Vedlegg
Jeg viser til Arbeids- og sosialkomiteens brev 5. mai 2011, med anmodning om min vurdering av Representantforslag 138 S (2010-2011) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endring av regelverket for yrkesskadeforsikring.
Representantforslag 138 S (2010-2011) er todelt. For det første fremmes det forslag om at Stortinget ber regjeringen utrede endringer i § 11 første ledd bokstav c i lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven). Yrkesskadeforsikringsloven hører under Justisdepartementet.
For det andre fremmes det forslag om at Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift 11. mars 1997 nr. 220 om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade (yrkessykdomsforskriften). Denne forskriften, som er gitt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 13-4 første ledd, hører under Arbeidsdepartementet. Yrkessykdomsforskriften er imidlertid gjort gjeldende for yrkesskadeforsikringsloven, jf. dens § 11 første ledd bokstav b.
Bakgrunnen for representantforslaget synes å være Høyesteretts dom 16. mars 2011, hvor kuldeskade ikke ble ansett for å falle inn under yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c. Høyesterett bemerker i sin avgjørelse at “hvis tilfeller som det foreliggende skal omfattes av forsikringsdekningen, må det skje ved en regelendring”, jf. domspremissene (51).
Det pågår allerede et arbeid med å gjennomgå yrkesskadelovgivningen generelt, herunder yrkesskadeforsikringsloven, med sikte på å se nærmere på regelverket samt organiseringen av systemet for yrkesskader og yrkessykdommer. Arbeidet, som berører ansvarsområdene til henholdsvis Justisdepartementet og Arbeidsdepartementet, pågår i regi av Arbeidsdepartementet.
I dag er den enkelte arbeidstaker sikret økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer dels gjennom folketrygden og dels gjennom en lovpålagt yrkesskadeforsikring. Dagens ordning har vært kritisert. Dette har dels bakgrunn i at ordningen reguleres av ulike regelsett og forvaltes i to ulike organisatoriske løp, og dels bakgrunn i uenighet om innholdet i de materielle reglene om hva som gir rett til erstatning.
Regjeringen Stoltenberg I oppnevnte i 2001 et offentlig utvalg for å vurdere hvordan yrkesskadesystemet bør organiseres for å møte framtidens utfordringer. I Yrkesskadeutvalgets utredning NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring, som ble avgitt 30. januar 2004, ble det foreslått at dagens to lover slås sammen til én arbeidsskadeforsikringslov i en ren forsikringsbasert ordning. Forslaget hadde imidlertid ikke støtte fra verken arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden. Regjeringen har søkt å finne fram til en samlende løsning på organiseringsspørsmålet. Arbeidsdepartementet sendte i mai 2007 på høring en skisse til mulig omforent organisatorisk løsning, som innebærer at det opprettes en uavhengig enhet (arbeidsskadeenhet) som skal behandle saker etter en ny arbeidsskadeforsikringslov. Høringen viste at det var grunnlag for å arbeide videre med en slik modell, men også at det var behov for en utdyping.
Regjeringen nedsatte høsten 2007 et medisinsk ekspertutvalg som fikk i mandat å utrede, vurdere og foreslå eventuelle endringer i forskriften om sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom (yrkessykdomslisten). Yrkessykdomsutvalget la den 24. juni 2008 frem utredningen NOU 2008: 11 Yrkessykdommer. Utredningen inneholder forslag til ny yrkessykdomsliste, visse føringer når det gjelder utformingen av nye yrkessykdomsregler samt organiseringen av behandlingen av yrkessykdomssaker. Kuldeskader omfattes av dagens yrkessykdomsliste, men bare i forbindelse med kulde og lav temperatur i ishavsstrøk, jf. dens § 2 A. I framlegget til ny liste foreslås inkludert “[f]ølger av arbeid i ekstreme temperaturforhold”, jf. punkt K.7.
I desember 2008 sendte Arbeidsdepartementet på høring et utdypet forslag til ny organisatorisk modell og et forslag til nye yrkessykdomsregler. NOU 2008: 11 Yrkessykdommer ble sendt på høring parallelt. Det var ulike syn blant høringsinstansene, blant annet i spørsmålet om organisering og ny yrkessykdomsliste. Arbeidsdepartementet arbeider for tiden med oppfølgningen av høringen.
Representantforslaget synes å berøre sentrale deler av det pågående arbeidet vedrørende den framtidige innretningen av regelverket for yrkesskader og yrkessykdommer. Etter mitt syn vil det være uheldig å foreta enkeltstående endringer i yrkesskadeforsikringsloven og yrkessykdomsforskriften før utfallet av den bredere og helhetlige gjennomgangen av yrkesskadelovgivningen foreligger. Jeg viser i denne forbindelse til at forslaget til endring i ordlyden i yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c er meget vidt formulert. Den foreslåtte endringen kan vise seg å være mer vidtrekkende enn tilsiktet. Det synes derfor nærliggende å vurdere spørsmålet om kuldeskader skal kvalifisere som yrkesskade og dekkes av ordningen med yrkesskadeforsikring som ledd i den bredere vurderingen av dagens regler.
I forlengelse av dette nevner jeg at Forsvarsdepartementet i brev 4. mai 2011 til Arbeidsdepartementet har bedt om at problematikken omkring kuldeskader belyses i forbindelse med det pågående arbeidet med en ny yrkesskadeordning. Forsvarsdepartementet har særskilt anmodet om at kuldeskader vurderes som en aktuell framtidig listesykdom.