Det finnes over 3 000 registrerte kor med et
samlet antall sangere på mer enn hundre tusen. Mens bevilgningene
til kulturformål er økt betydelig de senere år, har sang og kormusikk
ifølge forslagsstillerne blitt kulturløftets stebarn. Forslagsstillerne
understreker at det er på tide med et ambisiøst politisk løft for
hele korbevegelsen.
Som kunstnerisk uttrykksform tar korsangen opp i
seg internasjonale strømninger og uttrykk, samtidig som den kan
stå fast i sin nasjonale egenart. Dette gjør korsangen velegnet
for å fremme norsk kultur internasjonalt og samtidig hente hjem
impulser fra andre kulturer og det internasjonale samfunn.
Norsk musikkeksport til utlandet må, ifølge forslagsstillerne,
styrkes. Særlig viktig er det å få profilert toppsjiktet av norske
kor og ensembler i utlandet, i tillegg til eksport av noter og innspillinger
av norsk kormusikk. Regjeringen må sørge for tydeligere prioritering
av norsk kormusikk til utlandet. Dette må gjøres i samarbeid med
næringsliv, offentlig forvaltning og bransjens egne organisasjoner.
For å videreutvikle et profesjonelt korliv i
Norge må man, ifølge forslagsstillerne, se ut over egne grenser
og satse på internasjonal profilering av eliteensemblene. Parallelt
med dette må profesjonalisering av korfeltet her hjemme intensiveres.
Forslagsstillerne vil styrke kor og vokalensembler
på høyt nivå. Da må ensemblestøtten økes, og en større andel må
tilfalle kor på høyt nivå. Samtidig må det etableres et nytt nivå
i Norge; et nytt profesjonelt kor.
Forslagsstillerne mener at tiden nå er overmoden for
et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slikt nasjonalt løft
må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Forslagsstillerne
fremhever at regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt
profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger til
å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle
orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor vil bidra sterkt
til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten,
samtidig som det vil være en spydspiss inn i et meget stort internasjonalt
marked.
Etablering av et profesjonelt kor i tilknytning
til NRK er blant alternativene som bør vurderes.
Forslagsstillerne viser til Norsk kulturråds
ordning med aktivitetsmidler til kor. Dette er en ordning som bidrar
til å realisere konsertprosjekter der profesjonelle og amatører
samarbeider. Ordningen er brukernær og gir mye kultur for pengene.
Mange kor har store utgifter knyttet til innleide profesjonelle
aktører. Regjeringen må sikre en god forvaltning av denne ordningen,
og den må styrkes i årene som kommer for å sikre nødvendig økonomisk
støtte til bredden av norske kor.
Forslagsstillerne viser også til at mange kor
mottar voksenopplæringsmidler gjennom medlemskap i studieforbund.
Studievirksomhet og kompetanseoppbygging er svært viktig for den musikalske
og organisatoriske utviklingen i korene. Forslagsstillerne mener
en styrking av studiearbeidet i korene er et nødvendig bidrag for
videre utvikling.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«1. Stortinget ber
regjeringen bidra til at eksport av utøvende vokalmusikk får en
naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen.
2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å utvikle et nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger
til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.
3. Stortinget ber regjeringen styrke og
videreutvikle ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler,
herunder Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor.
4. Stortinget ber regjeringen etablere
en støtteordning for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.
5. Stortinget ber regjeringen bidra til
styrket kompetanseutvikling i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen
på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund.»