Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til proposisjonen fremlagt av regjeringen. Komiteen tar de fleste endringer regjeringen foreslår til følge.

Etter komiteens oppfatning er det bekymringsfullt å se at det allerede er 4 mill. kroner mindre enn budsjettert i brukerbetaling knyttet til det nye nødnettet. Komiteen er svært interessert i å finne ut hva dette skyldes. Dersom mangelen på inntekter begrunnes i at aktører innen redningsetatene ikke finner det formålstjenestelig å gå over til bruk av det nye nettet, kan det være dramatisk for resten av prosjektet. Komiteen vil da også påpeke at dette er innvendinger som har kommet mot det nye nødnettet og modellen med brukerbetaling tidligere.

Komiteen har også merket seg økt bevilgning på 40 mill. kroner til særskilte straffesaksutgifter under kap. 466 og er opptatt av å finne ut hva den markante økningen skyldes. Det er bekymringsfullt at man trenger å bevilge så vidt mye utover det budsjetterte mot slutten av året med mindre noe spesielt har skjedd. Komiteen vil i denne sammenheng påpeke at dersom ekstrautgiftene har sammenheng med prosessen etter 22. juli, er dette noe som er forståelig. I motsatt fall vil det være av betydning å vurdere finansieringssystemet og finne ut om dette er treffsikkert nok i forhold til de utfordringer som ligger på straffesaksområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Justisdepartementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon, post 1 med 6 mill. kroner. Flertallet er kjent med at denne reduksjonen skyldes at færre brukere enn forventet innen brann- og helsetjenesten har tatt i bruk det nye nødnettet. Bevilgningen til brukerbetaling er derfor redusert. Flertallet er også kjent med at brukerne i all hovedsak er fornøyd med det nye nødnettet, men registrerer at flere brukere enn forventet har valgt å utsette å ta leveransen i bruk.

Flertallet viser til at bevilgningen under kap. 466, Særskilte straffesaksutgifter m.m., post 1 er økt med 40 mill. kroner. Flertallet viser til at forbruket på denne posten er styrt av lovbestemte rettigheter, og skal dekke utgifter til salær og reise- og kostgodtgjørelse for forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige. Da utgiftene på dette området kan variere fra år til år er det vanskelig å anslå størrelsen på bevilgningen. Flertallet viser også til at det i forbindelse med rettsprosessen i etterkant av terrorangrepene 22. juli 2011 er oppnevnt et høyt antall bistandsadvokater, og at dette kan ha innvirkning på bevilgningene under den omtalte posten.

Flertallet viser til den foreslåtte reduksjonen under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, post 1 på 3,453 mill. kroner. Flertallet vil understreke at 2,353 mill. kroner av reduksjonen er en teknisk overføring av midler fra post 1 til post 21, og derfor ikke kan betraktes som et kutt i kriminalomsorgens budsjettrammer. Flertallet viser videre til at den resterende reduksjonen på post 1 på 1,1 mill. kroner er et resultat av budsjettekniske endringer som følge av en merinntektsfullmakt på kap. 3430 post 3, og at lavere inntekter enn forutsatt må innebære en tilsvarende reduksjon av utgiftsrammen.

Flertallet påpeker at et svært høyt antall av nyutdannede polititjenestemenn har fått jobb i politi- og lensmannsetaten, og at dette har vært en vedvarende tendens i flere år. Fra 2006 og til 2010 har om lag 95 pst. av de nyutdannede fått jobb i etaten innen ett år etter endt utdannelse. Det rapporteres også om at 95 pst. av studentene som ble uteksaminert i 2010 pr. i dag har lønnet stilling i etaten. Av de 383 studentene fra 2011-kullet som pr. 15. november har bestått eksamen, er 329 registrert som lønnsmottakere i politiet. Flertallet vil derfor understreke at de aller fleste nyutdannede polititjenestemenn får arbeid innenfor politi- og lensmannsetaten, og finner ikke grunn til å tro at denne situasjonen vil endre seg de kommende årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bevilgningen til kriminalomsorgen kuttes med nesten 3,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til statsbudsjettet for 2012 hvor kriminalomsorgen fikk en realnedgang i sine bevilgninger. Dette kan føre til dårligere sikkerhet for både innsatte og ansatte, samt dårligere rehabilitering i tilbakeføringsarbeidet. Når det i tillegg kuttes i inneværende års budsjett finner disse medlemmer det kritisk for etaten. Disse medlemmer viser til at fengselsbetjenter ved Oslo fengsel gjennomfører en streik for å vise betydningen av lave budsjetter. Ifølge fagforeningslederen er de villige til å ta i bruk sterkere virkemidler dersom myndighetene ikke innser alvoret i situasjonen. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at reduksjonen i bevilgningen under post 430 ikke vedtas.

Disse medlemmer viser til opptaket på Politihøgskolen som av regjeringen omtales som rekordhøyt. Dette hjelper imidlertid ikke for større trygghet i landet så lenge mange av de nyutdannede studentene ikke får jobb. Disse medlemmer viser til forslaget fra Fremskrittspartiet i budsjettinstillingen som lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen innføre en garanti for arbeid til alle politistudenter som består den treårige politiutdanningen slik at de får rett til jobb. Garantien skal gjelde frem til målet om 2 tjenestemenn pr. 1 000 innbyggere er oppnådd.»

Disse medlemmer viser videre til at dette forslaget også ble fremmet i fjorårets statsbudsjett, men dessverre ikke bifalt av regjeringen. Resultatet er at over 120 nyutdannede polititjenestemenn nå står uten jobb. 30 av disse ble utdannet i 2010 og har således vært uten jobb i politiet i over ett år. I tillegg til disse nyutdannede som står uten jobb, har mange av de som er kommet i jobb kun fått kortere vikariater. Disse medlemmer mener man kommer til å se en faktisk nedbemanning også i 2012, som vi så i 2010 og 2011, dersom denne trenden ikke snur. Etter disse medlemmers oppfatning er dette uhørt all den tid landet har et så vidt stort behov for mer politi som det vi har sett i det siste.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å bevilge 110 mill. kroner ekstra for å oppnå rask ansettelse av de nyutdannede polititjenestemenn som fortsatt står uten jobb.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene på kap. 440 post 1 med 110 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, noe som innebærer en økning på 119,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten:

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, økes med

119 475 000

fra kr 9 482 431 000 til kr 9 601 906 000»