Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Kommuneøkonomi og kommunal forvaltni-ng

Komiteen viser til sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi og kommunal forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 19 i Innst. 3 S (2011–2012).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunene har det overordnede ansvaret for store deler av velferdstilbudet til sine innbyggere. Det handler om trygge barnehageplasser. Det handler om en skole med flinke lærere der barna får kunnskap og trygghet. Og det handler om en verdig eldreomsorg der de gamle får den hjelpen og omsorgen de trenger. Derfor har regjeringen siden 2005 styrket kommunenes økonomi med 49 mrd. kroner. Det tilsvarer en årlig gjennomsnittlig realvekst på 2,7 pst. Halvparten av inntektsveksten har kommet som frie inntekter. Til sammenligning foreslo den nylig avgåtte regjeringen i Danmark i 2010 en langsiktig plan for å gjenopprette balansen på statsbudsjettet. Planen innebar uendret nivå på kommunenes utgifter fra 2010 til 2014.

Det samlede budsjettopplegget tar hensyn til konkurranseutsatte næringer som kan påvirkes negativt av økt rente og sterk kronekurs. Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett hvor kommunesektoren er prioritert. Budsjettopplegget legger til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2012 gir rom for å bygge ut de kommunale tjenestene i takt med befolkningsøkningen. Flertallet peker på at kommunene er avhengige av at regjeringen fører en ansvarlig budsjettpolitikk som bidrar til lav arbeidsledighet og en forutsigbar økonomisk utvikling. En rentevekst på 1 pst. vil bety at kommunene får om lag 1 mrd. kroner ekstra i økte rentekostnader. Høy sysselsetting bidrar til økte skatteinntekter til kommunene.

Flertallet peker også på at et annet viktig prosjekt for kommunene er å sikre at flest mulig elever kommer gjennom grunnskolen og videregående skole med godt læringsutbytte. Flertallet viser til at det legges opp til mer praktisk, variert og utfordrende opplæring på ungdomstrinnet og at det tas sikte på å gi tid til valgfag. Videreføring av rentekompensasjonsordningen er også et viktig tiltak for å bedre undervisningen.

I tillegg til tilskuddsordninger for bygging av sykehjem og omsorgsboliger, er flertallet opptatt av at kommunene sikres midler gjennom økte frie inntekter til å kunne ansette flere folk innenfor skole-, barnehage- og pleie- og omsorgsektorene. Kommunene har de siste årene fått økte frie inntekter og dette har blant annet resultert i flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Det har blitt 19 100 flere avtalte årsverk i pleie- og omsorgssektoren fra 2005 til 2010, hvorav 2 700 fra 2009 til 2010. Innbyggerundersøkelsen fra 2010 viser at et flertall av de som får offentlige tjenester er tilfreds med tjenestene.

Flertallet vil peke på at dette har ført til at fra 2005 til og med 2010 har det blitt 46 000 flere årsverk i kommunesektoren. Det tilsvarer 25 nye årsverk hver dag. Av disse har 24 gått til tjenestene og bare ett til administrasjon. Veksten er i all hovedsak årsverk innenfor barnehage-, skole- og pleie- og omsorgssektorene. Det har vært sterk sysselsettings- og investeringsvekst i perioden som har betydd en rask utbygging av de kommunale tjenestene.

53 500 flere barn har fått plass i barnehage, som tilsvarer plass til 29 barn hver eneste dag. Det har blitt flere heltidsplasser og 87 pst. av barna har nå heltidsplass i barnehagen.

I tillegg videreføres maksimalgrensen for foreldrebetaling på samme nivå som i 2011. Det betyr mye for mange småbarnsforeldre. Flertallet vil understreke at selv med et stramt økonomisk opplegg i statsbudsjettet for 2012, bevilges det mer penger til kommunesektoren også i 2012. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Av veksten er 3,75 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,3 pst. Regjeringens budsjettopplegg legger til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Enkelte tiltak innen barnehage, barnevern, skole, helse, omsorg og samferdsel blir særskilt styrket. Det økonomiske opplegget legger til rette for at det kommunale tjenestetilbudet kan bygges ut i takt med befolkningsutviklingen.

Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2011 ble i Prop. 1 S (2011–2012) økt med om lag 1 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett 2011. I brev fra finansministeren til Stortingets presidentskap av 28. oktober 2011 er skatteanslaget oppjustert med ytterligere 1,5 mrd. kroner. Flertallet er oppmerksomme på at en del kommuner opplever en vanskelig økonomisk situasjon. Mange kommuner peker på pensjonskostnader og økt lånegjeld som de viktigste årsakene til dette. Flertallet erkjenner at mange kommuner presser de årlige budsjettene til det ytterste for å gi et best mulig tjenestetilbud til sine innbyggere. Flertallet vil understreke at 2,5 mrd. kroner ekstra til kommunene i 2011 bidrar til å gjøre situasjonen noe lettere for mange kommuner.

Flertallet viser til at samhandlingsreformen iverksettes fra 2012. Som ledd i reformen overføres det om lag 5,6 mrd. kroner til kommunene. Samhandlingsreformen skal sikre innbyggerne et tjenestetilbud av god kvalitet med fokus på forebygging. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus er vesentlige deler av samhandlingsreformen. Flertallet ber regjeringen følge innføringen og finan-sie-ringen av samhandlingsreformen nøye og komme tilbake til Stortinget ved behov.

Frivillighet Norge, som var på høring i komiteen 18. oktober 2011, viste til ikke-kommersielle aktørers betydning for helse og velferd og betydningen av forutsigbarhet for ideelle aktører. Flertallet understreker betydningen av frivillige og ikke-kommer-sielle aktørers kompetanse når det gjelder å realisere vedtatte målsettinger innen mange politikkområder. Flertallet ber om at dette vektlegges når oppgaver legges ut på anbud. Flertallet viser til at Difi er gitt i oppgave å skrive en veileder om anskaffelser av helse- og sosialtjenester, herunder med omtale av unntaket for kjøp fra ideelle organisasjoner og utvikling av kriterier. Flertallet har merket seg at representanter for de ideelle aktører vil bli invitert til å delta i en referansegruppe for dette arbeidet. Flertallet ber regjeringen bidra til at offentlige innkjøpere benytter det handlingsrommet lov om offentlige anskaffelser faktisk gir for å gjennomføre skjermede anbudskonkurranser og inngå direkte innkjøpsavtaler der det er ønskelig og mulig. Spesielt vil flertallet framheve betydningen av frivillige og ideelle aktørers bidrag i folkehelsearbeidet og i gjennomføringen av samhandlingsreformens intensjon om bedre forebygging og rett behandling til rett tid på rett sted. Flertallet viser til komitémerknad i Innst. 11 S. (2011–2012), kap 781. Integreringsarbeidet er et annet prioritert politikkområde, der frivillige organisasjoner har mye å bidra med. Flertallet viser videre til Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, der det redegjøres for regjeringens beslutning om å inngå en samarbeidsavtale mellom frivillige og ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester.

Flertallet viser til at lærlingeordningen er en helt sentral del av den videregående opplæringen, og at alle har rett til en fullført videregående opplæring. Lærlingeordningen i Norge er et partnerskap mellom de offentlige opplæringsmyndigheter og arbeidsgiverne, hvor arbeidsgiverne har en forpliktelse til å sikre tilstrekkelig antall lærlingeplasser.

Å legge til rette for at tilstrekkelig mange kan sluttføre sin utdanning som fagarbeider er helt sentralt for å rekruttere framtidige yrkesutøvere med riktig fagkompetanse. Dette har nasjonen og arbeidsgivere i de aktuelle sektorer felles interesse av, og må derfor samarbeide om å finne gode løsninger for dette.

Arbeidsgivere i offentlig sektor er ikke fritatt for dette ansvaret. De må etter flertallets oppfatning minst ta inn sin forholdsmessige andel av lærlinger i forhold til antall arbeidstakere.

Flertallet vil vise til at KS mener regjeringens anslag for behov for ekstra barnehageplasser som følge av omleggingen av kontantstøtten er for lavt. Flertallet legger til grunn regjeringens anslag og forutsetter at regjeringen vil legge oppdaterte barnehagetall til grunn, etter at søknadene om barnehageplasser er innlevert 1. mars 2012. Flertallet viser til at det er regjeringens politikk at alle reformer skal være fullfinansierte. Flertallet vil forutsette at kommunene vil få økt sine overføringer dersom behovet for barnehageplasser er høyere enn forutsatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det gjeldende finansieringssystemet for kommunesektoren er gått ut på dato, og at måten sektoren finansierer sin drift på er overmoden for revisjon.

Disse medlemmer mener systemet ikke treffer kommuner som opplever større demografiske endringer og som ønsker å legge til rette for lokal vekst og for å holde på sine innbyggere, for å skape lokalt engasjement og folkestyre, og for å ivareta de oppgaver regjering og storting forventer at de skal.

Disse medlemmer vil at staten skal ta over finansieringen av grunnleggende velferdstjenester i kommunene som skole, eldre, helse og omsorg, og viser til gjentatte forslag om dette i Stortinget. Disse medlemmer mener at et slikt finansieringssystem vil sikre at alle som har behov og krav på offentlig finansierte velferdstjenester får disse uavhengig av om man bor i en rik eller fattig kommune. En slik løsning vil også sikre forutsigbarhet for tilbydere av velferdstjenester uansett om disse er kommunale eller private.

Disse medlemmer vil videre understreke at de merknader og forslag som fremmes i denne innstilling tar sitt utgangspunkt i dagens foreldede finansieringsmodell og de utfordringer det gir, inntil disse medlemmer får gjennomslag for sin alternative finansieringsmodell for kommunesektoren.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag og merknader om ønskede endringer i finansieringssystemet fremmet i Innst. 2 S (2011–2012).

Disse medlemmer registrerer at avstanden mellom den rød-grønne regjeringens beskrivelse av tilstanden i Kommune-Norge og virkeligheten er stor, og fortsetter å bli større. Disse medlemmer har merket seg at lokalpolitikerne i dag har en begrenset selvråderett og mulighet til å styre kommunen til beste for innbyggerne.

Samtidig fastholder den rød-grønne regjeringen en kommunestruktur som sakte, men sikkert, forgjeldes og utarmes. Kravene til effektivitet, rapportering, kompetanse mv., gjør hverdagen svært vanskelig og – i noen tilfeller – uhåndterlig for mange kommuner.

Disse medlemmer mener de mange oppgavene som er tilført kommunene gjennom de siste årene, medfører at kravet til kompetanse og fagmiljø er langt større i dag enn det var for kun få år tilbake. I dag må mange kommuner samarbeide for å sørge for bedre tjenester for sine innbyggere, fordi de ikke har ressurser eller kapasitet til å gjøre dette selv. Flere kommuner vurderer kommunesammenslåinger, og disse medlemmer ønsker å legge forholdene til rette for frivillige kommunesammenslåinger.

Disse medlemmer mener det er uheldig at kommuner som slår seg sammen blir straffet med redusert inntektsoverføring, som følge av bortfall av småkommunetilskudd og basistilskudd. Disse medlemmer mener dette ikke er akseptabelt og går derfor inn for at småkommunetilskuddet blir utfaset over en periode på 10 år og at nåverdien av alle andre økonomiske tap blir kompensert som en engangsutbetaling. Disse medlemmer tror en slik omlegging kan stimulere til mange frivillige kommunesammenslåinger de nærmeste årene.

Disse medlemmer påpeker at selv om Kommune-Norge har fått økte inntekter de siste årene er dette likevel ikke nok til å finansiere de økte kostnadene som skyldes flere oppgaver, høyere krav, flere innbyggere samt en vekst i eldrebefolkningen. Beregninger fra KS viser at kommunene, med regjeringens budsjettforslag, vil mangle 800 mill. kroner for å kunne opprettholde dagens tjenestetilbud i 2012.

Disse medlemmer vil at rammefinansieringssystemet avvikles gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innenfor skole, eldre, helse og omsorg.

Disse medlemmer mener at kommunesektoren i større grad må ta i bruk konkurranseutsetting av tjenester for å øke kvaliteten og sikre brukernes valgmuligheter. Disse medlemmer påpeker at dette innebærer at de samme midlene som skulle ha blitt brukt til å lønne og drive kommunale organisasjoner i større grad kan brukes til å kjøpe tjenester fra private leverandører. Disse medlemmer legger til grunn at pengene skal følge brukerne av kommunale tjenester.

Disse medlemmer viser til at statsminister Jens Stoltenberg i valgkampen 2005 lovte en varm og verdig eldreomsorg som skinner, men registrerer at det løftet er langt fra oppfylt. Fortsatt er det slik at en kommunesektor som sliter økonomisk, ikke klarer å gi et verdig tilbud til alle de som trenger det.

Disse medlemmer viser til at eldreomsorg har vært et stort tema i hver eneste valgkamp siden 1980-tallet. Men det skjer altfor ofte at eldre med pleiebehov blir gjort til en salderingspost og ikke får den prioritet de har fortjent og som de etter loven har krav på.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2012 legger inn en betydelig styrking av driften i den kommunale eldreomsorgen og øker denne posten med 1,5 mrd. øremerkede kroner mer enn det regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer ønsker også at behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende velferdstjenester innføres i grunnskolen. Disse medlemmer peker på at de forskjellige oppgavene som blir overlatt fra staten til kommunene innebærer et press på de oppgavene kommunene allerede har, og at dette medfører knallhard prioritering mellom hvilke tjenester som skal prioriteres.

Disse medlemmer peker på at finansiering av skolehelsetjenesten ligger i rammeoverføringene til kommunen. Tjenesten er et lavterskeltilbud for barn og unge og spiller en viktig rolle i helseforebyggende arbeid. Disse medlemmer ser med bekymring på nedprioriteringen av dette tilbudet, og mener viktigheten av denne må fremheves og tilbudet styrkes.

Disse medlemmer mener det er viktig å understreke behovet for en solid og god rådgivningstjeneste. Elevorganisasjonen selv peker på at dette er et av de viktigste tiltakene for å sikre mindre frafall på videregående skole, og en vet at forebyggingen av dette skjer allerede i grunnskolen. Det er viktig at rådgiverne i ungdomsskolen har god innsikt i de faglige forventningene som skal knyttes til elevene og hvilke muligheter de har for eksempel til mer praksis allerede på ungdomstrinnet.

Disse medlemmer mener tidlig innsats er avgjørende for å sikre en god utdanning og skole. Disse medlemmer støtter regjeringens intensjoner bak NY GIV, men mener samtidig at det er altfor sent å sette inn ekstra tiltak på 10. trinn. Disse medlemmer understreker viktigheten av at retten til individuell opplæring følges, og at dette gjelder for alle elever. Det er viktig at de teoristerke elevene får mulighet til å prøve seg på større utfordringer og videreutvikle seg faglig, samtidig som at de med problemer i enkelte teoretiske fag får ekstra oppfølging og undervisning tidligere. En faglig differensiert undervisning vil gjøre dette mulig, og disse medlemmer ønsker derfor at dette skal være mulig å gjøre ut fra lokale avgjørelser og tilpasninger fra skoleeier- og ledelse.

Disse medlemmer er positive til innføringen av et ekstra valgfag på 10. trinn. Det er etter disse medlemmers oppfatning svært viktig at elevene gis mulighet til større valgfrihet, og til å kunne bestemme mer over sin egen skolehverdag. Samtidig vil dette valgfaget også kunne innebære praktiske valg, slik at de med praktiske ferdigheter faktisk får anerkjent og videreutviklet også disse evnene. Dessverre ser disse medlemmer at innføringen er sterkt underfinansiert, og frykter derfor at implementeringen av dette faget vil kunne gå ut over allerede eksisterende basisfag. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2012 der det derfor er øremerket ytterligere 70 mill. kroner til implementeringen av et ekstra valgfag for 10. trinn.

Disse medlemmer viser til at det er behov for et kompetanseløft hos lærerne. Lærerne er den desidert viktigste faktoren for elevenes læring og motivasjon, og det er avgjørende at de innehar tilstrekkelig og oppdatert kunnskap på sitt fagområde. Stadig nye undervisningsmetoder, utvidelse av fagkunnskap på eget fagfelt og liknende skaper et behov for påfyll av lærernes kunnskap. Disse medlemmer mener det er viktig at lærerne gis tilbud til en god videre- og etterutdanning, og at det stilles formelle kompetansekrav til det tilbudet som her blir gitt. Videre viser disse medlemmer til tidligere representantforslag Dokument 8:154 S (2009–2010) fra Fremskrittspartiet om å opprette en hospiteringsordning for yrkesfaglærere. Dette for å sikre at de henger med i den teknologiske utviklingen som skjer innenfor sitt fagfelt. Disse medlemmer mener tilbudet om videre- og etterutdanning for lærere er bra, men dessverre ikke godt nok brukt. Mye av årsaken er at utgiften for kommunene blir for stor. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der bevilgningene til videre- og etterutdanning av lærere er økt med 150 mill. kroner som skal øremerkes nettopp dette formålet.

Disse medlemmer peker på at læreren er den viktigste faktoren for elevenes motivasjon og læring. Majoriteten av dagens lærere innenfor programfag er utdannede fagarbeidere med ekstrautdanning innenfor pedagogikk. Disse medlemmer mener dette er positivt, da det gjør at læreren har grunnleggende kunnskap innenfor eget fagfelt, samt innehar stor faglig kompetanse. Samtidig vet en at den teknologiske og faglige utviklingen i yrker forandres fort. Både innenfor bygg- og anleggsbransjen, elektro- og mekaniske fag, helsefag og andre fører de teknologiske fremskrittene til at selve yrket og arbeidsmetodene forandrer seg. Disse medlemmer mener det er viktig at programfagslærerne ikke faller utenfor denne utviklingen, men får mulighet til å følge disse. Å etablere en hospiteringsordning for programfagslærere er etter disse medlemmers mening en god løsning på dette. Hospitering kan defineres som et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass, der formålet er at den som hospiterer, skal oppdatere sin fagkompetanse eller lære seg noe nytt om arbeidsmåter og teknologi. Disse medlemmer mener dette tiltaket vil sikre en faglig utvikling for den enkelte lærer, samtidig som den på sikt vil føre til en generell heving av kompetansenivået og kvaliteten i programfaglinjene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen lovte skolemat til alle. Men trang kommuneøkonomi gjør at bare en brøkdel av landets elever i grunnskolen nyter godt av ordningen med frukt og grønt. Internasjonal og nasjonal forskning viser at ett sunt måltid hver skoledag både har positiv effekt på læringsutbytte og for fremtidige kostholdsvaner og dermed også positiv helseeffekt. Vi vet at et av tre barn kommer på skolen uten å ha spist frokost og at et av tre ikke har med lunsj, samtidig som det er grunn til å anta at mange elever hører hjemme i begge disse gruppene. Dette er ikke et godt utgangspunkt for høyt læringspress og læringsutbytte gjennom en lang skoledag. Forskningsresultater indikerer at det er særlig elever med en sosialt belastet bakgrunn og dermed et svakere utgangspunkt for læring, som spiser uregelmessig og i ikke ubetydelig grad mat med lav ernæringsverdi. Det er denne gruppen som særlig vil kunne profittere på regelmessige skolemåltider, noe som vil kunne ha en effekt for sosial utjevning. Disse medlemmer er opptatt av at det legges til rette for en gradvis utbygging av skolematordningen og at kommunene gis ressurser og mulighet for å legge til rette for at forskjellige måter å organisere dette på prøves ut. Disse medlemmer vil derfor øremerke 50 mill. kroner til skolemat og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Disse medlemmer viser til at godt læringsutbytte avhenger også av god infrastruktur for gode læringsprosesser. Dessverre vet vi at mange norske skoler holder en bygningsteknisk standard som ikke kan sies å representere god infrastruktur for gode læringsprosesser. Vedlikeholdsetterslepet på norske skoler er beregnet til 65 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig å gi kommunene økonomisk handlingsrom til over tid å korrigere for det voldsomme etterslepet som har bygget seg opp.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 om 750 mill. kroner i øremerkede driftsmidler til grunnskolen for budsjettåret 2012, i påvente av foreslåtte endringer i finansieringsopplegget for grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer var imot overføring av fagskolene til fylkeskommunen og viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 89 (2006–2007), jf. Ot.prp. nr. 39 (2006–2007). Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fagskoleutdanning skal kunne følge dynamikken i næringslivet og dets skiftende behov, og mener det er viktig å sikre fagskolene en god finansieringsordning. Disse medlemmer er opptatt av å sikre et godt fagskolemiljø med forutsigbare økonomiske rammer, og vil på denne bakgrunn foreslå at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om hvordan fagskolene kan sikres mer forutsigbare økonomiske rammer i 2012.

Disse medlemmer har sett med bekymring på regjeringens omlegging, hvor barnehagetilskuddet har blitt innlemmet i inntektssystemet for kommunene. Disse medlemmer fastholder at et finansieringssystem basert på faktisk aktivitetsnivå er det mest rettferdige, mest målrettede og gir best grunnlag for vurdering av tjenestene. Disse medlemmer har tidligere påpekt at en finansiering basert på rammetilskudd ville gi uheldige effekter, og må i dag dessverre konstatere at denne spådommen har slått til. Kommuner rapporterer om merarbeid og knappe ressurser, ikke-kommunale barnehager strupes økonomisk, og disse medlemmer påpeker at den sikreste måten å rette opp disse utfordringene på er gjennom et lovfestet statlig tilskudd pr. barn. På sikt frykter disse medlemmer også at det nye finansieringssystemet vil tvinge kommunene til å gi foreldre mindre valgfrihet, og at rammetilskuddet vil gå utover ikke-kommunale barnehager i ekstra stor grad.

Disse medlemmer synes det er svært leit at regjeringen fortsatt ikke oppfyller kravet om en fullstendig likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, både gjennom at de holder kostnadskrevende kommunale barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene og gjennom at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fortsatt ligger på kun drøyt 90 pst. av de kommunale.

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Innst. 3 S (2011–2012) om å innføre 100 pst. økonomisk likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager f.o.m. høsten 2012.

Disse medlemmer viser videre til følgende forslag i samme innstilling:

«Stortinget ber regjeringen reversere overføringen av barnehagetilskuddet til kommunenes rammetilskudd, og lovfeste en finansieringsform som sikrer alle barnehager rett til en statlig stykkpris basert på brukertall og evt. andre kostnadsdifferensierende faktorer.»

Disse medlemmer mener det er en investering for fremtiden å ha et kompetent og tilstedeværende barnevern i alle landets kommuner. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å få en evaluering av barnevernets arbeid, med sikte på en omorganisering og forbedring av tjenesten. Det fremkommer stadig vekk informasjon om uheldige episoder fra barnevernets side, og dette er viktig å motvirke. Feil begått i barnevernet rammer uskyldige barn og familier, og regjeringen må derfor utfordres enda sterkere på dette feltet.

Disse medlemmer mener en feil begått i barnevernet er en feil for mye, og da mener disse medlemmer det er betenkelig at regjeringen ikke tilgodeser førstelinjetjenesten med mer enn 50 mill. kroner for å løse problemene i 2012 når 240 mill. kroner i 2011 ikke på langt nær var nok.

Barnevernet skal arbeide forebyggende i samarbeid med skole, barnehage mv., og være i stand til å iverksette tiltak som er til barnets beste. Disse medlemmer peker på at dette er en krevende oppgave, både hva gjelder ressurser og kompetanse, men som blir skadelidende når kommunesektorens økonomiske tilstand medfører kutt. Disse medlemmer mener at en krone i kutt til barnevern fort kan bli mange kroner mer i det lange løp om barn som har en problematisk oppvekst ikke fanges opp og får den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt.

Disse medlemmer viser til forslaget i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 om å bevilge 200 mill. kroner i øremerkede driftsmidler til kommunalt barnevern, slik at man kan gjøre en bedre jobb frem til en evaluering av barnevernet er utført og en ny finansieringsmodell er på plass.

Disse medlemmer registrerer at mange kommuner sliter med å kunne gi et godt og verdig tilbud til de som sliter med rusproblematikk og psykiatri. Disse medlemmer er kjent med at avrusning, behandling og rehabilitering/habilitering er et statlig ansvar gjennom spesialisthelsetjenesten, men likevel opplever landets rusmisbrukere veien fra en hverdag i rus til å kunne mestre hverdagen og bli en del av fellesskapet igjen, som fryktelig tøff.

Som følge av lange ventetider for nødvendig behandling og hjelp, opplever landets kommuner at statlig sendrektighet får konsekvenser lokalt. Disse medlemmer viser til at kommunene fortsatt er pålagt ved lov å gi et forsvarlig omsorgstilbud lokalt. Men kommunenes muligheter til å tilby avrusning og behandling i egenregi får fort inndekningsproblemer eller de klarer ikke å ivareta rusmisbrukernes behov til et verdig liv på andre måter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der det bevilges 300 mill. kroner i øremerkede midler til kommunal rusomsorg og psykiatri.

Norske kommuner har i de senere år opplevd en markert utgiftsvekst når det gjelder personer med behov for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer registrerer at mange kommuner opplever komplekse situasjoner der omfattende pleie- og omsorgsbehov fører til at ressursene blir strukket langt.

Disse medlemmer er opptatt av at personer med behov for ressurskrevende tjenester skal få et godt og trygt miljø rundt seg med tjenester som fortsatt skal utføres av kompetente og engasjerte omsorgsarbeidere.

Disse medlemmer mener regjeringen vanskeliggjør kommunenes muligheter til å ivareta personer med behov for ressurskrevende tjenester på en god og verdig måte, ved å videreføre kompensasjonsgraden på 80 pst. av kommunenes egne netto lønnsutgifter og ved å oppjustere innslagspunktet til 935 000 kroner. Disse medlemmer deler Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) sin oppfatning om å redusere innslagspunktet for statlige tilskudd til ressurskrevende tjenester og foreslår en reduksjon til 800 000 kroner i 2012 og at kompensasjonsgraden økes fra 80 til 85 pst.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der den såkalte toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester styrkes med 800 mill. kroner utover det den rød-grønne regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag.

Disse medlemmer mener eldre som begynner å få svekket helse, men som fortsatt kan og ønsker å bo hjemme, bør kunne få mulighet for tilpasning av boligen sin. Disse medlemmer mener slike tiltak vil være med på å øke boevnen og selvstendigheten til den enkelte lenger, og være et helseforebyggende tiltak ved hjelp av smarte løsninger.

I den anledning viser disse medlemmer til at det er satt av 50 mill. kroner til dette i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Disse medlemmer ønsker seg en mer realistisk og bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk. Disse medlemmer mener det er en forutsetning at innvandringen til Norge i form av vesentlig reduksjon i asylankomster, raskere og mer effektiv saksbehandling og en tilstramming av familieinnvandringspolitikken er nødvendig for en bedre og mer tilrettelagt integrering for de som allerede er kommet til landet og som har fått lovlig opphold.

Disse medlemmer mener at dagens rød-grønne integreringspolitikk vil føre til at mange vil falle utenfor samfunnets fellesskap, og mener dette er uansvarlig og vil få konsekvenser for andre samfunnsområder.

Disse medlemmer legger til grunn sin alternative utlendingslov som ble fremmet i forbindelse med behandlingen av den nå gjeldende utlendingslov, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007), Innst. O. nr. 42 (2007–2008), og at denne inkludert med en forventet halvering av antallet ankomster av asylsøkere, vil muliggjøre en reduksjon i innvandringsbyråkratiet og ser at det ligger en del effekter i integreringsarbeidet, spesielt når det gjelder til administrasjonsutgifter. Disse medlemmer mener slike utgifter og vekst i byråkrati er med på å ta penger bort fra individrettet integrering hvor det stilles spesifikke krav som både nordmenn og innvandrere vil se positive effekter av på lang sikt.

Disse medlemmer var imot innføringen av suppleringsstønad for innvandrere og andre uten opptjente pensjonsrettigheter, jf. Innst. O. nr. 56 (2004–2005), Ot.prp. nr. 14 (2004–2005), Besl. O. nr. 49 (2004–2005).

Disse medlemmer mener innbyggere uten opptjente pensjonsrettigheter ikke skal ha særskilte ordninger, men må forholde seg til sosiale ytelser slik øvrige innbyggere må ved manglende arbeids- eller pensjonsinntekter. Disse medlemmer mener denne ordningen må avvikles og posten overføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet for å veie opp behovet for økte utbetalinger til sosialhjelp.

Disse medlemmer viser til merknad vedrørende kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år, fra Fremskrittspartiets fraksjon i arbeids- og sosialkomiteen i Innst. 15 S (2011–2012) og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor kap. 667 post 70 er redusert med 398 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.»

Disse medlemmer har gjennom mange år argumentert for fornyelse og avbyråkratisering av Norge. Kostnadene forbundet med å drifte offentlig sektor har økt dramatisk de siste årene, noe som skjer samtidig som mange av våre konkurrentland kutter dramatisk i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener det er åpenbart at konkurranseutsetting, utfordringsrett, reduksjon av rapporteringskrav og skjemavelde er nyttige og viktige elementer for å drive en målrettet effektivisering.

Disse medlemmer har også foreslått en avvikling av fylkeskommunene som administrativt og folkevalgt organ i løpet av de neste fire årene, og at fylkeskommunen sine oppgaver hovedsakelig blir overført til kommunene kombinert med en behovsstyrt statlig finansiering.

Disse medlemmer vil også avvikle fylkesmannsembetene i løpet av fire år og erstatte disse med en forvaltningsdomstol. Dette kombinert med en betydelig forenkling og større selvråderett for kommunene, for eksempel når det gjelder det såkalte 100-metersbeltet, vil gi en enorm reduksjon i kostnadene av å drifte offentlig sektor i Norge.

Disse medlemmer peker på at offentlig sektor hvert år handler varer og tjenester for milliarder kroner, og mener det ligger et stort potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske verktøy og med det eksponere det offentliges forespørsler for flere mulige leverandører.

Disse medlemmer ser ingen grunn til ikke å øke satsingen på dette området, og foreslår derfor at det stilles krav til kommunesektoren om å ta i bruk konkurransegjennomføringsverktøy i løpet av 2012 og at tekniske løsninger som kan føre til innsparinger i forhold til ekstern og intern fakturering sørger for at kommunene kan bruke mer på tjenesteproduksjon enn administrasjon.

Disse medlemmer mener frivillig sektor spiller og skal spille en viktig rolle for å løse oppgaver som det offentlige har ansvar for, hvis kvaliteten på tjenestene skal bli bedre. Disse medlemmer ønsker at ideelle/frivillige aktører og kommersielle aktører må få kunne delta i produksjonen av tjenester som det offentlige har ansvar for, også i kommunene.

Disse medlemmer er opptatt av at frivillig sektor, spesielt innenfor helse- og velferdsfeltet, gis forutsigbare og levelige rammevilkår slik at disse kan bruke sin kompetanse til å sørge for gode velferdstjenester til innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at regjeringen med bakgrunn i vedtak om forvaltningsreformen overførte over 17 000 kilometer øvrige riksveier til fylkene 1. januar 2010. Disse medlemmer vil videre påpeke at disse medlemmer var imot flertallets vedtak om overføring av ansvaret for øvrige riksveier fra staten til fylkeskommunen og viser til sine merknader til forvaltningsreformen i Innst. S nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt i Innst. O. nr. 30 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv.

Disse medlemmer mener staten fraskriver seg ansvar ved å overføre øvrige riksveier med et betydelig vedlikeholdsetterslep, uten å følge opp med tilstrekkelige økonomiske midler for å håndtere dette.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2012 øker investeringsrammen for rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene (kap. 1320 post 61) med 2 mrd. kroner utover regjeringens ramme. Disse medlemmer vil videre vise til sitt forslag i Innst. S. nr. 13 (2011–2012) om å tilbakeføre de over 17 000 kilometerne med tidligere øvrige riksveier tilbake til staten.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen fremdeles legger opp til en svært urimelig forskjellsbehandling mellom kommunene i Finnmark og Nord-Troms som inngår i tiltakssonen. Disse medlemmer kan ikke se noen faglig begrunnelse for denne inkonsekvente politikken, og forventer at regjeringen retter opp i dette. Tiltakskommunene i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som står overfor sammenlignbare utfordringer med finnmarkskommunene, noe som også må komme til uttrykk gjennom inntektssystemet og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at lokalmiljøet er en viktig byggesten i samfunnet vi alle er en del av. Det er viktig at man føler trygghet i lokalsamfunnet, og at kommunene kan tilby innbyggerne gode tjenester med høy kvalitet.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår samme vekst for kommunene som regjeringen. Dette bør følges opp med større lokal frihet slik at kommunene kan foreta reelle lokale prioriteringer. Kommuneopplegget for 2012 legger til grunn et rød-grønt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet ble behandlet, tok Høyre flere initiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. Dette gikk imidlertid regjeringen imot, og regjeringspartiene innførte i stedet et system som innebærer en maktforskyving fra kommunene til staten.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sin regjeringstid oppnådde målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter, ved å redusere andelen til 40 pst. Høyre mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skatteøret burde ha vært satt høyere som følge av dette.

Disse medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene i vårt alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapskatten til kommunene, samt sørge for at kommunene finan-sieres med 50 pst. av egne skatteinntekter.

Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det gir kommunene grunnlag for å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet støttes av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og KS. Høyre vil derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.

Disse medlemmer viser til at regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2012 er et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt fra kommunenes side. Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne rammen må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter under kontroll. Nå opplever kommunesektoren et negativt driftsresultat som betyr behov for kutt og omstilling, og budskapet fra kommunene er klart i så måte. Disse medlemmer mener regjeringen ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om mener disse medlemmer at regjeringen fortsetter å gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det i realiteten er.

Disse medlemmer mener den lokale selvbestemmelsesretten må styrkes. En forutsetning for å innlemme en tjeneste i rammetilskuddet er at finansieringen, lover og forskrifter er på plass ved innlemmingstidspunktet, og at både stat, kommune og de berørte institusjoner har en felles forståelse av hva innlemming vil innebære.

Utvikling i kommunesektorens frie inntekter 2001–2012, reell prosentvis endring

[Figur:]

Disse medlemmer viser til at det fra rød-grønn side er forsøkt skapt et inntrykk av at det var sultefôring av kommunene under regjeringen Bondevik II, og at det har vært en eventyrlig vekst i kommuneøkonomien under regjeringen Stoltenberg II. Høyre/sentrumsregjeringen overtok styringen i en krevende nedgangskonjunktur med behov for å trygge arbeidsplassene i konkurranseutsatt sektor. Etter to år der kommunenes skatteinntekter falt var det igjen rom for økninger i kommunenes frie inntekter i både 2004 og 2005. I fem av syv rød-grønne år har veksten i kommunenes frie inntekter vært lavere enn i 2004–2005, og fire av disse årene har hatt betydelig lavere vekst enn 2004–2005. Det er ett år som skiller seg ut med stor vekst i kommuneøkonomien, men etter 2006 er det vanskelig å si at kommunene har fått en eventyrlig inntektsvekst. Disse medlemmer viser med bekymring til den enorme veksten i kommunegjelden under de rød-grønne.

Gjeldsutvikling i mrd. kroner i kommune-Norge 2001–2010

[Figur:]

Disse medlemmer mener det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar. Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, stimulans til kommunesammenslåing, en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter samt å begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandling, sammen med innføring av en lokaldemokratidomstol, vil være en del av denne reformen.

Disse medlemmer viser til at dagens kommuneinndeling ble fastsatt i en tid da befolkningen var mindre og transportmulighetene dårligere. Samtidig har fylkeskommunene mistet sin rolle, og dette forvaltningsnivået utgjør i dag en unødvendig belastning for landets skattebetalere. Disse medlemmer ønsker et nytt system med to forvaltningsnivåer, stat og kommune, der oppgavene til dagens fylker fordeles mellom de to resterende forvaltningsnivåene. Disse medlemmer slår fast at en tonivåmodell vil ha en rekke fordeler utover de åpenbare kostnadsbesparelsene, blant annet styrket lokaldemokrati, mer desentralisering etter nærhetsprinsippet og økt fleksibilitet.

Disse medlemmer viser til at det over tid er bygget opp en betydelig virkemiddelstruktur i fylkeskommunene når det gjelder næringsutvikling. Dette betyr at det er bygget opp en parallell fylkeskommunal virkemiddelstruktur med den statlige strukturen. Disse medlemmer er skeptiske til om dette er en riktig bruk av midler. Vi mener formålet med virkemiddelapparatet er å få mest mulig nyskapning og næringsutvikling ut av pengene. Disse medlemmer mener det er grunn til å advare mot at det bygges opp mange parallelle tjenester.

Disse medlemmer vil fremheve at kommunene bør gis mer rom for å stimulere til næringsvekst lokalt, og at brukerne skal stå i sentrum for de tjenestene virkemiddelapparatet skal tilby. Det skal være en lav terskel for å motta støtte, men dette må ikke gå på bekostning av kvalitetskontrollen.

Disse medlemmer viser til at det er viktig med godt samarbeid mellom det statlige næringspolitiske virkemiddelapparatet og kommunene. Kommunene har en viktig rolle som tilrettelegger og medspiller for lokal næringsutvikling, og Høyre styrker derfor dette betraktelig.

Disse medlemmers utgangspunkt er at sysselsetting er grunnlaget for bosetting uansett landsdel eller distrikt og at det er generelt behov for et godt og forutsigbart virkemiddelapparat over hele landet. Virkemiddelapparatet må være oversiktlig og serviceinnstilt, og det må være offensivt i å markedsføre sine tjenester.

Disse medlemmer viser til at velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi trenger nyskapning og nytenkning i offentlig sektor for å sikre varig velferd. Disse medlemmer mener nye løsninger for drift og en aktiv og moderne arbeidsgiverpolitikk er påkrevd dersom målene om en god og effektiv offentlig sektor skal nås.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre har lagt frem et alternativt statsbudsjett for 2012 som sikrer kunnskap og konkurransekraft. Her har Høyre foreslått å styrke kommunens økonomi blant annet gjennom økte overføringer til undervisning på barnetrinnet, og større statlige tilskudd til etter- og videreutdanning av lærere. Det er også foreslått å styrke rentekompensasjonsordningen for utbygging av sykehjemsplasser, for å sikre at det kan bygges flere sykehjemsplasser i kommunene raskere. Videre er det foreslått å styrke den statlige tilskuddsordningen for å legge til rette for kvalifisering og videreutdanning av om lag 11 500 ansatte i helse- og omsorgssektoren. Høyre har også bevilget 150 mill. kroner for å sikre at familier med lav inntekt kan få redusert pris for barnehageplass.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mye av den viktigste velferdsproduksjonen skjer i den enkelte kommune. For Kristelig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet et bærende prinsipp, som fordrer mer lokal makt og styring. Dette medlem mener at regjeringen har lagt flere oppgaver til kommunene, men har ikke fulgt opp med tilstrekkelig med midler og har således skapt et forventningsgap mellom befolkningens forventning til velferdsgoder og kommunenes økonomiske handlingskraft. Dette medlem registrerer at flere kommuner leverer negative driftsresultat og flere kommuner står i fare for å havne på ROBEK-listen.

Dette medlem mener at statens krav til kommunenes rapportering må forenkles. Fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, og byråkratiet utover det nødvendige må reduseres.

Dette medlem mener at dialogen mellom regjeringen og KS må videreutvikles, og det må arbeides for å gjøre konsultasjonsordningen mer forpliktende. Inntektssystemet må sikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingsmønsteret og gode velferdstjenester i alle kommuner. Videre mener dette medlem at det interkommunale samarbeidet må styrkes. På flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk. God demokratisk styring må sikres også der man velger interkommunalt samarbeid. Flere kommuner kan ha nytte av å slå seg sammen. Slike prosesser må primært stimuleres ut fra gode lokale samarbeidsløsninger med fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter. Frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger.

Dette medlem mener det er behov for å øke de frie inntektene til kommunene med 750 mill. kroner slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet med flere ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. I tillegg er det nødvendig med fortgang i etablering av dagtilbud for hjemmeboende demente. Dette er en forsømt gruppe, kun 7 pst. har et slikt tilbud i dag. Dagaktivitetstilbud gir mening i hverdagen, og er et kjærkomment pusterom for pårørende. Regjeringen gjør ikke nok, dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det er satt av 20 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etablering av dagtilbud.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 og økt utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med 63 mill. kroner samt undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjeneste med 8 mill. kroner.

Ifølge KS er regjeringens forslag til økning i frie inntekter ikke nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i omsorgen generelt. Derfor har Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2012 satt opp til sammen 25 mill. kroner til etablering av ambulante team for lindrende behandling og kompetanseheving om lindrende behandling, i hele helsetjenesten. I tillegg er det satt opp 150 mill. kroner til økt tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Dette medlem vil understreke at det fortsatt må være statens ansvar å sørge for at fylkeskommunene blir økonomisk i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesveinettet, og at de skal kunne gjøre investeringer som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt veinett som fungerer godt for både næringslivet og innbyggerne.

Dette medlem mener det økonomiske opplegget knyttet til ansvarsoverføringen, ikke møter de store utfordringene fylkene nå står overfor. Regjeringen har lovet at det skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler av riksveinettet skulle overføres til fylkeskommunen. Dette medlem er skuffet over at regjeringen ikke innfrir på et så viktig område, og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep uten at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet.

Dette medlem vil understreke at frivilligheten er en grunnleggende drivkraft i samfunnsutviklingen, og en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn. Dette medlem viser til betydningen av at frivillig sektor skaper og driver sitt virke uten offentlig eller politisk overstyring. Dette medlem mener det er viktig å skape bedre rammevilkår for den lokale frivilligheten, både indirekte gjennom å styrke rammene for de sentrale organisasjonene, og direkte kanalisert ned på grasrotplanet. Dette medlem mener kommunene har en viktig funksjon i å skape en helhetlig frivillighetspolitikk lokalt, der også de rent lokale organisasjonene som mangler en nasjonal overbygning, kan fanges opp. Dette medlem mener det er nødvendig å sikre kommunene økonomiske rammer, som gjør det mulig å ta et større ansvar for den «frivillige floraen» lokalt.

Dette medlem viser til at de kommunale kultur- og musikkskolene er svært viktige for det frivillige kulturlivet, og er en sentral opplærings- og rekrutteringsarena for det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem viser til at flere kommuner har, i tilknytning til kulturskolene, ordninger med dirigent- og instruktørlønn. Dette medlem viser til at erfaringer fra disse kan være nyttige i videreutviklingen av det kommunale kulturtilbudet. Dette medlem viser for øvrig til forslag fra Kristelig Folkeparti om å gjeninnføre den øremerkede støtten til kulturskolene. I sitt alternative statsbudsjett for 2012 gis kulturskolene et løft på 37 mill. kroner og en økt støtte til kor på 50 mill. kroner.

Dette medlem understreker at den offentlige støtten til lokalt frivillig kulturarbeid må tilpasses generelle samfunnsendringer og økt kostnadsutvikling i samfunnet for øvrig, og at det er behov for økt oppmerksomhet om det lokale kulturlivets driftsmuligheter og rammebetingelser.

Dette medlem viser til det alternative budsjett der rammen for Låneordning kirkebygg er økt med 500 mill. kroner.

Dette medlem mener regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO. Dette til tross for at en ennå ikke har klart å dokumentere at flere timer gir flinkere elever. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående. For å få verdens beste skole med elever som vil kunne skape det gode samfunn, holder det ikke bare å bruke mye penger, de må også brukes riktig. Regjeringen har de siste årene gjennomgående prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det foreslås 305 mill. kroner for å øke lærertettheten, 210 mill. kroner på etter- og videreutdanning for lærerne, 25 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, 30 mill. kroner til økte midler til valgfag i ungdomsskolen, 75 mill. kroner til igangsetting av obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere, 25 mill. kroner til tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi og 50 mill. kroner i økte midler til skolehelsetjenesten. Dette medlem mener dette viser hvordan en målrettet kunne hevet kvaliteten i skolen hvis en hadde prioritert riktig.

Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person med store hjelpebehov og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Dette medlem viser til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markert utgiftsvekst i forhold til personer med behov for ressurskrevende tjenester. Dette medlem merker seg at mange kommuner ikke klarer å tilby et godt nok tilbud for disse brukerne.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene får tilstrekkelig kompensasjon for utgifter til ressurskrevende tjenester i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.»

Dette medlem mener arbeid med forebygging av samlivsbrudd er blant det aller viktigste arbeidet som kan gjøres for å sikre barn en trygg oppvekst, gode rammer for familiene, samt for samfunnet som helhet. Dette medlem mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt i og øke støtten til samlivskurs. Kristelig Folkeparti har derfor i sitt alternative budsjett for 2012 styrket de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak med ytterligere 6 mill. kroner. Dette medlem viser til at det har vært en nedadgående trend for «Godt Samliv!»-kursene etter at øremerkingen forsvant og støtten ble innlemmet i rammetilskuddet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt igjen å øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!» for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet.

Dette medlem viser videre til at familievernet styrkes med 40 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012. Køene er lange, og familievernets arbeid er uvurderlig for den enkelte og for samfunnet. Dessuten foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2012 å bevilge 4 mill. kroner ekstra til tiltak for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.

Dette medlem vil gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Da må familien ha tilgang både på en god kontantstøtte og på plass i barnehage med god kvalitet på tilbudet. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 er det lagt inn 210 mill. kroner til økt kontantstøtte for alle ettåringer til 5 000 kroner pr. mnd., og 220 mill. kroner for videreføring av kontantstøtten for toåringer også etter 1. august 2012.

For å sikre alle familier reell mulighet til å velge barnehage som omsorgsform for sine barn, må kommunene sørge for friplasser eller gradert foreldrebetaling for familier med lave inntekter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Dette medlem mener det burde vært full behovsdekning og full likebehandling før finansieringsansvaret ble overført fra stat til kommune. Dette medlem viser til kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling om kommuneproposisjonen for 2011, jf. Innst. 345 S (2009–2010), Prop. 124 S (2009–2010), der Kristelig Folkeparti voterte mot at de øremerkede barnehagetilskuddene overføres til rammetilskuddet på dette tidspunktet. Dette medlem vil understreke at alle barnehager, private og kommunale, må ha høy kvalitet, og at førskolelærere og annet kvalifisert personale er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. Kvalitet innebærer først og fremst en trygg hverdag med nok antall voksne per barn hele åpningstiden, godt pedagogisk innhold og nok pedagoger.

Dette medlem mener at barn har krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat eller kommunal barnehage. Det er viktig å få på plass full økonomisk likebehandling av barnehager raskere enn regjeringen legger opp til. Det offentlige stiller like krav overfor private og offentlige barnehager – da er det også viktig at de får like vilkår. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det er foreslått å bevilge 75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre er det foreslått ytterligere 30 mill. kroner til forskning, kompetanseutvikling og rekruttering av førskolelærere.

Dette medlem viser til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 S (2009–2010). Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til at antall barn som mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret. Ifølge Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) viser omfattende dokumentasjon at det er svikt i oppfølging av lovkrav innenfor barnevernet. Dette medlem mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for både private og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det er foreslått ytterligere 30 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og 200 mill. kroner for å øke bemanningen og styrke det kommunale barnevernet. Det er foreslått ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem og 20 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet. 164 barn ventet på fosterhjemsplassering per 31. januar 2011. Dette er en helt uakseptabel situasjon, og Kristelig Folkeparti har foreslått å bevilge 20 mill. kroner mer enn regjeringen til rekruttering av fosterhjem. I tillegg en ytterligere styrking av ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at mange kommuner, ansatte og andre er bekymret for utviklingen i krisesentersektoren etter lovfestingen og finansieringsomleggingen. Flere melder om stor uro, usikkerhet og fare for nedleggelser av eksisterende sentre. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 om at ytterligere 25 mill. kroner bevilges for å sikre en styrking av krisesentersektoren, styrke oppfølgingen av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, tiltak mot menneskehandel og andre voldsforebyggende tiltak.

Dette medlem viser til at ifølge den nye krisesenterloven skal barn i krisesenter sees som brukere på lik linje med kvinnene. «Barns erfaringer fra livet på krisesenter. En landsomfattende studie om flukten, oppholdet og forestillinger om fremtiden» v/Carolina Øverlien (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, (NKVTS)), Marit Jacobsen og Are Evang viser at de fleste barn opplever det å flytte til et krisesenter som en flukt: kaotisk, forvirrende, dramatisk, ikke tid til å si farvel og ikke tid til forberedelser. Et krisesentertilbud til kvinner må også bli et tilbud til barn. Det innebærer at det må føres barnestatistikk, være tilpasset miljø og aktiviteter for barn i alle aldre, samtaletilbud for alle barn – og obligatorisk informasjonssamtale, tolk for barn, oppfølging av barn (uansett mammas ønsker) og mer personale med barnefaglig høyere utdanning. Kommunene trenger mer kunnskap om barn som er utsatt for vold, deres behov og rettigheter for å kunne gi riktig støtte samt tilstrekkelig ressurser til krisesentrene. Dette medlem mener det må etableres et bedre samarbeid mellom barnevern, BUP og krisesentre – basert på gjensidig respekt. Det for å fange opp og gi disse barna, som selv har blitt utsatt for vold eller vært vitne til vold i hjemmet, en bedre framtid.

Forrige kapittelNeste kapittel