7. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet – IKT-politikk – Utdrag fra budsjettkapitler, samt komiteens merknader til disse
(i mill. kroner) | |||
Kap. | Saldert budsjett 2011 | Prop. 1 S (2011–2012) | Pst. endring 11/12 |
1561 | 25,969 | 26,506 | 2,1 |
Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet legger til rette for en samordnet gjennomføring av IKT-politikken. Departementet utarbeider også strategier, samfunnsanalyser, oversikter og statistikk for utvikling og bruk av IKT i Norge, samt koordinerer Norges internasjonale deltakelse på IKT-området.
Kap. 1561, post 22 Samordning av IKT-politikken, foreslås bevilget med l3,288 mill. kroner. Bevilgningen skal bl.a. dekke arbeidet med digitalt førstevalg, samordning av IKT i kommunene og tiltak for å legge til rette for markedsbasert utbygging av bredbånd.
Post 71 Tilskudd til fri programvare foreslås bevilget med 4,536 mill. kroner. Post 72 Tilskudd til forebyggende informasjonssikring foreslås bevilget med 6,641 mill. kroner. Tilskuddet er en grunnbevilgning som bidrar til å dekke løpende lønns- og driftsutgifter i Norsk senter for informasjonssikring.
Post 73 Tilskudd til digital kompetanse forslås bevilget med 2 mill. kroner og tildeles Seniornett som driftstilskudd for 2012.
Komiteen mener det er viktig at innbyggere og næringsliv skal kunne møte en effektiv og brukervennlig elektronisk forvaltning. Det er derfor viktig at myndighetene koordinerer innsatsen i utviklingen slik at fellesløsninger kan tas i bruk.
Komiteen er enig i departementets vektlegging av åpne standardløsninger i programutvikling slik at bindingen til leverandører blir redusert. Likeledes vil arbeidet med å ta i bruk fri programvare i offentlig sektor være til nytte for organisasjoner, bedrifter og innbyggerne. Komiteen ser positivt på det som gjøres innenfor dette området.
Komiteen vil peke på at den digitale informasjonsflyten i årene som kommer vil stille stadig sterkere krav til samordning og samvirke mellom myndigheter, tjenesteutøvere og andre interessenter. Hensynet til effektiv ressursbruk vil sannsynligvis også øke behovet for mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning og drift av nye systemløsninger. Komiteen er fornøyd med at departementet vil legge til rette for denne utviklingen. De kommende årene vil bruk av IKT potensielt være den største enkeltbidragsyteren til effektivisering og brukerretting av offentlig sektor.
Komiteen merker seg at departementet vil prioritere det videre arbeidet for digitalt førstevalg, slik at elektronisk kommunikasjon skal bli den foretrukne måten å kommunisere med offentlig sektor på. Videre har komiteen forventninger til departementets arbeid med å fremme samordnet bruk av IKT i kommunene, samt bruk av felles løsninger som eID og e-signatur.
Komiteen vil peke på at Norge er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Her går imidlertid utviklingen svært raskt, og det er viktig at vi ikke får et klasseskille mellom de som har tilegnet seg slik kompetanse og de som blir stående utenfor. Komiteen ser derfor positivt på departementets arbeid med å stimulere eldre til å øke sin kompetanse knyttet til den elektroniske hverdagen.
Komiteen mener at viderebruk av offentlige data har et stort potensial og merker seg at departementet vil videreføre arbeidet på dette området i 2012.
Komiteen merker seg at departementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å styrke informasjonssikkerheten. Dette arbeidet mener komiteen bør tillegges stor vekt ikke bare for å sikre informasjon mot uautorisert tilgang, men også for å sikre samfunnskritisk IKT-infrastruktur.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen arbeider for at produksjon og forbruk skal være mest mulig bærekraftig, og at offentlig sektor må gå foran og vise vei når de selv handler på markedet. Miljøbevisste innkjøp blir bl.a. et viktig verktøy i den nasjonale og lokale klimapolitikken. Flertallet ser det som vesentlig at denne politiske profilen ytterligere styrkes i den kommende klimameldingen.
Komiteen mener at bredbåndsutbygging er noe av det viktigste som gjøres for at vi skal kunne ha et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Dekningsgraden for bredbånd med hastigheter som departementet har lagt til grunn for definisjonen «bredbånd», er i dag tilnærmet 100 pst. Denne definisjonen ble satt i St.meld. nr. 49 (2002–2003). Komiteen påpeker at mye har skjedd siden denne stortingsmeldingen ble lagt frem, og at 640/128 kbit/s ikke lenger kan betraktes som fullverdig bredbånd. Både i EU og i våre naboland Sverige og Finland foreligger det klare planer om en storstilt utbygging av høyhastighetsbredband til innbyggerne. Komiteen mener det haster med å ta et offensivt skritt på dette området slik at vi ikke blir liggende etter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget til bevilgning.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener derfor at det snarest bør utarbeides en ny standard for hva som kan betraktes som fullverdig bredbånd, og at en utbyggingsplan for dette utarbeides.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bredbåndsutbygging er noe av det viktigste som gjøres for at vi skal kunne ha et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Disse medlemmer peker på at regjeringen i statsbudsjettet for 2012 ikke prioriterer midler til bredbånd over denne posten. Disse medlemmer har derfor som ambisjon å øke kapasiteten til minst 100 mbit/s innen 2015 for å nå et mål om at Norge skal ha et av verdens beste bredbånd til våre innbyggere.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 60 mill. kroner ut over regjeringens forslag for 2012. Disse medlemmer vil vise til ytterligere omtale av problemstillingene i Dokument 8:20 S (2011–2012).
(i mill. kroner) | |||
Kap. | Saldert budsjett 2011 | Prop. 1 S (2011–2012) | Pst. endring 11/12 |
1562 | 27,691 | 34,175 | 23,4 |
Kap. 1562 post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 4,269 mill. kroner og dekker utgifter til lønn og drift for nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene.
Post 70 Tilskudd til internasjonale program foreslås bevilget med 29,906 mill. kroner, en økning med 6,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2011. Bevilgningsøkningen på posten skyldes primært økte kontingentutgifter til programmet CIP-IKT.
Komiteen er positiv til at Norge deltar i det omfattende europeiske samarbeidet på IKT-området, og at Norges innsats er særlig rettet mot EU og OECD. Komiteen påpeker at fremveksten av felleseuropeiske elektroniske løsninger i offentlig forvaltning er et viktig bidrag i moderniseringen (fornyingen) av offentlig sektor. Komiteen vil også peke på at EU legger sterk vekt på verdien av IKT som en driver for økonomisk vekst. Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget legger opp til deltagelse i følgende EU-programmer:
CIP-IKT (rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon)
ISA (Elektroniske tjenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggere)
ENISA (Europeisk nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrå).
Safer Internet Programme (program for trygg bruk av internett for barn og unge).
Komiteen viser til at offentlig sektor er en stor innkjøper av varer og tjenester, og er svært positiv til at Norge leder CIP-prosjektet Pan European Public Procurement Online (PEPPOL), som skal gjøre det lettere for bedrifter å være med på offentlige anbudsprosesser i andre land.