Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk (Dokument 8:9 S (2011–2012)). Komiteen viser videre til vedlagt brev av 18. november 2011 fra nærings- og handelsministeren.

Komiteen viser til at Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner der norske rederier nå kontrollerer verdens femte største flåte målt i antall skip. Norge har et komplett maritimt miljø med en samlet verdiskaping på nærmere 100 mrd. kroner og om lag 100 000 ansatte.

Komiteen viser til at det i representantforslaget pekes på at flere europeiske land har innført varianter av nettolønnsordning for sjøfolk. I Norge ble sysselsettingsordningene for sjøfolk etablert i 1994 og har senere blitt utvidet med nettolønnsordninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen fører en helhetlig maritim politikk for å sikre og skape arbeidsplasser i Norge. Regjeringen la i 2007 fram Maritim strategi 2007 – Stø kurs. Denne regjeringen har satset på maritim næring gjennom konkrete tiltak, deriblant nettolønnsordning for sjøfolk. Flertallet viser til at i denne regjeringens første statsbudsjett ble nettolønnsordningen utvidet til å gjelde all konkurranseutsatt fart i NOR, og i statsbudsjettet for 2007 ble også sikkerhetsbemanningen på Hurtigruten omfattet av ordningen.

Flertallet viser til at nettolønnsordningen videreføres i statsbudsjettet for 2012. Regjeringen har gjennom budsjettiltak aktivt bidratt til forutsigbarhet for næringen. Flertallet viser også til at det er fastsatt en egen forskrift som omhandler nettolønn med tilhørende veiledninger om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk av 21. september 2005, nr. 1720.

Flertallet viser til at med denne regjeringen har nettolønnsordningen som enkelttiltak vært en forutsigbar ordning uten at man har lovfestet ordningen, og den bidrar til å gi de maritime næringene fremtidsrettede betingelser for sjøfolk, samtidig som den legger til rette for rekruttering til yrket.

Slik flertallet ser det, vil også en lovbestemt ordning kunne endres, og flertallet mener på denne bakgrunn at ordningens forutsigbarhet ikke kan knyttes opp til hvorvidt ordningen er lovfestet eller ikke.

Flertallet tilrår at forslaget avvises.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at det sørges for at norske registres innretning er tidsriktig og konkurransedyktig. Det er viktig for hele den maritime næringens utviklingsmuligheter i Norge at vi fortsatt er en konkurransedyktig flaggstat. Når skipsregistrene skal være med på å sikre en målsetting om at Norge fortsatt skal være en ledende maritim nasjon, må registrene ha rammebetingelser som gjør dem til et attraktivt valg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tiden nå er inne for å vedta en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for å sikre at denne svært konkurranseutsatte delen av norsk skipsfart skal kunne være med og konkurrere på like vilkår med de land vi kan sammenlikne oss med. Det som per i dag omtales som den norske nettolønnsordningen, er per definisjon ikke en reell nettolønnsordning, men en refusjonsordning der utgiftene knyttet til skatt og trygdeavgifter refunderes med et beløp inntil 198 000 kroner. Dette beløpet ble fastsatt med virkning fra og med 1. juli 2008 og har ikke vært regulert senere. Dette medfører at den norske ordningen svekkes år for år når en sammenlikner med de land som opererer med en reell nettolønnsordning der alle disse utgiftene refunderes. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at en nå ser en reell nedgang i det antall sjøfolk som er innbefattet i denne ordningen. Dette fremkommer også i statsbudsjettet for 2012 der utgiftene til ordningen reduseres som en direkte konsekvens av at antallet sjøfolk som er innbefattet, går ned. Disse medlemmer vil påpeke at det komplette maritime miljøet som Norge har, er et resultat av at Norge er verdensledende både når det gjelder kompetanse innen verft, design, teknologi, rederier og ikke minst dyktige sjøfolk. Dersom man mister noe av denne totaliteten, vil dette igjen påvirke resten av det maritime miljøet negativt. Det er ikke mulig å ha et verdensledende maritimt miljø dersom ikke avstanden mellom den aktive sjømann, som sender signaler og idéer til utviklere og designere, er kortest mulig. Når man utvikler en ny styringsstol på «broa» til en båt, så er dette skjedd som en følge av et tett samarbeid mellom yrkesutøvere på sjøen og designere. Når et verft skal designe og utvikle nye skip, så er kunnskapen som sjøfolkene kan gi, av vesentlig betydning. Dette er noe av den totaliteten vi kan miste dersom en ikke klarer å være konkurransedyktig på alle nivåer innen skipsfarten. Disse medlemmer er av den oppfatning at det må jobbes internasjonalt for å få på plass like konkurransevilkår for alle som driver med skipsfart, all den tid dette er en næring som er helt avhengig av sammenliknbart regelverk all den tid man seiler mellom ulike land og kontinenter. Inntil man klarer å få på plass en internasjonal avtale der bruken av ulike økonomiske støtteordninger som refusjon, nettolønn, subsidier etc. blir ulovlig i et konkurranseperspektiv, er det viktig at vi fra norsk side har et så godt system som mulig innenfor gjeldende regelverk. Det er også viktig for norske rederier å kunne føle trygghet for at dersom en ønsker å være registrert i et norsk register, har en trygghet for at de rammebetingelser en har vil bli opprettholdt i et langsiktig perspektiv. Dette har ikke alltid vært tilfelle når det gjelder refusjonsordningen knyttet til norske sjøfolk. En har en rekke ganger sett både endringer og forslag til endringer på dette feltet, med en svært kort omstillingsfrist. Den kan skje all den tid dagens ordning ikke er lovfestet. Dersom ordningen blir lovfestet, og gjøres om til en reell nettolønnsordning, vil det være desto vanskeligere å gjøre endringer uten at en har fulgt både høringsinstituttet samt foretatt en grundig behandling i Stortinget før endring blir foretatt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser i denne forbindelse til representantforslag fra Høyre om å gjøre Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) mer attraktivt og konkurransedyktig (Dokument 8:59 S (2009–2010)). I statsrådens svarbrev 12. mars 2010 til Stortinget i denne saken fremkom det at regjeringen Stoltenberg II både arbeider med spørsmålet om hvordan nettolønnsordningen bør innrettes videre, men også med fartsområdebegrensningene til NIS.

Disse medlemmer foreslår at forslaget vedlegges protokollen.