Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om beredskapen i Sivilforsvaret
Dette dokument
- Innst. 105 S (2011–2012)
- Dato: 06.12.2011
- Utgiver: kontroll- og konstitusjonskomiteen
- Sidetall: 50
Tilhører sak
Alt om
Innhold
- 1. Innledning
- 2. Sammenfatning av saken
- 3. Komiteens merknader
- 4. Komiteens tilråding
- Vedlegg 1
- Vedlegg 2
- Vedlegg 3
- Vedlegg 4
- Vedlegg 5
- Vedlegg 6
- Vedlegg 7
- Vedlegg 8 PDF-fil fra Åpen høring
Til Stortinget
I henhold til Stortingets forretningsorden § 12 nr. 9 sjette ledd kan kontroll- og konstitusjonskomiteen foreta de undersøkelser i forvaltningen som den anser nødvendig for Stortingets kontroll med regjeringen og forvaltningen. I medhold av denne bestemmelsen vedtok komiteen i møte 10. mai 2011 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget om beredskapen i Sivilforsvaret.
Statsråd Knut Storberget, Justisdepartementet, ble 11. mai 2011 tilskrevet om at komiteen hadde igangsatt forberedelser i en egen sak til Stortinget.
Sivilforsvaret har i oppgave å bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser, og er også tillagt oppgaver i tilfelle krig. Sivilforsvaret er inndelt i 20 sivilforsvarsdistrikter og er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Stortinget behandlet spørsmål om samfunnssikkerhet; herunder Sivilforsvarets rolle, i Innst. S. nr. 85 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet – Samvirke og samordning. Under behandlingen ble det uttrykt enighet om at det var behov for å modernisere Sivilforsvaret.
I St.meld. nr. 22 (2007–2008) uttaler regjeringen følgende om behovet for å foreta investeringer i Sivilforsvaret:
«Det kartlagte behovet for investeringer i materiell og utstyr i Sivilforsvaret gjelder engangsinvesteringer. Samlede kostnader for modernisering av Sivilforsvaret beløper seg til 162 mill. kroner over to år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag i de årlige forslagene til statsbudsjett.»
En enstemmig forsvarskomité uttalte følgende:
«Komiteen deler Regjeringens syn på at det er behov for å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens og fremtidens behov hvis de skal kunne ivareta sin funksjon som forsterkningsressurs på en relevant måte. Komiteen understreker at det er et stort behov for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer.
Komiteen forutsetter at Regjeringen følger opp dette arbeidet og at Sivilforsvaret blir tilført midler som gjør det i stand til å anskaffe uniformer, kjøretøy og annet materiell som er nødvendig for dagens og fremtidens behov, slik at organisasjonen blir robust og i stand til å delta i langvarige og komplekse hendelser.
Komiteen deler Regjeringens syn på å redusere den operative styrken fra 10 000 til 8 000, og at det av disse 8 000 skal være en førsteinnsatsstyrke på 4 000 mannskap. De øvrige 4 000 tjenestepliktige skal benyttes for å forsterke eller avløse førsteinnsatsgruppene ved behov.»
På møte 22. mars 2011 besluttet komiteen å sende brev til konstituert justisminister Grete Faremo med spørsmål om Justisdepartementets oppfølging av Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Det ble stilt følgende spørsmål:
«1. På hvilken måte har departementet fulgt opp Stortingets forutsetning om å sikre nødvendige investeringer i nye uniformer, kjøretøy og annet nødvendig materiell, og når skal investeringsplanen være oppfylt?
2. I den grad det ikke er samsvar mellom St. meld. nr. 22 (2007-2008) og foreslåtte bevilgninger til investeringer: Hvilke tiltak har departementet gjennomført for å kompensere den manglende oppfølgingen?
3. I hvilken grad rapporteres det i sivilforsvarsdistriktenes årsmeldinger om avvik mellom Stortingets forventninger, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og den faktiske situasjonen for innkjøp av nødvendig utstyr og gjennomføring av nødvendig øvingsaktivitet?
4. Hvordan følger departementet opp rapporteringen fra sivilforsvarsdistriktene med tanke på å oppfylle Stortingets forutsetninger og hvordan er Stortinget informert om dette?»
Komiteen mottok svar 31. mars 2011. I svaret ble det opplyst at departementet var i gang med oppfølging av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, herunder reduksjon av den operative styrken og avhendig av Sivilforsvarets eiendommer. Videre ble det opplyst:
«Ved utgangen av 2011 vil det være anskaffet nødvendig innsatsbekledning til drøyt halvparten av de 8000 mannskapene, herunder uniformsbekledning og hjelmer. I tillegg vil i alt 7000 mannskaper ha fått nye støvler.
(...)
Jeg følger saken videre ifm de årlige budsjettproposisjonene. Jeg kan på det nåværende tidspunkt ikke gi komiteen en særskilt tidsplan for den videre innfasing av det samlede materiellbehovet i Sivilforsvaret, men innfasing av innsatsbekledning til mannskapene har høy prioritet og jeg arbeider for at hele den operative innsatsstyrken skal være forsvarlig utstyrt innen rimelig tid.»
På spørsmål om hvilke tiltak som var gjennomført for å kompensere for manglende oppfølging av investeringer, svarte konstituert justisminister følgende:
«Ny og hensiktsmessig innsatsbekledning er av Sivilforsvaret fremhevet som presserende for ivaretakelse av operative oppgaver. Jeg har ved flere anledninger meldt at mannskapene ikke skal settes ut i innsatser uten at de har det nødvendige sikkerhetsutstyret. Jeg vektlegger også sivilforsvarsdistriktene gjensidig kan forsterke hverandre både med personell og utstyr når det er behov for det ifm håndtering av hendelser. Dette var for eksempel tilfelle ifm Frolandbrannen hvor personell og utstyr fra syv distrikter var involvert i slukkingen av skogbrannen. Slik forsterkning er viktig når store hendelser inntreffer, og bidrar også til å styrke Sivilforsvarets beredskapsevne generelt.»
I svarbrevet kom det også frem at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i sin årsmelding for 2010 hadde kommentert manglende bevilgninger. Justisministeren skriver:
«Justisdepartementet følger denne saken nøye i styringsdialogen med DSB. DSB har i årsrapporten for 2010 påpekt at dersom etaten ikke blir tildelt ekstra budsjettmidler, vil det være nødvendig å gjøre noe med distriktsstrukturen og bemanningen i Sivilforsvaret. DSB skriver at dette vil medføre at den innretning og det konsept for Sivilforsvaret som er presentert for Stortinget gjennom St.meld. nr. 22 (2007-2008) ikke kan realiseres.
Utstyrsbehovet i Sivilforsvaret følges ordinært opp ifm de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget. Jeg tar DSBs tilbakemelding meget alvorlig, og vil komme tilbake til Stortinget om denne saken på en passende måte.»
Komiteen fant det nødvendig å stille ytterligere spørsmål til justisministeren, og sendte 12. april 2012 brev med følgende syv oppfølgingsspørsmål:
«1. Hvor stor andel av styrken ble øvet i 2010?
2. Er det riktig at det i enkelte sivilforsvarsdistrikt kun legges opp til øving av befalet i 2011, og i hvilken grad stemmer dette med statsrådens svar på dette punkt?
3. Har statsråden i det hele tatt iverksatt konkrete tiltak for å kompensere den manglende oppfølgingen av investeringsbehovet?
4. Hvorfor har statsråden unnlatt å gjennomføre tiltak for å sikre at Stortingets forutsetninger kan gjennomføres i henhold til plan?
5. På hvilket tidspunkt og i hvilken form har statsråden informert Stortinget om de betydelige og varslede avvikene?
6. Kan statsråden gjøre rede for planlagt fremdrift for anskaffelse av nødvendig utstyr til Sivilforsvaret i tråd med Stortingets forutsetning?
7. Kan statsråden gjøre rede for hvordan og når nivået på øvelser i Sivilforsvaret skal tilfredsstille de krav statsråden selv har satt til øvelse av alle mannskaper?»
Justisministeren svarte i brev av 3. mai 2011. Det ble opplyst at 55 prosent av den operative styrken i Sivilforsvaret ble øvet i 2010. Videre at DSB har bedt sivilforsvarsdistriktene primært øve befalet og at ambisjonen er at alt tjenestepliktig personell i de operative avdelingene skal øves innen 2014. På spørsmål om hvorfor statsråden har unnlatt å gjennomføre tiltak for å sikre at Stortingets forutsetninger for modernisering og omstilling av Sivilforsvaret kan gjennomføres i henhold til plan, svarte justisministeren følgende:
«Jeg har igangsatt flere av tiltakene i Stortingsmeldingen. Modernisering og omstilling i Sivilforsvaret er en omfattende prosess. Det framgår av departementets forrige brev at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bl.a. har igangsatt arbeidet med å redusere den operative styrken i Sivilforsvaret fra 10 000 mannskap til 8000 mannskap. DSB har også igangsatt arbeidet med avhending av eiendommer det ikke lenger er beredskapsmessig behov for, herunder nedlegging og avhending av Sivilforsvarsleire. Samlokalisering av skolevirksomheten på Starum skal være gjennomført innen 1. august 2011. Jeg er også i gang med utskifting av utstyr i Sivilforsvaret.
Det er likevel klart at det er særdeles viktig å ferdigstille anskaffelsene av nødvendig utstyr til Sivilforsvaret. Jeg er svært opptatt av at disse investeringene ikke trekker for langt ut i tid.»
Videre ble det opplyst følgende om tidspunkt og form på informasjonen til Stortinget:
«Stortinget er gjennom de årlige budsjettproposisjonene de tre siste år orientert om status ifm omstilling og modernisering i Sivilforsvaret. Det er i disse dokumentene opplyst at arbeidet med avhending av eiendommer det ikke lenger er beredskapsmessig behov for er igangsatt, herunder nedlegging av Sivilforsvarsleirene, samt status ifm samlokalisering av skolevirksomheten. Det er videre opplyst at bevilgningen ble økt med 5 mill. kr i 2009, og at økningen til formålet ble videreført i 2010. Det er videre omtalt at arbeidet med anskaffelse av ny innsatsbekledning er igangsatt og at dette arbeidet videreføres i 2011.»
Kopi av komiteens brev, og svarbrevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Som et ledd i behandlingen av saken, besluttet komiteen å holde en åpen kontrollhøring. Høringen ble avholdt 24. oktober 2011. Følgende ble invitert og møtte til høring:
Statsråd Knut Storberget, Justisdepartementet
Direktør Jon A. Lea, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Distriktssjefer fra fire sivilforsvarsdistrikter:
Anne-Margrete Bollmann, Hordaland sivilforsvarsdistrikt
Berit Reppesgård, Vestfold sivilforsvarsdistrikt
Frode Enoksen, Vest-Finnmark sivilforsvarsdistrikt
Jørn Ove Myrvold, Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt
De problemstillingene komiteen ønsket å få belyst under høringen var:
På hvilken måte har regjeringen forsikret seg om at Sivilforsvaret kan realisere det konseptet for Sivilforsvaret som er presentert og akseptert av Stortinget gjennom St.meld. nr. 22 (2007–2008)
Er Stortingets forutsetninger knyttet til Sivilforsvarets oppgavestruktur og utstyrssituasjon oppfylt?
Størrelsen på bevilgningene til Sivilforsvaret de siste årene har medført at utskifting og anskaffelser av nytt utstyr har tatt mer enn to år. Regjeringen har bevilget 4 mill. kroner til dekning av de ekstraordinære kostnader Sivilforsvaret hadde i forbindelse med terrorhendelsene 22. juli 2011. Regjeringen har i tillegg varslet at den vil styrke Sivilforsvarets budsjett i 2011 med ytterligere 30 mill. kroner til innkjøp av nye innsatsuniformer og materiell i forbindelse med Sivilforsvarets 75-årsjubileum.
Hvilken fremdriftsplan har regjeringen lagt opp for å sikre tilstrekkelig fart i utskifting av utstyr og i hvilken grad er Stortingets forutsetninger fulgt opp på dette punkt av regjeringen?
Det er lagt til grunn at den operative styrken skal reduseres fra 10 000 til 8 000 mannskaper fordelt med 4 000 som en førsteinnsatsstyrke og 4 000 som en forsterkningsressurs. I tillegg skal det beholdes en krigsreserve på 8 000 mannskaper som ikke vil bli utdannet eller øvet i fredstid. På grunn av manglende ressurser/bevilgninger har det ikke vært mulig å etablere alle fredsinnsatsgrupper som planlagt. Omorganiseringen skal være ferdigstilt i 2014.
I hvilken grad er omstillingsarbeidets fremdrift og gjennomføring i tråd med Stortingets forutsetninger?
I 2011 er det kun lagt opp til at befalet i de enkelte Sivilforsvarsdistriktene øves. Øvingsaktiviteten skal tas opp igjen når omorganiseringen er gjennomført.
Er øvingsaktiviteten gjennomført i tråd med Stortingets forutsetninger?
Fra flere sivilforsvarsdistrikter er det rapportert om at utstyrsnivået er for dårlig, at utskiftinger tar for lang tid, at øvingsaktiviteten er for lav og at det er vanskelig å tilfredsstille de målkravene som er satt opp for distriktene.
På hvilken måte har departementet fulgt opp bekymringsmeldingene fra sivilforsvarsdistriktene og DSB og i hvilken grad er Stortinget informert om den vanskelige situasjonen i Sivilforsvaret?
Sivilforsvarets rolle som forsterknings- og støtteressurs er en viktig del av Stortingets forventninger til Sivilforsvaret. For å optimalisere funksjonen er det viktig at Sivilforsvaret har rett utstyr og kompetanse. Det er for eksempel forutsatt at Sivilforsvaret skal ha tilgang på brannpumper til spesielle oppdrag som bl.a. høyhusslukking og at hvert enkelt brannvesen i et distrikt ikke trenger slikt utstyr selv. Sivilforsvaret bistår også ved større ulykker med mannskaper og utstyr. Det er viktig for ivaretakelsen av Sivilforsvarets rolle at utstyr og kompetanse forsterker de øvrige nødetatene ved slike hendelser.
I hvilken grad er Sivilforsvaret i stand til å yte operativ støtte til nød- og redningsetatene som forutsatt?
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.
I forkant av høringen ble det besluttet å sende brev til Politidirektoratet og til relevante arbeidstakerorganisasjoner og be om kommentar til de seks problemstillingene som var utarbeidet til høringen.
Foruten svar fra Politidirektoratet, fikk komiteen svar fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, og fra STAFO Samfunnssikkerhet. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold , og fra Venstre, Ola Elvestuen, besluttet 10. mai 2011 å åpne sak om beredskapen i Sivilforsvaret etter å ha foretatt forundersøkelser i form av brevveksling med justisministeren. Bakgrunnen for forundersøkelsene var flere bekymringsmeldinger fra ulike sivilforsvarsdistrikt, samt varsel fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (heretter DSB) i årsrapporten for 2010 om at de ikke evnet å gjennomføre Stortingets forutsetninger i Innst. S. nr. 85 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008) med dagens bevilgningsnivå.
Komiteen har i tillegg til forundersøkelsene, gjennomført åpen kontrollhøring i saken for å belyse problemstillingene ytterligere. Komiteen har også bedt om – og fått – skriftlige innspill fra fagforeningene STAFO Samfunnssikkerhet og NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, samt fra Politidirektoratet.
Komiteen viser til at Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs, som bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. I tillegg er etaten tillagt viktige oppgaver med å ivareta befolkningens behov i tilfelle krig. Sivilforsvaret består i hovedsak av tjenestepliktige (vernepliktige), samt enkelte ansatte i hvert distrikt.
I St.meld. nr. 22 (2007–2008) la regjeringen frem sitt syn på behovet for omorganisering av Sivilforsvaret. Omstillingene skulle blant annet tilfredsstille behovet for:
«å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens og fremtidens utfordringer for å sikre at etaten skal kunne være en relevant forsterkningsressurs ved større og komplekse hendelser»
St. meld. nr. 22 (2007-2008) s 65, første spalte kap 6.3.1, første avsnitt
Regjeringen tok til orde for å samle skolevirksomheten i Sivilforsvaret, samt å redusere den operative styrken fra 10 000 til 8 000 tjenestepliktige i tillegg til en rekke andre omstillingstiltak. Hensikten var også å frigi resurser til andre formål, herunder økt øvingsaktivitet og forsvarlig nivå på løpende investeringer i nødvendig utstyr.
Komiteen viser til at det i forbindelse med Sivilforsvarsstudien og St.meld. nr. 22 (2007–2008) ble kartlagt et investeringsbehov for å sikre at Sivilforsvaret kunne utføre de oppgaver som fremkommer av stortingsmeldingen. Det fremgår av meldingen hva dette går ut på:
«Det kartlagte behovet for investeringer i materiell og utstyr i Sivilforsvaret gjelder engangsinvesteringer. Samlede kostnader for modernisering av Sivilforsvaret beløper seg til 162 mill. kroner over to år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag i de årlige forslagene til statsbudsjett.»
St. meld. nr. 22 (2007-2008). Side 81, annen spalte
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre vise til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 85 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008) og at forsvarskomiteen uttalte følgende på side 38:
«2.8 Økonomiske og administrative konsekvenser.
Komiteen ber om at de administrative og økonomiske konsekvenser av tiltak omtalt i denne innstillingen blir vurdert nærmere, og håndtert i forbindelse med det årlige statsbudsjett.»
Komiteen viser til at Stortinget i hovedsak sluttet seg til regjeringens forslag til omstilling av Sivilforsvaret og at behovet for et handlekraftig Sivilforsvar ble presisert:
«Komiteen mener Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs har en sentral rolle i å bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Komiteen mener at all erfaring tilsier at det bør finnes en statlig forsterkningsressurs, og mener at denne må ha utstyr og kapasitet som gjør den i stand til å løse sine oppgaver, som utgjør et verdifullt supplement til nød- og redningsetatene.»
Innst. S. nr. 85 (2008-2009), side 36, første spalte, annet avsnitt
Komiteen understreker forsvarskomiteens klare presisering av at Sivilforsvaret må ha tilstrekkelig utstyr og kapasitet til å utføre det arbeid komiteen legger til grunn at Sivilforsvaret skal gjøre.
Komiteen viser videre til at forsvarskomiteen i samme innstilling utdyper dette noe:
«Komiteen understreker at det er et stort behov for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer.
Komiteen forutsetter at Regjeringen følger opp dette arbeidet og at Sivilforsvaret blir tilført midler som gjør det i stand til å anskaffe uniformer, kjøretøy og annet materiell som er nødvendig for dagens og fremtidens behov, slik at organisasjonen blir robust og i stand til å delta i langvarige og komplekse hendelser.»
Innst. S. nr. 85 (2008-2009), side 36, første spalte, femte og sjette avsnitt
Komiteen viser til at regjeringen i St.meld. nr. 22 (2007–2008) omtalte moderniserings- og omstillingsbehovet i Sivilforsvaret som følger:
«For å tilpasse kapasiteten til behovet, sørge for et robust Sivilforsvar og skape økt økonomisk handlefrihet, vil Justisdepartementet foreslå en tilpasning og omstilling innen egen organisasjon. Det er også kartlagt et investeringsbehov i Sivilforsvaret for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og framtidens beredskapsutfordringer.»
Komiteen understreker at selv om Sivilforsvaret fortsatt har utfordringer knyttet til utstyr og øvingsaktivitet, er en rekke viktige tiltak for å styrke og videreutvikle Sivilforsvaret fulgt opp de senere år. Dette har skjedd gjennom lovmessig forankring i sivilbeskyttelsesloven, igangsetting av de varslede omstillinger når det gjelder samlokalisering og restrukturering knyttet til skoler og anlegg, etableringen av nytt sentrallager og investeringer i innsatsbekledning og utstyr. Komiteen understreker at beslutningen om at Sivilforsvaret fikk overta Forsvarets sanitetsmagasin på Starum, jf. Innst. S. nr. 43 (2007–2008) og St.prp. nr. 18 (2007–2008), styrket Sivilforsvaret ved etablering av en sentral logistikkfunksjon som er kostnadseffektiv og med god kapasitet, og bidrar til en rasjonell håndtering av utstyret som Sivilforsvaret forvalter både internasjonalt og nasjonalt.
Komiteen vil også vise til de investeringer i innsatsbekledning og utstyr, senest inneværende høst med en økt bevilgning til investeringer i Sivilforsvaret gjennom Innst. 21 S (2011–2012), jf. Prop. 154 S (2010–2011). De grep som er tatt er knyttet til struktur og omstilling ved at fire av fem sivilforsvarsleirer er solgt, den operative styrken skal være redusert fra 10 000 til 8 000 tjenestepliktige, samtidig som krigsreserven er redusert vesentlig, fra om lag 35 000 til om lag 8 000 mannskaper, betyr et langt mer rasjonelt Sivilforsvar enn tidligere. Dette vil samlet sett gi rom for å fortsette innsatsen for å styrke kompetansen i Sivilforsvaret og innhold i utdanning og øvelser for mannskapene.
Komiteen vil understreke at regjeringen og Stortinget har fulgt opp arbeidet ved å få en lovmessig forankring av Sivilforsvaret gjennom sivilbeskyttelsesloven, jf. Innst. 311 L (2009–2010) og Prop. 91 L (2009–2010) Lov om kommunal beredskapspliktsivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). I tillegg til å sørge for oppdatert lovmessig grunnlag for Sivilforsvaret, sikrer man gjennom oppdatert lovgivning en viktig styrking av det totale beredskapsarbeidet ved å sørge for kommunal beredskapsplikt, økt fokus på risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner.
Komiteen viser til at DSB er faglig overordnet og ansvarlig for Sivilforsvaret. De enkelte silvilforsvarsdistriktene rapporterer direkte til direktoratet. I DSBs årsrapport for 2010 fremgår bl.a. følgende:
«Dersom det ikke blir tildelt ekstra budsjettmidler, vil det være nødvendig å gjøre noe med distriktsstrukturen og bemanningen i Sivilforsvaret. Dette vil medføre at den innredning og det konsept for Sivilforsvaret som er presentert for Stortinget gjennom St. meld. nr. 22 ikke kan realiseres.»
DSB sak 2011/887, DSBs årsrapport for 2010, side 28, første avsnitt
Komiteen viser til at årsrapporten er oversendt Justisdepartementet. Videre har DSB i form av brev til departementet datert 8. desember 2010 beskrevet Sivilforsvarets budsjettmessige utfordringer knyttet til oppfølgingen av Innst. S. nr. 85 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008).
Komiteen har mottatt brev fra to fagforeninger som bidrar i beskrivelsen av status sett fra fagforeningenes ståsted. STAFO skriver bl.a. følgende i sitt brev til komiteen:
«Regjeringens manglende oppfølging av St. meld. 22 gjør derimot at Sivilforsvaret risikerer å dø på rot.»
Brev fra STAFO, datert 21. oktober 2011, side 1, tredje avsnitt
I brev fra NTL beskrives situasjonen bl.a. slik:
«Etter NTLs oppfatning har ikke regjeringen gitt Sivilforsvaret mulighet til å realisere det St. m. 22 (2007-2008) legger opp til. Finansieringen har ikke vært til stede og viktige beslutninger har blitt skjøvet ned til laveste nivå i organisasjonen.»
Brev fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, datert 21. oktober 2011, side 1, problemstilling 1
Under kontrollhøringen 24. oktober 2011 møtte følgende fire av Sivilforsvarets distriktssjefer: Anne-Margrete Bollmann (Hordaland), Berit Reppesgård (Vestfold), Frode Enoksen (Vest-Finnmark) og Jørn Ove Myrvold (Nord-Trøndelag).
På oppfordring fra saksordfører om å si noe om status i Sivilforsvaret sett fra deres ståsted, svarte Myrvold slik:
«Situasjonen er ganske dramatisk. Vi har i min tid – i over 20 år – gradvis tært litt på den beredskapen som vi har bygd opp over tid. Jeg nevnte at vi har behov for forutsigbare rammebetingelser. Vi har behov for jevnlig å reprodusere oss selv. Jo lengre tid det går med å tære på oppspart kapital, jo fortere nærmer vi oss også skjæringspunktet være eller ikke være.»
Bollmann fulgte opp slik:
«Det andre er den ekstrainvesteringen som skulle komme i forbindelse med St. meld. nr. 22 for å løfte etaten. I løpet av de årene jeg har vært distriktssjef, har vi avhendet, vi har kassert, vi har avhendet, vi har kassert. Men vi ser ikke at det er kommet noen nye kapasiteter på plass som er i tråd med risiko- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet, og som ligger inne i dette med å håndtere store, komplekse hendelser. Det er jo det Sivilforsvaret er til for, det er de store, komplekse hendelsene. Men det vi klarer å gjøre, er å ta de små hendelsene – altså stikk motsatt av det som er intensjonen.
Jeg tror at opplevelsen i Hordaland – i hvert fall hvis det ikke skjer noe nå når det gjelder St.meld. nr. 22, som det var store forventninger til – gjør at luften går ut av ballongen, i hvert fall motivasjonsmessig. Og det er også et tidsspørsmål før den reserven vi driver og tærer på, er borte.»
Komiteen viser til at distriktssjefene fremstod som fornøyd med innholdet i St.meld. nr. 22 (2007–2008).
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at distriktssjefene mener oppfølgingen av meldingen har vært mangelfull.
Komiteen merket seg at Bollmann svarte slik på spørsmål om disse forholdene fra komiteens nestleder Martin Kolberg:
«Vi føler at vi har gjort jobben vår. Vi har omstilt distriktene, og omstilling koster alltid. Vi har kvittet oss med de gamle strukturene, de gamle – hva skal jeg si – avdelingstypene. Vi har avhendet materiell. Vi har flyttet og sjauet og stått på. Hele etaten har gjort den biten, den omstillingen som er beskrevet i St.meld. nr. 22, men vi ser ikke noe av det løftet som skulle komme, og som også var en forutsetning for hele omstillingen.»
Komiteen viser til at direktør for DSB, Jon A. Lea deltok under den åpne kontrollhøringen. Han ble innledningsvis spurt om det var noe de fire distriktssjefene sa som han var uenig i. Lea svarte: «Nei, det er det overhode ikke». Lea presiserte senere i utspørringen at situasjonen i dag er den samme som det ble beskrevet i årsrapporten, med ett unntak:
«Det som har skjedd i ettertid, er jo at det nå er forslag om 30 mill. kr for 2012, og at vi da har et salg gjennomført på 15 mill. kr. Vi håper faktisk å få til en tilsvarende investeringssum til neste år hvis alle gode krefter står oss bi – også markedet – i forhold til salg eller overskudd på salg av de eiendommene som vi faktisk eier. Det betyr at vi er kommet et stykke på vei. Det betyr at vi i forhold til innsatsbekledning regner med å få det ferdig i løpet av 2012, men da gjenstår også de andre delene.»
Saksordfører stilte følgende spørsmål til Lea:
«Det betyr at det da fortsatt vil se ut sånn som dere antyder, at hvis det ikke skjer noe her, må det reduseres, og så ryker på en måte forutsetningene til Stortinget i innstillingen til St.meld. nr. 22?»
Lea svarte: «Ja.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, legger etter dette til grunn at den faktiske situasjonen i Sivilforsvaret viser at det Stortinget la til grunn da det støttet opp om de endringer regjeringen ville foreta for å styrke Sivilforsvarets mulighet til å være en statlig forsterkningsresurs ved langvarige og komplekse hendelser, så langt ikke er oppfylt.
Flertallet mener videre at situasjonen for Sivilforsvaret er alvorlig og at det er nødvendig å sikre økt fokus på å gjøre Sivilforsvaret i stand til å løse de oppgaver Stortinget har lagt til grunn skal løses av den statlige forsterkningsressursen.
Komiteen viser til at det ble forsøkt belyst i kontrollhøringen i hvilken grad Stortingets forutsetninger hva gjelder selve sivilforsvarskonseptet er oppfylt, og i hvilken grad forutsetningene hva gjelder oppgavestruktur og utstyrssituasjon er oppfylt.
Komiteen merker seg at Sivilforsvaret og DSB legger til grunn at de deler av omstillingsarbeidet som de selv har hatt hånd om er gjennomført på en tilfredsstillende måte.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg videre at Sivilforsvaret og DSB mener det mangler oppfølging av det økonomiske bidraget fra staten. Flertallet mener det fremgår klart at en er fornøyd med omorganiseringen og omstruktureringen, men at en i dagens situasjon ikke kan løse de oppgavene en er forutsatt å skulle håndtere.
Flertallet registrerer at det fortsatt er et godt stykke frem før Stortingets forutsetninger hva gjelder konsept, oppgavestruktur og tilfredsstillende utstyrssituasjon er oppfylt og legger til grunn at regjeringen følger opp Stortingets forutsetninger gjennom informasjon og forslag til bevilgninger i tråd med det behovet regjering og Storting har samlet seg om.
Komiteen viser til at det er enighet om at det skisserte investeringsetterslepet som ble anslått til 162 mill. kroner over to år, gjenspeiler behovet for en engangsinvestering. Ytterligere investeringer i form av løpende utskifting av utstyr mv. skal dekkes gjennom de årlige driftsbudsjetter til Sivilforsvaret.
Komiteen viser til at regjeringen har foreslått bevilget 30 mill. kroner til investeringer i uniformer til Sivilforsvaret gjennom en egen stortingsproposisjon over 2011-budsjettet etter at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpnet kontrollsak. Komiteen viser videre til at samtlige som deltok på høringen mente det var et skritt i riktig retning, men viser til at det fortsatt gjenstår i størrelsesorden 97 mill. 2007-kroner i investeringsetterslep.
Komiteen legger til grunn at regjeringen redegjør for situasjonen i Sivilforsvaret, herunder forventet investeringsfremdrift, i revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Stortinget la til grunn et investeringsbehov på 162 mill. kroner over to år under sin behandling av Innst. S. nr. 85 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008). Investeringsetterslepet er ikke innhentet. Statsråd Storberget gjorde det klart under den åpne kontrollhøringen at han hadde levert i tråd med egen stortingsmelding og Stortingets forutsetninger. Flertallet viser i den sammenheng til statsrådens svar på spørsmål fra saksordfører: «Mener du at du har oppfylt din egen forutsetning i stortingsmeldingen?» Statsråden svarte: «Ja, det mener jeg.»
Statsråden viste videre til at en også i fremtiden må forholde seg til de årlige budsjettproposisjoner. Flertallet legger til grunn at det ikke foreligger ytterligere plan for innfasing av investeringsmidler. Flertallet vil presisere behovet for en forutsigbar situasjon for Sivilforsvaret og mener det er viktig at en raskt avklarer om det skisserte behovet for investeringer vil bli fulgt opp, eller om Sivilforsvaret må innstille sin drift basert på det utstyret de i dag har tilgjengelig. Flertallet legger videre til grunn at regjeringen informerer Stortinget grundig om de konsekvenser dette vil få.
Komiteen viser til at omstillingsprosessene i all hovedsak er gjennomført i tråd med Stortingets forutsetninger. Komiteen mener det er viktig at dette også resulterer i at antallet tjenestepliktige settes til det nivået Stortinget har lagt til grunn og at det er frigjort midler til øvelser i tråd med Stortingets forutsetninger.
Komiteen viser til at omstillingsprosessene i Sivilforsvaret skulle resultere i en reduksjon i styrkekapasitet slik at den operative styrken skulle reduseres fra 10 000 til 8 000 tjenestepliktige.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det faktiske antall tjenestepliktige i dag ligger under 8 000 tjenestepliktige og presiserer behovet for at de hjemlene som er gitt distriktene fylles opp.
Komiteen viser til at det er lagt til grunn at alt personell skal øves i henhold til egen oppsatt plan. Utgangspunktet er at alle tjenestepliktige skal øves to dager og to kvelder årlig. Det gir til sammen 16 000 årlige øvingsdager og tilsvarende antall øvingskvelder. Reelt skal det ha blitt gjennomført 5 685 øvingsdager og 3 925 øvingskvelder i 2010.
Brev fra STAFO, datert 21. oktober 2011, side 2, sjette avsnittKomiteen viser til at øvingsaktivitet er viktig for å sette mannskapene i stand til å håndtere de komplekse situasjonene Sivilforsvaret kan bli involvert i. Komiteenmener det er viktig at øvingsaktiviteten kommer opp på planlagt nivå så snart som mulig, og imøteser departementets oppfølging.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er forundret over at de bekymringsmeldingene som er kommet fra ansatte i Sivilforsvaret, fra Sivilforsvaret selv og fra DSB ikke synes å ha blitt tatt på tilstrekkelig alvor.
Komiteen understreker viktigheten av å følge opp de meldinger som er kommet fra de ansattes organisasjoner i styringsdialogen mellom departementet, direktoratet og Sivilforsvaret.
Komiteen viser til at NTL skriver i sitt brev at:
«Etter NTLs oppfatning har regjeringen skjøvet bekymringsmeldingene under teppet, og valgt å ikke ta tak i disse, for å løse andre høyere prioriterte oppgaver i departementet.»
Brev fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, datert 21. oktober 2011, side 2, problemstilling 5
Det samme synet bekreftes av STAFO samfunnssikkerhet:
«Som ansatte i Sivilforsvaret kan vi ikke se at det har vært noen oppfølging av bekymringsmeldingene fra etaten.»
Brev fra Stafo Samfunnssikkerhet, datert 21. oktober 2011, side 3, første avsnitt
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til at bekymringsmeldingene fra DSB til departementet ikke er besvart særskilt, men antas å være fulgt opp i styringsdialogen.
Flertallet mener signalene fra ansatte i Sivilforsvaret er alvorlige og legger til grunn at justisministeren gjennomgår rutinene for oppfølging av bekymringsmeldinger i og fra Sivilforsvaret.
Komiteen viser til at en av Sivilforsvarets hovedfunksjoner er å være forsterkningsressurs for nød- og redningsetatene. Gjennom den åpne kontrollhøringen er komiteen gjort kjent med at Sivilforsvaret er godt rustet til å håndtere små hendelser og bistå politiet i forbindelse med pågående aksjoner hvor det er krav til telt, lys og varme. Dette samsvarer godt med signalene fra Politidirektoratet.
Brev fra Politidirektoratet, datert 20. oktober 2011
Ved større hendelser øker utfordringene vesentlig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Stortinget er avhengig av å få alle relevante opplysninger fra regjeringen i saker som omhandler oppfølging av Stortingets forutsetninger. Dette er en del av statsrådenes opplysningsplikt overfor Stortinget, jf. Grunnloven § 82. Under kontrollhøringen med justisminister Knut Storberget fremkom det at statsråden ikke har informert Stortinget særskilt om tilstanden i Sivilforsvaret. Statsråden sa bl.a.:
«Jeg mener at når Stortinget ser at behovet i stortingsmeldingen er beskrevet til hundre og noen og seksti millioner kroner, og man bevilger penger, men ikke fullt ut, vil jo Stortinget absolutt være informert om at det er igjen noe av denne investeringen.»
Flertallet mener det er grunn til å presisere at informasjon til Stortinget om forhold av vesentlig betydning for den sivile beredskapen burde fått en mer utfyllende omtale enn det tilfellet er for Sivilforsvaret. Heller ikke i de årlige statsbudsjetter er situasjonen for Sivilforsvarets faktiske tilstand omtalt. I brev fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap fremkommer også følgende:
«… men ved å lese beskrivelsene av Sivilforsvaret i St. prop. 1 er det få av de utfordringene som Sivilforsvaret har som kommer tydelig frem.»
Brev fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, datert 21. oktober 2011, side 2, problemstilling 5
Flertallet mener at i tilfeller hvor statsråden er kjent med at Stortingets klare forutsetninger ikke er oppfylt, burde han informert Stortinget særskilt om dette og om sammenhengen mellom Stortingets forutsetninger og den faktiske situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at statsråden har vært kjent med de alvorlige signalene som er kommet fra Sivilforsvaret og DSB uten å bringe dette videre til Stortinget. Statsråden har vært kjent med at et fortsatt bevilgningsnivå i tråd med det regjeringen har foreslått vil hindre gjennomføringen av Stortingets klare forutsetninger i Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Disse medlemmer mener statsråden burde gitt disse opplysningene til Stortinget.
Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Sak om beredskapen i Sivilforsvaret – vedlegges protokollen.
Sivilforsvaret har til oppgave å bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Etaten er også tillagt viktige oppgaver i tilfelle krig.
Etaten er under omstilling til ny styrkestruktur ved at den operative styrken skal reduseres til 8 000 tjenestepliktige med en krigsreserve på 8 000 personer. Omstilling av personell og anskaffelse av nytt materiell til ny styrkestruktur er påbegynt. I St.meld. nr. 22 (2007-2008) fremkommer det at investeringsbehovet i forbindelse med moderniseringen beløper seg til 162 millioner kroner.
Forsvarskomiteen uttalte følgende i Innst. S. nr. 85 (2008–2009) side 36:
”Komiteen deler Regjeringens syn på at det er behov for å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens og fremtidens behov hvis de skal kunne ivareta sin funksjon som forsterkningsressurs på en relevant måte. Komiteen understreker at det er et stort behov for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer.
Komiteen forutsetter at Regjeringen følger opp dette arbeidet og at Sivilforsvaret blir tilført midler som gjør det i stand til å anskaffe uniformer, kjøretøy og annet materiell som er nødvendig for dagens og fremtidens behov, slik at organisasjonen blir robust og i stand til å delta i langvarige og komplekse hendelser.”
1. På hvilken måte har departementet fulgt opp Stortingets forutsetning om å sikre nødvendige investeringer i nye uniformer, kjøretøy og annet nødvendig materiell, og når skal investeringsplanen være oppfylt?
2. I den grad det ikke er samsvar mellom St. meld. nr. 22 (2007-2008) og foreslåtte bevilgninger til investeringer: Hvilke tiltak har departementet gjennomført for å kompensere den manglende oppfølgingen?
Årsrapportene fra de ulike sivilforsvarsdistriktene for 2010 er et viktig verktøy for å vurdere om Stortingets forutsetninger er oppfylt og om det foreligger store avvik i aktiviteten og måloppnåelsen i forhold til distriktenes funksjon som mobil forsterkningsressurs ved større ulykker, katastrofer og terror- og krigshandlinger i tråd med Innst. S. nr. 85 (2008-2009).
3. I hvilken grad rapporteres det i sivilforsvarsdistriktenes årsmeldinger om avvik mellom Stortingets forventninger, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og den faktiske situasjonen for innkjøp av nødvendig utstyr og gjennomføring av nødvendig øvingsaktivitet?
4. Hvordan følger departementet opp rapporteringen fra sivilforsvarsdistriktene med tanke på å oppfylle Stortingets forutsetninger og hvordan er Stortinget informert om dette?
Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, datert 22.3.2011 hvor det stilles fire spørsmål vedrørende utstyrsbehovet i Sivilforsvaret.
Behovet for modernisering av Sivilforsvaret ble som kjent omtalt i St. meld. nr. 22 (2007-2008). Samlet sett er det behov for omstilling og modernisering på en rekke områder i Sivilforsvaret og dette vil ventelig ta noe tid å gjennomføre. Vi er i gang med oppfølging av denne stortingsmeldingen, men det gjenstår fortsatt en del av dette arbeidet. Jeg kan opplyse at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bl.a. har igangsatt arbeidet med å redusere den operative styrken i Sivilforsvaret fra 10 000 mannskap til 8000 mannskap. En slik reduksjon vil innebære at hele den operative styrken vil kunne utdannes og øves med henblikk på forsvarlig innsats ved store og komplekse hendelser. DSB har også igangsatt arbeidet med avhending av eiendommer det ikke lenger er beredskapsmessig behov for, herunder nedlegging og avhending av Sivilforsvarsleire. Jeg kan videre opplyse om at samlokalisering av skolevirksomheten på Starum skal være gjennomført innen 1. august 2011, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og Innst. 153 S (2009-2010).
Jeg vil i det følgende besvare de mer konkrete spørsmål vedrørende Sivilforsvaret:
På hvilken måte har departementet fulgt opp Stortingets forutsetning om å sikre nødvendige investeringer i nye uniformer, kjøretøy og annet nødvendig materiell, og når skal investeringsplanen være oppfylt?
Det ble i Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008) kartlagt et investeringsbehov på 162 mill. kr.i Sivilforsvaret for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer. Det er igangsatt et arbeid for å skifte ut dette utstyret og dette har skjedd gjennom bevilgninger over statsbudsjettet, omprioriteringer innen DSBs egen ramme og gjennom salg av eiendommer som det ikke lenger er et beredskapsmessig behov for.
Sivilforsvaret deltar i mellom 200 og 300 hendelser hvert år og får gode tilbakemeldinger for sin innsats. Jeg er derfor opptatt av at Sivilforsvaret skal ha relevant utstyr og tilstrekkelig mannskap for å kunne bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Sivilforsvaret har selv gitt klare tilbakemeldinger om at første prioritet ifm utskifting av gammelt utstyr er utskifting av den gamle innsatsbekledningen.
Ved utgangen av 2011 vil det være anskaffet nødvendig innsatsbekledning til drøyt halvparten av de 8000 mannskapene, herunder uniformsbekledning og hjelmer. I tillegg vil i alt 7000 mannskap ha fått nye støvler. Av hensyn til de særlige utfordringer som foreligger i Nord-Norge, er denne landsdel gitt prioritet ved innfasing av nytt utstyr. Sivilforsvarsdistriktene i Vest Finnmark, Øst Finnmark, Troms, Nordland, Midtre Hålogaland og Nord Trøndelag fikk på denne bakgrunn ny innsatsbekledning i 2010.
Jeg følger saken videre ifm de årlige budsjettproposisjonene. Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke gi komiteen en særskilt tidsplan for den videre innfasing av det samlede materiellbehovet i Sivilforsvaret, men innfasing av innsatsbekledningen til mannskapene er høyt prioritert og jeg arbeider for at hele den operative innsatsstyrken skal være forsvarlig utstyrt innen rimelig tid.
2. I den grad det ikke er samsvar mellom St. meld. nr. 22 (2007-2008) og foreslåtte bevilgninger til investeringer: Hvilke tiltak har departementet gjennomført for å kompensere den manglende oppfølgingen?
Ny og hensiktsmessig innsatsbekledning er av Sivilforsvaret fremhevet som presserende for ivaretakelse av operative oppgaver. Jeg har ved flere anledninger meldt at mannskapene ikke skal settes ut i innsatser uten at de har det nødvendige sikkerhetsutstyret. Jeg vektlegger også sivilforsvarsdistriktene gjensidig kan forsterke hverandre både med personell og utstyr når det er behov for det ifm håndtering av hendelser. Dette var for eksempel tilfelle ifm Frolandbrannen hvor personell og utstyr fra syv distrikter var involvert i slukkingen av skogbrannen. Slik forsterkning er viktig når store hendelser inntreffer, og bidrar også til å styrke Sivilforsvarets beredskapsevne generelt.
3. I hvilken grad rapporteres det i sivilforsvarsdistriktenes årsmeldinger om avvik mellom Stortingets forventninger, jf. Innst. S. nr. 85 (2008-2009) og den faktiske situasjonen for innkjøp av nødvendig utstyr og gjennomføring av nødvendig øvingsaktivitet?
Sivilforsvarsdistriktene er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Distriktene rapporterer således til DSBs hvor rapportene inngår i DSBs etatsstyring av Sivilforsvaret.Styringsdialogen med distriktene gir videre grunnlag for DSBs rapportering til Justisdepartementets (JD) i halv- og årsrapportene til departementet. DSB melder at distriktene har rapportert at manglende midler til øvelser, vedlikehold, utskifting og fornying av materiell, bekledning og kjøretøy er et økende problem.
4. Hvordan følger departementet opp rapporteringen fra sivilforsvarsdistriktene med tanke på å oppfylle Stortingets forutsetninger og hvordan er Stortinget informert om dette?
Justisdepartementet følger denne saken nøye i styringsdialogen med DSB.DSB har i årsrapporten for 2010 påpekt at dersom etaten ikke blir tildelt ekstra budsjettmidler, vil det være nødvendig å gjøre noe med distriktsstrukturen og bemanningen i Sivilforsvaret. DSB skriver at dette vil medføre at den innretning og det konsept for Sivilforsvaret som er presentert for Stortinget gjennom St.meld.nr.nr. 22 (2007-2008) ikke kan realiseres.
Utstyrsbehovet i Sivilforsvaret følges ordinært opp ifm de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget. Jeg tar DSBs tilbakemelding meget alvorlig, og vil komme tilbake til Stortinget om denne saken på en passende måte.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til svar fra konst. justisminister Grete Faremo på spørsmål fra komiteen om Sivilforsvaret. Svaret gjør det nødvendig med noen ytterligere avklaringer.
I svaret skriver Faremo følgende om mannskapsreduksjonen i Sivilforsvaret:
”En slik reduksjon vil innebære at hele den operative styrken vil kunne utdannes og øves med henblikk på forsvarlig innsats ved store og komplekse hendelser.”
1. Hvor stor andel av styrken ble øvet i 2010?
2. Er det riktig at det i enkelte sivilforsvarsdistrikt kun legges opp til øving av befalet i 2011, og i hvilken grad stemmer dette med statsrådens svar på dette punkt?
Statsråden skriver også:
”Jeg er derfor opptatt av at Sivilforsvaret skal ha relevant utstyr og tilstrekkelig mannskap for å kunne bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser.”
På spørsmål 2 om konkrete tiltak heter det i svaret at:
”Jeg har ved flere anledninger meldt at mannskapene ikke skal settes ut i innsatser uten at de har det nødvendige sikkerhetsutstyret. Jeg vektlegger også [at] sivilforsvarsdistriktene gjensidig kan forsterke hverandre både med personell og utstyr når det er behov for det ifm håndtering av hendelser.”
Dette samarbeidet er ikke nytt. Denne muligheten har vært brukt i lang tid. Imidlertid ble de tjenestepliktige mannskapene til Sivilforsvaret i 2009 omfattet av arbeidsmiljøloven. Regionlederne er således pålagt å følge opp at arbeidsmiljøloven ikke brytes. I en slik vurdering er mulighetene for samarbeidet ikke forenklet, men potensielt gjort vanskeligere.
3. Har statsråden i det hele tatt iverksatt konkrete tiltak for å kompensere den manglende oppfølgingen av investeringsbehovet?
Statsråden skriver også at ”DSB melder at distriktene har rapportert at manglende midler til øvelser, vedlikehold, utskifting og fornying av materiell, bekledning og kjøretøy er et økende problem.”
Statsråden viser til at ”DSB har i årsrapporten for 2010 påpekt at dersom etaten ikke blir tildelt ekstra budsjettmidler, vil det være nødvendig å gjøre noe med distriktsstrukturen og bemanningen i Sivilforsvaret. DSB skriver at dette vil medføre at den innretning og det konsept for Sivilforsvaret som er presentert for Stortinget gjennom St. meld. nr. 22 (2007-2008) ikke kan realiseres.”
Stortingets forutsetninger i saken er meget klare. At DSB nå utrykker like klart at Stortingets forutsetninger ikke vil kunne gjennomføres fremstår som svært alvorlig.
4. Hvorfor har statsråden unnlatt å gjennomføre tiltak for å sikre at Stortingets forutsetninger kan gjennomføres i henhold til plan?
5. På hvilket tidspunkt og i hvilken form har statsråden informert Stortinget om de betydelige og varslede avvikene?
6. Kan statsråden gjøre rede for planlagt fremdrift for anskaffelse av nødvendig utstyr til Sivilforsvaret i tråd med Stortingets forutsetning?
7. Kan statsråden gjøre rede for hvordan og når nivået på øvelser i Sivilforsvaret skal tilfredsstille de krav statsråden selv har satt til øvelse av alle mannskaper?
Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, datert 12.4.2011.
Komiteen har 7 oppfølgingsspørsmål ifm svaret fra konst. justisminister Grete Faremo i samme sak, datert 31.3.2011.
Sivilforsvarets samfunnsoppdrag er beskrevet i St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf.Innst. S. nr. 85 (2008-2009). Det fremgår der at erfaringer fra hendelser de siste årene har vist at det er behov for å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens og fremtidens utfordringer for å sikre at etaten skal kunne være en relevant forsterkningsressurs ved større og komplekse hendelser. Som departementet skrev i forrige brev er jeg i gang med omstillinger og modernisering av Sivilforsvaret på flere områder. Dette er et arbeid som ventelig vil ta noe tid, Jeg er opptatt av at Sivilforsvaret skal være forsvarlig utstyrt og øvet med henblikk på det ovennevnte oppdragetog jeg forstår komiteens bekymring for at arbeidet knyttet til utskifting og anskaffelse av nytt utstyr tar for lang tid.
Jeg vil i det følgende besvare komiteens spørsmål.
1. Hvor stor andel av styrken ble øvet i 2010?
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporterer at i alt 55 % av den operative styrken ble gitt øvelser i 2010.
2. Er det riktig at det i enkelte sivilforsvarsdistrikt kun legges opp til øving av befalet i 2011, og i hvilken grad stemmer dette med statsrådens svar på dette punkt?
DSB er i gang med omfattende omstillinger innen egen virksomhet for å kunne styrke blant annet øvingsaktiviteten i Sivilforsvaret. Innsparingene på de ulike områder kommer gradvis og dette medfører budsjettmessige utfordringer for Sivilforsvaret, spesielt i 2011. Gjennomføring av øvingsaktiviteten slik det er forutsatt i St.meld. 22 (2007-2008) vil være på plass når omstilling innen egen virksomhet er ferdigstilt.
DSB har med bakgrunn i disse utfordringene bedt sivilforsvarsdistriktene primært å øve befalet i de operative avdelingene. DSB har i denne sammenheng også bedt distriktene vurdere øvingsbehovet med utgangspunkt i distriktenes kompetansemessige status, dvs at distriktene sørger for å øve de avdelinger som distriktene finner viktigst å prioritere for øvelse i 2011.
Sitasjonen vil bedres i 2012 og fra med 2013 forventes positiv effekt av omstillingen. Omstillingsprosessen antas å være ferdigstilt i 2014. Ambisjonen at er alt tjenestepliktig personell i de operative avdelingene skal øves innen 2014.
3. Har statsråden i det hele tatt iverksatt konkrete tiltak for å kompensere den manglende oppfølgingen av investeringsbehovet?
Som beskrevet i departementets brev er ny og hensiktsmessig innsatsbekledning av Sivilforsvaret fremhevet som presserende for ivaretakelse av operative oppgaver. Ved utgangen av 2011 vil det være anskaffet nødvendig innsatsbekledning til drøyt halvparten av de 8000 mannskapene, herunder uniformsbekledning og hjelmer. I tillegg vil i alt 7000 mannskap ha fått nye støvler. Det er en dobling av investeringene i innsatsbekledning i forhold til status i 2010. Dette er muliggjort gjennom midler over statsbudsjettet, omprioriteringer innen DSBs egen ramme, og gjennom avhending av eiendommer det ikke lenger er beredskapsmessig behov for.
Jeg registrerer at Sivilforsvaret har meldt til DSB at manglende midler til øvelser, bekledning vedlikehold og fornying av materiell er et økende problem. Saken følges nøye i styringsdialogen med DSB. Første runde med ny innsatsbekledning ble fordelt ut nordfra og satsingen i 2011 betyr at flere distrikter fra Sør Trøndelag og sørover vil få ny uniform. Dette er som komiteen påpeker ikke tilstrekkelig. Jeg er som nevnt også opptatt av at Sivilforsvaret skal ha forsvarlig materiell for øvrig og at materiellet blir vedlikeholdt på en forsvarlig måte.
Det er en forutsetning at sivilforsvarsdistriktene gjensidig forsterker hverandre med personell og utstyr når det er behov for det ifm håndtering av hendelse. Dette behovet forsterkes i en situasjon hvor det er stort behov for utskifting av gammelt utstyr.
Komiteen viser i sitt brev til at regionlederne er pålagt å følge opp at arbeidsmiljøloven ikke brytes. Etter min oppfatning medfører ikke HMS kravet i Arbeidsmiljøloven at samarbeidet mellom diktriktene blir vanskeliggjort. Innføringen av HMS kravet innebæreretter min mening langt på vei en kodifisering av gjeldende praksis innen forvaltningen av sivilforsvarets mannskaper. Dette er i tråd med at jeg ved flere anledninger har meldt at mannskapene ikke skal delta i innsatser uten at de har det nødvendige sikkerhetsutstyret, - også før HMS kravet ble vedtatt i lovgivningen. Utstyrsbehovet vil imidlertid stille større krav til logistikk slik at man har god oversikt over det utstyret som er brukbart.
Med etableringen av Sentrallageret på Starum er det lagt til rette for slik forsterkning ved at det er etablert en sentral logistikkfunksjon.
4. Hvorfor har statsråden unnlatt å gjennomføre tiltak for å sikre at Stortingets forutsetninger kan gjennomføres i henhold til plan?
Jeg har igangsatt flere av tiltakene i Stortingsmeldingen. Modernisering og omstilling i Sivilforsvaret er en omfattende prosess. Det framgår av departementets forrige brev at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bl.a. har igangsatt arbeidet med å redusere den operative styrken i Sivilforsvaret fra 10 000 mannskap til 8000 mannskap. DSB har også igangsatt arbeidet med avhending av eiendommer det ikke lenger er beredskapsmessig behov for, herunder nedlegging og avhending av Sivilforsvarsleire. Samlokalisering av skolevirksomheten på Starum skal være gjennomført innen 1. august 2011. Jeg er også i gang med utskifting av utstyr i Sivilforsvaret.
Det er likevel klart at det er særdeles viktig å ferdigstille anskaffelsene av nødvendig utstyr til Sivilforsvaret. Jeg er svært opptatt av at disse investeringene ikke trekker for langt ut i tid.
5. På hvilket tidspunkt og i hvilken form har statsråden informert Stortinget om de betydelige og varslede avvikene?
Stortinget er gjennom de årlige budsjettproposisjonene de tre siste år orientert om status ifm omstilling og modernisering i Sivilforsvaret. Det er i disse dokumentene opplyst at arbeidet med avhending av eiendommer det ikke lenger er beredskapsmessig behov for er igangsatt, herunder nedlegging av Sivilforsvarsleirene, samt status ifm samlokalisering av skolevirksomheten. Det er videre opplyst at bevilgningen ble økt med 5 mill. kr i 2009, og at økningen til formålet ble videreført i 2010. Det er videre omtalt at arbeidet med anskaffelse av ny innsatsbekledning er igangsatt og at dette arbeidet videreføres i 2011.
6. Kan statsråden gjøre rede for planlagt fremdrift for anskaffelse av nødvendig utstyr i tråd med Stortingets forutsetning?
Jeg er opptatt av at Sivilforsvaret skal være forsvarlig utstyrt med utgangspunkt i samfunnsoppdraget, jf. St.meld.nr. 22 (2007-2008).
Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke gi komiteen en endelig tidsplan for innfasing av materiell i Sivilforsvaret, slik beskrevet i ovennevnte melding. I samråd med regjeringen vil jeg komme tilbake til Stortinget med forslag om den videre håndtering av saken.
7. Kan statsråden gjøre rede for hvordan og når nivået på øvelser i Sivilforsvaret skal tilfredsstille de krav statsråden selv har satt til øvelse av alle mannskaper?
Som departementet skrev i forrige brev til komiteen har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bl.a. igangsatt arbeidet med å redusere den operative styrken i Sivilforsvaret fra 10 000 mannskap til 8000 mannskap. Det er på den bakgrunn en målsetting at hele den operative styrken vil kunne utdannes og øves med henblikk på forsvarlig innsats ved store og komplekse hendelser.
Det framgår av St.meld. 22 (2007-2008) at innsparingene ved omstillingen i Sivilforsvaret er viktig i det videre arbeidet med modernisering av etaten. Jeg mener derfor at omstillingen av innsatsstyrken i Sivilforsvaret må sees i sammenheng med den øvrige omstillingen og modernisering i Sivilforsvaret. Innsparinger bl.a. som følge av nedlegging og omstilling av skoler og leire vil ventelig framkomme i løpet av 2013 – 2014 og det er planlagt at disse midlene bl.a. bli brukt til øvelser av de tjenestepliktige. DSB vurderer også mulighetene for å sette inn andre tiltak for å kunne øve hele styrken før dette tidspunktet.
Jeg vektlegger at det skal være balanse mellom øvelser og behovet for øvelser de enkelte år. DSB er virksomhetstyrer for Sivilforsvaret og DSB må således definere et forsvarlig øvingsnivå inntil forutsetningene på dette feltet er oppnådd.
Jeg viser til brev 13.oktober 2011 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Med bakgrunn i at hovedspørsmålet for henvendelsen gjelder nødetatenes samarbeid med Sivilforsvaret, avgrenses besvarelsen til Sivilforsvarets bistand til politiet, jf problemstilling 6.
Sivilforsvaret kan bistå politiet med skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak ved redning, alvorlige ulykker, store branner, ekstremvær, flom, skred og andre naturskapte hendelser og terror. Erfaringsmessig kan Sivilforsvarets bistand også bli etterspurt ved mindre alvorlige hendelser som leteaksjoner og mindre brannet. Etter at den akutte initialfasen for håndteringen av hendelse er over, vil Sivilforsvarets videre bistand kunne endres til bistand til kommunen.
Sivilforsvaret vil kunne bistå med førstehjelp, søk, ordensinnsats og samband, veiledning av publikum, observasjon, vakthold og trafikkdirigering av enklere art som ikke krever politimyndighet. På materiellsiden vil relevant utstyr være telt, pumper, strøm- og vanneaggregater, bårer, lysutstyr og annet redningsmateriell som frigjørings- og sikringsutstyr.
Utover materiellstøtte, tilsier erfaring at det er fredsinnsatsgruppene som politidistriktene har stor nytte av. Adgangen til å rekvirere bistand fra Sivilforsvaret er erfaringsmessig god. Politidirektoratet har ikke mottatt informasjon fra politimestrene om at det er registrert problemer med å få bistand med tilstrekkelig antall mannskaper, relevant kompetanse eller materiell. Tilgjengeligheten av personell og materiell later til å ha dekket de behovene politiet i sin alminnelighet har for bistand fra Sivilforsvaret.
Vi takker for henvendelsen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen i forbindelse med behandling av saken om Sivilforsvarets beredskap. STAFO samfunnssikkerhet organiserer om lag halvparten av de ansatte i Sivilforsvaret over hele landet. Disse har vært invitert til og har deltatt med informasjon til denne besvarelsen i den grad tiden har tillatt.
Sivilforsvaret er inne i en omstilling. Til tross for at dette medfører ekstra kostnader, er det ikke gitt ekstra bevilgninger til dette. Dermed må kostnadene dekkes over driftsbudsjettet med den følge at etaten får for lite midler til å dekke alle områder av virksomheten. Dette kommer i tillegg til generelt trange økonomiske kår over flere år.
Vi som ansatte er stolte over Sivilforsvaret. Etaten består også av mange motiverte tjenestepliktige som yter langt ut over det som kan forventes. På mange områder yter Sivilforsvaret en god støtte til nødetatene. Evnen til enkel bistand som vannlevering og telt, lys og varme er god. Samtidig gjør for lav øvingsfrekvens og mangelfullt og utdatert utstyr at Sivilforsvarets evne til bistand i komplekse hendelser meget begrenset. Det som fungerer godt skyldes ansatte og tjenestepliktiges vilje til å yte mer enn forventet. Regjeringens manglende oppfølging av St. meld 22 gjør derimot at Sivilforsvaret risikerer å dø på rot.
Det konsept for Sivilforsvaret som er beskrevet i St. meld. 22 kan deles i to deler; den delen som er kostnadsfrie, organisatoriske endringer og den delen som krever investeringer.
Den kostnadsfrie delen, som endringer i styrkestrukturen, er gjennomført.
Den delen som krever investeringer, er i St. meld. 22 blant annet omtalt som ”å sikre Sivilforsvarets evne til å være en statlig forsterkningsressurs ved komplekse hendelser". Meldingen sier videre: ”Sivilforsvaret skal dimensjonere sine forsterkningsressurser for å kunne delta i håndteringen av større, langvarige og komplekse hendelser som følge av alvorlige ulykker, naturskapte hendelser og terror”.
Her kan vi ikke se at forutsetningene er oppfylt. Sivilforsvaret har lite utstyr til annen bistand ved uønskede hendelser enn slanger, pumper og telt med lys og varme til innsatsmannskapene. Kravene til telt, lys og varme vil være den samme enten hendelsen er kompleks eller ikke.
Bistand til alle typer hendelser krever at Sivilforsvaret har et mannskap som er opplært og øvd. Med den reduksjon i øvingsaktiviteten som vi har sett i løpet av de siste årene, er forutsetningen for å være en ressurs ved komplekse hendelser heller redusert enn ivaretatt.
Så langt STAFO samfunnssikkerhet kjenner til, har ikke regjeringen lagt opp noen langsiktig fremdriftsplan for å sikre tilstrekkelig fart i utskiftingen av utstyr. Det er fastslått et investeringsbehov på 162 millioner. De siste tre årene har det vært bevilget 5 millioner pr år til investeringer. Det positive er at årets ekstrabevilgning på 30 millioner og frigjorte midler fra avhending av eiendommer har gjort at Sivilforsvaret fornyes raskere. Med uendret investeringstempo vil fornyelsen nå ta bare 19 og ikke 32 år.
I St. meld 22 står det: ”Justisdepartementet anbefaler videre å redusere den operative styrken fra 10 000 til 8 000 tjenestepliktige”. Over flere år har Sivilforsvarets reelle utdanningskapasitet vært for liten. Dette har ført til at man ikke har kunnet erstatte mannskap i takt med avgangen. Vi mener at det ikke har vært grunnlag for å redusere oppsetningen fra 10 000 til 8 000, men å øke den fra ca 6 000 til 8 000. Dette er ikke gjennomført.
Øvingsaktiviteten i Sivilforsvaret er ikke i tråd med Stortingets forutsetninger om at alt mannskap i innsatsavdelingene skal øves hvert år. Sporadiske ekstrabevilgninger er av kortsiktig art og er vanligvis øremerket konkrete anskaffelser. Etter vår mening ser det ut til at øvingsaktiviteten er den delen av Sivilforsvarets virksomhet som det er lettest å ta midler fra når utgifter må reduseres eller etaten blir pålagt andre kostnader, som for eksempel ved omorganisering.
Ut fra Stortingets forutsetninger skulle alle tjenestepliktige øve 2 dager og 2 kvelder pr år. Dette blir til sammen 16 000 øvingsdager og 16 000 øvingskvelder basert på forutsetningen om en styrke på 8 000. Reelt ble det gjennomført henholdsvis 5 685 og 3 925 øvingsdager/ -kvelder i 2010.i
[Figur:]i Tallene er utarbeidet av ansatte ved et av sivilforsvarsdistriktene og innhentet fra hvert av de 20 sivilforsvarsdistriktene.
Som ansatte i Sivilforsvaret kan vi ikke se at det har vært noen oppfølging av bekymringsmeldingene fra etaten. Det er riktignok gitt en ekstra bevilgning på 30 millioner i år, men vi savner en erkjennelse av situasjonen i de regulære tildelingene i statsbudsjettet.
Sivilforsvarsdistriktene sliter fortsatt med å få tilstrekkelige utdanningskvoter ved Sivilforsvarets skole og økonomi til gjennomføring av øvelser.
STAFO og andre fagforeninger har gjentatte ganger gitt uttrykk for situasjonen ved forskjellige høringer for Justiskomiteen.
Forutsetningen for forsterkningsrollen er at Sivilforsvaret skal dimensjoneres for å kunne ”delta i håndteringen av større, langvarige og komplekse hendelser som følge av alvorlige ulykker, naturskapte hendelser og terror”. Samtidig skal ressursene kunne brukes i mindre hendelser som leteaksjoner og lensing av kjellere. Det er naturlig at de fleste hendelser som Sivilforsvaret blir involvert i er små hendelser av den siste kategorien. Dette fører imidlertid til at oppmerksomheten blir tatt bort fra det som er det egentlige formålet og Sivilforsvaret kun blir tilført ressurser for å kunne bistå ved de små hendelsene. Etter vår mening gjør mangel på utstyr og opplæring at Sivilforsvaret ikke har kapasitet til å delta i langvarige og komplekse hendelser slik som forutsatt.
Til tross for dette er etaten i stand til å levere ut over det som den har faktiske forutsetninger for, men dette skyldes motivasjon og vilje hos de tjenestepliktige. Mannskap må ofte stille med egne kjøretøyer for å transportere materiell og personer ved innsatser og bruker av fritid og egne ressurser for å kompensere for manglende øvelser.
Sivilforsvaret har etter hvert utviklet noen basiskonsepter for støtte til nødetatene. Telt, lys og varme til innsatspersonell og innsatsledelse er et slikt konsept. Dette håndteres enkelt innenfor de rammene som er stilt til disposisjon og nytteverdien vil være uavhengig av kompleksiteten i den aktuelle hendelsen. Etaten besitter også en betydelig ressurs av brannsprøyter og – slanger og kan forsterke brannetatene ved brann og flom. Utover dette er etatens evne til teknisk bistand meget begrenset. Utstyr til høyhusslukking er ukjent.
Manglende øvelse samtidig med skjerpede HMS-krav gjør at Sivilforsvaret får svekket forutsetning for å delta i annet enn helt enkle oppdrag som kun i liten grad krever ressurser utover arbeidskraft.
Sivilforsvarets innsats vil imidlertid alltid bli verdsatt fordi mannskapet er villig til å stille opp. Støtte fra Sivilforsvaret blir sammenlignet med hvordan situasjonen hadde vært uten denne bistanden og ikke med hvordan det kunne ha vært om Sivilforsvaret hadde kunnet bidratt i henhold til forutsetningene.
NTL synes det er positivt at kontroll- og konstitusjonskomiteen undersøker Sivilforsvarets beredskap, idet vi gjentatte ganger har forsøkt å trekke frem den forskjellen som det virker som om det er mellom Stortingets forventninger og departementets prioriteringer.
NTL har gått igjennom dokumentet fra komiteen og forsøkt å gi vår oppfatning av statusen for Sivilforsvaret.
Etter NTLs oppfatning har ikke regjeringen gitt Sivilforsvaret mulighet til å realisere det St.m. 22(2007-2008) legger opp til. Finansieringen har ikke vært til stede, og viktige beslutninger har blitt skjøvet ned til laveste nivå i organisasjonen
Endringen av oppgavestrukturen og utstyrssituasjonen forutsatte en del investeringer i både personlig verneutstyr for mannskaper og avdelingsmateriell. Dette er midler som i liten grad er tilført Sivilforsvaret. Det er etter NTL sin oppfatning fortsatt behov for mellom 80 og 100 millioner for å nå det utstyrsnivået som St.m 22(2007-2008) legger opp til, og som er en forutsetning for endringene i oppgavestrukturen. Det ligger også inne i forarbeidene til St.m 22 (2007-2008) en endring i øvingsstrukturen for å gjøre mannskapene bedre i stand til å løse en bredere oppgaveportefølje for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Dette er ikke hensynstatt i noen styringsdokumenter som har kommet etter St.m 22(2007-2008) De endringene som har skjedd i Sivilforsvaret etter meldingen synes i større grad å være basert på direktoratets økonomiske situasjon, enn en grundig vurdering av beredskapsevnen. Alle tiltak i St.m 22(2007-2008) som medfører lavere kostnader for DSB er implementert, mens tiltak som vil generere kostnader utsettes.
Den fremdriftsplan som hittil er valgt av regjeringen er basert på at direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal stå for brorparten av finansieringen over sitt ordinære budsjett, NTL oppfatter ikke at dette er i tråd med Stortingets forutsetninger, og vil ikke sikre at den nødvendige utskiftingen vil skje innen rimelig tid.
Det som imidlertid har skjedd er at kritisk utstyr som gikk ut på dato til Sivilforsvarets mobile renseenheter er byttet ut med materiell fra eget lager som tidligere ikke ble ansett som godt nok til denne tjenesten for å spare kostnaden ved nyanskaffelse. Sivilforsvarets tyngre redningsutstyr som løfteputer og vaiertaljer er også fjernet fra oppsetningene da kostnaden med årlig sertifisering ble for høye for DSB. Sivilforsvaret har også tidligere disponert påvisningsutstyr for kjemiske stridsmidler, men pga kostnaden med å kalibrere sensorene i disse er også de fjernet fra oppsetningene.
Den operative styrken er redusert i tråd med Stortingets forutsetninger, men de gjenværende styrkene har i liten grad fått opplæring som sikrer at de kan løse sine oppgaver
Øvingsaktiviteten er sterkt redusert de senere år, og for 2011 skulle kun befalet øves. Dette er gjennomført ved de fleste distriktene, noen distrikter har også øvet mannskaper og enkelte distrikt har ikke øvet alt befalet.
Etter NTLs oppfatning har regjeringen skjøvet bekymringsmeldingene under teppet, og valgt å ikke ta tak i disse, for å løse andre høyere prioriterte oppgaver i departementet. Det er da blitt opp til DSB å løse utfordringene, men med små budsjetter med lite handlingsrom har det ikke vært mulig å ta grep. I hvilken grad departementet har orientert Stortinget om dette kjenner ikke vi til, men ved å lese beskrivelsene av Sivilforsvaret i St.prop 1 er det få av de utfordringene som Sivilforsvaret har som kommer tydelig frem.
Sivilforsvaret har vært, og er fortsatt i stand til å yte operativ støtte til nød- og redningsetatene innenfor den tradisjonelle oppgaveporteføljen sin. Dette skyldes hovedsakelig to forhold. For det første de tjenestepliktiges enorme lojalitet og vilje til å hjelpe til ved hendelser, selv om dette betyr at de må benytte egne biler og får redusert sin egen inntekt. For det andre at Sivilforsvaret har store materiell-lagre å tære på fra tidligere0 slik at selv om utstyret går i stykker, så er det mer på lager. Dette er imidlertid i ferd med å ta slutt, idet mesteparten av dette utstyret nå er avhendet. For fremtiden vil det nok derfor være situasjoner der Sivilforsvaret ikke er i stand til å løse sine oppdrag pga manglende utstyr eller manglede kompetanse.
Når det gjelder de nye utfordringene som St.m 22(2007-2008) trekker opp er det ikke tilført noe utstyr eller gitt noe opplæring for å løse dette. Det kan også stilles spørsmål ved om Sivilforsvaret fortsatt kan bistå på et kjemisk skadested etter å ikke ha øvet mannskapene på de mobile renseenhetene i 2011, erstattet mannskapenes verneutstyr med utstyr av dårligere kvalitet og fjernet påvisningsutstyret.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 6. desember 2011
|
Anders Anundsen |
|
leder og ordfører |