Vedlegg
- Brev fra Kunnskapsdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 19. oktober 2011
Jeg viser til dokument 8-forslag av 17. juni d.å. fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland, Sylvi Graham, Sonja Irene Sjøli og Svein Harberg om en bedre barnehage med mer mangfold og kvalitet.
For foreldre og barn kan en god barnehageplass utgjøre hele forskjellen i hverdagen. Full barnehagedekning, lav pris og høy kvalitet på barnehagetilbudet har derfor vært et av regjeringens aller viktigste satsingsområder. Regjeringen retter nå oppmerksomheten mot å heve kvaliteten på barnehagetilbudet. Alle barn – uansett alder, bakgrunn og bosted skal få mulighet til å gå i en god, trygg og utviklende barnehage. Det skal legges frem en ny stortingsmelding på barnehageområdet høsten 2012. Dette skal være en melding om framtidens barnehage. I denne meldingen blir det viktig å finne fram til strategier og tiltak som gjør at barnehagen kan tilby alle barn et rikt, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. De konklusjonene som fattes, og grunnlaget som legges i denne meldingen, vil være viktig for utvikling av bl.a. en ny kompetansestrategi for alle ansatte i barnehagen og en fremtidig revidering av rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Meldingen kan også bidra til grunnlaget for revidering av barnehageloven etter at Barnehagelovutvalget har levert sin innstilling. I meldingen vil jeg legge fram et kunnskapsgrunnlag med ny forskning og undersøkelser på barnehagefeltet.
Representantene etterlyser mer uavhengig forsk-ning på effekter av ulike omsorgsformer for de aller minste barna for å avdekke fordeler og ulemper ved opphold i barnehage i forhold til annen omsorg for barna. Jeg mener at barnehagen har kommet for å bli. Det er et universelt, offentlig velferdsgode på lik linje med andre viktige velferdsgoder som skole og eldreomsorg. Forskningsinnsatsen på barnehagefeltet har økt de siste årene. Vi retter nå innsatsen inn på å få enda bedre kunnskap om førskolebarn og barnehagen. Vi har etablert forskningsprogrammene PRAKUT og Utdanning2020 som vil gi kunnskap for politikkutforming, praksis og førskoleutdanningen. Det lyses ut 140 mill. kr til ulike forskningsprosjekter – om forskning om barnehagen som lærings-, omsorgs- og oppvekstarena for små barn. Norges forskningsråd har fått i oppdrag å lyse ut et nytt stort femårig forskningsprosjekt om hva slags barnehager som er bra for trivselen og utviklingen til barn, og hvor gode barnehagene er i Norge. Her vil de se på bl.a. tilbudet til de yngste barna. Dette prosjektet vil gi oss mye kunnskap om kvaliteten på barnehagene. SSB har i barnetilsynsundersøkelsen sett på ulike tilsynsordninger for barn. Mor-Barn-studien gir oss kunnskap om barnehagens betydning for språkutvikling og sosial kompetanse, og resultatene viser at de språklige ferdighetene eller den psykiske fungeringen hos barn ikke varierer med hva slags passordning de har vært i, hvor gamle barna var da de startet i barnehagen eller i annen barnepass utenfor hjemmet. Forskning tar tid, men vi er i gang, og om noen år vil vi få ny og økt kunnskap om barna i barnehagen. Dette vil gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for en videre utvikling av barnehagetilbudet og vil gjøre barnehagen til et enda bedre sted å være.
Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager for å sikre at likebehandlingsprinsippet følges.
Regjeringen vil sikre høy og likeverdig kvalitet i alle landets barnehager, og er opptatt av å sikre private barnehager gode og stabile rammevilkår, som vil bidra til å utjevne forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår mellom kommunale og private barnehager. Regjeringen varslet i 2009 at den i løpet av en periode på inntil fem år tar sikte på å trappe opp tilskuddet til private barnehager til full økonomisk likeverdig behandling. I 2010 økte tilskuddet til de private barnehagene fra 85 pst. til 88 pst. av det de kommunale barnhagene i gjennomsnitt mottar fra det offentlige. Tilskuddet økte til 91 pst. i 2011. I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen å bevilge 28,5 mill. kroner til ytterligere opptrapping av tilskuddet til private barnehager fra 1. august 2012. Dette legger til rette for å øke minimumsnivået for tilskudd til private barnehager fra 91 til 92 pst. av det kommunale barnehager mottar i offentlige tilskudd.
Forskriften om likeverdig behandling ble innført i januar 2011 som følge av innføringen av rammefinansiering av barnehagesektoren. Jeg følger med på hvordan kommunene praktiserer forskriften om likeverdig behandling, blant annet gjennom fylkesmennene, knyttet til utmåling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Jeg vil i nær framtid gi ut et rundskriv med nødvendige oppdateringer og justeringer. I dette rundskrivet vil jeg blant annet klargjøre krav til dokumentasjon ved utmåling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Jeg vil, når forskriften har virket en stund, vurdere behovet for endringer i forskrift om likeverdig behandling dersom det er tegn til et svekket barnehagetilbud i kommunene.
Stortinget ber regjeringen sikre at barnefami-liene med dårligst betalingsevne får ordninger med inntektsgradert betaling.
Jeg er opptatt av lik tilgang til barnehager uavhengig av betalingsevne. Kommunene er allerede i dag pålagt å ha moderasjonsordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Dette går fram av forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 3 tredje ledd. Det er opp til den enkelte kommunen å finne gode løsninger for hvordan de oppfyller denne plikten. Eksempler på hvordan kommuner har fulgt opp plikten er inntektsgradert betaling og friplass i barnehage.
SSBs foreldrebetalingsundersøkelse for 2011 viser at 21 pst. av kommunene har inntektsgraderte satser i foreldrebetalingen. Det er særlig de større kommunene som tilbyr inntektsgraderte satser. Nesten halvparten av alle barn i kommunale barnehager hører til en kommune som tilbyr inntektsgradering. Blant de private barnehagene er det 24 pst. som rapporterer at de benytter inntektsgraderte satser. Det er stor variasjon i hvordan inntektsgraderingen er utformet, både når det gjelder hvilken inntekt det refererer til, hvor høy inntekt man kan ha og størrelsen på reduksjonen. Enkelte kommuner tilbyr friplasser eller andre rabattordninger utenfor det ordinære systemet for betaling til barnehagen. Foreldrebetalingsundersøkelsen viser at 73 pst. av kommunene tilbyr friplass etter særskilt behandling gjennom sosialkontor, barnevernsnemnd eller skolekontor, mens 58 pst. av kommunene tilbyr moderasjonsordninger utenfor barnehagens ordinære betalingssystem i 2011. Fire kommuner har gratis barnehagetilbud.
SSBs foreldrebetalingsundersøkelse viser også at både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert foreldrebetaling etter innføring av maksimalpris, men reduksjonen har vært minst for lavinntektsfamiliene. På bakgrunn av tall fra Barnetilsynsundersøkelsen 2010 har SSB fått i oppdrag av departementet å gjennomføre en beregning av bl.a. provenyeffekten av endringer i maksimalpris og innføring av inntektsgraderte satser. Dette vil kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere spørsmålet om innføring av inntektsgraderte foreldrebetalingssatser for å sikre at barnefamiliene med dårligst betalingsevne får ordninger med inntektsgradert betaling.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til gjenrekrutteringsstrategi for å få flere av førskolelærerne som nå arbeider utenfor barnehage- og utdanningssektoren tilbake i barnehage.
Det er viktig å rekruttere og beholde så mange som mulig av førskolelærerne i barnehagene. Det er også ønskelig å få flere av førskolelærerne, men som ikke jobber i sektoren, tilbake til barnehagene.
To NOVA-rapporter fra 2008 og 2009 viser at førskolelærere er mer stabil arbeidskraft enn andre ansatte i barnehagen. Av førskolelærere som jobbet i barnehage i 2003 hadde 16 pst. av disse forlatt barnehagen som arbeidsplass i 2007. Sammenligner vi med andre ansattegrupper i barnehagen hadde hele 37 pst. av de som jobbet i barnehage i 2003 forlatt jobben i 2007.
L. Gulbrandsen: Hva med de andre? Barnehageansatte som ikke er førskolelærere, NOVA (1/08) og L. Gulbrandsen: Førskolelærere og barnehageansatte, NOVA (4/09)
Det er gledelig at førskolelærerne utgjør et forholdsvis stabilt innslag i barnehagenes bemanning. I 2005 jobbet, for første gang, over halvparten av alle i yrkesaktiv alder med førskolelærerutdanning, i barnehage. Det er samtidig stadig færre førskolelærere som jobber i grunnskolen. I 2000 jobbet 25,6 pst. av førskolelærere i yrkesaktiv alder i grunnskolen, og i 2007 hadde denne prosentandelen sunket til 17 pst.
Fra 2000-2007 har barnehagene opplevd et tilsig på 8 713 flere førskolelærere som jobber i barnehage. Av de 8 431 i yrkesaktiv alder med førskolelærerutdanning som ikke jobbet i barnehage i 2007, jobbet flesteparten av disse hovedsakelig med å levere tjenester til helse- og sosialsektoren (35 pst.), undervisning (26,5 pst.) og offentlig administrasjon (14 pst.). 14 pst. av førskolelærerne som ikke jobber i barnehagen jobber innenfor førskole- og grunnskoleundervisning og av disse jobber 4,4 pst. med spesialskoleundervisning og 6,5 pst. med PP-tjenester, dvs. med andre viktige velferdsoppgaver, som også er direkte relevant for barn.
Jeg tror derfor det er viktig at hovedfokus bør være på å rekruttere nye studenter til utdanningen og jobbe for å beholde de ansatte som allerede er ansatt i barnehagene. Jeg jobber for tiden med en stor rekrutteringskampanje, som lanseres tidlig våren 2012. Vi håper at kampanjen vil bidra til å få flere til å søke førskolelæreutdanningen og å øke statusen for barnehagen.
På bakgrunn av en evaluering gjennomført av NOKUT og endringene i barnehagesektoren de siste årene, har departementet satt ned et utvalg som skal utarbeide et forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanning som skal gjelde fra høsten 2012. Den nye førskolelærerutdanningen skal være en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ og krevende og som har høy kvalitet. Jeg tror at den nye utdanningen sammen med rekrutteringskampanjen vil bidra til økt rekruttering til utdanningen, bedre førskolelærere og økt kvalitet i barnehagene. Jeg vil oppnevne en egen følgegruppe som skal følge institusjonenes arbeid med implementering av den nye utdanningen og oppfølging av NOKUTs evaluering.
Rammeplanutvalget vil i løpet av kort tid levere sitt forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen.
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en tilsvarende strategi som «Kompetanse for kvalitet» er for skoleverket, for dem som jobber i barnehagesektoren.
Manglende kompetanse vil kunne gi ulik og varie-rende kvalitet i barnehagetilbudet. Regjeringen fortsetter innsatsen for økt kompetanse i barnehagene. I perioden 2005 –2011 har bevilgningene til tiltak for kvalitet blitt doblet. Det er innført flere kompetanse- og videreutdanningstilbud innenfor barnehagefeltet. Dette inkluderer opprettelse av flere studieplasser, videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere, lederutdanning for styrere, arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning rettet mot assistenter og veiledning av nyutdannede førskolelærere. Departementet jobber også med egne tiltak mot regionene som har stor mangel på førskolelærere. Disse tilbudene er imidlertid ikke samlet i et eget strategidokument. I strategien Kompetanse for kvalitet samarbeider Kunnskapsdepartementet med KS, lærerorganisasjonene og Universitets- og høyskolerådet. Dette samarbeidet bidrar også til å styrke innsatsen på kompetanseheving for ansatte i barnehagen.
Både Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren og Strategi for rekruttering av førskolelærere i barnehagen er inne i sitt siste år. For å følge opp, forsterke og koordinere det videre arbeidet med kompetanseutvikling i barnehagene har Kunnskapsdepartementet satt i gang prosjektet Kompetanse 2020 for å utarbeide en helhetlig satsing på kompetanse for alle ansatte i barnehagen. Et av elementene i denne satsingen er en rekrutteringskampanje som skal gå over minst tre år, for å motivere flere til å ta førskolelærerutdanningen samt heve statusen for barnehagen.
Stortinget ber regjeringen lage en nettportal for barnehagesektoren hvor informasjon om barnehagene og kvaliteten på barnehagene gjøres lett tilgjengelig for foreldre.
Stortinget ber regjeringen få på plass objektive og sammenlignbare kvalitetsindikatorer for barnehagesektoren for å kunne lage nasjonale systemer for kvalitetsmåling.
Dagens statistikk og ulike undersøkelser om barnehagesektoren gir et visst grunnlag for å vurdere kvaliteten i barnehagene, men det finnes ingen helhetlig og systematisk sammenstilling av disse som gir en god oversikt over hvordan regelverket om barnehagens innhold og kvalitet følges opp. Det ble derfor forslått i St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen at det skal utvikles et system for å vurdere kvaliteten i barnehagene. Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med dette, der videreutvikling og utvikling av nye kvalitetsindikatorer vil være sentral. I arbeidet har det vært viktig å få barnehagesektorens syn på og behov for et slikt kvalitetsvurderingssystem. Departementet arrangerte derfor et fagseminar sommeren 2011 med representanter fra fylkesmenn, kommuner, Statistisk sentralbyrå og forskningsmiljøet. Utdanningsdirektoratet vil overta oppgaver på barnehageområdet fra 2012, og videre utvikling av et slikt kvalitetsvurderingssystem vil være en av de oppgavene som Utdanningsdirektoratet får i 2012.
Kunnskapsdepartementet vil at det skal opprettes en nettportal om og for barnehager. Utdanningsdirektoratet vil etter planen få i oppgave i 2012 å starte arbeidet med å legge til rette for etablering av en slik portal. På den måten kan de se ulike tiltak i sammenheng. Informasjonen må være lett tilgjengelig for foreldre.
Stortinget ber regjeringen opprette en egen innovasjonspris for barnehagene for å stimulere til mer innovasjon og nyskaping i barnehagesektoren
Det foregår mye nyskaping og innovasjon i barnehagene. Med den store barnehageutbyggingen har det også vært arkitektonisk nyskaping med gode løsninger og nyskapende bygg. Jeg kan for eksempel nevne Fagerborg menighetsbarnehage hvor både barn og ansatte er godt ivaretatt. Dette har bidratt til å gi en bedre barnehagehverdag for både barn og voksne. Slike nye bygg, men ikke minst også ombygging av eksisterende bygninger har gitt muligheter for mer fleksible måter å organisere barnehagehverdagen på og bedre tilrettelegging for både store og små.
For første gang skal det i år deles ut en innovasjonspris for universell utforming til nyskapende produkter, tjenester og omgivelser som er universelt utformet. Prisen er den første i sitt slag i Norden. Det er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som deler ut prisen, mens Norsk Designråd styrer selve prosessen. Prisen deles ut innen arkitektur, uteområder og landskap, transport, produktdesign, møbel og interiør samt interaksjons- og tjenestedesign. Margarinfabrikken barnehage er en av syv finalister til selve hovedprisen Innovasjonsprisen for universell utforming 2011. For å stimulere til kunst og kreativitet opprettet departementet Barnehageprisen i 2007. Det er Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen som administrerer og deler ut prisen. Prisen har blitt gitt til barnehager som bruker kultur kreativt og hvor barna er med å skape, gjenskape og fornye kulturen. I et flerkulturelt samfunn gir det mange og spennende muligheter. De mange bidragene som har kommet inn gjennom årenes løp viser at det foregår mange former for nytenkning og kreativitet i barnehagene.
Senter for IKT i utdanningen ble opprettet 1. januar 2010. Senteret har ansvar for å formidle forsknings- og praksisbasert kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring til alle aktørene i utdanningsløpet - også barnehagene. Senteret skal blant annet vurdere ny teknologi og digitale medier og analysere deres pedagogiske potensial. Her har man øynene åpne for de store mulighetene som ligger i bruk av IKT på nye og kreative måter. I 2008 hadde Kulturparken barnehage på Tøyen et kunstprosjekt de kalte ”Andy Warhol i barnehagen”. Der inngikk IKT på linje med andre verktøy, materialer og teknikker
Eksemplene viser at det foregår mye godt, kreativt og innovativt arbeid på mange ulike arenaer som også barnehagene er en del av og hvor de hevder seg. Jeg mener derfor at det ikke er behov for en egen innovasjonspris for barnehagene.
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om et mer fleksibelt barnehageopptak uavhengig av når på året barnet er født.
I dag er det i barnehageloven tydelig lovfestet at dagens ordning med ett opptak i året er en minimumsplikt for kommunene. Kommunene er på denne måten gitt anledning til å ha en opptaksordning tilpasset lokale forhold. Mange kommuner har fulgt opp denne muligheten med å tilby flere opptak i året. Rapporteringer pr. 20. september 2010 viste at 235 kommuner ikke hadde ventetid for å få barnehageplass og at resterende 195 kommuner hadde ventetid som i gjennomsnitt var 6,1 uker. Barnehagestatistikken fra Statistisk sentralbyrå for 2010 viser også at 11 400 ettåringer uten rett til plass går i barnehage i dag. Dette viser at mange kommuner reelt praktiserer plikten som en minimumsplikt i tråd med lovens intensjon, og legger til rette for løsninger som passer barnefamiliene i kommunen. Flere opptak i barnehage i året vil imidlertid gi betydelige økonomiske konsekvenser. Løpende opptak vil medføre høyere kostnader enn ett opptak (dagens rett) fordi kommunene må bygge ut større kapasitet (etablere lokaler og ansatte personer) for å kunne tilby plasser tidligere enn i august når det i forbindelse med overgang til skole frigjøres barnehageplasser. Det vil innebære at det i perioder vil være overkapasitet på barnehageplasser. Kostnaden, som beregnes for ettåringene, avhenger av kommunes fleksibilitet til å ta opp barn over hele året. Jeg har tidligere opplyst overfor Stortinget, bl.a. i svar på spørsmål til statsbudsjettet, at dette vil utgjøre milliardbeløp. Spørsmålet måtte derfor eventuelt vært vurdert i ordinær budsjettsammenheng.
Stortinget ber regjeringen få på plass egnet kartleggingsverktøy for språkkartlegging av barn og sikre at alle fireåringer blir kartlagt ved fireårsalder, enten i barnehagen eller på helsestasjonen.
Denne regjeringen er opptatt av at alle barn skal få en god start, og at innsats settes inn tidlig der det er behov for det. Det er ingen uenighet mellom oss når det gjelder behovet for tverrfaglig innsats og kompetanse hos alle som arbeider med barn for å avdekke behov for hjelp og støtte barn med ulike utfordringer. I St.meld. nr. 23 (2007-2008) understreket vi kommunenes ansvar og behovet for at det etableres en helhetlig tiltakskjede, slik at alle barn som har forsinket språkutvikling eller behov for opplæring i norsk kan få et oppfølgingstilbud så tidlig som mulig. Vi legger nå til rette for at barnehagene skal tilby alle barn språkkartlegging ved tre års alder. Gjennom kartleggingen legges et godt grunnlag for den videre oppfølgingen av hvert enkelt barn i barnehagen. Det viktige ved kartleggingen er å finne ut hvordan barnehagen best kan tilby støtte og språkstimulering for barn, både gjennom tilrettelegging for den enkelte og gjennom tilrettelegging av et godt språkmiljø. Ekspertutvalget som nå vurderer språkkartleggingsverktøyene som brukes til kartlegging av barns språk i barnehagene i dag, vurderer også hvordan verktøyene kan fungere i forhold til majoritetsspråklige og minoritetsspråklige barn, og også barn med nedsatt funksjonsevne. De skal også gi råd om hvilke verktøy som kan fungere i barnehagen og om noen av de verktøyene som brukes i dag ikke egner seg. Rådene fra ekspertutvalget skal danne grunnlag for en veileder som vil gjøre at barnehager og kommuner kan foreta kvalifiserte valg av verktøy som vil fungere i forhold til formålet. Helsestasjonene kartlegger barns språk ved fireårskontrollen. De kan fange opp barn som ikke går i barnehage, men det er også avhengig av at kommunen har systemer som sikrer at man når alle barn, enten gjennom barnehagen eller ved helsestasjonen. Utviklingsprosjekt som Språkløftet har vist at det forutsetter at kommunen gjør en aktiv innsats overfor foreldre.
Stortinget ber regjeringen prioritere ledelse i fag i arbeidet med den fremtidige førskolelærerutdanningen og vurdere muligheten for å opprette en egen mastergrad med fokus på ledelse i barnehagen.
I forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanning som vil bli lagt ut på høring i november 2011, er ledelse et eget kunnskapsområde lagt til tredje studieår i førskolelærerutdanningen. I St. meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen ble det foreslått et videreutdanningstilbud i ledelse for styrere for å sikre og videreutvikle kvaliteten i barnehagen. Lederutdanning for styrere ble igangsatt våren 2011 med 300 studieplasser og satsingen videreføres i 2012. Studietilbudet gir 30 studiepoeng som skal kunne inngå i en masterutdanning.