Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Sammendrag

Arbeidsdepartementet fremmer i Prop. 9 L (2011–2012) forslag til en ny lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Forslaget er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget, jf. vedtak nr. 91 (2009–2010), og er i tråd med retningslinjene trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010) og Dokument nr. 19 (2008–2009).

Forslaget innebærer at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får en ny pensjonsordning, basert på samme prinsipper som ny alderspensjon i folketrygden. Det vil blant annet si at det gis opptjening for alle år som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem, og at pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år. Alderspensjonen skal beregnes som en nettoytelse, og komme i tillegg til andre pensjoner, herunder ytelser fra folketrygden.

Departementet har ikke foreslått noen ikrafttredelsesbestemmelse eller overgangsbestemmelser, men det er gitt nærmere anvisning på hvordan slike bestemmelser kan utformes.

Ettersom departementets forslag til ny lov er en oppfølgning av Stortingets anmodningsvedtak, og bare gjelder stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, har saken ikke vært sendt på alminnelig høring.

I proposisjonens kapittel 2 redegjør departementet for status for pensjonsreformen, som omfatter alle deler av pensjonssystemet. Folketrygdens alderspensjon er lagt om ved at det er innført nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for regulering av pensjon, og det er gjort tilpasninger til dette i annet pensjonsregelverk.

I kapittel 3 gjennomgås gjeldende regelverk for tjenestepensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Stortingsrepresentantenes rett til tjenestepensjon er regulert i lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter (heretter kalt stortingspensjonsloven). Regjeringsmedlemmenes rett til tjenestepensjon er regulert i lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for statsråder (heretter kalt statsrådspensjonsloven). I begge pensjonsordningene ytes alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon og barnepensjon. Det vises til proposisjonen for en nærmere omtale av de gjeldende pensjonsordningene.

I proposisjonens kapittel 4 drøftes enkelte hovedvalg for ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. I kapittel 4 drøftes også tidspunktet for når opptjening i den nye pensjonsordningen skal starte opp, se punkt 1.3 nedenfor.

I proposisjonens kapittel 5 redegjøres det for oppbyggingen av loven og innledende bestemmelser om formål, medlemskap og enkelte presiseringer knyttet til anvendelsen av samordningsregelverket. Dette er omtalt i punkt 1.4 nedenfor.

De nye reglene for alderspensjon behandles i proposisjonen kapittel 6, og er omtalt i punkt 1.5 nedenfor.

I proposisjonens kapittel 7 omtales alderspensjon opptjent etter dagens regler for stortingsrepresentanter, det vil si reglene som gjelder for dem som allerede har alderpensjon etter dagens regler og andre som har opptjent rettigheter i stortingspensjonsordningen før den nye loven trer i kraft. Se nærmere i punkt 1.6 nedenfor. I kapittel 8 omtales alderspensjon opptjent etter dagens regler for regjeringsmedlemmer, se nærmere i punkt 1.7.

I proposisjonens kapittel 9 foreslås en midlertidig, felles uførepensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som utformes som uførepensjonen i Statens pensjonskasse. Dette er omtalt i punkt 1.8 nedenfor. I kapittel 10 foreslås at også regler om etterlattepensjon utformes som i Statens pensjonskasse, jf. punkt 1.9 i innstillingen her.

Kapittel 11 gjelder regulering av opptjente rettigheter og utbetalte pensjoner. Det foreslås at reguleringen skal følge samme prinsipper som i folketrygden, jf. punkt 1.10 nedenfor.

Kapittel 12 gjelder bestemmelser om administrasjon, utbetaling og finansiering av pensjonsordningene, og er omtalt i punkt 1.11 nedenfor.

I kapittel 13 illustreres økonomiske konsekvenser for den enkelte av departementets forslag til ny pensjonsordning, se nærmere i punkt 1.12 nedenfor. Kapittel 14 gjelder ikrafttredelse, overgangsbestemmelser, samt økonomiske og administrative konsekvenser av departementets forslag.

Stortingets presidentskap satte 8. mars 2007 ned et utvalg (heretter kalt pensjonsutvalget) som fikk i oppdrag å legge frem forslag til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og riksrevisor. Utvalget, dets mandat og medlemmer er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 1.2.

Utvalget avga sin innstilling til Stortingets presidentskap 9. juni 2009, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009). Utvalget foreslo blant annet hovedprinsipper for en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, og å avvikle gjeldende særregler for høyesterettsdommere, Sivilombudsmannen og riksrevisor slik at disse for fremtiden skal ha ordinær offentlig tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse.

Et flertall i pensjonsutvalget gikk inn for at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal baseres på de samme prinsippene som i ny alderspensjon i folketrygden. Det heter blant annet i forbindelse med omtalen av forslaget til ny ordning («byggeklossmodellen»):

«Byggeklossmodellen er en livsløpsbasert ytelsesordning. Byggeklossmodellen er utformet med tanke på at medlemmer i pensjonsordningen har en total yrkeskarriere. Arbeidsinntekt gjennom hele yrkeslivet skal danne grunnlag for de samlede pensjonsrettighetene for den enkelte. All opptjening i Byggekloss skal telle med i den fremtidige pensjonen. Opptjening fra verv gruppene i mandatet har, skal inngå i et byggesett av pensjonsopptjening sammen med pensjonsrettigheter som måtte være opptjent fra annet hold.»

Utvalgets flertall foreslo videre at den nye alderspensjonsordningen skal bygge på følgende prinsipper:

  • Pensjonsopptjeningen i ordningen skal være livsløpsbasert ved at alle år i vervet gir pensjonsmessig uttelling.

  • Ordningen skal være en nettoordning unntatt samordning. Det gis en netto årlig pensjonsytelse som kommer i tillegg til all annen pensjon.

  • Ordningen skal utformes slik at den årlige opptjeningsprosenten med 30 års opptjeningstid gir et kompensasjonsnivå på tilnærmet 66 prosent av pensjonsgrunnlaget med fradrag for antatt folketrygd.

  • Det gis pensjonsopptjening av inntekter opp til 12 G.

  • Det skal ikke betales egenandel.

  • Pensjonen kan tas ut fra 62 år etter samme prinsipp som for ny alderspensjon i folketrygden.

  • Pensjonen skal levealdersjusteres etter samme prinsipp som for ny alderspensjon i folketrygden.

  • Pensjonen skal reguleres etter samme prinsipp som ny alderspensjon i folketrygden. Dette innebærer at pensjoner under opptjening reguleres med lønnsveksten, mens pensjoner under utbetaling reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 prosent.

  • Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer skal gjøres gjeldende for stortingsrepresentanter fra konstituering av det nye Stortinget høsten 2009 og for regjeringsmedlemmer fra utnevnelse etter valget 2009. Dagens ordninger avvikles. De som er valgt inn på Stortinget ved valget 2009, og de som er utnevnt til å sitte i regjering etter valget 2009, omfattes av ny ordning.

  • Opptjente rettigheter, herunder rettigheter etter 75-årsregelen, beholdes. De som fortsetter i politiske verv, kan således få utbetalt pensjon dels etter ny og dels etter gammel ordning.

  • Summen av pensjon i dagens og ny ordning skal ikke kunne bli høyere enn om all opptjening hadde skjedd i dagens ordning.

Utvalgets flertall foreslo også en ny uførepensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer med følgende elementer:

  • Pensjonen skal gi et kompensasjonsnivå på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget etter fradrag for antatt folketrygd. Pensjonen skal være en nettoytelse, det vil si at det ikke foretas samordning.

  • Pensjonsgrunnlaget skal tilsvare årlig fastsatt godtgjørelse, begrenset til et beløp tilsvarende 12 G.

  • Forsørger pensjonisten barn under 18 år, ytes et barnetillegg på 10 prosent av pensjonsgrunnlaget per barn.

  • Uførepensjon under utbetaling reguleres som uførepensjon i folketrygden.

  • For dem som har opparbeidede uførerettigheter fra dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, skal summen av uførepensjon i dagens ordning og ny ordning ikke overstige hva vedkommende kunne fått om all opptjening hadde skjedd i dagens ordninger.

  • Ordningen innføres fra samme tidspunkt som ny alderspensjon.

Utvalgets flertall foreslo at etterlattepensjon for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i all hovedsak skal følge de til enhver tid gjeldende regler om netto etterlattepensjon i henhold til lov om Statens pensjonskasse. Utvalget foreslo i tillegg at samboere, etter nærmere definisjon, skal ha rett til etterlattepensjon på lik linje som ektefelle og registrert partner, og at endringene innføres fra samme tidspunkt som ny alderspensjon.

Utvalgets flertall foreslo at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal administreres av Statens pensjonskasse.

I Innst. 83 S (2009–2010) sluttet Stortingets presidentskap seg til forslagene fra flertallet i pensjonsutvalget. På grunnlag av denne innstillingen fattet Stortinget 10. desember 2009 følgende to vedtak om blant annet ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (vedtak nr. 90 og 91 (2009–2010)):

«I

Nye pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor skal bygge på den såkalte ’byggeklossmodellen’ slik flertallet i Pensjonsutvalget går inn for i Dokument nr. 19 (2008–2009).

II

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til ny lovgivning om pensjonsordninger for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor basert på de retningslinjer som er trukket opp i Innst. 83 S (2009–2010), jf. Dokument nr. 19 (2008–2009).»

Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak i to trinn. I Prop. 19 L (2010–2011) ble det foreslått nødvendige endringer for å tilpasse de gjeldende pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer til endringene i folketrygden og de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene fra 1. januar 2011. Det ble blant annet innført levealdersjustering, ny ordning for regulering av opptjente pensjonsrettigheter og pensjoner under utbetaling, og tilpasning til fleksibelt uttak i folketrygden. Det var nødvendig å få disse tilpasningene på plass før den alminnelige pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011, slik at disse ordningene kunne fungere sammen med andre offentlige tjenestepensjoner og folketrygdens alderspensjon som var vedtatt endret med virkning fra denne datoen. For høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riksrevisor ble det foreslått nye, fullstendige pensjonsordninger, og de tidligere særordningene for disse gruppene ble foreslått avviklet. Stortinget sluttet seg til disse forslagene ved lov 17. desember 2010 nr. 78, jf. Innst. 146 L (2010–2011).

Forslaget i Prop. 9 L (2011–2012) om ny lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer utgjør altså andre trinn av regjeringens oppfølgning av Stortingets anmodningsvedtak nr. 91 (2009–2010).

Innføring av en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer innebærer at opptjening i dagens ordninger opphører. I Innst. 83 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap er det lagt til grunn at opptjening i ny ordning skal skje fra 1. oktober 2009. I innstillingen er det videre lagt til grunn at opptjente rettigheter, herunder rettigheter etter 75-årsregelen, beholdes. De som fortsetter i politiske verv kan dermed få utbetalt pensjon dels etter ny og dels etter gammel ordning.

Ved lov 19. juni 2009 nr. 62 ble det innført et nytt andre ledd i stortingspensjonsloven § 12, som lyder:

«For dem som ikke har opparbeidet rettigheter etter denne lov før 1. oktober 2009, skal ny lov om pensjonsrettigheter for stortingsrepresentanter kunne gjøres gjeldende fra nevnte dato.»

Stortinget har ikke fattet tilsvarende lovvedtak om andre grupper som berøres av virkningstidspunktet for opptjening i den nye pensjonsordningen. Stortinget har imidlertid vedtatt at regjeringen skal legge til grunn føringene som gis i Innst. 83 S (2009–2010).

Departementet har oppfattet dette slik at Stortinget har lagt til grunn at virkningstidspunktet for opptjening i ny ordning skal være 1. oktober 2009 for alle stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Ettersom loven om ny pensjonsordning først vil vedtas tidligst høsten 2011, vil i så fall opptjening i den nye ordningen, og opphør av opptjening i dagens ordning («lukking»), skje med tilbakevirkning fra dette tidspunktet og frem til de nye reglene trer i kraft. Dette vil kunne få betydning for den enkeltes pensjonsrettigheter.

Dagens ordninger har gunstige opptjeningsregler. Full tjenestepensjon tjenes opp etter henholdsvis 12 år for stortingsrepresentanter og 6 år for regjeringsmedlemmer. Den nye ordningen skal bygge på prinsippet om at pensjonen tjenes opp over livsløpet (alleårsopptjening). Årlig opptjent pensjon i de gjeldende ordningene vil dermed bli vesentlig lavere enn etter dagens opptjeningsregler, og opptjening i de gjeldende pensjonsordningene kan ofte gi høyere utbetalt pensjon enn etter opptjening i den nye ordningen.

Et spørsmål som drøftes i proposisjonen punkt 4.4 er om virkningstidspunktet for opptjening i nye ordninger og opphør av opptjening i dagens ordninger, vil kunne settes til et tidspunkt før vedtakelsen av de nye lovreglene om dette, uten å komme i konflikt med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.

Dette er vurdert av Justisdepartementets lovavdeling i brev 19. mai 2011 til Arbeidsdepartementet og brev 19. oktober 2011 til Statsministerens kontor, som begge er inntatt som vedlegg til proposisjonen.

I uttalelsen 19. mai 2011 legger Lovavdelingen til grunn at det overfor de som omfattes av lovforbeholdet i stortingspensjonsloven § 12 andre ledd, det vil si stortingsrepresentanter som ikke har opparbeidet rettigheter i stortingspensjonsordningen før 1. oktober 2009, ikke vil være grunnlovsstridig å gjøre den nye pensjonsordningen gjeldende fra denne datoen. Dette gjelder også de som har tidligere opptjening i andre offentlige tjenestepensjonsordninger, og som gjennom bestemmelsen i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (heretter kalt samordningsloven) § 6 om sammenlegging av tjenestetid dermed kan ha oppfylt kravet om tre års opptjeningstid før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

For andre enn disse er det ikke gjort et tilsvarende lovforbehold. Lovavdelingen legger til grunn at saken i sin kjerne dreier seg om å endre opptjeningsreglene i offentlige tjenestepensjonsordninger med virkning for rettigheter som på lovendringstidspunktet allerede er opptjent, og der opptjeningen gir rett til pensjon:

«Utgangspunktet må da være at de opptjente rettighetene må komme den berettigede til gode fullt ut i samsvar med det lovverket som gjaldt på det tidspunkt opptjeningen fant sted, det vil si frem til vedtakelsen av endringsloven. Det skal etter vårt syn mye til før dette utgangspunktet kan fravikes.»

Lovavdelingen viser også til at spørsmålet om virkningstidspunkt for stortingsrepresentanter som hadde opptjening i stortingspensjonsordningen før 1. oktober 2009, var holdt åpent i Innst. O. nr. 128 (2008–2009). For disse stortingsrepresentantene konkluderer Lovavdelingen:

«Alt i alt er vi tilbøyelig til å anta at det vil være i strid med Grunnloven § 97 å la de nye reglene om opptjening få virkning fra 1. oktober 2009 frem til tidspunktet for en lovendring for representanter med opptjening fra tidligere valgperioder.»

Også regjeringsmedlemmer som har opptjent rett til pensjon ved vedtakelsen av de nye reglene, vil som i utgangspunktet være vernet mot tilbakevirkning. Dette gjelder både når retten til pensjon følger av statsrådspensjonsloven alene, og når retten oppstår ved sammenlegging av tjenestetid fra offentlige tjenestepensjonsordninger.

På grunnlag av generelle betraktninger gir Lovavdelingen imidlertid under tvil uttrykk for at det ikke vil være grunnlovsstridig å gi nye pensjonsregler tilbakevirkende kraft overfor regjeringsmedlemmer som på vedtakelsestidspunktet ikke har opparbeidet seg rett til pensjon etter gjeldende regler om statsrådspensjon.

I uttalelsen 19. oktober 2011 drøfter Lovavdelingen om det i lys av den kunnskapen de berørte stortingsrepresentantene og statsrådene må anses å ha fått om de nye reglene gjennom Stortingets vedtak 10. desember 2009 med tilhørende premisser, kan aksepteres at virkningstidspunktet for de nye reglene settes til et tidspunkt etter 10. desember 2009, men før vedtakelsen av de nye lovreglene, også for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som har opptjent pensjonsrettigheter. Om dette konkluderer Lovavdelingen slik:

«Svaret på spørsmålet om og eventuelt hvor langt reglene om opptjening skulle gis tilbakevirkende kraft, var ikke kommet klart til uttrykk i juni 2009. Det var heller ikke spesielt klart uttrykt i desember 2009, i regjeringens proposisjon i november 2010 eller under den etterfølgende stortingsbehandlingen. Det er da vanskelig å bygge på at en eventuell intensjon om et konkret virkningstidspunkt, forut for lovens vedtakelse, med tilstrekkelig klarhet var kommet de berørte til kunnskap, enten det dreide seg om gjenvalgte stortingsrepresentanter eller regjeringsmedlemmer.»

Departementet har ikke foreslått lovbestemmelser om ikrafttredelse av loven, eller om overgangsbestemmelser. I proposisjonen punkt 14.3 er det imidlertid gitt anvisning på hvordan slike bestemmelser teknisk kan utformes. Dette er omtalt i punkt 2.3 neden-for.

Formålet med den nye pensjonsordningen er å sikre stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer pensjonsytelser ved alderdom og uførhet, og å sikre pensjonsytelser til etterlatte. Dette formålet foreslås presisert i loven, jf. forslaget § 1-1.

Pensjonsordningen vil omfatte både stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, for den tiden de er innvalgt eller gjør tjeneste. Vararepresentanter vil omfattes for den tiden de møter på Stortinget. Departementet foreslår dessuten at regjeringsmedlemmer beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen i perioder de er ilagt karantene før overgan til ny stilling, og i perioder de mottar etterlønn. Dette er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 5.2.

Den nye alderspensjonen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er en nettoberegnet ytelse som ikke skal samordnes med pensjoner fra folketrygden eller andre tjenestepensjonsordninger. Men rettigheter opptjent i de gjeldende pensjonsordningene skal fremdeles samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven. Dette er presisert i lovforslaget § 1-3. Departementet foreslår også at det presiseres i loven at alderspensjon etter de gjeldende pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og statsråder skal regnes som to forskjellige ordninger ved anvendelse av bestemmelsene i samordningsloven. Også uførepensjon og etterlattepensjon skal samordnes etter samordningsloven når pensjonen beregnes som en bruttoytelse.

Det følger av Innst. 83 S (2009–2010) fra Stortingets presidentskap, som viser til forslagene til flertallet i pensjonsutvalget i Dokument nr. 19 (2008–2009), at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal baseres på hovedlinjene i ny alderspensjon i folketrygden. Dette innebærer blant annet at opptjeningen i den nye pensjonsordningen skal være livsløpsbasert (alle år i vervet gir pensjonsmessig uttelling), at opptjening i ordningen skal gi en netto livsvarig årlig ytelse som kommer i tillegg til all annen pensjon (ingen samordning med andre pensjonsordninger), at pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og at pensjonen skal levealdersjusteres og reguleres etter samme prinsipper som i ny alderspensjon i folketrygden. Av pensjonsutvalgets utredning følger det dessuten at det skal være et tak på pensjonsgrunnlaget på 12 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Departementet foreslår at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer utformes slik at det hvert år tjenes opp en prosent av et opptjeningsgrunnlag som tilføres en pensjonsbeholdning. Dette tilsvarer opptjeningsmodellen som er innført for ny alderspensjon i folketrygden.

Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av alderspensjonen, og bygges opp ved at opptjeningsgrunnlaget (godtgjørelsen mv.) multipliseres med fastsatte opptjeningsprosenter og tilføres pensjonsbeholdningen fortløpende. Pensjonsbeholdningen skal reguleres i samsvar med lønnsveksten, se nærmere i punkt 1.10. nedenfor. Det vises til lovforslaget § 2-2 første, sjuende og åttende ledd.

Den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er hovedgrunnlaget for opptjening av pensjonsrettigheter til alderspensjon i den nye ordningen.

Godtgjørelsen til stortingsrepresentanter utgjør i dag 750 900 kroner eller om lag 9,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Godtgjørelsen til regjeringsmedlemmer utgjør 1 111 200 kroner, mens for statsministeren er godtgjørelsen 1 366 700 kroner. Godtgjørelsene til regjeringsmedlemmene og statsministeren overstiger det foreslåtte taket på 12 ganger grunnbeløpet (950 592 kroner). Det gis dermed ikke pensjonsopptjening for hele godtgjørelsen.

Stortingspresidenten, øvrige medlemmer av Stortingets presidentskap og komitéledere mottar en tilleggsgodtgjørelse som i dag ikke inngår i pensjonsgrunnlaget. I Dokument nr. 19 (2008–2009) legges det til grunn at

«… tilleggsgodtgjørelser for Stortingets presidentskap med flere, som ble innført fra 1. januar 2004, ikke skal være pensjonsgivende.»

Departementet foreslår likevel at det gis pensjonsopptjening også for tilleggsgodtgjørelsene. Det innebærer at stortingspresidenten, visepresidentene og komitélederne får opptjening på grunnlag av sin faktiske godtgjørelse. Departementet peker på at tilleggsgodtgjørelsene er en del av samlet godtgjørelse og skattlegges som ordinær lønnsinntekt. I den nye pensjonsordningen skal pensjonsopptjeningen baseres på alle år en er medlem av ordningen, og formålet er å få en tettere sammenheng mellom godtgjørelsen gjennom hele perioden og pensjonen. Slike faste tillegg er også normalt pensjonsgivende i andre tjenestepensjonsordninger. Det vises til lovforslaget § 2-2 andre ledd.

For de som blir uføre direkte fra vervet som stortingsrepresentant eller stillingen som regjeringsmedlem, skal etter dagens regler også fremtidig tid frem til fylte 65 år regnes med i pensjonsberegningen. Departementet foreslår at dette videreføres, se lovforslaget § 5-5 første ledd.

Departementet foreslår at de som mottar uførepensjon også tjener opp alderspensjon ved at det gis pensjonsopptjening etter å ha fratrådt vervet som stortingsrepresentant eller stillingen som regjeringsmedlem. Pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet etter, benyttes som opptjeningsgrunnlag. Det vises til lovforslaget § 2-2 tredje ledd.

I dagens ordninger gis det pensjonsopptjening ved fravær på grunn av sykdom eller annet fravær av kortere varighet. Det samme gjelder ved fravær på grunn av svangerskap og omsorg for barn. Ettersom stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer beholder godtgjørelsen under slikt fravær, vil de få pensjonsopptjening også i ny pensjonsordning i og med at opptjeningen fastsettes på grunnlag av mottatt godtgjørelse.

Etter folketrygdloven ytes det foreldrepenger ved omsorg for små barn. Den enkelte kan velge om stønadsperioden skal være 47 uker med 100 prosent dekningsgrad eller 57 uker med 80 prosent dekningsgrad. Tilsvarende kan stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer velge mellom full godtgjørelse i 47 uker eller 80 prosent godtgjørelse i 57 uker. I dagens pensjonsordninger har det ikke pensjonsmessig betydning om den enkelte har 80 eller 100 prosent godtgjørelse ved fravær på grunn av omsorg for små barn fordi dette ikke påvirker opptjeningstiden, og dermed heller ikke pensjonen.

I den nye pensjonsordningen skal opptjeningen fastsettes på grunnlag av mottatt godtgjørelse i hele perioden som medlem av ordningen. Det innebærer at perioder med redusert godtgjørelse vil bidra til å redusere pensjonen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at Kongen gis hjemmel til å gi forskrift om pensjonsopptjening i den nye pensjonsordningen for godtgjørelse ut over den som faktisk utbetales. Det vises til lovforslaget § 2-2 fjerde ledd.

Pensjonsutvalget behandlet ikke spørsmålet om en nedre og en øvre aldersgrense for opptjening av pensjon i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Man må ha fylt 18 år senest ved utgangen av valgåret for å kunne velges inn på Stortinget, jf. Grunnloven § 61, jf. § 50. Tilsvarende må en være stemmeberettiget for å sitte i regjeringen, jf. Grunnloven § 12 første ledd. Det er derfor ikke behov for å fastsette noen nedre aldersgrense for pensjonsopptjening i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Det er ingen øvre aldersgrense for å være valgbar til Stortinget eller for å kunne sitte i regjering. I folketrygdens alderspensjon er det fastsatt en grense for pensjonsopptjening på 75 år. Departementet foreslår at det settes en øvre grense for pensjonsopptjening på 75 år også i den nye pensjonsordningen, se lovforslaget § 2-2 første ledd.

Ved tiltredelse og fratredelse av vervet eller stillingen vil pensjonsopptjeningen skje i deler av et kalenderår. Det samme gjelder ofte for vararepresentanter til Stortinget. Det foreslås en lavere opptjeningsprosent for inntekt opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) enn for inntekt mellom 7,1 og 12 G, fordi inntekt opptil 7,1 G også gir opptjening i folketrygden, se nærmere i punktet nedenfor. Dersom opptjente pensjonsrettigheter skulle skje på bakgrunn av et helt kalenderår, ville dermed pensjonsopptjeningen i disse tilfellene bli for lav.

Departementet foreslår derfor at pensjonsopptjeningen skjer på månedlig basis ved at den månedlige opptjeningen fastsettes som 1/12 av den til enhver tid årlige pensjonsopptjeningen i vervet/stillingen. Dersom det skjer opptjening i deler av en måned, for eksempel for en vararepresentant, foreslås en forholdsmessig beregning av pensjonsopptjeningen. Det vises til lovforslaget § 2-2 femte ledd.

Ettersom det foreslås at pensjonsopptjeningen skjer ved at en prosentandel av opptjeningsgrunnlaget tilføres en pensjonsbeholdning, må det fastsettes en prosentsats som definerer hvor stor den årlige opptjeningen skal være.

I Innst. 83 S (2009–2010), som viser til flertallet i pensjonsutvalgets innstilling i Dokument nr. 19 (2008–2009), er det gitt føringer om nivået på pensjonsopptjeningen i den nye pensjonsordningen. Blant annet heter det i Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 1.2:

«For å nå et ytelsesnivå tilnærmet lik 66 prosent av pensjonsgrunnlaget med fradrag for antatt folketrygd, er det forutsatt en opptjeningstid på 30 år. Alle år teller. 30 års opptjening er således kun et utgangspunkt for å beregne hvor mye årlig opptjent pensjonsytelse skal utgjøre.

Årlig opptjeningsprosent beregnes en gang for alle. Fradrag for antatt folketrygd følger innfasning av ny opptjeningsmodell i folketrygden. For de som omfattes av ny opptjeningsmodell, baseres fradraget på 40 år med jevn inntekt. For dem som omfattes av dagens opptjeningsmodell, settes fradrag for grunnpensjon lik 85 prosent av G.

Det er satt et tak på pensjonsgrunnlaget på 12 G.»

Målsettingen om en kompensasjonsgrad på 66 prosent gjelder altså samlet pensjon fra tjenestepensjon og folketrygden.

Det fremgår av Stortingets føringer at det ved beregningen av hvor stor andel av samlet pensjon som skal antas dekket gjennom opptjening i folketrygden, skal tas hensyn til innfasingen av de nye opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden. Disse er forskjellige for de forskjellige årskullene. En ordning med ulike opptjeningsprosenter for ulike årskull ville imidlertid blitt komplisert. Dersom en i stedet forutsetter at alle årskull tjener opp alderspensjon i folketrygden etter nye opptjeningsregler, kan man benytte like opptjeningsprosenter for alle. Med denne forutsetningen vil enkelte få en noe bedre opptjening enn forutsatt, mens andre vil tjene opp noe mindre.

Departementets forslag innebærer at stortingsrepresentanter som er født før 1951 vil få en årlig opptjent rettighet som er inntil seks prosent høyere enn om opptjeningen hadde vært fastsatt årskullsspesifikt. Representanter som er født i årene 1951 til 1957 vil kunne få en årlig opptjent rettighet i ny ordning som er inntil fire og en halv prosent lavere enn om opptjeningen hadde vært fastsatt årskullsspesifikt. For årskullene 1958 til 1962 vil dette tapet bli gradvis mindre etter hvert som en høyere andel av pensjonen beregnes med nye opptjeningsregler. Årsaken til disse forskjellene er nærmere beskrevet i proposisjonen punkt 6.2.7.

For regjeringsmedlemmer vil alle årskullene født før 1963 komme bedre eller like bra ut når det fastsettes like opptjeningsprosenter. Med like opptjeningsprosenter for alle årskull vil regjeringsmedlemmer få en årlig opptjent rettighet som er inntil om lag elleve prosent høyere sammenlignet med om opptjeningen hadde vært fastsatt årskullsspesifikt.

Det bør være et mål at den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer blir så enkel som mulig. Siden den økonomiske effekten for den enkelte stortingsrepresentant og regjeringsmedlem er relativt liten, foreslår departementet at det fastsettes like opptjeningsprosenter for alle medlemmer av den nye ordningen.

Regjeringsmedlemmene har et høyere opptjeningsgrunnlag enn stortingsrepresentantene, og en høyere andel av deres grunnlag ligger dermed over 7,1 G. For å kunne benytte de samme opptjeningsprosentene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer må det derfor fastsettes én opptjeningsprosent for opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 G, som er taket for pensjonsopptjeningen i folketrygden, og en annen for opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 G og 12 G.

I pensjonsutvalgets innstilling heter det at det skal legges til grunn en opptjeningstid i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer på 30 år. Denne opptjeningstiden skal kun være et utgangspunkt for å beregne den årlige opptjeningen i ordningen. Pensjonsutvalget uttaler at det i ny pensjonsordning må tas hensyn til at politikere i løpet av yrkeskarrieren har opptjening også fra andre pensjonsordninger i privat eller offentlig sektor. Dette kan tale for å legge en lengre opptjeningstid til grunn ved beregningen av opptjeningsprosentene i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer; en opptjeningstid som i større grad gjenspeiler en total yrkeskarriere.

Da de nye reglene om alleårsopptjening av pensjonsrettigheter ble vedtatt, ble det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall opptjeningsår vil øke til om lag 43 ved 67 år, basert på informasjon om gjennomsnittlige lengder på yrkeskarrierer. Etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor vil alle ansatte, både i privat og offentlig sektor, tjene opp tjenestepensjon i løpet av hele yrkeskarrieren. 43 år ved 67 år vil dermed være en rimelig forutsetning om opptjeningstid både i folketrygden og samlet sett i tjenestepensjonsordningene, også for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Med utgangspunkt i at gjeldende pensjonsalder i pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er 65 år, foreslår departementet at det i beregningen av opptjeningsprosentene i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal legges til grunn en opptjeningstid etter nye regler i folketrygden på 41 år ved 65 år, og en tilsvarende opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen. Disse forutsetningene vil gi en opptjening som for de fleste som omfattes, er noe dårligere enn med pensjonsutvalgets forutsetninger, men som vil være mer i samsvar med forutsetningen i den nye pensjonsordningen om livslang opptjening av pensjonsrettigheter.

På denne bakgrunn foreslår departementet at opptjeningsprosenten både for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer settes til 6,03 prosent av inntekt opp til 7,1 G, og 24,13 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12 G. Med utgangspunkt i stortingsrepresentantenes og regjeringsmedlemmenes nåværende inntekter tilsvarer dette en gjennomsnittlig opptjeningsprosent på 10,57 prosent for stortingsrepresentanter og 13,42 prosent av inntekt opp til 12 G for regjeringsmedlemmer. Det vises til lovforslaget § 2-2 sjette ledd.

Det er i dag et minstekrav til opptjeningstid på tre år for å få rett til pensjon, både i pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og i pensjonsordningen for statsråder. Dersom en stortingsrepresentant eller et regjeringsmedlem har opptjening i både stortingspensjonsordning og statsrådspensjonsordningen, eventuelt i en annen offentlig tjenestepensjonsordning, vil reglene om sammenlegging av tjenestetid i samordningsloven § 6 kunne innebære en rett til pensjon for kortere opptjeningstid i de to ordningene (se nærmere i proposisjonen punkt 3.5.2).

I private tjenestepensjonsordninger er minstekravet til medlemstid i ordningen for rett til pensjon tolv måneder. I Statens pensjonskasse og de andre tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor, er minstekravet tre år dersom vedkommende fratrer stillingen før pensjonering.

I den nye pensjonsordningen vil det ikke være adgang til å benytte opptjeningstid i andre tjenestepensjonsordninger for å kvalifisere for rett til pensjon. Den nye ordningen er dessuten basert på alleårsopptjening hvor det skal være en sammenheng mellom livsinntekt og pensjon. Dette trekker i retning av at det ikke bør gjelde noen minste medlemstid for å kunne opptjene pensjonsrettigheter. Administrative hensyn taler imidlertid for at det bør gjelde et slikt minstekrav til medlemstid. Ved kort medlemstid blir pensjonsbeholdningen tilsvarende liten, og vil gi en ubetydelig årlig pensjon. Departementet foreslår derfor at minstekravet settes til ett års samlet medlemstid i ordningen for å få rett til alderspensjon, tilsvarende det som gjelder i de private tjenestepensjonsordningene. Det vises til lovforslaget § 2-3.

Etter Stortingets føringer skal alderspensjon i den nye ordningen kunne tas ut fra 62 år etter samme prinsipp som for den fleksible alderspensjonen i folketrygden. Det innebærer blant annet at den enkelte selv kan velge når pensjonen skal tas ut fra og med 62 år. Pensjonen blir høyere jo senere den tas ut. Videre kan verv som stortingsrepresentant eller statsråd kombineres med uttak av alderspensjon. Uttak kan også kombineres med annen inntekt.

Det er et særlig spørsmål om det skal være mulig å ta ut en del av alderspensjonen (gradert pensjon). I folketrygden er det fra 1. januar 2011 åpnet for gradert uttak av alderspensjon helt ned til 20 prosent. Også i de private tjenestepensjonsordningene og i regelverket for individuelle pensjonsordninger er det fra 2011 åpnet adgang til fleksibelt uttak fra fylte 62 år, og det kan på visse vilkår tas ut mindre enn full alderspensjon. Alderspensjon fra den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer vil for de fleste utgjøre en liten del av samlet pensjon. Departementet mener derfor at den enkeltes behov for gradert pensjonsuttak i tilstrekkelig grad vil dekkes av fleksibiliteten i folketrygden. Regler om gradert uttak vil også komplisere ordningens regelverk vesentlig. Departementet foreslår derfor ikke regler om uttak av gradert alderspensjon fra den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Departementet legger videre til grunn at det ikke skal stilles krav om uttak av folketrygdens alderspensjon for uttak av pensjon fra den nye ordningen. Dette tilsvarer det som gjelder for private tjenestepensjonsordninger.

Det er et spørsmål om det skal settes en øvre grense for hvor lenge man kan utsette uttak av alderspensjon fra ordningen. Siden det foreslås en øvre grense på 75 år for opptjening, og det ikke utarbeides delingstall for uttak av pensjon etter 75 år, vil pensjonen ikke øke ved uttak senere enn dette. Departementet foreslår derfor en regel om automatisk utbetaling av alderspensjon fra og med måneden etter fylte 75 år. Det vises til lovforslaget § 2-4.

Levealdersjustering av alderspensjon er et av de sentrale grepene i pensjonsreformen for å dempe veksten i pensjonsutbetalingene i årene fremover. I Dokument nr. 19 (2008–2009) punkt 9.2.2 fremgår det at pensjonsutvalget går inn for å innføre levealdersjustering også i ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det er imidlertid ikke gitt føringer for hvordan levealdersjusteringen skal gjennomføres, utover at den skal være basert på samme prinsipp som i folketrygden.

I folketrygden er levealdersjusteringen utformet forskjellig for de ulike årskullene, i tråd med innfasingen av de nye opptjeningsreglene. Departementet foreslår derfor at det utarbeides særskilte delingstall for årskullene 1943 til 1962 som skal benyttes i levealdersjusteringen av pensjonen fra den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som sikrer at effekten av levealdersjusteringen blir som i folketrygdens alderspensjon. Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 6.3.3. Det vises til lovforslaget § 2-5.

Alderspensjon under utbetaling og opptjent pensjonsbeholdning skal også reguleres. Departementets forslag til regler om dette er omtalt i punkt 1.10 nedenfor.

Departementet foreslår at den fleksible alderspensjonen utformes med sikte på at opptjente pensjonsrettigheter skal gi om lag lik samlet alderspensjon over perioden som pensjonist uavhengig av når den enkelte velger å ta ut pensjonen. Dette foreslås utformet ved at opptjente rettigheter i form av en pensjonsbeholdning divideres med det delingstallet som gjelder for årskullet ved uttaksalderen. Delingstallet reflekterer i hovedsak forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet. Det vises til lovforslaget § 2-6.

Departementet foreslår at alderspensjonen i den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer gis tidligst fra og med måneden etter den måned melding om uttak av pensjon ble gitt. Det foreslås også å presisere at alderspensjonen tidligst kan tas ut med virkning fra måneden etter at vedkommende har fylt 62 år. Dette tilsvarer ordningene for ny alderspensjon i folketrygden.

I gjeldende pensjonsordninger er det fastsatt at alderspensjon under utbetaling opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. For stortingsrepresentanter er det fastsatt at pensjonen likevel løper ytterligere en måned dersom pensjonisten etterlater seg ektefelle, jf. stortingspensjonsloven § 3. Departementet foreslår at disse bestemmelsene videreføres i den nye pensjonsordningen, jf. lovforslaget § 2-7.

I den nye ordningen foreslås det ingen begrensning i muligheten til å ta ut pensjon samtidig med fortsatt yrkesaktivitet. Pensjonsopptjeningen skal baseres på alle år en er medlem av ordningen. Dette gjelder også når en kombinerer pensjonsuttak med fortsatt verv som stortingsrepresentant eller stilling som regjeringsmedlem.

Departementet foreslår at pensjonsopptjening etter at det er tatt ut pensjon legges til pensjonen året etter at opptjeningen fant sted. Dette skjer ved at pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen og regnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet, det vil si med virkning fra januar året etter. Det vises til lovforslaget § 2-8.

Det følger av Stortingets føringer, jf. Innst. 83 S (2009–2010), at opptjente rettigheter i stortingspensjonsordningen skal beholdes og at stortingsrepresentanter med tolv års opptjening har rett til pensjon etter gjeldende regler. For representanter som har kortere opptjeningstid, avsluttes opptjeningen i den någjeldende ordningen. Disse fortsetter opptjeningen i ny ordning, men ikke ut over det som er mulig etter dagens ordning. På samme måte vil regjeringsmedlemmer som ikke har full opptjening kunne få pensjon dels i ny, dels i gammel ordning. Summen av slik pensjon skal ikke overstige det vedkommende ville fått etter dagens ordning.

Departementet foreslår at alle som har opptjening i de tidligere pensjonsordningene også fortsetter opptjeningen i den nye ordningen. For medlemmer som har opptjening i ny og gammel ordning, skal samlet pensjon ikke overstige en pensjon beregnet etter de tidligere ordningene for hele opptjeningstiden. Videre foreslår departementet at dersom vedkommende både har vært stortingsrepresentant og regjeringsmedlem, skal reglene i samordningsregelverket gis tilsvarende anvendelse. Det er imidlertid ingen ordinær samordning som foretas, og eventuelle andre pensjoner skal holdes utenfor ved beregningen av maksimal pensjon. Det vises til lovforslaget § 2-9.

Det fremgår av Innst. 83 S (2009–2010) at rettigheter som er opptjent etter dagens ordninger, skal beholdes. Det heter i innstillingen blant annet:

«Opptjente rettigheter beholdes. Stortingsrepresentanter med 12 års opptjening har rett til pensjon etter gjeldende regler. For representanter som har kortere opptjeningstid, avsluttes opptjening i nåværende ordning med X/12-deler. Disse fortsetter opptjening i ny ordning, men ikke ut over det som er mulig etter dagens ordning. Opptjening etter 75-årsregelen opphører fra det tidspunkt pensjonsordningen lukkes. De som har startet opptjening, men ikke fullført, får ikke rett til fortsatt opptjening i den gamle ordningen. Også regjeringsmedlemmer som ikke har full opptjening (6 år pr. 1. oktober 2009) vil kunne ha pensjon dels i ny, dels i gammel ordning. Summen av slik pensjon kan ikke overstige det vedkommende ville fått etter gammel ordning.»

Dermed skal stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som har opptjent rett til full alderspensjon etter dagens ordninger, fortsatt få pensjonen beregnet etter dagens regler. Frem til pensjon som er opptjent etter dagens ordninger er faset ut, vil en rekke politikere få alderspensjon som er delvis opptjent etter dagens regler og delvis i den nye ordningen. Lovforslaget kapittel 3 gjelder dem som har alderpensjon etter dagens regler og andre som har opptjente rettigheter i dagens pensjonsordning for stortingsrepresentanter, se lovforslaget § 3-1.

For opptjente rettigheter i dagens pensjonsordning for stortingsrepresentanter skal altså hovedreglene om uttak av alderspensjon videreføres. Det foreslås likevel enkelte presiseringer, blant annet at tid som regjeringsmedlem bare skal telle som opptjeningstid når vedkommende er valgt inn på Stortinget, se lovforslaget § 3-2 andre ledd. Dette gjelder også for opptjeningstid som grunnlag for beregning av 75‑årsregelen, se nedenfor.

Ved overgangen til ny ordning vil det kunne være noen stortingsrepresentanter som har kortere opptjeningstid enn tre år. For å forhindre at disse mister rett til pensjon for den tidligere opptjeningstiden, foreslår departementet at det kan gis adgang til å medregne opptjeningstid i den nye pensjonsordningen etter lovforslaget kapittel 2, slik at minstekravet på tre år dermed kan oppfylles. Se lovforslaget § 3-3 andre punktum.

I de gjeldende pensjonsordningene kan alderspensjon tas ut fra 65 år. Dette foreslås videreført, jf. lovforslaget § 3-4 første ledd.

I dagens ordning kan pensjonen på visse vilkår tas ut tidligere enn ved 65 år når summen av alder og tjenestetid er 75 år (75-årsregelen). Denne ordningen videreføres for opptjening etter den gjeldende stortingspensjonsloven, men det foreslås enkelte klargjøringer, blant annet av hvilke inntekter som skal regnes med ved inntektsprøvingen etter 75-årsregelen, jf. lovforslaget § 3-4 andre ledd. Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 7.4.

For dem som ikke har rett til å ta ut alderspensjon etter 75-årsregelen, foreslår departementet at det innføres en ordning med fleksibelt uttak av alderspensjon før 65 år, men tidligst fra 62 år, jf. lovforslaget § 3-4 tredje ledd.

For de tilfellene hvor behovet for tidligpensjonering blir dekket gjennom avtalefestet pensjon, foreslår departementet at alderspensjon fra stortingsordningen ikke kan tas ut fleksibelt i samme tidsrom. Det samme gjelder dersom vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger, uførepensjon fra folketrygden eller uførepensjon etter lovforslaget, jf. lovforslaget § 3-4 fjerde ledd.

Ved uttak av pensjon fra 65 år er det i dag adgang til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes. Det kan imidlertid ikke tas ut alderspensjon i dagens ordning så lenge vedkommende er medlem av regjeringen eller Stortinget, eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling. Disse reglene foreslås videreført, men slik at grensen for hvor stor stillingsandel som fører til bortfall av pensjon settes til 80 prosent av ordinær arbeidstid i stilling i offentlig sektor, jf. lovforslaget § 3-4 femte ledd.

Ved overgang til ny pensjonsordning vil det ikke lenger bli opptjent rettigheter til alderspensjon etter dagens ordning. Departementet foreslår at de som har opptjent rettigheter til pensjon etter gjeldende stortingspensjonsordning, beholder pensjonsgrunnlaget som gjelder på ikrafttredelsestidspunktet for ny lov. De som har fratrådt vervet som stortingsrepresentant før ikrafttredelsen av den nye pensjonsordningen, beholder det pensjonsgrunnlaget de har på dette tidspunktet. Det vises til lovforslaget § 3-5.

Full alderspensjon skal som i dag utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget etter 12 års opptjeningstid, og reduseres forholdsmessig dersom opptjeningstiden er kortere, jf. lovforslaget § 3-6 første ledd.

Levealdersjustering av alderspensjonen i stortingspensjonsordningen skal gjennomføres som for de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene. I lovforslaget § 3-6 andre ledd foreslår departementet at reglene i lov om Statens pensjonskasse gis tilsvarende anvendelse. Dette vil bidra til forenkling av regelverket.

Departementet foreslår at gjeldende bestemmelse om individuell garanti, som sikrer at samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning minst er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter full opptjeningstid, videreføres i lovforslaget § 3-6 andre ledd, som viser til tilsvarende bestemmelse i lov om Statens pensjonskasse § 24 a.

Pensjonsgrunnlaget skal også reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, jf. om dette i punkt 1.10 nedenfor.

I § 3-6 tredje og fjerde ledd foreslås regler om beregning av alderspensjon ved fleksibelt uttak i perioden 62–67 år, og om samordning av slike pensjonsrettigheter. Dette er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 7.5.

Pensjonister som forsørger barn under 18 år, gis i dag et barnetillegg på 10 prosent av pensjonen etter levealdersjustering for hvert barn, men slik at alderspensjon med barnetillegg ikke skal overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering. Dette foreslås videreført i § 3-7.

Departementet foreslår at pensjon etter lovforslaget kapittel 3 gis fra og med måneden etter at vedkommende fyller vilkårene for pensjonsuttak, lik det som gjelder for folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Pensjon kan tidligst tas ut med virkning fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon ble gitt. Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. Videre utbetales pensjonen i ytterligere en måned dersom avdøde etterlater seg ektefelle. Det vises til lovforslaget § 3-8.

På samme måte som for stortingsrepresentanter fremgår det av Innst. 83 S (2009–2010) at opptjente rettigheter i lov om pensjonsordning for statsråder, skal beholdes. Det innebærer at de som har full opptjening fortsatt skal få alderspensjon beregnet etter dagens regler, som videreføres i lovforslaget kapittel 4. De som ikke har full opptjening og som fortsetter i ny ordning vil få pensjon dels etter videreførte regler i lovforslaget kapittel 4, og dels etter ny ordning i kapittel 2.

Dagens regler om opptjeningstid i statsrådspensjonsordningen, videreføres, jf. lovforslaget § 4-2 og § 4-3 første punktum. På samme måte som for stortingsrepresentanter vil det kunne være noen regjeringsmedlemmer som ved overgangen til ny ordning har kortere opptjeningstid enn tre år. Disse vil da kunne få medregnet opptjeningstid etter den nye pensjonsordningen i lovforslaget kapittel 2 for dermed å oppfylle minstekravet på tre år, jf. lovforslaget § 4-3 andre punktum.

Også reglene om uttak av alderspensjon videreføres. På samme måte som for stortingsrepresentanter foreslås det en begrenset mulighet til uttak av pensjon fra dagens pensjonsordning fra 62 år. Etter gjeldende rett kan det ikke tas ut alderspensjon så lenge vedkommende er medlem av regjeringen eller Stortinget eller er tilsatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling. Disse reglene foreslås videreført, men slik at det presiseres at de som har minst 80 prosent stilling i statlig eller kommunal tjeneste ikke har rett til å ta ut alderspensjon, jf. lovforslaget § 4‑4.

Pensjonsgrunnlaget for dem som er regjeringsmedlemmer ved lovens ikrafttredelse og som har opptjent rettigheter etter den gjeldende statsrådspensjonsloven, er den årlige bruttogodtgjørelsen på dette tidspunktet. For regjeringsmedlemmer som har fratrådt stillingen før lovens ikrafttredelse, foreslår departementet at det pensjonsgrunnlaget som følger av reglene i den tidligere statsrådspensjonsloven, fortsatt skal gjelde. Pensjonsgrunnlaget skal reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. Det vises til lovforslaget § 4-5.

Full alderspensjon etter lovforslaget kapittel 4 skal som i dag utgjøre 57 prosent av pensjonsgrunnlaget ved seks års opptjeningstid. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonsprosenten med fem prosentpoeng for hvert opptjeningsår inntil tre års opptjeningstid. Det vises til lovforslaget § 4-6 første ledd.

Departementet foreslår for øvrig tilsvarende regler om levealdersjustering og individuell garanti, om fleksibelt uttak av den pensjonen man har rett til fra 65 til 67 år, om barnetillegg, og om tidspunkter for uttak og opphør av alderspensjon, som for stortingsrepresentanter, jf. lovforslaget § 4-6 andre til fjerde ledd, § 4-7 og § 4-8.

Dagens uførepensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er bruttopensjonsordninger på samme måte som uføreordningen i ordinær offentlig tjenestepensjon. Det gjelder enkelte særskilte regler, blant annet er kravet til full opptjeningstid kortere enn for offentlig tjenestepensjon.

I pensjonsutvalgets innstilling, Dokument nr. 19 (2008–2009), som Stortinget viser til i anmodningsvedtaket av 10. desember 2009, foreslås det å innføre en ny netto uførepensjon fra samme tidspunkt som det innføres en ny alderspensjon. Pensjonen skal ikke samordnes med andre pensjonsytelser. Ordningen skal sikte mot et ytelsesnivå på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget med fradrag for en antatt uføreytelse fra folketrygden. Det er også gitt føringer for blant annet nedre uføregrad, maksimalt pensjonsgrunnlag, regulering og barnetillegg.

Ved fastsetting av pensjonsprosenten i en ordning bygd på de prinsipper som pensjonsutvalget har lagt til grunn, skal det tas hensyn til en antatt uføreytelse fra folketrygden. Hvilken ytelse som gis fra folketrygden, er derfor et vesentlig element i utformingen av den nye ordningen.

Uføreordningen i folketrygden er for tiden under revisjon, blant annet fordi folketrygdens alderspensjon er lagt om gjennom pensjonsreformen. Departementet la 27. mai 2011 frem Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygden (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre). Forslaget innebærer at uføreytelsen i folketrygden ikke lenger skal beregnes som en pensjon. Istedenfor foreslås det å innføre en uføretrygd som skal være en kompensasjon for tap av inntekt målt ved inntekten de siste årene før uførheten oppstår. Det foreslås at uføretrygden som hovedregel skal utmåles som 66 prosent av tidligere inntekt begrenset til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Det tas sikte på at de foreslåtte lovendringene skal tre i kraft i 2015. Frem til den nye uføretrygden er på plass, beholdes dagens uførepensjonsordning.

Parallelt med dette er skattereglene for personer som vil få uføretrygd, under vurdering. I Prop. 130 L (2010–2011) legger Finansdepartementet opp til at den nye uføreytelsen skattlegges etter reglene for lønnsinntekt, jf. proposisjonen punkt 7.2.5:

«Finansdepartementet vil legge fram forslag til endringer i skatteloven i tråd med dette, slik at disse endringene trer i kraft samtidig med at ny uføretrygd innføres.»

Videre er det i Prop. 130 L (2010–2011) forutsatt at reglene for uførepensjon i offentlig tjenestepensjon skal tilpasses den nye uføretrygden i folketrygden.

Departementet mener på denne bakgrunn at en oppfølging av pensjonsutvalgets forslag nå vil gjøre det nødvendig med en ny vurdering av uføreordningen allerede om få år, dersom forslaget om ny uføretrygd i folketrygden innføres. Dette er lite hensiktsmessig. Etter departementets syn bør uformingen av den nye uførepensjonen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ses i sammenheng med hvordan reglene for uførepensjon i ordinær offentlig tjenestepensjonsordning tilpasses den nye uføretrygden.

Departementet foreslår derfor at dagens uføreordninger videreføres inntil videre som en bruttoordning, og at innføring av en ny netto uførepensjonsordning utsettes til det er kjent hvordan uførepensjonsordningen i de ordinære offentlige tjenestepensjonsordningene vil tilpasses den nye uføretrygden i folketrygden.

Departementet foreslår som en midlertidig løsning at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer får rett til uførepensjon etter mønster av uføreordningen i Statens pensjonskasse, jf. lovforslaget § 5-2. Det innebærer blant annet at kravet til full opptjeningstid som hovedregel fastsettes til 30 år, og at den særskilte pensjonsprosenten for regjeringsmedlemmer endres til 66 prosent. Uførepensjonsordningen skal være felles for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det må gjøres enkelte tilpasninger for å sikre at opptjente rettigheter i dagens ordninger beholdes. Reglene er tatt inn i lovforslaget kapittel 5. De som mottar uførepensjon etter dagens pensjonslover for stortingsrepresentanter og statsråder, får videreført sine ytelser gjennom en overgangsregel, se forslaget til § 9-2 femte ledd.

Det er nærmere redegjort for departementets forslag til regler om uførepensjon i proposisjonen kapittel 9.

Dagens etterlattepensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer er i hovedsak nettoordninger på samme måte som andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Det gjelder enkelte særskilte regler, blant annet er kravet til full opptjeningstid kortere enn for ordinær offentlig tjenestepensjon. Avhengig av den gjenlevendes alder og når den avdøde ble medlem i tjenestepensjonsordningen, ytes det i en overgangsperiode også samordningspliktige bruttopensjoner.

Pensjonsutvalget foreslår at

«samtlige grupper mandatet omfatter, i all hovedsak følger de til enhver tid gjeldende regler om netto etterlattepensjon i henhold til lov om Statens Pensjonskasse.»

Departementet viser til at det allerede er innført regler for netto etterlattepensjon for etterlatte etter stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, på samme måte som i andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Pensjonene fra disse ordningene samordnes innbyrdes etter reglene i samordningsloven. Slik departementet ser det vil det være svært komplisert å innføre et opplegg med netto etterlattepensjon for ny opptjening kombinert med etterlattepensjon etter gamle regler, og slik at summen av pensjon i dagens ordning og i ny ordning ikke overstiger hva vedkommende kunne fått dersom all opptjening hadde skjedd i tidligere ordninger.

Departementet foreslår at gjeldende regler for hvem som omfattes av nettoordningen, videreføres. Det legges opp til at kravet til full opptjeningstid endres slik at det følger reglene i Statens pensjonskasse. For å sikre at opptjente rettigheter i dagens ordninger beholdes, vil det være nødvendig med enkelte tilpasninger for dem som har rettigheter etter gjeldende regler. Reglene er tatt inn i lovforslaget kapittel 6. De som mottar etterlattepensjon etter dagens pensjonslover for stortingsrepresentanter og statsråder, får videreført sine ytelser gjennom en overgangsregel, se forslaget til § 9-2 femte ledd. Det er nærmere redegjort for departementets forslag i proposisjonen kapittel 10.

Pensjonsutvalget foreslo at samboere skal ha rett til etterlattepensjon på lik linje som ektefelle og registrert partner. I Prop. 19 L (2010–2011), som gjaldt tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden, ble det vist til at ingen offentlige tjenestepensjonsordninger i dag yter etterlattepensjon til gjenlevende samboer. Det ble foreslått at spørsmålet om innføring av etterlattepensjon til samboere utsettes til dagens ordning for etterlattepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger blir gjennomgått som en del av pensjonsreformen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at spørsmålet om en eventuell etablering av en ordning med etterlattepensjon til samboere, utsettes i påvente av den kommende gjennomgangen av dagens etterlattepensjonsordninger som skal foretas som en del av pensjonsreformen.

Ved lov 17. desember 2010 nr. 78 ble det vedtatt at pensjon fra gjeldende pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal reguleres på samme måte som pensjoner fra folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon. Det vil si at alderspensjon under utbetaling reguleres i samsvar med den alminnelige lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Den som fratrer vervet eller stillingen uten samtidig å ta ut pensjon (oppsatt pensjonsrett), får pensjonsgrunnlaget regulert i samsvar med lønnsveksten frem til alderspensjonen tas ut. Uføre- og etterlattepensjoner reguleres i samsvar med lønnsveksten frem til 67 år, og deretter reguleres etterlattepensjoner som alderspensjoner under utbetaling. Barnepensjoner reguleres i samsvar med lønnsveksten.

Pensjoner fra den nye pensjonsordningen skal i følge føringene fra Stortinget, jf. Innst. 83 S (2009–2010) og Dokument nr. 19 (2008–2009), reguleres som i folketrygden.

Alderspensjon under utbetaling, både fra den nye ordningen, jf. lovforslaget kapittel 2, og fra de gjeldende ordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som videreføres i lovforslaget kapitlene 3 og 4, skal altså reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden og ordinær offentlig tjenestepensjon. Departementet foreslår at reguleringen skal skje årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent, jf. lovforslaget § 7-1 første og andre ledd.

Det følger av gjeldende rett at pensjonsgrunnlaget for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal oppreguleres ved 67 år dersom alderspensjonen er tatt ut tidligere. Departementet foreslår at denne regelen videreføres for alderspensjon etter lovforslaget kapittel 3 og 4, jf. lovforslaget § 7-1 tredje ledd.

Regulering av pensjon under opptjening vil skje ved regulering av den opptjente pensjonsbeholdningen. I folketrygden og i de alminnelige offentlige tjenestepensjonsordningene reguleres pensjon under opptjening med den alminnelige lønnsveksten. Departementet foreslår dette også for den pensjonsordningen, jf. lovforslaget § 7-2 første ledd. Det samme videreføres for pensjonsrettigheter opptjent i gjeldende ordninger, jf. lovforslaget § 7-2 andre ledd.

Departementets forslag når det gjelder regulering av uførepensjon og etterlattepensjon, og når det gjelder valg av reguleringsfaktorer, er tatt inn i lovforslaget henholdsvis § 7-3 og § 7-4 og er nærmere omtalt i proposisjonen punkt 11.4 og 11.5.

Dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer administreres av Statens pensjonskasse. Pensjonsutvalget foreslo at også den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal administreres av Statens pensjonskasse, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009). Departementet foreslår i tråd med dette at administrasjonen av pensjonsordningen videreføres i Statens pensjonskasse, se lovforslaget § 8-1 første ledd.

Etter lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 10 andre ledd skal Statens pensjonskasse legge frem en beretning om virksomheten i siste regnskapsår innen senest et halvt år etter regnskapsårets slutt. Departementet foreslår at dette videreføres, og utvides til å omfatte pensjonsordningen for regjeringsmedlemmer. Det vil si at Statens pensjonskasse skal legge frem en beretning om virksomheten i siste regnskapsår senest et halvt år etter regnskapsårets slutt. Beretningen legges frem for Stortinget gjennom departementet, jf. lovforslaget § 8-1 andre ledd.

Den nye alderspensjonen i lovforslaget kapittel 2 skal på samme måte som folketrygdens alderspensjon kunne tas ut fleksibelt i perioden 62 til 75 år. Det medfører at medlemmet selv velger tidspunktet for når pensjonen tas ut. Dette gjør det nødvendig at det går klart frem av loven at den enkelte må gi en melding til Statens pensjonskasse om uttak av alderspensjon etter kapittel 2. Det samme gjelder for fleksibelt uttak av pensjon man har rett til i perioden fra 65 til 67 år. Det vises til lovforslaget § 8-2.

Det er en forutsetning for korrekt pensjonsberegning at Statens pensjonskasse har nødvendige opplysninger. Dette gjelder både ved iverksetting av pensjonen, og så lenge pensjonen utbetales. Behovet for opplysninger knytter seg blant annet til inntektsforhold og eventuelle andre pensjonsytelser.

Departementet foreslår at plikten til å gi nødvendige opplysninger til Statens pensjonskasse nedfelles i loven. Bestemmelsen i lovforslaget er basert på utformingen av tilsvarende bestemmelse i folketrygdloven § 21-3 første ledd. Det vises til lovforslaget § 8-3.

I stortingspensjonsloven § 10 tredje ledd er det en bestemmelse som gir Statens pensjonskasse rett til å innhente nødvendige opplysninger fra medlemmet selv eller visse andre organer, uten hinder av eventuell taushetsplikt. Departementet mener det er behov for å ha en slik lovbestemmelse også i den nye pensjonsordningen, jf. lovforslaget § 8-4.

I lovforslaget § 8-5 foreslås regler om hvem pensjonen skal utbetales til, om utbetaling av pensjon, tilbakebetaling av feilutbetalt pensjon og om godskriving av renter ved forsinket utbetaling av pensjon. Det foreslås også at plikten til å fremsette krav om uttak av ytelser fra folketrygden, for å få rett til utbetaling av pensjon opptjent etter de gjeldende ordningene for stortingsrepresentanter og statsråder, videreføres i den nye loven. Det foreslås også en hjemmel for departementet til å gi forskrift om fremsetting av slikt krav. Det vises til lovforslaget § 8-5.

Gjeldende pensjonsordninger finansieres løpende over statsbudsjettet, og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer betaler et årlig innskudd på 2 prosent av godtgjørelsen. Ifølge Innst. 83 S (2009–2010) og pensjonsutvalgets innstilling, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009), skal det ikke betales egenandel i den nye pensjonsordningen, det vil si at utgiftene til pensjoner og administrasjon i sin helhet skal dekkes av staten. Departementet foreslår at dette lovfestes i § 8-6.

Forslaget til ny pensjonsordning innebærer generelt sett en innstramming sammenliknet med dagens pensjonsordninger for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Mens den nye pensjonsordningen er basert på en livslang, 41 års opptjening ved 65 år, tjener stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer i dagens ordninger opp rett til full pensjon i løpet av henholdsvis tolv og seks år. De økonomiske konsekvensene for den enkelte som rammes av omleggingen, vil imidlertid kunne variere sterkt.

Dagens tjenestepensjonsordning for stortingsrepresentanter gir med tolv års opptjening en pensjon på 66 prosent av 750 900, det vil si 495 594 kroner. Dagens tjenestepensjonsordning for regjeringsmedlemmer gir med seks års opptjening en pensjon på 57 prosent av 1 111 200, det vil si 633 384 kroner. Pensjon fra dagens tjenestepensjonsordninger er bruttoytelser som skal imidlertid samordnes både med annen offentlig tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Dermed blir utbetalt pensjon fra tjenestepensjonsordningene i praksis lavere enn de nevnte beløpene. I begge ordningene er det dessuten et pensjonsmaksimum («tak») for samlet pensjon etter samordning med andre pensjonsordninger. I stortingspensjonsordningen er «taket» maksimal pensjon fra Statens pensjonskasse (66 prosent av 12 G; 627 391 kroner), mens den i statsrådspensjonsordningen er 633 384 kroner.

I den nye pensjonsordningen får stortingsrepresentanter med tolv års opptjening en pensjon på 63 540 kroner fra 65 år, mens regjeringsmedlemmer med seks års opptjening får en pensjon på 51 054 kroner fra 65 år. Denne pensjonen er imidlertid en nettoytelse som kommer i tillegg til annen tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden.

Hvor store økonomiske utslag overgangen til ny pensjonsordning vil gi for den enkelte, vil avhenge av en rekke individuelle forhold. De fleste stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene vil tjene opp en begrenset del av samlet tjenestepensjon i den nye pensjonsordningen, ettersom de i tillegg vil ha opptjening fra én eller flere offentlige eller private tjenestepensjonsordninger utenom tiden på Stortinget/i regjeringen. Pensjonsordningene i offentlig sektor er bruttoordninger som sammen med alderspensjon fra folketrygden garanterer et pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen. Tjenestepensjonsordningene i privat sektor varierer fra minimums innskuddsordninger til svært gode sluttlønnsbaserte ytelsesordninger. Samlet, endelig pensjonsnivå for personer som i en periode tjener opp pensjon som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem vil dermed kunne variere mye, avhengig av hvor god opptjeningen er i øvrige tjenestepensjonsordninger som vedkommende har opptjent rettigheter i.

De økonomiske konsekvensene for den enkelte representant eller regjeringsmedlem av endringene av pensjonsregelverket vil derfor kunne være svært ulike. For mange vil endringen kunne resultere i en betydelig lavere årlig pensjon enn med opptjening i den gamle ordningen, mens noen vil kunne komme bedre ut med den nye pensjonsordningen.

I proposisjonen kapittel 13 har departementet gitt en rekke konkrete eksempler på konsekvenser av endringen, basert på forskjellige forutsetninger. Disse viser at de som utenom tiden som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem har en lavere lønn enn godtgjørelsen som stortingsrepresentant eller regjeringsmedlem, vil kunne tape relativt mye på overgangen til den nye pensjonsordningen, mens de som avslutter karrieren i en stilling med høy lønn, vil tape mindre eller eventuelt kunne tjene på endringen. Et eksempel viser at for stortingsrepresentanter med en inntekt på 400 000 kroner som grunnlag for pensjon i en offentlig tjenestepensjonsordning etter tiden på Stortinget, vil årlig pensjon reduseres med om lag 275 000 kroner (45 prosent) sammenliknet med om representanten hadde hatt full opptjening i dagens stortingspensjonsordning. En representant som har sin yrkeskarriere innen offentlig sektor og som går ut i pensjon fra en stilling med lønn lik stortingsgodtgjørelsen (750 900 kroner), vil imidlertid kunne tjene på den nye ordningen; her vil samlet årlig pensjonen være på 542 614 kroner ved uttak fra 65 år, det vil si 72,3 prosent av stortingsgodtgjørelsen.

For regjeringsmedlemmer vil utslagene kunne være enda større; regjeringsmedlemmer med en inntekt i offentlig sektor på 400 000 kroner etter tiden som statsråd vil kunne få redusert den årlige pensjonen med i overkant av 300 000 kroner sammenliknet med full opptjening i dagens ordning. Et regjeringsmedlem som har en yrkeskarriere i offentlig sektor og som går ut i pensjon med en lønn på 12 G (950 592 kroner), vil få en samlet årlig pensjon på 678 445 kroner ved uttak fra 65 år, det vil si 71,4 prosent av 12 G.

Det vises til proposisjonen for en nærmere redegjørelse for ulike typetilfeller.

Neste kapittel