Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halleland, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Riksrevisjonens undersøking av vedlikehald og sikring av kyrkjebygg. Komiteen har merket seg at både staten og kommunene de siste fem årene har økt innsatsen for istandsetting og sikring av norske kirkebygg. Den økte innsatsen har gitt resultater, men fremdeles er et stort antall kirker preget av manglende vedlikehold og sikring.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens rapport viser at andelen kirker med til dels omfattende vedlikeholdsmangler er redusert fra 48 til 37 prosent, men fremdeles er det altså et betydelig antall kirker som er preget av manglende vedlikehold. 586 kirker er vurdert å ha utilfredsstillende tilstand. 60 prosent av disse, til sammen 354 kirker, er fredet eller vurderes å ha særlig verneverdi.

Komiteen mener det er uheldig at mange kirker fremdeles er preget av dårlig vedlikehold. Spesielt bekymringsverdig er det at så mange av de eldste kirkene ikke er tatt bedre vare på. Kirkene representerer stor verdi både som historiske bygg, som inneholder store kulturminneverdier, er samlingspunkt for befolkningen og representerer Norges kristne kulturarv.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonens rapport viser at brann- og tyverisikring av kirkebyggene generelt sett har bedret seg, men at 17 prosent av byggene fremdeles er dårlig sikret. Spesielt uheldig er det at halvparten av disse er fredet eller vurderes å være særlig verneverdige. Manglende sikring kan føre til at uerstattelige kulturverdier går tapt.

Komiteen er kjent med at økonomien i mange kommuner er trang, og har forståelse for at det er en utfordring for kommunene å klare å drive et jevnt vedlikehold over tid. Det vises her til at samtidig som flere kirkebygg er satt i stand de siste fem årene, viser rapporten at tilstanden på mange kirker i samme perio-de ikke er holdt ved like og at tilstanden har blitt dårligere. Komiteen ser det som uheldig at det ikke drives et jevnt vedlikehold. Manglende regelmessig vedlikehold gjør ofte at det ekstraordinære vedlikeholdet og istandsetting blir stadig mer kostnadskrevende.

Komiteen er kjent med at staten har iverksatt et eget stavkirkeprogram for å sette alle stavkirkene i landet i god stand innen 2015. Komiteen ser positivt på dette. Det er et mål at alle fredede kirkebygg skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Komiteen ber regjeringen vurdere målrettede tiltak også for de andre kirkene som er fredet etter kulturminneloven og gi Stortinget en tilbakemelding om dette.

Komiteen har merket seg at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet mener Riksrevisjonens rapport er relevant og nyttig i det videre arbeidet på området. Departementet trekker frem at utviklingen går i riktig retning, og mye er gjort på kort tid. Departementet vedgår likevel at det de seneste årene er fremkommet kunnskap om at vedlikeholdet av mange kirker over tid har vært for svakt.

Komiteen har også merket seg Riksrevisjonens anbefalinger i saken. Riksrevisjonen tar til orde for at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i samråd med andre fagdepartement vurderer å utvikle tiltak for alle de fredede kirkene, slik det er gjort i forvaltinga av stavkirkene. Departementet peker i denne forbindelse på at det har vært tradisjon for at kirkene skal forvaltes på lokalt nivå, og at en utvanning av dette kan være med på å gjøre ansvarsdelingen mellom lokalt og nasjonalt nivå utydelig. Riksrevisjonen er enig i at utydelige ansvarsforhold kan være med og svekke vedlikeholdet og sikringen av kirkebyggene. Riksrevisjonen mener likevel at kirkebyggene er så viktige for norsk kulturarv at staten må ha et særlig ansvar for å følge opp at byggene blir holdt ved like og sikret. Riksrevisjonen mener Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet må påse at kommunene tar ansvaret sitt, og departementet må om nødvendig sette i verk videre tiltak når vedlikeholdsansvaret for kirkene ikke blir tatt godt nok hånd om på lokalt nivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg Riksrevisjonens synspunkter, og mener denne problemstillingen bør være gjenstand for videre drøfting.

Flertallet mener kommunene fortsatt skal ha det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, men at staten ut ifra ansvaret for kulturminner med nasjonale verdier bør bidra med nødvendige statlige midler for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredede og verneverdige kirker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til departementets svar til Riksrevisjonen. Det er soknene i den norske kirke som er eier og forvalter av byggene, mens kommunene har det økonomiske ansvaret. Denne ordningen er til det beste for kirkeliv, lokalsamfunn og sikring av byggene i fremtiden. Likevel har departementet over flere år hatt særlig fokus på kirkebyggfeltet. Ved finansiering av tilstandsrapporter for å avdekke behov har man kunnet sette inn en rekke tiltak. For de kirkebyggeiere som har et betydelig vedlikeholdsetterslep er rentekompensasjonsordningen et virkemiddel. Ettersom det ikke er krav om låneopptak for å få tilskudd til ordningen, letter den lokale investeringskostnader til kirkebyggene. Den generelle styrkingen av kommuneøkonomien og målrettede tiltak mot kirkebygg har skapt gode resultat for kontinuerlig vedlikehold på kort tid, hvilket Riksrevisjonens rapport og den siste tilstandsrapporten viser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser for øvrig til fjorårets budsjettbehandling og siterer fra Innst. 12 S (2010–2011) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 side 74:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til rapporten fra 'Kirkekontroll 2009–2010' fra KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon om tilstand og sikring av kirkebygg. Rapporten peker på at fellesrådenes innsats for å bedre vedlikeholdet på kirkebyggene har økt betydelig de siste årene. Ifølge rapporten har rentekompensasjonsordningen vært et viktig bidrag for økte kommunale bevilgninger til kirkebyggvedlikehold.

Disse medlemmer viser til at rapporten fra KA påpeker at det er for dårlig brann- og innbruddssikring i flertallet av kirkebyggene. Disse medlemmer er særlig bekymret for dårlig sikring av fredete og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

'Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge fram en helhetlig plan for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredete og verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene på feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og foreslå hensiktsmessige statlige tiltak.'

Disse medlemmer viser videre til at det i rapporten fra KA oppgis at tilgjengeligheten for bevegelseshemmede er utilfredsstillende i ca. 40 pst. av kirkene Tilgjengeligheten er svakest i fredete og verneverdige kirker. Disse medlemmer er kjent med at kravene om universell utforming reiser særlige utfordringer i eldre kirker. Disse medlemmer er opptatt av at det arbeides mer for tiltak som kan øke tilgjengeligheten i fredete og verneverdige kirker, samtidig som det tas hensyn til de kulturminneverdiene som disse byggene representerer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke rammen for rentefrie lån med 1 mrd. kroner.»