Vedlegg
Jeg viser til brev av 24. oktober 2011 fra familie- og kulturkomiteen, som ber om svar på to spørsmål i anledning av behandlingen av Prop. 153 S (2010-2011). I det følgende besvares spørsmålene.
1.”Det er mange fordeler ved at idretten har det fulle eierskap til det driftsselskap som forutsettes etablert i forbindelse med ungdoms OL (YOG), samtidig er det viktig at det blir etablert et kvalitetssikrende system hvor staten har nødvendig innsyn og innflytelse til å ivareta de interesser en åpen fullmakt som statsgaranti medføres. Hvilken styringsform er nødvendig for at staten skal ha kontroll over pengebruken i ungdoms OL?”
Det må være statens hensikt å medvirke til god gjennomføring av YOG 2016 gjennom å støtte YOGOC og sikre en forsvarlig utnyttelse av statstilskuddet og ivaretakelse av statsgarantien. Det er således hensiktsmessig å sørge for nødvendig styring og kontroll for slik sikring.
Kulturdepartementet mener derfor at det er nødvendig at organisasjonskomiteen (YOGOC), som er forutsatt etablert for planlegging, forberedelse og gjennomføring av YOG 2016, blir et aksjeselskap med en statlig eierandel og styredeltakelse på mer enn 50 %. Videre mener departementet at staten må utnevne profesjonelle styremedlemmer med nødvendig kompetanse om styring av store arrangementer som YOG og økonomi innenfor budsjetterte rammer. Dette må gjøres for å kunne ivareta statens interesser, herunder styring og kontroll av bruken av statstilskuddet og særlig ivaretakelse av statsgarantien.
Det antas å være mulig å sikre en forsvarlig styring med statstilskuddet gjennom å stille krav og vilkår blant annet i tilsagnsbrev og i årlige tilskuddsbrev i samsvar med økonomiregelverket i staten.
For å sikre en forsvarlig ivaretakelse av statsgarantien må også andre mekanismer tas i bruk. YOGOCs beslutningsorgan vil være styret. Styret vil ha det øverste ansvaret for planlegging, forberedelse og gjennomføring av YOG. Det vil også ha beslutnings- myndighet vedrørende økonomiske spørsmål. Siden staten, gjennom å stille en ubegrenset statsgaranti, i realiteten gir YOGOC en finansiell blankofullmakt, vil staten i ytterste konsekvens bære ansvaret for alle økonomiske beslutninger og disposisjoner YOGOC treffer. For å sikre styring og kontroll med at statsgarantien ivaretas på en god måte, vil det derfor være nødvendig at staten er representert i YOGOCs styre med en stemmeandel på mer enn 50 %. Dette er også i tråd med anbefalingene fra den eksterne kvalitetssikringen.
Departementet viser i den forbindelse til Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité AS (LOOC AS) som ansvarlig for planlegging, forberedelse og gjennomføring av Lillehammer-OL i 1994. OL-organisasjonen ble fra 1. januar 1993 etablert i ett aksjeselskap (LOOC AS), under ett styre og med én administrerende direktør. Staten eide 51 % av aksjene og Norges Olympiske Komité og Lillehammer kommune 24,5 % hver.
I styret for LOOC AS satt 15 medlemmer med Gerhard Heiberg som styreleder og president, samt daværende ordfører i Lillehammer kommune og daværende president i NIF som visepresidenter. For øvrig var styret sammensatt med idrettens og kommunens oppnevnte mindretall, og med statens oppnevnte flertall av profesjonelle medlemmer, alle valgt av LOOC AS’ generalforsamling.
Erfaringen med denne selskapsform (LOOC AS) og styreform (profesjonelt styre) var god, og resultatet ble at LOOC AS holdt seg innenfor rammen av sitt budsjett og etterlot seg et overskudd på mer enn 400 millioner kroner, som inngikk i et etterbruksfond.
På bakgrunn av de gode erfaringer fra Lillehammer-OL med LOOC AS, og de krav som IOC stiller til etablering av YOGOC, samt at kvalitetssikrer har foreslått aksjeselskap med staten på eiersiden, har departementet vurdert aksjeselskap som beste selskapsform med tilhørende statlig eierandel så stor at flertall innehas både på generalforsamling og i styret, slik LOOC AS var organisert i 1993-1994.
2)”Hvordan ser departementet på at et eventuelt mindreforbruk kan benyttes til videre utvikling av et kompetanse-, trenings- og ressurssenter for idretten både nasjonalt og internasjonalt lokalisert til Lillehammer og den øvrige innlandsregionen?”
Kulturdepartementet mener at dersom det oppstår et mindreforbruk utover seks millioner kroner avsatt til Olympic Legacy, vil departementet være positiv til å bruke disse midlene til ungdomsidrettstiltak på Lillehammer og i innlandsregionen. Dette utelukker ikke at midlene kan brukes til legacy-formål eller videreutvikling av anleggsmassen, men det er ikke ønskelig å låse seg til dette før det er klarlagt hva Olympic Legacy vil være. Departementet vil ha ansvar for å lage et opplegg for bruken av eventuelle gjenstående midler etter YOG innenfor forannevnte formål.
I stortingsproposisjonen har regjeringen, etter anbefaling fra kvalitetssikrer, gått inn for å øremerke minimum seks millioner kroner av budsjettreserven til programmet for Olympic Legacy. Dette er for å sikre at det vil stå igjen midler til dette programmet, fordi kvalitetssikrer forventer at hele budsjettreserven ellers vil bli brukt i forbindelse med YOG. Det nevnes at IOC, som en motytelse til sitt ekstraordinære bidrag på 13,5 mill. euro, forventer at et Olympic Legacy-program gjennomføres etter YOG.
Siden planleggingen av YOG generelt og programmet for Olympic Legacy spesielt er i en tidlig fase, har regjeringen ikke ønsket å binde seg fast til et detaljert opplegg for bruken av eventuelle gjenstående midler utover de seks millioner avsatt til legacy-formål. Mulighet til å avgjøre bruk av eventuelle gjenstående midler på et senere tidspunkt, og til å etablere egne utbetalingsrutiner for reserven anses som viktige tiltak for å sikre en forsvarlig styring av det statlige tilskuddet.