
Regjeringa seier at semja om ei nordisk solidaritetserklæring
på det nordiske utanriksministermøtet i Helsingfors 5. april i år
er eit tydeleg uttrykk for viljen hos dei nordiske landa til å gå vidare
i arbeidet med å fordjupe det utanriks- og sikkerheitspolitiske
samarbeidet.
I første omgang vil erklæringa bli følgd opp
med eit nordisk samarbeid mot digitale angrep, og m.a. har ein sett
på dei tekniske og økonomiske føresetnadene for eit sikra nordisk
kommunikasjonsnettverk.
Rapporten med forslag til korleis det nordisk- baltiske
samarbeidet kan styrkjast blir fylgt opp.
I Stoltenberg-rapporten er samarbeid om utan-rikstenesta
definert som eit eige satsingsområde. Som støtte for stasjonane
er det utarbeidd ein omfattande katalog over konkrete samarbeidstiltak
som kan innførast lokalt på ei rekkje felt, både på dei tradisjonelle
administrative og konsulære samarbeidsområda og på saksfelt knytte
til utanrikspolitikk og økonomi, bistandspolitikk, kultur, handel
og næringsliv og anna.
På det forsvarspolitiske området er det overordna
målet med samarbeidet å finne fram til løysingar som kan gje reduserte
kostnader og auka operativ evne. At dei nordiske landa har ulik tilknyting
til NATO og EU, er ikkje til hinder for eit auka forsvars- og tryggingspolitisk
samarbeid i Norden. Samarbeidet om trening og øving aukar. Den norske
regjeringa arbeider for å styrkje det nordiske samarbeidet til støtte
for FNs fredsoperative innsats.
Sverige og Finland vil innan kort tid knyte
seg opp til NATOs felles luftovervakingssystem via Noreg. Dette
samarbeidet kjem også NATO til gode og gjev rom for eit utvida luftoperativt
samarbeid mellom Noreg, Sverige og Finland.
Ein nordisk tryggingsavtale gjer det mogleg
å utveksle gradert nasjonal informasjon mellom dei nordiske landa.
Det blir òg arbeidd med å forenkle prosedyrane for grensekryssing
av militært personell og materiell mellom de nordiske landa.
Noreg er ein pådrivar for å styrkje det nære
bistandssamarbeidet med dei andre nordiske landa. Det er brei semje
om at bistanden kan gjerast meir effektiv, både gjennom bilaterale
og multilaterale kanalar. Samarbeidet med Verdsbanken og dei regionale
utviklingsbankane er formalisert gjennom ein omfattande nordisk
koordineringsprosess og ei rotasjonsordning for representasjon i
dei styrande organa.
Den nordiske samarbeidsstrukturen på kulturfeltet
har gjennomgått markante endringar dei siste åra, for å gjere samarbeidet
meir dynamisk og fleksibelt. Ei gjennomført evaluering viste at nyordninga
av det nordiske kultursamarbeidet i stor grad har vore vellykka,
heiter det i meldinga.
Den norske formannskapen i 2012 vil setje nasjonale
kulturpolitiske prioriteringar på dagsordenen. Barn og unge vil
òg vere eit satsingsområde. Det er løyvd nordiske midlar til arbeid
med ein språkkampanje i 2011. Målet er å styrkje forståinga av skandinaviske
språk blant ungdom.
Nordisk Ministerråd har vedteke å setje i gang
eit samarbeidsprosjekt for små handverksfag i 2011 med Noreg som
prosjektansvarleg.
Eit breitt fellesnordisk initiativ for utdanningsforsking
og forskingsformidling, samt forslag om nordisk samarbeid om lærarutdanning
er under planlegging.
Nordplus, NMRs store mobilitets- og nettverksprogram,
skal bidra til å utvikle Norden til eit dynamisk og attraktivt regionalt
utdanningsområde. Det nordiske masterprogrammet (Nordic Master Programme)
er eit vellykka samarbeidsprosjekt om felles masterutdanning mellom universitet
i minst tre nordiske land. Noreg kom godt ut av den nyleg gjennomførte
evalueringa av programmet.
Det nordiske samarbeidet er i særleg grad retta mot
å påverke regelverksutviklinga i EU og andre internasjonale prosessar,
til dømes forhandlingane om en ny global kvikksølvavtale. Nordisk
miljøfinansieringsselskap (NEFCO) har med åra utvikla seg til å
bli ein av dei viktigaste reiskapane til dei nordiske landa i arbeidet
med å få sett i verk kostnadseffektive miljøtiltak i Nordens nærområde.
Det går fram av meldinga at verksemda på næringsområde
er styrt av eit nordisk samarbeidsprogram for innovasjon og næringspolitikk, med
fire prio-riterte område: grøn vekst, velferd, innovasjon og entreprenørskap.
Noreg har fått ansvar for eit prosjekt knytt til innovasjon gjennom
offentleg innkjøp og regulering i helsesektoren. Prosjektet skal
setje fokus på behovet for innovative og effektive løysingar slik
at dei nordiske landa blir i stand til å takle den aukande etterspørselen
etter omsorgstenester.
Det nordiske energisamarbeidet har fokusert
på ein nordisk elektrisitetsmarknad, fornybar energi, energieffektivitet,
energi i område med spreidd folkesetnad og Norden i eit globalt perspektiv.
I tillegg har forsking og teknologiutvikling hatt høg prioritet
gjennom eit nordisk energiforskingsprogram (NEF), som vektlegg reinare
teknologiar og løysingar, til dømes vindkraft, solenergi, bioenergi,
havenergi, systemløysingar og intelligente infrastrukturløysingar. Det
er sentralt for det nordiske energisamarbeidet å spele ei aktiv
rolle i samband med utforminga av energipolitikken i Europa innanfor ramma
av EU/EØS.
Regjeringa meiner at det nordiske samarbeidet på
elektrisitetsområdet har styrkt forsyningstryggleiken, betra utnyttinga
av dei samla nordiske kraftressursane, auka investeringane i overføringssamband
mellom landa og fremja transparens i marknaden. Utvikling av rammevilkår
for energieffektivisering og fornybar energi blir spesielt interessant
for dei nordiske landa i lys av utviklinga av direktiv og nye initiativ
i EU og EØS.
Programmet «Ny nordisk mat» er blitt svært populært
i dei nordiske landa, og fremmer regional utvikling og verdiskaping,
dessuten profilering av nordisk mat og matkultur både nasjonalt
og internasjonalt. Frå norsk side legg ein stor vekt på mat til
mange og på kvardagsmat, som òg skal fremje helse og velvære. Det nordiske
samarbeidet om genressursar for landbruket er samordna og lagt under
Nordisk genressurssenter (NordGen). NordGen har ansvaret for drifta
av frølageret på Svalbard.
Det vert sagt i meldinga at det ligg til rette
for auka nordisk innsats i planteforedlingsarbeidet. Ein privat-offentleg
partnarskap med nordiske selskap og offentlege lærestader er oppretta
med sekretariat i NordGen. Det er venta at ein slik innsats vil
ha svært god nordisk nytte.
Eit nordisk prosjekt om å inngå avtalar med
skatteparadis om informasjonsutveksling har vore ein suksess og
resultert i at dei nordiske landa hittil har inngått bilaterale
avtalar om informasjonsutveksling med meir enn tretti jurisdiksjonar.
Fleire avtalar er venta underteikna i 2011.
Regjeringa vonar at tettare nordisk samarbeid om
demensomsorg og avansert demensforsking vil gje denne pasientgruppa
ein betre livskvalitet. Det er mellom anna sett i gang eit nordisk
samarbeidsprosjekt om utvikling av teknologiske hjelpemiddel for
yngre personar med demens.
Eit nordisk samarbeid om høgspesialisert pasient-behandling
er under vurdering. Arbeidet skal konkretiserast og følgjast opp
under den norske formannskapen. Noreg vil òg foreslå eit samarbeid
om tiltak som kan fremje pasienttryggleikskultur og læringskultur
både i og utanfor sjukehus. Regjeringa meiner det er behov for eit nærmare
samarbeid mellom offentlege myndigheiter, næringsliv, forsking og
utvikling når det gjeld å finne nye løysingar på omsorgs- og velferdsutfordringane
i framtida.
Noreg vil under sin formannskap følgje opp eit forslag
om korleis det kan etablerast eit nordisk samarbeid for å auke omfanget
av kliniske studiar på nye behandlingsmetodar i Norden.
Det er utarbeidd retningslinjer som konkretiserer rutinar
og prosedyrar for eit nordisk helseberedskapssamarbeid. Samarbeidet
ved kriser skal prøvast hausten 2011 i to store feltøvingar. Ved fleire
høve har det nordiske helseberedskapssamarbeidet vore til nytte
under hendingar dei seinare år, seinast ved jordskjelvet, tsunamien og
atomulykka i Japan i 2011. Regjeringa ser på dette som eit svært
viktig samarbeidsområde.
Ministerrådet for arbeidsliv har diskutert dei nordiske
landa sin innsats mot arbeidsløyse blant unge. Den norske formannskapen
vil prioritere eit inkluderande arbeidsliv og innsatsen dei nordiske
landa gjer for å sikre høg sysselsetjing og låg arbeidsløyse, og
bidra til sosial inkludering. Formannskapsprogrammet skal òg bidra
til å styrkje yrkesaktiviteten blant eldre og fremme kunnskapsutvekslinga
på området aktiv aldring.
Som ledd i oppfølginga av den nordiske handlingsplanen
for betre helse- og livskvalitet gjennom mat og fysisk aktivitet,
er målingar av fysisk aktivitet, kostvanar og førekomst av overvekt
blitt gjennomført blant barn og vaksne i dei nordiske landa i 2011.
Dette monitoreringssystemet skal vurdere effekten av politiske tiltak
i handlingsplanen.
Mikrobiologi er eit anna satsingsområde. Det
er sett i gang fleire nordiske prosjekt knytte til moglege «nye»
dyresjukdommar som kan komme som følgje av klimaendringar.
Det nordiske lovsamarbeidet har til mål å skape mest
mogleg einsarta lovgjeving i dei nordiske landa. Ei av prioriteringane
er å fremje nordisk rettslikskap i samband med gjennomføringa av fellesskapsrettsakter
i nasjonal rett.
Det nordiske politisamarbeidet er under utvikling
og vert til ein viss grad påverka av prosessar og ini-tiativ i EU,
seier regjeringa. Mellom anna vil den såkalla Prüm-avtalen, som
no er ein del av EU-regelverket, vere grunnlaget for nye tiltak
innan nordisk politisamarbeid.
Dei nordiske justisministrane har gjeve rikspolitisjefane
i oppdrag å undersøkje kva for tiltak som kan forbetre samordninga
av politiets innsats i Norden, særleg mot mobile vinningskriminelle.
Sidan april 2009 er det halde ministermøte mellom
ministrar med ansvar for samfunnstryggleik og beredskap i Norden.
Det går fram av ei felles erklæring (Haga-erklæringa) at dei nordiske
landa i fellesskap skal undersøkje og konkretisere eit samarbeid
innanfor redningsteneste, øving og utdanning, beredskap mot masseøydeleggingsmiddel
(CBRN), krisekommunikasjon med publikum, bruk av frivillige og forsking
og utvikling. Noreg har sidan juni 2009 hatt formannskapen i det
nordiske redningstenestesamarbeidet NORDRED. Det har vorte oppretta
eit nordisk prosjekt, for å forsterke det nordiske grenseoverskridande
operasjonelle arbeidet knytt til redning og beredskap.
Det uformelle nordiske regjeringssamarbeidet
i transportsektoren legg vekt på å fremje effektiv, konkurransekraftig,
sikker og miljøvennleg transport og trafikk i Norden og nærområda, fremje
den politiske debatten og vere eit forum for erfaringsutveksling.
EØS-spørsmål har fått stadig større merksemd, og samarbeidet har
mellom anna teke sikte på å påverke transportpolitikken i EU i retning
av Den nordlege dimensjonen.
Det går fram av meldinga at det første forhandlingsmøtet
om ein nordisk samekonvensjon blei halde i Sverige i mars 2011.
Regjeringa ser på Samisk parlamentarisk råd (SPR) som eit viktig
organ både for utviklinga av det nordiske samarbeidet og for eit
styrkt samarbeid urfolk imellom og mellom urfolka og styresmaktene.
Statsministrane har det overordna ansvaret for det
nordiske regjeringssamarbeidet og har regelmessige møte i tillegg
til den kontinuerlege kontakten om nordiske og internasjonale spørsmål.
Samarbeidsministrane koordinerer det nordiske regjeringssamarbeidet,
og fornyings-, administrasjons- og kyrkjeminister Rigmor Aasrud
skal leie møta mellom samarbeidsministrane under den norske formannskapen
i 2012. Samarbeidsministeren legg stor vekt på å ha eit godt samarbeid
med Nordisk Råd.
Eit viktig ansvarsområde er ministerrådsbudsjettet
og økonomistyringa. Budsjettet til Nordisk ministerråd for 2011
var på 935 mill. danske kroner og blei vedteke etter semje med Nordisk
råd. Den norske delen er 29,0 prosent basert på ein fordelingsnøkkel
som vert rekna ut med utgangspunkt i kor stor del av den samla nordiske
bruttonasjonalinntekta kvart land står for.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Knut Gravråk, Laila Gustavsen, Stein Erik Lauvås, Sverre Myrli, Tore
Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine
M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell,
fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti,
Dagfinn Høybråten, er tilfreds med regjeringens sterke understreking
av og satsing på det nordiske samarbeidet. De nordiske land har
et sterkt verdifellesskap og felles interesser på mange viktige
områder.
En aktiv nordområdepolitikk, et konstruktivt
samarbeid og god dialog med naboland både i og utenfor Norden er
viktige hjørnesteiner i norsk utenrikspolitikk.
Komiteen ser fram til norsk formannskap
i ministerrådet for 2012 og har merket seg at regjeringen har til
ambisjon å styrke Norden som region for forskning og innovasjon.
Komiteen viser til at det er
igangsatt en rekke prosjekter innenfor det nordiske globaliseringsinitiativet
og i tilknytning til europeiske samarbeidsspørsmål.
Blant disse er Toppforskningsinitiativet (2009–2013)
som skal fokusere på definerte områder innen energi-, miljø- og
klimasektoren for å styrke fagmiljøene på tvers av landegrensene.
Komiteen har merket seg arbeidet
for å fjerne grensehindre og programmet for å styrke de høyere utdanningsinstitusjonene
i kampen om talentene både i og utenfor Norden. En nordisk språkkampanje
rettet mot barn og unge i samarbeid med Fritt Ord og Foreningen
Norden er et viktig bidrag til økt forståelse.
Komiteen viser til at arbeidet
med å fjerne grensehindre mellom de nordiske land har vært et viktig
samarbeidsområde gjennom flere tiår. På tross av uttrykt velvilje
fra mange hold gjenstår det fortsatt meget. Personer og bedrifter
som arbeider over grensene møter daglig hindre som med letthet kunne
vært fjernet. Komiteen har merket seg at samtlige
nordiske parlamenter i løpet av april i år vil diskutere tiltak
for å få fart i arbeidet for å redusere grensehindre og ser fram til
at regjeringen intensiverer innsatsen på dette området. Like viktig
er det imidlertid å hindre at nye grensehindre oppstår. Komiteen forutsetter
at regjeringen har etablert gode rutiner for å hindre at implementering
av EU-direktiver eller andre lovendringer fører til nye grensehindre.
De nordiske lands politikk overfor nabolandene står
sentralt i det nordiske samarbeidet. Komiteen vil
understreke viktigheten av en fortsatt god dialog og positivt samarbeid
mellom Norden og Russland.
Komiteen ser med bekymring på
utviklingen i Hviterussland og støtter arbeidet for en demokratisk
utvikling i landet. Komiteen viser i den sammenheng
til Nordisk Ministerråds støtte til eksiluniversitetet European
Humanities University (EHU) for hviterussiske studenter i Vilnius.
Komiteen har videre registrert
at Nordisk Råds presidium har tatt sterk avstand fra arrestasjonene
av opposisjonelle i landet og at kontakten med det offisielle Hviterussland
for tiden er lagt på is.
Komiteen viser også til samarbeidet
med de baltiske land blant annet om et felles nordisk-baltisk mobilitetsprogram
på områdene offentlig administrasjon, næringsvirksomhet og kultur.
Komiteen har merket seg at maritim
politikk og kampen mot menneskehandel har stått sentralt i arbeidet
i Østersjørådet. Dette er viktige temaer som også har stått i sentrum
for parlamentarikernes arbeid gjennom BSPC og hvor norske parlamentarikere
har deltatt i arbeidsgrupper.
Komiteen noterer med tilfredshet
at samarbeidet i Barentsrådet hvor Norge har overtatt lederrollen,
fungerer godt.
Komiteen deler regjeringens vurdering
av de utfordringer man står overfor for å finne en riktig balanse
mellom vern og bruk av områdene i Arktis når isen trekker seg tilbake,
og vil understreke betydningen av et nært samarbeid mellom de berørte
land gjennom Arktisk råd.
Komiteen registrerer at europaspørsmål
er et fast punkt for dagsordenen når nordiske og baltiske ministre
møtes. En felles nordisk tilnærming til spørsmål av felles nordisk
interesse i EU er av stor betydning for de nordiske lands mulighet
for å øve innflytelse i EU-systemet. I den sammenheng er det viktig
å komme tidlig inn i prosessene. Komiteen viser til
det kommende danske formannskapet og imøteser et nært samarbeid
om saker av felles interesse.
Komiteen viser til at utenriks-
og forsvarssamarbeidet de siste årene har fått en sentral plass i
det nordiske samarbeidet og er tilfreds med at forslagene fra Thorvald
Stoltenbergs rapport fra 2009 om utenriks- og sikkerhetspolitikk
følges opp.
Komiteen vil særlig understreke
betydningen av at det er oppnådd enighet om en nordisk solidaritetserklæring
for å møte utfordringer på det utenriks- og sikkerhetspolitiske
området. Nordisk samarbeid mot digitale angrep er et viktig satsingsområde
i den sammenheng.
Videre videreutvikles samarbeidet mellom de ulike
lands utenrikstjenester, samarbeidstiltak på forsvarsområdet og
samarbeid gjennom Det nordiske utviklingsfondet på bistandssiden.
Kultur står sentralt i det nordiske samarbeidet. Komiteen har
merket seg at det norske formannskapet i 2012 har valgt å sette
viktige kulturpolitiske temaer på dagsordenen og blant annet prioritere
arbeidet med å styrke forståelsen av skandinaviske språk blant ungdom. Komiteen er
enig i regjeringens satsing på dette feltet.
Komiteen registrer videre et
omfattende samarbeid mellom alle eller noen av de nordiske land
på områdene miljø-, nærings-, energi- og regionpolitikk. Programmet
«Ny nordisk mat» er blitt populært i de nordiske land. Institusjonen Nordgen
som ivaretar det nordiske samarbeidet om genressurser til landbruket
og frølageret på Svalbard, gir et viktig bidrag på sitt område.
Komiteen har med tilfredshet
merket seg at et nordisk samarbeid om høyspesialisert pasientbehandling
er under vurdering og at regjeringen vil foreslå tiltak som kan
fremme en pasienttrygghetskultur og læringskultur både i og utenfor sykehus.
Konkretiseringen av rutiner og prosedyrer for et nordisk helseberedskapssamarbeid
er et annet viktig fellesnordisk tiltak.
Felles innsats for å få ned ungdomsarbeidsledighet,
ernæring og mattrygghet, politisamarbeid, miljøvennlig transport
og minoritetsspørsmål er blant andre viktige områder som omfattes
av det nordiske samarbeidet.
Samarbeidsministrene har ansvaret for å koordinere
samarbeidet mellom de nordiske lands regjeringer. Komiteen ser
fram til at den norske samarbeidsministeren skal lede dette arbeidet
under det norske formannskapet i 2012.
Komiteen viser til at det formelle
nordiske regjeringssamarbeidet forvaltes av Nordisk ministerråd.
Komiteen vil understreke at kjernen
i det nordiske samarbeidet er et politisk forpliktende samspill,
basert på Helsingforsavtalen. Det er avgjørende at dagsordenen settes
av politikere og at den folkevalgte og politiske dimensjon styrkes.
Det er viktig at det nordiske samarbeidet brukes aktivt for å fremme
livskvalitet og forenkle folks hverdag i Norden.
Komiteen har for øvrig merket
seg at Nordisk Råd i løpet av 2011 har foretatt en gjennomgang og
modernisering av sin arbeidsordning.
Komiteen viser spesielt til anmodningsvedtak nr.
114, 3. desember 2010, hvor regjeringen ble bedt om å «vurdere å
ta initiativ til en gjennomgang av organiseringen av Nordisk Ministerråd med
sikte på en forenkling, effektivisering og fokusering av arbeidet».
Komiteen er tilfreds med at de
nordiske samarbeidsministrene har fulgt opp komiteens anmodningsvedtak
og igangsatt et arbeid med sikte på å effektivisere og modernisere
det nordiske samarbeidet og styrke de politiske prioriteringer i Nordisk
ministerråd.
Komiteen vil i den sammenheng
peke på at Helsingforsavtalen konkretiserer viktige samarbeidsområder
for det nordiske samarbeidet. Blant annet vies samarbeid på samferdselsområdet
betydelig plass i avtalen, jf. artiklene 26,27,28 og 29. En slik
satsing gjenspeiles imidlertid ikke i organiseringen av Nordisk
ministerråds sekretariat. Komiteen forutsetter at samarbeidsministrenes
arbeid med å styrke de politiske prioriteringene i Nordisk ministerråd også
omfatter en vurdering av hvorledes Helsingforsavtalens prioriterte
samarbeidsområder kan ivaretas i organiseringen.
Komiteen peker videre på at utenriks-
og sikkerhetspolitiske tema spiller en stadig viktigere rolle i
det nordiske samarbeidet, jf. Meld. St. 5 (2011–2012) som viser
dette med all tydelighet. Likevel er heller ikke dette området ivaretatt særskilt
ved organiseringen av ministerrådets sekretariat, og komiteen formoder
at dette er et tema den omtalte gjennomgangen vil forholde seg til.
Komiteen har tidligere pekt på
at ordningen med embetsmannskomiteer under Nordisk Ministerråd bidrar
til byråkratisering og at tiden er inne til å vurdere hensiktsmessigheten
av eller hvorledes slike kollegiale organer på embetsnivå skal fungere.
Komiteen har ingen
øvrige merknader, viser til meldingen og ber Stortinget gjøre slikt
vedtak:
Meld. St. 5 (2011–2012) – Nordisk samarbeid
– vedlegges protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 8. februar 2012
Ine M. Eriksen Søreide |
Laila Gustavsen |
leder |
ordfører |