2.1 Sammendrag

Uføreordningen i folketrygden skal sikre inntekt til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten. Dagens uførepensjon beregnes i det vesentlige som en alderspensjon (etter gamle opptjeningsregler) og gis fra fylte 18 år og frem til overgang til alderspensjon ved 67 år.

Gjennom pensjonsreformen er det gjort store endringer i folketrygdens alderspensjon. Det er innført nye opptjeningsregler, fleksibelt uttak fra 62 år, levealdersjustering og nye regler for regulering av pensjoner under utbetaling.

Disse endringene medfører at regelverket for uførepensjon også må vurderes på nytt og det må gjøres tilpasninger i uføreordningen i folketrygden.

Det foreslås at uføreordningen i folketrygden legges om. Det foreslås at de nye beregningsreglene bare skal gjelde fullt ut for nye uføretilfeller, jf. proposisjonens kapittel 9. De som har uførepensjon når de nye reglene trer i kraft, skal overføres til nytt regelverk, men med sikte på at uføreytelsen skal være om lag den samme etter skatt som tidligere.

Når den nye uføreordningen skal utformes, er et hovedvalg om folketrygdens ytelser til uføre fortsatt skal bygge på alderspensjonsregelverket, eller om de skal løsrives fra dette og bygge på andre prinsipper. Uføreytelsen bør i større grad erstatte den inntekten som har falt bort på grunn av uførheten, i stedet for at den – som den nye alderspensjonen – skal gjenspeile den inntekten man har hatt i løpet av hele yrkeskar-rieren. For å tydeliggjøre at uføretrygden skal kompensere for inntektstap, foreslås det at den nye uføretrygden beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt i en relativt kort periode før uføretidspunktet. Det legges til grunn at med en slik inntektserstatningsmodell blir det enklere for mottakeren å forstå prinsippene for beregning av ytelsen. Det presiseres at det å fortsatt basere uførepensjon på alderspensjonsreglene uansett vil føre til betydelige endringer sammenliknet med dagens system ettersom alderspensjonsreglene er endret.

Den enkeltes inntekt vil kunne variere fra år til år. Tilfeldige inntektssvingninger bør i liten grad påvirke en ytelse en skal motta i lang tid. Det er rimelig at man legger til grunn de tre beste av de fem siste årene når uføretrygden skal beregnes.

Hensikten med uføretrygd er å sikre inntekt når arbeidsinntekt har falt bort. Samtidig er det viktig at også reglene for uføretrygden bygger opp under arbeidslinjen. Det må legges til rette for at alle som kan arbeide i størst mulig grad stimuleres til og gis muligheter til å arbeide. En uføretrygd på 66 pst. av bortfalt arbeidsinntekt gir en god avveining mellom disse hensynene.

Ulike skatteregler for uføretrygd og arbeidsinntekt kan bidra til å tilsløre de økonomiske konsekvensene for den enkelte mellom overgang til arbeid og trygd. Det foreslås at den nye uføretrygden skattlegges etter tilsvarende regler som for lønnsinntekt. Når uføretrygden samtidig settes til 66 pst. av bortfalt inntekt blir den gjennomsnittlige uføreytelsen etter skatt noe høyere enn i dag for nye uføre.

Dersom man kort tid før uførheten har utført ulønnet omsorgsarbeid eller avtjent førstegangstjeneste vil inntekten i de tre beste av de fem siste årene kunne gi et lite representativt bilde av den inntekten som reelt sett har falt bort på grunn av uførheten. I dag gjelder egne beregningsregler i slike tilfeller. Det foreslås at disse reglene videreføres med nødvendige tekniske tilpasninger. Det innebærer at man kan se bort fra år der man har hatt lav eller ingen inntekt på grunn av ulønnet omsorgsarbeid og i stedet benytte den inntekten vedkommende har hatt i tidligere år. For år man har avtjent førstegangstjeneste, legges det til grunn en inntekt på minst 3 G, alternativt den inntekten man hadde i året før førstegangstjenesten tok til dersom denne er høyere.

Videre foreslås det at den nye uføretrygden bare skal avhenge av egen inntekt, og ikke lenger kunne påvirkes av en avdød ektefelles opptjening. Det tas imidlertid sikte på å utrede forholdet mellom uføretrygden og etterlattepensjonen i folketrygden nærmere. Det foreslås også regler for hvordan man skal ta hensyn til år der man har mottatt uføretrygd når beregningsgrunnlaget for uføretrygden fastsettes.

Minsteytelsene i dagens uførepensjon tilsvarer minsteytelsene i dagens alderspensjon og består av grunnpensjon og særtillegg. Som hovedregel utgjør disse 1,85 G for gifte og 2 G for enslige. Det legges til grunn at minsteytelsen i den nye uføretrygden videreføres på samme nivå etter skatt som i dag. Det betyr at minsteytelsen må økes noe for å kompensere for økt skatt. Det foreslås at minsteytelsene fortsatt skal differensieres etter sivilstand, fordi minsteytelsen ikke er basert på egen opptjening og enslige har større levekostnader enn gifte pr. person. Det foreslås at gifte/samboende gis en minsteytelse etter ordinær sats, fastsatt til 2,28 G, og enslige etter en høy sats, fastsatt til 2,48 G. Videre foreslås det å forenkle sivilstandsdifferensieringen sammenliknet med dagens regler.

Personer som er født uføre eller blir uføre i ung alder (unge uføre) har ikke, eller i liten grad, hatt mulighet til å ha en arbeidsinntekt før uførheten inntrådte. Etter særlige regler, og på nærmere vilkår, er disse i dag likevel garantert en høyere ytelse enn minstepensjon. Det foreslås at de særskilte beregnings-reglene for unge uføre videreføres med tekniske tilpasninger i ny uføretrygd ved at unge uføre sikres en høyere minsteytelse enn andre. Det foreslås at dagens nivå videreføres, men justert opp for å kompensere for økt skatt. Det gir en minsteytelse for gifte/sam-boende unge uføre på 2,66 G og for enslige unge uføre på 2,91 G.

Personer som har tapt hele sin inntektsevne får hel uførepensjon, mens personer som har tapt deler av inntektsevnen kan få en gradert uførepensjon. Et vilkår for å få rett til uførepensjon er at inntektsevnen/arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten. Det foreslås å videreføre dagens vilkår som hovedregel. Dersom det ikke er realistisk å komme tilbake i fulltidsarbeid er det mest fornuftig at det legges til rette for at personen konsentrerer seg om å utnytte den arbeidsevnen vedkommende faktisk har og unngå at inntektsevnen blir ytterligere redusert. Det vises til at det for personer som har kommet inn på arbeidsavklaringspenger med 50 pst. redusert arbeidsevne og som har klart å øke arbeidsinnsatsen til 60 pst., kan det fremstå som urimelig at den økte arbeidsinnsatsen skal kunne medføre at de ikke kan få uføretrygd for den delen av inntektsevnen som er varig nedsatt. Det foreslås derfor at personer som har mottatt arbeidsavklaringspenger og har 40 pst. nedsatt inntektsevne også skal gis rett til uføretrygd.

Full uførepensjon gis i dag ved minst 40 års opptjening og trygdetid. Trygdetid svarer i hovedsak til den tiden man har bodd i Norge, medregnet fremtidig botid til 67 år. Dersom opptjeningen og/eller trygdetiden er mindre enn 40 år, avkortes uførepensjonen forholdsmessig. Det foreslås å videreføre dagens hovedprinsipp om å ta hensyn til trygdetid ved utmåling av uføretrygd, men med enkelte tekniske tilpasninger.

Ved forsørging av ektefelle og/eller barn kan det i dag gis behovsprøvde tillegg til pensjonen (forsørgingstillegg). Dagens forsørgingstillegg i folketrygden er basert på et annet familie- og forsørgingsmønster enn det som er vanlig i dag. Regelverket er i stor grad basert på forhold der husholdningen var basert på én inntekt. I dag er begge ektefeller som hovedregel i inntektsgivende arbeid. Utviklingen tilsier at det ikke lenger bør gis ektefelletillegg, og det foreslås at dette ikke videreføres i ny uføretrygd. Det foreslås overgangsregler for dem som mottar ektefelletillegg når nye regler trer i kraft.

Når det gjelder barnetillegg stiller det seg noe annerledes. Det foreslås at dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres, samtidig som reglene for behovsprøving tilpasses slik at nivået på uføretrygden før skatt blir høyere enn i dag.

Forslaget til ny uføretrygd gjør det nødvendig å tilpasse enkelte andre deler av regelverket. Det er i dag et vilkår for å få uførepensjon at man har vært medlem i folketrygden (det vil normalt si har bodd i Norge) de tre siste årene før uføretidspunktet. Ved sterk tidligere tilknytning til Norge, kan det i visse tilfeller likevel innvilges uførepensjon selv om treårskravet ikke er oppfylt. Blant annet kan en person som tidligere har opptjent rett til en alderspensjon tilsvarende halv minstepensjon, innvilges en tilsvarende høy uførepensjon. Det foreslås at dette unntaket videreføres med nødvendige tekniske tilpasninger til de nye beregningsreglene.

Videre er det i dag i utgangspunktet et vilkår om at man fortsatt må være medlem i folketrygden for å få utbetalt uførepensjon, det vil i hovedsak si at man må bo i Norge. Dersom man har 20 års tidligere botid i Norge, kan uførepensjon likevel utbetales fullt ut uavhengig av bosted. Ved kortere botid kan deler av pensjonen betales ut etter nærmere regler. Det foreslås tekniske tilpasninger til nye beregningsregler som i hovedsak viderefører gjeldende prinsipper.

Når uførheten skyldes en yrkesskade eller yrkessykdom som er godkjent etter folketrygdloven kapittel 13, gjelder det visse særregler som både medfører at det lempes noe på vilkårene for å få ytelsen, og at beregningsreglene er noe gunstigere. Det legges til grunn at dagens særregler videreføres og tilpasses ny uføretrygd. Det innebærer at inntekten på skadetidspunktet kan legges til grunn dersom dette gir et høyere beregningsgrunnlag, at uføretrygden er uavhengig av trygdetid, og at det kan ytes uføretrygd gradert ned til 30 pst.

Noen ektepar kan i dag få høyere pensjon samlet sett ved at den ene av ektefellene gir avkall på retten til uførepensjon. Som følge av dette, er det gitt regler om at gifte i visse tilfeller kan gi avkall på uførepensjon. Det foreslås at reglene teknisk tilpasses nye beregningsregler for uføretrygd.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget fra regjeringen om videreføring av målgruppen for uføretrygden, både med hensyn til hvem som utløser retten til uføretrygd og aldersgruppen for uføretrygden. Det grunnleggende prinsippet er at alle skal livnære seg selv ved eget arbeid. For de som ikke kan dette på grunn av helsemessige problemer gir uføretrygden inntektssikring for enkeltmennesket.

Komiteen vil understreke at den nye uføretrygden skal bidra til at to likeverdige mål nås. En god inntektssikring for de som ikke kan jobbe, samtidig som man sikrer en ordning som er fleksibel for de som kan jobbe i perioder.

Komiteen slutter seg til at de nye beregningsreglene bare skal gjelde fullt for de som får innvilget uføretrygd etter at uførereformen har trådt i kraft. De som ved iverksettelsen av ny uføretrygd allerede mottar dagens uførepensjon, får uførepensjonen konvertert til ny uføretrygd, med sikte på at ytelsen etter skatt skal være den samme som før. Komiteen mener dette sikrer forutsigbarhet for de som er mottakere av uføretrygden.

Komiteen slutter seg til forslaget med en kompensasjonsgrad på 66 pst. av inntil 6 G som sikrer en gjennomsnittlig noe høyere uføreytelse for nye mottakere av uføretrygden.

Komiteen slutter seg til utformingen av et mer sømløst regelverk som gjør det enklere å bevege seg mellom uføretrygden og arbeid når helsen tillater dette. Det er lagt vekt på å skape et mer forutsigbart system som er enklere å forstå for de som mottar uføretrygden. Omleggingen av skattereglene og nye regler for inntektsprøving for mottakere av uføretrygden bidrar til at det blir mer forutsigbart for enkeltpersoner siden all arbeidsinntekt bidrar til å øke nettoutbetalingen. Komiteen viser til at flere andre velferdsytelser eller egenbetalinger er vurdert ut fra brutto inntekt. Dette vil være en kombinasjon av statlige og kommunale ordninger. Komiteen vil understreke at det er svært viktig at denne type ordninger blir gjennomgått og at det blir vurdert endringer i disse ordningene. Komiteen viser til at det for mange er normalt med et svingende sykdomsbilde. For denne gruppen er det viktig at utformingen av uføretrygden ikke er til hinder for å kunne jobbe i gode perioder. Komiteen understreker også at uføretrygden skal fungere som et sikkerhetsnett som gir trygghet i de periodene hvor man av helsemessige årsaker ikke kan jobbe.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til at inngangsvilkåret for den nye uføretrygden videreføres på 50 pst. mens det åpnes for et lavere inngangsvilkår på 40 pst. for de som kommer fra arbeidsavklaringspenger. Det er viktig for å stimulere til at flere gjennomfører tiltak for å komme inn i eller tilbake til arbeid.

Komiteen vil understreke at lovforslaget primært sett bare omhandler inntektssikringen. Komiteen mener at forebyggingen skjer i perioden før innvilgelse. Komiteen vil understreke betydningen av å styrke arbeidet med inkluderende arbeidsliv, bedre og mer målrettede tiltak for å forebygge sviktende helse og utdanning og opplæring for å bidra til at flere får anledning til å bruke sin arbeidsevne i det ordinære arbeidslivet. Videreføringen av IA-avtalen og oppfølging fra Nav vil være viktige momenter for at en skal lykkes med dette.

Komiteen slutter seg til at man ikke viderefører ektefelletillegget. Den nye uføreytelsen er i langt større grad innrettet på individuelle rettigheter og gjenspeiler arbeidslinjen i form av at alle primært sett skal livnære seg selv ved eget arbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til at dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres. Flertallet merker seg at dette er et punkt som man skal komme tilbake til ved gjennomgangen av Brochmann-utvalget.

Komiteen vil understreke betydningen av gode ordninger som gir barnefamilier trygg inntektssikring.

Komiteen slutter seg til videreføringen av kravet om medlemskap i folketrygden. Komiteen støtter også en videreføring av regelverket for avkorting av ytelser ut fra kort botid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen går inn for at ny uføretrygd skal løsrives fra alderspensjonsregelverket.

Disse medlemmer støtter dette prinsippet da uføretrygden bør, etter disse medlemmers mening, i større grad erstatte den inntekten som har falt bort på grunn av uførheten, i stedet for at den, som ny alderspensjon, skal gjenspeile den inntekten man har hatt i løpet av hele yrkeskarrieren.

Disse medlemmer viser til at uførepensjon etter dagens regelverk blir beregnet på samme måte som man beregnet alderspensjonen i gammel ordning. Dette innebærer at den utregnes på bakgrunn av et sluttpoengtall.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår at uføreytelsen beregnes som 66 pst. av tidligere inntekt og skattlegges som lønn.

Disse medlemmer støtter en slik beregningsmåte.

Regjeringen beskriver i forslag til statsbudsjett for 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012) at det samlet er en økning i antall nye uføre under 30 år. Denne økningen er særlig sterk blant de mellom 18 og 24 år. Disse medlemmer mener dette er en urovekkende utvikling, fordi det innebærer at flere unge fratas muligheten til deltakelse i arbeidslivet. For samfunnet er dette en lite ønskelig situasjon fordi flere unge uføretrygdede betyr færre i arbeidsstyrken, og flere som vil motta uføretrygd i hele sin yrkesaktive alder.

Disse medlemmer viser til statistikk fra Nav, per 1. kvartal 2010, hvor det fremkom at det var 24 220 tilfeller, under 40 år med varig uførepensjon.

Disse medlemmer viser videre til at det ifølge den siste oppdaterte statistikken over mottakere av uførepensjon etter diagnose, per 31. desember 2009, fremkommer at om lag 6 av 10 av de under 40 år, ble varig uførepensjonert grunnet psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Fordelt på kjønn utgjorde dette 61,5 pst. (menn), og 52,9 pst. (kvinner).

Når en i dag setter unge på varig uførepensjon kan det, der og da, virke som en riktig løsning. Men på lengre sikt innebærer dette, etter disse medlemmers syn, at vi svikter de unge, hvis vi ikke gjør en ekstra innsats for å hjelpe dem med å få, eller gjenvinne arbeidsevnen, og muligheten for et liv med arbeid.

Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at hele 57 pst. av dem under 40 år som har fått innvilget varig uføretrygd har en psykisk lidelse. Spesielt med tanke på at helsespesialister de senere årene har påpekt at mange av de unge vil kunne komme til å klare seg selv, hvis de får ta tiden til hjelp og får riktig behandling.

Disse medlemmer mener man bør ha som utgangspunkt at ingen unge skal på varig uførepensjon. Dette prinsippet skal i utgangspunktet gjelde alle, bortsett fra de tilfeller der det er helt åpenbart at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil derfor forebygge dette med sammenhengende, støttende og tålmodig innsats for alle under 40 år.

Disse medlemmer er videre opptatt av at det skal skapes plass og forståelse for den enkeltes situasjon. Det skal være plass til at det i perioder er mer fokus på for eksempel behandling, og ikke kun tradisjonelle og aktive arbeidsmarkedstiltak.

I den sammenheng ønsker også disse medlemmer å utnytte potensialet som blant annet ligger i tilbudet «grønn omsorg» – «Inn på tunet» og lignende.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovforslag som ivaretar prinsippet om at ingen under 40 år skal tilbys varig uføretrygd, med mindre det er helt åpenbart at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 legge frem en egen handlingsplan for å sikre at unge får en sammenhengende støtte og tålmodig innsats for å begrense nye tilfeller med unge under 40 år på varig uføretrygd.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre peke på ytelsen «ung ufør» som er en ytelse til dem som er født uføre, eller som er blitt minst 50 pst. uføre før fylte 26 år. For å være berettiget til ytelsen må man ha en alvorlig og klart dokumentert sykdom.

Disse medlemmer viser til at formålet med særregelen er at unge uføre som har redusert mulighet til selv å tjene opp rettigheter med egen inntekt, skal sikres en garantert minsteytelse. Disse medlemmer viser til at unge uføre har gjennomgående en svært ulik levekårssituasjon sammenlignet med personer som blir ufør etter lengre tids arbeidslivsdeltakelse. For unge uføre må etablering med familie, bolig og andre økonomiske byrder i en etableringsfase i all hovedsak finansieres med trygdeinntekt.

Disse medlemmer vil videre påpeke at for eldre uføretrygdede er etableringsfasen som oftest et tilbakelagt stadium. Unge uføre har i tillegg langt oftere et forsørgeransvar enn personer som blir ufør senere i livet.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er viktig å videreføre ytelsen «ung ufør» i de tilfeller det er helt åpenbart at man ikke vil kunne delta i arbeidslivet.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår å videreføre de særskilte reglene for unge uføre. For å kompensere for økt skatt settes minsteytelsen for gifte/samboende unge uføre på 2,66 G og for enslige unge uføre på 2,91 G.

Disse medlemmer vil derfor at de særskilte beregningsreglene for unge uføre videreføres med tekniske tilpasninger i ny uføretrygd ved at unge uføre sikres en høyere minsteytelse enn andre.

Disse medlemmer ønsker å sette inngangskriterier for ordningen ved at man enten må være født ufør, eller ha blitt minst 80 pst. ufør før fylte 26 år.

Disse medlemmer mener det er et viktig argument at de som kommer inn under ytelsen «ung ufør» sikres et inntektsnivå som bidrar til at både etablering, forsørgeransvar og tilfredsstillende levekår kan ivaretas frem til pensjonsalder.

Disse medlemmer ønsker derfor å foreslå at nivået på minsteytelsen settes til 3,30 G uavhengig av om man er enslig eller gift/samboende.

Disse medlemmer ønsker videre å foreslå at nivået på tilleggsopptjeningen økes til 4,8 G, og at nivået justeres opp ytterligere for å kompensere for økt skatt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovforslag der de med ytelsen «ung ufør» sikres en minsteytelse tilsvarende 3,30 G, uavhengig av sivilstand.

II

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovforslag der de med ytelsen «ung ufør» sikres en tilleggsopptjening tilsvarende 4,8 G, etter at det er tatt høyde for økt skatt.»

Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen foreslår å videreføre dagens hovedprinsipp om å ta hensyn til trygdetid ved utmåling av uføretrygd, men med enkelte tekniske tilpasninger.

Disse medlemmer er tilfreds med at man viderefører dette hovedprinsippet, og støtter dette.

Minsteytelsen i dagens uførepensjon tilsvarer minsteytelsen i dagens alderspensjon og består av grunnpensjon og særtillegg.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår at minsteytelsen i den nye uføretrygden videreføres på samme nivå etter skatt som i dag. Det betyr at minsteytelsen blir kompensert for økt skatt.

Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen foreslår at minsteytelsene fortsatt skal differensieres etter sivilstand. Dette innebærer at gifte/samboende gis en minsteytelse etter ordinær sats, fastsatt til 2,28 G, og enslige etter en høy sats, fastsatt til 2,48 G for å kompensere for økt skatt.

Disse medlemmer støtter regjeringen i det alt vesentlige når det gjelder fastsetting av minsteytelse, men vil foreslå at minsteytelsen uavhengig av sivilstand fastsettes til 2,48 G, noe som innebærer at dagens sivilstandsdifferensiering opphører.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet hvert år siden 1989 har foreslått å fjerne avkortingen for både gifte/samboende uføretrygdede og pensjonister.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at utviklingen av den nye uføreytelsen skal være på linje med utviklingen for yrkesaktive slik at mottakerne av ytelsen ikke taper kjøpekraft i forhold til de yrkesaktive.

Disse medlemmer viser til at når uførhet skyldes en yrkesskade eller yrkessykdom som er godkjent etter folketrygdloven kapittel 13, gjelder det visse særregler som både medfører at det lempes på vilkårene for ytelsen, og at beregningsreglene er noe gunstigere.

Disse medlemmer støtter forslaget om å beholde disse særreglene.

Disse medlemmer viser til at dagens uførepensjon ble utformet i en tid da husholdningene stort sett bare hadde èn inntekt, og at det har skjedd store endringer i familie- og forsørgingsmønsteret siden folketrygden ble etablert.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår at det ikke skal gis etterlattefordeler som del av ny uføretrygd, og støtter dette.

Disse medlemmer har videre merket seg at når ny uføretrygd trer i kraft vil det være behov for overgangsordninger for personer som mottar uførepensjon beregnet etter regler for gjenlevende ektefelle, og at regjeringen foreslår at folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefelle skal utredes nærmere, og vil komme tilbake med en langsiktig løsning for etterlatteytelsene for uføretrygdede etter at Stortinget har behandlet forslag om ny uføretrygd.

Disse medlemmer imøteser en slik gjennomgang.

Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer viser til at dagens behovsprøvde barnetillegg til uførepensjonister er rettet mot barnefamilier med lav inntekt. Det er samtidig et problem at dagens barnetillegg kan gi dårlige insentiver til å være i/komme i arbeid. Uføretrygdede som tidligere har hatt lav inntekt og som har flere barn, vil kunne få en trygdeytelse som er høyere enn tidligere inntekt eller den inntekten som mottakeren kan oppnå i arbeid.

Disse medlemmer vil videre vise til at Uførepensjonsutvalget mente det burde vurderes å innføre en øvre grense for samlet ytelse etter samme prinsipp som for arbeidsavklaringspenger, der livsoppholdsytelse og barnetillegg til sammen ikke kan overstige 90 pst. av tidligere inntekt.

Disse medlemmer har også merket seg at et overveiende flertall av høringsinstansene støtter at det innføres en begrensning, slik at samlet uføretrygd, inkludert barnetillegg, maksimalt kan utgjøre en bestemt andel av tidligere inntekt.

Disse medlemmer er kjent med at regjeringen ikke foreslår å innføre et øvre tak på hva man kan få i samlet uføretrygd, inkludert barnetillegg, og at regjeringen vil vurdere innretninger av barnetillegget på nytt i tilknytning til behandlingen av utredningen fra Brochmann-utvalget, samt at spørsmålet også vil sees i lys av Fordelingsutvalgets utredning.

Disse medlemmer mener prinsipielt sett at det er uheldig dersom den samlede uføretrygden overstiger inntekten man alternativt kunne hatt som fullt arbeidsfør. Ved flere enn to barn vil dette kunne skje i en del tilfeller med dagens regler.

Disse medlemmer støtter at dagens behovsprøvde ordning med barnetillegg beholdes, forutsatt at det innføres et øvre tak på hva man kan få i uføretrygd, inkludert barnetillegg.

Disse medlemmer foreslår at det øvre taket bør settes til 80 pst. av tidligere lønnsinntekt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer slik at samlet uføretrygd, inkludert barnetillegg, maksimalt kan utgjøre 80 pst. av tidligere inntekt.»

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår at både minsteytelsen og den delen av uføretrygden som avhenger av inntekt (66 pst. av beregningsgrunnlaget) fortsatt bør reduseres dersom en har svak tilknytning til Norge. Dette innebærer at full uføretrygd ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, reduseres utføretrygden tilsvarende.

Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om at 40 års trygdetid skal legges til grunn for å være berettiget til full uføretrygd.

Disse medlemmer viser til at personer som har bodd i Norge i minst 20 år etter fylte 16 år kan i dag, som hovedregel, likevel beholde hele uføretrygden dersom de flytter til utlandet. Blant annet innebærer dette at alle som er født i Norge og som flytter utenlands etter fylte 36 år fritt kan ta med seg uføretrygden.

Disse medlemmer har merket seg at dette videreføres.

Disse medlemmer viser til at dette innebærer at en person som flytter ut av landet kort tid etter at vedkommende har fått uføretrygd, slik at man fremdeles har minst 20 års botid i Norge, vil kunne få med seg uføretrygden basert på faktisk og fremtidig trygdetid uendret til utlandet.

Disse medlemmer mener full uføretrygd skal ytes til den som har minst 40 års trygdetid, og dersom trygdetiden er kortere, skal faktisk trygdetid legges til grunn når man tar med seg uføretrygden til utlandet.

Disse medlemmer vil understreke at dette gjelder kun i tilfeller der man flytter permanent ut av landet, og at de som drar utenlands på kortere opphold på grunn av helsemessige årsaker, naturlig nok skal få beholde samme ytelse som om man var bosatt i landet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer slik at faktisk trygdetid legges til grunn når man flytter permanent ut av Norge.»

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen viderefører dagens regler om at flyktninger er garantert full minsteytelse selv om de mangler trygdetid, og at garantien om full minsteytelse faller bort for flyktninger som flytter til utlandet.

Disse medlemmer mener at faktisk trygdetid også bør gjelde for flyktninger når det gjelder beregning av minsteytelsen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer slik at faktisk trygdetid legges til grunn ved beregning av minsteytelsen for flyktninger.»

Disse medlemmer viser til Brochmann-utvalget og vil komme tilbake med konkrete forslag som kan motvirke økt eksport av uføretrygd til utlandet.

Disse medlemmer viser til at tidsbegrenset uførestønad er overført til ordningen arbeidsavklaringspenger. Dette er, etter Fremskrittspartiets mening, en god tanke ved at flere vil få et individuelt oppfølgingsprogram med aktivitet fremfor passivitet. Men fortsatt er det slik at ordningen ikke fungerer optimalt. Dette skyldes, etter disse medlemmers syn, først og fremst at Nav ikke har klart oppgaven som administrator på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer mener at ordningen med arbeidsavklaringspenger bør utvides til å omfatte langt flere, samt at man må bli tydeligere på å lage klarere aktivitetskrav for å være berettiget til ordningen. I tillegg ønsker disse medlemmer, som tidligere nevnt, å lage et utviklingsløp for unge under 40 år for å forhindre varig uføretrygd. Kravet om 40 års grense og et tett oppfølgingsprogram bør også gjelde for innvandrere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener regjeringen bør se nærmere på hvordan et oppfølgingsprogram for å forhindre at unge blir uføre skal utformes, samt ytelse til ordningen. Et slikt program vil kunne medføre at færre blir avhengig av dagens sosialhjelpsordning, og at antall sosialhjelpsmottakere vil bli redusert, samt at man kan klare å få flere i denne gruppen i inntektsgivende arbeid, imot at de havner på varig trygd.

Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke beskriver hvordan man kan hindre at flere havner på uføretrygd. Selv om uføretrygd er knyttet til medisinske kriterier, er det ikke slik at det er uunngåelig å hindre at mennesker havner på trygd. Disse medlemmer mener regjeringen forsømmer det svært viktige arbeidet med å hindre nyrekruttering til trygdeordningene, og viser i den forbindelse til flere viktige utviklingstrekk som ikke er nevnt i proposisjonen: Man vet at langtidssykmelding ofte fører folk ut av arbeidslivet, man vet at mange med uklare diagnoser og lidelser ender på uføretrygd, man vet at gunstige velferdsordninger skaper økt press på uføreytelsene. I den forbindelse vises det til en rekke forslag disse partier har fremmet de siste årene som ville bidratt til en kraftinnsats for å hindre at flere falt ut av arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har foreslått normering av sykmeldinger og tidligere intervensjon i sykmeldingsperioden, en opptrapping og reform av «Raskere tilbake-ordningen» for å sikre flere behandling, egne handlingsplaner for å møte unge Nav-brukere, en kraftig satsing på rehabilitering, tiltak som vil redusere ventetiden i psykiatrien, særlig for unge, for å nevne noen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener økningen i antallet unge uføre er svært bekymringsfull. Det er et sykdomstegn at systemet henviser så mange unge mennesker til en passiv tilværelse som stønadsmottakere tidlig i livet. Disse medlemmer vil påpeke at svært mange unge uføre har psykiske lidelser, og at slike lidelser ikke i seg selv innebærer at man er varig ute av stand til å delta i arbeidslivet. Disse medlemmer mener uføretrygd bare må gis til unge som åpenbart er helt ute av stand til å delta i arbeidslivet. For andre unge vil disse medlemmer at det skal utvikles et eget løp med tett oppfølging for å sikre reell mulighet til å komme inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at barnetillegget i visse tilfeller kan føre til at man kan få utbetalt mer i trygd enn man fikk som lønn i arbeidslivet. Det vises til Brochmann-utvalget som har dokumenter at man kan få en kompensasjonsgrad på mer enn 100 pst. for tidligere pensjonsgivende inntekt opp til 350 000 kroner. Disse medlemmer ser at dette problemet vil vedvare også med en ny uføretrygd. Det er også grunn til å minne om at trygdeordningene skal være rettferdige sammenlignet med hva vanlige lønnsmottakere får. Det er ikke rimelig at en person utenfor arbeidsmarkedet skal få mer utbetalt enn en person med samme livssituasjon som er i jobb. Dette problemet blir enda større fordi mange uføretrygdede har mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet via jobber hvor det utbetales middels eller lave lønninger. Enda mer urimelige utslag får ordningen dersom man har flere barn som man får utbetalt barnetillegg for. Barnetillegget er behovsprøvet, men samtidig finnes det ingen øvre grense for hvor mye kombinasjonen av trygd og barnetillegg kan gi. Disse medlemmer vil også minne om at andre offentlige støtteordninger, som barnetrygden, må tas med i betraktningen når man vurderer en persons helhetlige økonomiske situasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener dagens barnetillegg må endres, og vil i størst mulig grad sikre at det lønner seg å jobbe. Samtidig kan en absolutt prosentgrense for hvor mye man kan få utbetalt av tidligere lønn – for eksempel 80 pst. – kunne falle urimelig ut for en del lavinntektsgrupper. Hvis prinsippet skal gjennomføres konsekvent vil det i praksis innebære at man ikke lenger kan ha et minstebeløp i uføretrygden. Det må også tas hensyn til at for mennesker som blir uføre i ung alder, er muligheten til å øke inntekten gjennom livsløpet begrenset. Videre må det påpekes at barnetillegget for uføretrygdede er langt større enn for mottakere av arbeidsavklaringspengeordningen. Disse medlemmer mener det derfor er behov for en grundig gjennomgang av alle sider ved barnetillegget, og mener det er kritikkverdig at regjeringen ikke har lagt opp til det i forbindelse med behandlingen av denne proposisjonen. Blant andre løsninger som må vurderes er hvorvidt barnetilleggene i arbeidsavklaringspengene og uføretrygden bør være like, hvorvidt barnetilleggene bør graderes og hvorvidt barnetilleggene i stedet bør omgjøres til generelle ordninger for alle med en viss inntekt, uavhengig av om de er i arbeidslivet eller ikke.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ny ordning for barnetillegg for både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, med sikte på en ordning som i større grad sikrer at det lønner seg å jobbe.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at nivået på uføretrygden tilsier at den vil kunne gi en betydelig kjøpekraft for uføretrygdede bosatt utenfor EU/EØS-området. For personer med ønske om å bo i land med et betydelig lavere kostnadsnivå kan dette gi en sterk insentiveffekt som kan føre til et økt press mot uføreordningen. Disse medlemmer ønsker derfor at regjeringen utreder mulighetene for å justere uføretrygdutbetalingene til kjøpekraften i landet mottakeren har sitt bosted. Disse medlemmer innser at det kan være praktiske utfordringer knyttet til en slik kjøpekraftsjustering av uføretrygden, og vil derfor oppfordre departementet til å utrede hvorvidt en slik kjøpekraftsjustering er hensiktsmessig og gjennomførbar.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti registrerer at det er et høyt antall unge uføre og mener det er viktig at unge mennesker blir fulgt tett opp når de er blitt uføretrygdet. For noen kan tilstanden endres, og noen kan over tid oppleve at de får tilbake noe arbeidsevne. Fra uføretidspunktet kan regler for uføretrygd ha blitt endret i en mer fleksibel retning, og livssituasjonen for den uføre kan være annerledes. Dette medlem ønsker at Nav får et større ansvar for å følge disse opp. Uføretrygdede under 40 år bør derfor innkalles til oppfølgingsmøte med Nav en gang i året for å drøfte muligheter for arbeid og tilrettelegging og oppfølging dersom det er mulig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en ordning som innebærer at uføretrygdede under 40 år får en tettere oppfølging fra Nav gjennom for eksempel et årlig oppfølgingsmøte.»