Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til forslaget om profesjonalisering og utvikling av kor- og vokalmusikken i Norge og statsrådens svarbrev. Komiteen mener utviklingen av kor- og vokalmusikken er et viktig område innenfor kulturpolitikken.

Komiteen er enig med forslagsstillerne om at den utøvende kormusikken bør styrkes og ha en naturlig plass i Norges internasjonale kultursatsing. Komiteen viser til svarbrev fra statsråden (vedlegg) hvor det vises til at Music Export Norway og og stiftelsen MIC musikkinformasjon er gitt i oppdrag å utarbeide forslag til nye retningslinjer for en ny tilskuddsordning som har som formål å styrke norsk musikkeksport og annen utenlandsprofilering på musikkområdet. Fristen for dette arbeidet var 1. desember 2011. Komiteen ser med interesse frem til hva slags forslag til endringer og tiltak disse kommer med og statsrådens videre behandling av disse.

Komiteen er enig i at det er viktig å styrke og videreutvikle ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at den oppbyggingen av det profesjonelle korfeltet som er gjort de siste årene er viktig, for å løfte frem de profesjonelle vokalensemblene våre. Og støtter den innretningen som dette har fått. Flertallet støtter regjeringens ønske om ikke å bygge opp nye institusjoner på vokalfeltet jf. orkestermodellen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener forslagsstillerne tar opp viktige momenter når de peker på hvilke gevinster et profesjonelt kor i Norge kan bidra til. Disse medlemmer en kjent med at det har vært ulike forsøk på å profesjonalisere kor tidligere og at Norsk Kulturråd har foreslått opprettelsen av et profesjonelt kor i Oslo.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter den regionaliseringen av korfeltet som ble påbegynt i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er enig i at NRK kan være en mulig samarbeidspart for et profesjonelt kor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener et profesjonelt kor bør springe ut av allerede eksisterende miljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser Kulturløftet II, der det står:

«Styrke kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling.»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv til tiltak og støtteordninger som f.eks. kan øke kompetansen og kvaliteten på norske dirigenter. Dette flertallet vil understreke at det her ikke er snakk om en dirigentlønnsordning, men at vi må finne tiltak som blant annet kan sikre flere kvalifiserte dirigenter. Dette kan være for eksempel stipendordninger for å ta dirigentutdannelse, eller støtte til utdanningsinstitusjoner for å tilrettelegge deltidsstudier for kommende dirigenter. Her kan det finnes flere løsninger. Dette flertallet vil også at det vurderes en ordning som kan sikre at studenter som tar direksjon har øvingskor. Dette kan f.eks. gjøres gjennom at man en lager en ordning der korene får betalt for slike oppdrag etter gitte satser. Dette flertallet viser til at regjeringen vil be Norsk Kulturråd utrede flere muligheter, og regner med at regjeringen legger opp til nær dialog med alle korforbundene, Norges Korpsforbund og Norsk Musikkråd, for å komme frem til best mulig tiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener i likhet med forslagsstillerne at en støtteordning for kordirigenter kan være et bidrag til å øke kompetansen og styrke utvikingen i korfeltet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at en eventuell ny støtteordning for kordirigenter skal sees i sammenheng med dirigentutdannelsene ellers. Dette flertallet vil at Norsk Kulturråd skal utrede hvordan en slik støtteordning kan organiseres og ber statsråden om at eventuelle forslag til endringer fremlegges Stortinget på ordinær måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag om å øke satsingen på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund. Disse medlemmer er kjent med at de omlag 20 studieforbundene tilbyr voksenopplæring innen ulike fagområder og at deres arbeid kan bidra til viktig kompetanseutvikling for de respektive områdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter tanken om å gi ett kor en spesiell rolle, og dette bør også følges opp med en bevilgning som gjør det mulig å realisere de kunstnerrisker ambisjonene. Disse medlemmer ser at satsning på de fem korene Det Norske Solistkor, Nordic Voices, Trondheim Voices, Vokal Nord og Kor Vest representerer en interessant sjangermessig og geografisk spredning.

Disse medlemmer ser at økte midler til internasjonalisering kan være positivt. Men økningen gjør etter disse medlemmers mening det nødvendig med en gjennomgang av Music Export Norway og MIC sin virksomhet. Disse medlemmer ser også at det hersker misnøye i store deler av musikkbransjen. Etter disse medlemmers mening bør det derfor foretas en gjennomgang for at de bevilgede midler skal komme hele bransjen til gode.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen slik at kor får en satsing som gir feltet den statusen det fortjener.

Dette medlem viser til Norsk Kulturråds rapport «Musikkliv og musikkpolitikk» fra 2002 der det konkluderes med at den profesjonelle korkunsten har en svakere institusjonell forankring i Norge enn i andre sammenlignbare land.

Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter på dette området, og minner om at Estland radio har et profesjonelt mannskor på 55 sangere, Latvisk radio har profesjonelt kor med sangere ansatt på heltid, Tyskland har flere profesjonelle kor, Cuba, Kina, Korea og Japan har mange profesjonelle kor, Sverige, Danmark og Nederland har hatt nasjonale profesjonelle radiokor i mange år.

Dette medlem viser til at spørsmålet om et profesjonelt kor har vært drøftet i lang tid, og at Kulturrådet allerede ved begynnelsen av 1990-tallet nedsatte et utvalg som drøftet saken, men at satsingen strandet på lokaliseringsdebatt. Dette medlem mener det nå er på tide å skjære igjennom og etablere et nytt profesjonelt kor, samtidig som eksisterende ensembler får et betydelig løft. Dette medlem vil bidra til profesjonalisering av korfeltet gjennom et styrket engasjement for de eksisterende ensemblene, samtidig som Dette medlem går inn for at det opprettes et nytt profesjonelt kor. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2012 der prioriteringen synliggjøres gjennom de bevilgningsforslag som er fremmet.

Dette medlem viser til at korfeltet har en sterk historisk forankring i det frivillige musikklivet. Korbevegelsen er en av de eldste og sterkeste i norsk musikkliv. Samtidig synes denne bakgrunnen å representere en terskel i profesjonaliseringen av feltet. De fleste kor har sin opprinnelse i frivillig foreningsvirksomhet og har utviklet tradisjoner og kunstneriske agendaer fra dette utgangspunktet. Det har i mange tilfeller vært vanskelig å forsere terskelen over til en profesjonell virksomhet uten å bryte tradisjonene og dermed kontinuiteten i arbeidet. Dette medlem viser til at en full omlegging av det enkelte kor i retning av en rent profesjonell virksomhet vil innebære en helt ny start, med nye finanser og ny besetning. Dette medlem vil la eksisterende kor utvikle seg på egne premisser og ut fra sin egen kunstneriske identitet uten at det offentlige pålegger definerte krav som forutsetning for økonomisk støtte. På denne bakgrunn går dette medlem inn for å styrke eksisterende ensembler, samtidig som det opprettes et nytt profesjonelt kor der definerte rammer kan settes ut fra de høyeste kunstneriske og organisatoriske mål og hvor sangerstillinger utlyses i hele EU/EØS-område slik tilfellet er for andre profesjonelle institusjoner. I tillegg til å etablere et nytt profesjonelt kor vil dette medlem styrke korlivet blant annet gjennom økt støtte over kulturdepartementets kap. 323 post 78, økt aktivitetsstøtte, økt støtte til voksenopplæring, økning av ensemblestøtten til kor, og ved å etablere nye støtteordninger som etableringstilskudd og støtteordning for kordirigenter. Dette medlem mener et nyetablert kor som er fristilt i forhold til tradisjon og kunstnerisk agenda kan utvikles som et nytt nasjonalt korprosjekt på høyeste nivå. I tillegg til å representere et nasjonalt spisskompetansemiljø for korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges oppgaver knyttet til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner, og bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag. Et nyetablert kor kan bidra til å vekke oppmerksomheten om norsk korkunst både innenlands og utenlands og vil dessuten representere en betydelig inspirasjon i utviklingen av det norske korfeltet. Dette medlem viser til at dette er en modell som støttes av korfeltet selv, og viser i den forbindelse til Norges Korforbunds høringsuttalelse til Dokument 8:2 S (2011–2012) hvor forbundet foreslår at det etableres et profesjonelt kor i Norge knyttet til NRK, noe dette medlem er enig i og som også er i tråd med følgende merknad fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 14 S (2009–2010) hvor det heter:

«Disse medlemmer mener regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.

Disse medlemmer mener etablering av et profesjonelt kor i tilknytning til NRK er blant alternativene som bør vurderes.»

Dette medlem viser også til følgende uttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon i brev til Norsk Kulturråd datert 3. mai 2010:

«Et profesjonelt kor må etableres fra grunnen av.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at eksport av utøvende kormusikk får en naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen.»

«Stortinget ber regjeringen styrke og videreut-vikle ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler, herunder Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til styrket kompetanseutvikling i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund.»

«Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med etableringsstøtte for kor.»