Komiteen var på studietur til Washington D.C. og New York i perioden 18.–23. september 2011. I den forbindelse hadde komiteen som ledd i behandlingen av Dokument 3:4 (2010–2011) møter med UNDP, UNICEF, UNFPA og den norske FN-delegasjonen i New York. Komiteen hadde videre møte med Verdensbanken.

25. oktober 2011 arrangerte komiteen en åpen kontrollhøring i saken. Følgende var invitert og møtte til høringen:

• Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

• UNDPs nordiske kontor

• Kirkens Nødhjelp

• Redd Barna

• Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og

• Transparency International Norge.

Komiteen ønsket å få belyst følgende hovedproblemstillinger:

• 1. Et økende antall donorer og stadig mer fragmentering av givere og programmer utfordrer norsk bistandsforvaltning. Mangel på koordinering mellom donorer skaper også et uoversiktlig bilde i det enkelte mottaker/samarbeidsland og bidrar til en oppsplitting av velferdstilbud.

• 2. Hovedmålet i norsk utviklingsbistand er å føre folk ut av fattigdom på permanent basis – med utgangspunkt i FNs tusenårsmål om bl.a. halvering av fattigdommen innen 2015. I hvilken grad bidrar Utenriksdepartementet gjennom resultatorientering og kvalitetssikring til resultatoppnåelse i bistanden? Hvordan vurderer UD forutsetningene for resultatoppnåelse ved tildeling av bistandsmidler og hvordan følges norske bistandstilskudd opp for å sikre resultatoppnåelse? Hvordan sikrer man at de enkelte prosjekter inngår som en integrert del av målene?

• 3. Stortinget har både i Innst. S. nr. 93 (2004–2005), jf. St.meld. nr. 35 (2003–2004), i Innst. S. nr. 269 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 13 (2008–2009) og i Innst. S. nr. 233 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 11 (2007–2008), gitt klare føringer i bistanden: bl.a. utdanning, helse, klima, likestilling. Hvordan er Stortingets mål og prioriteringer fulgt opp?

• 4. Arbeidet mot korrupsjon er et aktivt satsingsområde for Utenriksdepartementet og norsk bistandsforvaltning, jf. også høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen med statsråd Erik Solheim 13. februar 2008. I hvilken grad er antikorrupsjonsarbeidet integrert i bistandsforvaltningen? Kan såkalte uformelle konsultasjoner og alliansebygging virke hemmende på arbeidet med å forebygge og hindre korrupsjon? Har departementet tilstrekkelige ressurser og kapasitet til å forvalte bistanden?

• 5. For noen år siden ble NORAD-kontorene trukket inn i UDs utenriksstasjoner. Virker rekrutteringspolitikken i UD-systemet hemmende på det å skaffe personell med bistandsfaglig kompetanse til de ambassadene som nå også forvalter og implementerer norske bistandsprosjekter?

• 6. Har man tilstrekkelig datagrunnlag til å vurdere om bistanden gir ønskede resultater?

• 7. Det har ofte vært slik at FN-arbeidet i felten har vært for fragmentert, de enkelte organisasjoner har «levd sitt eget liv». For noen år siden opprettet FN UN Resident Coordinator i hvert enkelt land (ofte var det UNDP). I reformarbeidet er det nå et prøveprosjekt med ett FN på bistandssiden i 5 land, bl.a. Tanzania. Hva er UDs vurdering av dette?

• 8. I hvilken grad følger Utenriksdepartementet opp FNs fond og programmer?

• 9. Norge er et av de giverland som kanaliserer den største andelen gjennom private organisasjoner både hjemme og ute, noe som ytterligere bidrar til fragmentering og komplekse giverkonstellasjoner og innsats i land med begrenset forvaltningskapasitet. Hvordan vurderes resultatorientering og kvalitetssikring av denne bistanden?

• 10. NORAD har siden 2007 årlig lagt fram resultatrapporter om norsk bistand.Undersøkelsen av syv bistandstiltak innen sentrale satsingsområder viser svakheter i departementets planlegging og kvalitetssikring av bistanden og i departementets arbeid med resultatoppfølging og forebygging av korrupsjon. Er det fremdeles en risiko for at midlene ikke bidrar til resultater slik Stortinget har forutsatt?

Det stenografiske referatet fra kontrollhøringen følger som vedlegg 3 til innstillingen.

Komiteen sendte 7. november 2011 brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre med spørsmål i tilknytning til saken. Et felles svarbrev fra utenriksministeren og miljø- og utviklingsministeren ble mottatt 16. november 2011.

Korrespondansen følger som vedlegg 1 og 2 til innstillingen.