Vedlegg
Jeg viser til ovennevnte forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Knut Arild Hareide, Geir Jørgen Bekkevold og Dagrun Eriksen.
Som det går fram av Kulturdepartementets Prop 1 S (2011-2012) har regjeringen fire overordnete strategier for å støtte aktivt opp om et levende sivilsamfunn, frivillig sektor og bidra til økt deltakelse.
Bedre rammebetingelser for frivillig sektor
Økt fokus på ressurser til lokal aktivitet og "lavterskelaktivitet"
Økt oppmerksomhet om inkludering og integrering
Styrket kunnskap og forskning
Jeg er enig med representantene i at frivillige organisasjoner har en betydelig rolle i det norske samfunnet. Organisasjonene er møtesteder som fremmer mellommenneskelig tillit, forståelse og bidrar til medlemmenes demokratiske dannelse. Deltakelse i frivillige organisasjoner skaper også muligheter for felles opplevelse, vennskap, identitet og tilhørighet. Frivillig organisasjonsliv er i tillegg en viktig arena for inkludering og integrering.
Jeg er også enig i representantenes analyse av sammenhengen mellom en godt utbygd offentlig sektor og høy sosial kapital.
Norge har en vital frivillig sektor. Omfanget av frivillig organisering og innsats i Norge er høyt i internasjonal sammenheng. Andelen av befolkningen som utførte frivillig arbeid i 2009 er 48 prosent. Den voksne delen av befolkningen utførte nesten 200 millioner timer frivillig arbeid i 2009.
Gjennom omfattende frivillig innsats og tjenesteproduksjon yter frivillig sektor betydelige bidrag til samfunnet av økonomisk, menneskelig og samfunnsmessig karakter. Verdiskapningen i ideelle og frivillige organisasjoner utgjorde 92 milliarder kroner i 2008, inkludert verdien av den ulønnede arbeidsinnsatsen. Sysselsettingen er beregnet til 71 500 årsverk og den frivillige innsatsen er omregnet til 114 600 ulønnede årsverk. Tall fra SSBs satellittregnskap for frivillig sektor viser at frivillig sektor utgjør 3,6 prosent av BNP medregnet den ulønnede frivillige innsatsen. Nye tall foreligger ved årsskiftet 2011-2012 og vil vise utviklingen videre.
Dokument 8: 165 S (2010-2011) inneholder også en omtale av ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner, men temaet er ikke fulgt opp med konkrete forslag. Regjeringen har besluttet å gjennomføre en rekke tiltak på dette feltet. Det redegjøres for disse tiltakene i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets Prop 1 S (2011-2012).
Stortinget ber regjeringen sikre at hensyn til sosial kapital og frivillighet blir samfunnspolitiske mål på linje med verdiskapning og bærekraftighet.
I St meld nr 36 (2006-2007) Frivillighet for alle går det fram at et levende demokrati med bred deltakelse er grunnleggende samfunnsmål. Frivillige organisasjoner er av stor betydning for det norske demokratiet og mulighetene for den enkelte til å delta og øve innflytelse. Videre står det i meldingen at regjeringen vil legge enda bedre til rette for frivillige organisasjoners plass i demokratiet. Norge scorer høyt på alle mål for sosial kapital i internasjonale sammenlikninger. Landene i Norden er mer tillitsfulle samfunn nå enn for 15 år siden, mens mange andre vestlige land har gått motsatt vei. Regjeringen vektlegger sosial utjevning og lik tilgang på velferdsgoder. Slik bevarer vi sosial kapital i langt større grad enn land som preges av økende ulikhet og store marginaliserte grupper i befolkningen. Regjeringens frivillighetspolitikk legger til rette for et levende og aktivt organisasjonssamfunn. Siden regjeringen tiltrådte i 2005 har det vært gjennomført en markant styrking av rammebetingelsene for frivillig sektor, blant annet i form av økte tildelinger av midler. Satsingen er den største på frivillig sektor over statsbudsjettet noensinne. Gjennom en prioritering av offentlige velferdsgoder og en styrking av rammebetingelsene for frivilligheten, ivaretar og sikrer regjeringen sentrale samfunnspolitiske mål.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det etableres en frivillig samfunnstjeneste for 16- åringer. Samfunnstjenesten avtjenes i skolens sommerferie i frivillige organisasjoner, og bør kvalifisere til studiepoeng ved opptak til høyere utdanning.
Det ble i 2006/2007 foretatt en gjennomgang av regelverket for opptak til høyere utdanning med sikte på forenkling. Utgangspunktet er at videregående opplæring (vgo) skal kvalifisere for høyere utdanning og at resultatene fra vgo skal legges til grunn for rangering av kvalifiserte søkere. Begrunnelsen var at den tidligere forskriften hadde gjennomgått mange endringer, noe som innebar at den var vanskelig å forstå for søkerne bl.a. fordi det var ulike former for tilleggspoeng.
Allerede i 1992 ble de ulike etablerte ordningene for tilleggspoeng for bl.a. frivillig arbeid og dokumentert arbeidspraksis erstattet med alderspoeng, en løsning som ikke diskriminerer de som ikke får eller kan påta seg slike oppgaver.
Det gis nå totalt inntil 12 tilleggspoeng (inntil fire poeng for realfag og/eller språkfag fra vgo og åtte alderspoeng). Tidligere kunne søkerne oppnå inntil 22 tilleggspoeng, noe som innebar at resultatene fra vgo ble mindre verd enn de er nå.
Det vurderes ikke som aktuelt å gå inn for et forslag om tilleggspoeng for frivillig samfunnstjeneste.
Stortinget ber regjeringen sikre at undervisning om hvordan den enkelte kan engasjere seg i frivillighet og i det sivile samfunn, blir sterkere vektlagt i samfunnsfaget.
Innholdet i opplæringen i skolen styres gjennom kompetansemålene i læreplanverket. Kompetansemålene i de enkelte læreplaner for fag beskriver hvilken kompetanse elevene skal ha oppnådd på et gitt trinn, men sier lite om hvordan disse målene skal nås. Det er lagt sterk vekt på at lærerne og skolene skal ha stor frihet når det gjelder metodevalg. Det er skolens og lærernes profesjonelle ansvar å velge innhold og arbeidsmåter som de mener vil bidra på en best mulig måte til elevenes måloppnåelse. I formålet til faget samfunnsfag er blant annet aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse og hvordan den enkelte kan påvirke fellesskapet og sin egen livssituasjon, trukket fram. Frivillighet vil kunne trekkes inn på ulike måter under flere av kompetansemålene både i grunn- og videregående opplæring.
Stortinget ber regjeringen sikre at programmet Ungt entreprenørskap blir styrket, og bidra til at det utvides til også å omfatte sosialt entreprenørskap rettet mot å løse sosiale samfunnsutfordringer.
I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen å øke tilskuddet til Ungt entreprenørskap med 1 million kroner over Nærings- og handelsdepartementets og 2 millioner kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter. Den totale bevilgningen blir da på 25 millioner kroner. En evaluering fra 2011 viser at Ungt Entreprenørskap tilbyr mange program med høy kvalitet, og er en solid organisasjon som med relativt få ansatte når ut til svært mange elever og studenter. Den økonomiske støtten over statsbudsjettet har en viktig betydning som grunnfinansiering av virksomheten, og er med og sikrer stabilitet i driften.
Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres en frivillighetsdag på henholdsvis ungdomsskolen og videregående skole, hvor elevene får bestemme et prosjekt der de gjør noe for andre.
Den nasjonale fag- og timefordelingen for grunnskolen fastsetter et minstetimetall for hvert fag. Summen av disse utgjør det samlede minstetimetallet som kommunen plikter å gi, og som elevene har rett til å få. Tiden angis som samlet årstimetall for hovedtrinn. I og med at undervisningstiden i fag er angitt samlet som årstimer, kan den fordeles på mange ulike måter på årstrinn og deler av året, og fagene kan legges i ulike bolker.
Kompetansemålene i læreplanen er styrende for hva det skal arbeides med i fagene. Kompetansemålene er utformet på et overordnet nivå slik at skolen selv kan velge hvordan elevene skal oppnå de enkelte kompetansemålene. Kunnskapsdepartementet fastsetter hvilken kompetanse det er forventet at elevene skal kunne oppnå i form av kompetansemål. Disse målene legges til grunn når skolen skal planlegge og gjennomføre opplæringen i det enkelte fag. Det er innenfor disse rammene skolene eventuelt kan ha en frivillighetsdag.
Som forslagstillerne viser til arrangeres det allerede frivillighetsdager mange steder. Norske elever deltar allerede i dag på en frivillighetsdag gjennom Operasjon Dagsverk (OD). Det som er spesielt med OD er at det er elevenes egen dag og elevenes egen organisasjon. Mange elever bruker frivillig adskillig mer av sin tid enn den ene dagen for å gjennomføre OD.
Stortinget ber regjeringen sikre at et år på folkehøyskole gir rett til fire studiepoeng.
Dersom forslaget gjennomføres vil det kunne føre til krav fra bl.a. soldatenes organisasjoner om like mange tilleggspoeng. Et annet spørsmål vil kunne være hvorfor i så fall ikke søkere som har tatt annen høyere utdanning også skal kunne få fire poeng. Resultatet blir lett at det totale antall tilleggspoeng som søkerne kan få økes og poengsummene blir høyere, mens det er stort sett de samme søkerne som kommer inn på adgangsregulerte studier.
Den etablerte ordningen med to tilleggspoeng for høyere utdanning, ett år på folkehøgskole, siviltjeneste eller militær førstegangstjeneste er videreført, men i lys av at det ikke lenger gis så mange tilleggspoeng er det redusert fra tre til to poeng. Det betyr at den relative effekten er videreført.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et forenklings- og avbyråkratiseringsprogram for frivillig og ideell sektor.
Regjeringen har i tråd med tidligere føringer fra Stortinget (jf. Innst. 14 S (2010-2011)) startet med utfordringene til barne- og ungdomsorganisasjonene i arbeidet med å forenkle samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor. Kulturdepartementet gjennomfører et prosjekt i samarbeid med representanter for sektoren, hvor målet er å forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling med det offentlige knyttet til statlige tilskuddsordninger. Regjeringen vil følge opp arbeidet med forenkling i 2012.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner dobles til 24 000 kroner i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012.
Etter skatteloven § 6-50 gis skattytere rett til fradrag i alminnelig inntekt for pengegaver til visse frivillige organisasjoner når gaven utgjør minst 500 kroner i det året gaven gis. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 12 000 kroner. I skatteloven § 6-50 er det blant annet stilt som vilkår for fradragsrett at mottakerorganisasjonen er et selskap, en stiftelse eller en sammenslutning som har sete i riket eller annen EØS-stat, som ikke har erverv til formal og som driver virksomhet innenfor visse godkjente formål.
Den maksimale beløpsgrensen for fradrag for gaver er på 12 000 kroner.
En undersøkelse fra 2010 i regi av Frivillighet Norge om befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner viser at på spørsmål om skattefradragsordningens betydning for gavebeløp, svarte et flertall at skattefradragsordningen ikke har noen betydning for hvor mye de gir til frivillige organisasjoner.
Stortinget ber regjeringen bidra til at det opprettes flere frivillighetssentraler og trappe opp det statlige tilskuddet til sentralene.
Regjeringen har siden 2005 økt bevilgningen til frivilligsentralene med 48 millioner kroner, og gitt tilskudd til opprettelse av 118 nye frivilligsentraler. Det maksimale statlige tilskuddet til sentralene har økt fra kr 235 000 i 2005 til kr 300 000 i forslaget for 2012.
I statsbudsjettet for 2012 foreslås det en total bevilgning på 110,8 millioner kroner til frivilligsentraler. Det gir rom for å justere tilskuddsnivået til eksisterende sentraler i tillegg til at det er midler til opprettelse av nye. Til sammen har 371 frivilligsentraler mottatt statstilskudd i 2011, fordelt på 308 kommuner i alle landets fylker og en i Spania.
Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et Vekstfond for sosial innovasjon, som skal gi ideelle prosjekter som har vist seg å løse viktige sosiale utfordringer, mulighet til å vokse.
Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et oppstartsfond for sosial innovasjon, som skal støtte oppstart av nye, ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.
En av regjeringens strategier for å støtte aktivt opp under frivillig sektor er å ha økt fokus på og ressurser til lokale tiltak og lavterskeltiltak. I tillegg har regjeringen fokus på kulturens betydning for inkludering og utjevning av sosiale forskjeller. Regjeringen vil om kort tid legge fram en stortingsmelding om kultur og inkludering. Tiltak som skal bidra til sosial utjevning som Kulturdepartementet allerede støtter, er eksempelvis kultur i inkluderende arbeidsliv som skal bidra til å hindre frafall i arbeidslivet, den kulturelle spaserstokken hvor målet er å gi eldre et bredt og profesjonelt kulturtilbud og tiltak for å øke deltakelsen i kulturaktiviteter blant grupper som er underrepresenterte. I tillegg er Frifond en tilskuddsordning rettet mot barn og unge hvor formålet er å stimulere til aktivitet og deltakelse på lokalt nivå. Støtte til flere frivilligsentraler er også et viktig tiltak. I 2012 legges det spesielt vekt på sentralenes arbeid for mangfold og inkludering gjennom samarbeid med ulike grupper frivillige, lag/foreninger og det offentlige.
Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med reservebesteforeldre, der det legges til rette for at seniorer på frivillig basis kan være fosterbesteforeldre for utsatte barn.
Det finnes i dag flere ordninger for voksne som ønsker å gi sårbare barn og unge hjelp og støtte, blant annet har alle barn i fosterhjem krav på en tilsynsfører. En tilsynsfører har som hovedoppgave å sørge for at barnet får god omsorg i fosterhjemmet. Seniorer som ønsker å være tilsynsfører kan ta kontakt med sin lokale barneverntjeneste. Voksne kan også hjelpe utsatte barn ved å være deres støttekontakt. En støttekontakt hjelper et barn gjennom sosialt samvær og ulike aktiviteter. Seniorer som ønsker mer informasjon om hva det innebærer å være støttekontakt kan ta kontakt med sin kommune.
Home-Start Familiekontakten(HSF) er en frivillig og uavhengig organisasjon som i samarbeid med det offentlige og andre frivillige organisasjoner tilbyr regelmessig støtte, omsorg og praktisk hjelp til småbarnsfamilier som erfarer vanskeligheter og som selv ønsker hjelp. Utgangspunktet for arbeidet som tilbys er avtaler som inngås med foreldre og hvor frivillige besøker småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, 2-4 timer i uken. Det er ikke satt noen aldersgrense for deltakelse i programmet.
Flere frivillig organisasjoner for eksempel Røde Kors har økt fokus på aktivitet mellom generasjoner. Det er viktig at disse ordningene gjøres bedre kjent.
Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med seniorvenner, der det legges til rette for at senio-rer på frivillig basis kan gi ekstra assistanse til voksne personer med hjelpebehov, enten det er funksjonshemmede, personer med alvorlige lidelser eller andre.
Den type hjelp som forslagsstillerne beskriver er organisert av ulike humanitære organisasjoner eller gitt av frivillige uten at noen organisasjon eller formidler har vært involvert. Men mange som ønsket å være til hjelp, og som ikke hadde, eller ønsket å ha, tilhørighet til noen humanitær organisasjon, hadde tidligere ikke noe naturlig sted å henvende seg til for å komme i kontakt med mennesker som ønsker hjelp. Tilsvarende var det mange som ønsket hjelp, som ikke hadde noe naturlig sted å henvende seg for å få hjelp. Frivilligsentralene ble opprettet blant annet for å være formidlingssentraler for slik hjelp.
Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en frivillighetsavtale som åpner for at frivillige og ideelle organisasjoner kan be om hjelp fra ansatte i offentlige og private virksomheter som har inngått en slik avtale
Den frivillige deltakelsen i Norge er høy, også blant dem i arbeidsfør alder. For at frivillig deltakelse og engasjement fortsatt holdes på et høyt nivå, er regjeringen først og fremst opptatt av å sikre frivilligheten gode rammevilkår. I statsbudsjettet for 2012 foreslås derfor alle tilskudd til frivillig sektor videreført, og bevilgningen til momskompensasjon til frivillige organisasjoner foreslås økt til 627, 5 millioner kroner. Ordningen med momskompenasjon til frivillige organisasjoner ble beskrevet på følgende måte i statsbudsjettet for 2010: "Regjeringen har besluttet å innføre en ny ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Ordningen trer i kraft 1. januar 2010 og skal trappes opp med 1 milliard kroner fram til 2014".
For mer detaljert informasjon om momskompensasjonsordningen vises det til Prop. 1 S (2011-2012) fra Kulturdepartementet.
Kommunene bør søke å bistå frivillige og ideelle organisasjoner så godt som mulig. Det er viktig at en kommunal frivillighetspolitikk setter frivilligheten i sentrum, slik at den enkelte kommune legger til rette for at frivilligheten kan utvikle seg på sine egne premisser.
Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres en skole/hjem-koordinator i hver kommune, for å styrke foreldrenes involvering i sine barns skolegang.
Skole-hjem-samarbeidet er lovfestet i Opplæringslova. Samarbeidet foregår dels gjennom skolens rådsorganer, i foreldremøter for alle foreldre, direkte kontakt lærer-forelder i utviklingssamtaler og gjennom sosiale arenaer som foreldrene og/eller skolen arrangerer.
Alle skoler skal, i tillegg til skolemiljøutvalget og samarbeidsutvalget, ha et foreldreråd med et arbeidsutvalg (FAU). I omkring 180 av landets 430 kommuner er det også opprettet foreldreutvalg på kommunalt nivå (KFU) på frivillig basis. Hensikten med KFU er å koordinere skolenes behov og ønskene i kommunen, og å drive opplæring og erfaringsutveksling. Det kommunale foreldreutvalget består som regel av FAU-lederne ved skolene i kommunen. I store kommuner må det velges et styre. Initiativ til å opprette KFU kan tas både av foreldrene og av skoleadministrasjonen. Et viktig kjennetegn ved KFU er at det er foreldrenes eget organ, som gir foreldrene en sterkere stemme i de kommunale beslutningsprosessene.
Den nære kontakten direkte mellom foreldrene og læreren som kjenner barnet og skolemiljøet er viktig. En pålagt kommunalt ansatt skole-hjem-koordinator på kommunalt nivå vil eventuelt kunne føre til ansvarsfraskrivelse fra skolens side og større avstand mellom lærere og hjemmet. Det vil også kunne være en mulighet for at en kommunal koordinator vil bidra til å øke rapporteringsbyrden for lærerne, jf. Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring – oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport.
Stortinget ber regjeringen igangsette et prøveprosjekt med en skole/hjem-koordinator på enkelte skoler. Forsøket bør særlig rette seg mot skoler med mange minoritetselever.
Det er stor variasjon i hvordan foreldrene følger opp elevenes skolegang og i hvilken grad de deltar på arenaene for skole-hjem-samarbeid. Det kan være mange forskjellige årsaker til det som kan synes som manglende engasjement fra foreldrenes side. Kunnskapsdepartementet har opplyst at departementet ikke er kjent med hvordan skole-hjem-koordinatoren fungerer på Gran skole, men Kunnskapsdepartementet har likevel opplyst at noen skoler har lagt en ekstra innsats i å engasjere foreldre som er vanskelige å nå. Tiltak kan være forventningssamtaler i begynnelsen av skoleåret, bruk av tolk og oversettelse av materiell til foreldrenes språk, telefonkontakt og hjemmebesøk. Slike tiltak vil det ofte være læreren eller sosiallæreren på skolen som gjennomfører. Noen skoler har også egne minoritetsrådgivere. Skolene vil være forskjellige og kan ha både praktiske og pedagogiske grunner til å velge andre løsninger. Det er blant annet viktig at foreldrene ikke får for mange forskjellige personer å forholde seg til, og at en slik koordinator ikke skaper større avstand mellom læreren og hjemmet.
Stortinget ber regjeringen sikre at skolene legger til rette for etablering av vennegrupper, der foreldre kan møtes sammen med sine bam til ulike uformelle aktiviteter og sammenkomster for å skape kontakt, forståelse og tillit mellom foreldrene.
Det er viktig med lokal frihet til å organisere vennegrupper og andre sosiale tiltak. Ikke minst er det viktig at foreldrene, gjennom for eksempel skolens skolemiljøutvalg og foreldremøter, har mulighet til å uttale seg om hvordan slike tiltak skal utformes for å virke inkluderende og nå flest mulig av foreldrene.
Vennegrupper har på mange skoler vært en vellykket måte å skape sosiale arenaer for foreldre og elever. Enkelte skoler har imidlertid også opplevd at vennegruppen kan være en belastning for foreldre som for eksempel ikke har mulighet til å invitere en gruppe barn og voksne til eget hjem, og finner andre måter å legge til rette for sosiale arrangementer som skaper nettverk blant foreldre og barn. Noen skoler har for eksempel valgt å be foreldrene organisere andre typer sosiale møteplasser og stilt skolens lokaler til disposisjon.
Stortinget ber regjeringen bidra til at den planlagte Kristiansand Folkehøgskole blir etablert
Folkehøyskoleloven gir hjemmel til å godkjenne nye folkehøgskoler, men en skole har ikke rettskrav på godkjenning selv om den fyller lovens vilkår. I tillegg må det være rom i statsbudsjettet for tilskudd til ny skole, jf Ot. prp nr 79 (2001-2002). Kristiansand folkehøgskole ved Kirkens Ungdomsprosjekt har søkt om godkjenning av ny folkehøyskole for oppstart høsten 2012. Det samme har to andre søkere bl.a. Tustna folkehøgskole og Jotunheimen folkehøgskole. I statsbudsjettet for 2012 er det ikke avsatt midler til godkjenning av ny folkehøgskole. Kunnskapsdepartementet tar dermed ikke sikte på godkjenning av ny folkehøyskole for oppstart høsten 2012.