6.1 Sammendrag

Utgifter under programkategori 16.60 Kystforvaltning fordelt på kapitler.

Programkategori 16.60 Kystforvaltning omfatter bevilgninger til Kystverket, Samfunnet Jan Mayen og Loran-C og tilskudd til Redningsselskapet.

Kystforvaltning utgjør i 2012 om lag 52 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett. Arbeidet på området omfatter blant annet sjøtransport og havnepolitikk, forebyggende sjøsikkerhet, beredskap mot akutt forurensning og håndtering av vrak. For kapitler og poster som ikke er nevnt i de etterfølgende, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget for Kystforvaltning. Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet behandles av finanskomiteen under rammeområde 22 (Skatter, avgifter og toll).

6.2 Kap. 1062 Kystverket

6.2.1 Sammendrag

Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 1 499,7 mill. kroner i 2012, en økning 123,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011. Bevilgningen til beredskap mot akutt forurensning foreslås økt med 15 mill. kroner. Det forelås 30 mill. kroner til å dekke kostnader knyttet til BarentsWatch.

Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med 117,9 mill. kroner i 2012. Posten dekker utgifter til aksjoner for å bekjempe akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning ved fjerning av drivende gjenstander.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold foreslås bevilget med 488,7 mill. kroner i 2012. Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold forslås bevilget med 176,5 mill. kroner i 2012. Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg foreslås bevilget med 37,3 mill. kroner i 2012. Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget med 44,4 mill. kroner i 2012

Videre fremmes merinntektsfullmakter, fullmakt til overskridelser, bestillingsfullmakter og tilsagnsfullmakter, jf. forslag til vedtak.

6.2.2 Komiteens merknader

6.2.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Norge har en langstrakt kystlinje der forholdene i utgangspunktet ligger svært godt til rette for sjøveis transport. Komiteen mener derfor at båt som transportmiddel er en viktig del av norsk samferdsel, og påpeker at sjøen i motsetning til motorveier og jernbane er en gratis transportåre uten store investeringsbehov. Komiteen viser til at sjøtransport imidlertid stiller høye krav til effektive havner og godt utbygget landbasert infrastruktur.

Komiteen støtter Kystverkets tre hovedmål om å bidra til effektiv sjøtransport, sikre trygg ferdsel i norske farvann og hindre eller begrense miljøskader som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Komiteen mener det er viktig å flytte en større del av varetransporten fra veiene og jernbanen og over på sjøen, på områder der dette er hensiktsmessig og kostnadseffektivt. Komiteen viser til at budsjettposten omfatter bevilgninger til drift av navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåkning og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning, drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og Kystverkets administrasjon.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget til løyving.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptekne av styrking av sjøtransporten, og vil be regjeringa om å samarbeida med vareeigarar, transportbedrifter, reiarlag og hamneorganisasjonar om korleis ein best kan nå målet om overføring av meir last til sjø. Eit slikt arbeid vil vera naudsynt for at næringa betre skal kunna planleggja anløp og seglingsruter for ein slik marknad, og for at alle aktørar bidrar på sitt felt for å styrke nærskipsfarten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009), om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2012 legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, med virkning fra budsjettåret 2013.»

«Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret for havner og farleder fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.»

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å kutte posten med 75 mill. kroner i forhold til regjeringens opplegg, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2012.

Stad skipstunnel

Komiteens medlemmer Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil bygge Stad skipstunnel, jf. Dokument 8:80 S (2010–2011), og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang bygging av Stad skipstunnel basert på alternativ Stor Tunnel så snart som mulig, samt legge frem forslag til nødvendig tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012. Stortinget ber regjeringen sørge for forskuttering av midler hvis det er nødvendig for å holde fremdrift i saken.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å få vurdert bygging av Stad skipstunnel som et OPS-prosjekt, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om mulig realisering av Stad skipstunnel som et OPS-prosjekt.

Fiskerihavner

Komiteen viser til at det er en utvikling i retning av færre og mer kostbare utbygginger av fiskerihavner, der man legger til rette for større fiskefartøy og transportskip. Komiteen er derfor positiv til at det er satt i gang et kartleggingsarbeid for avhending av ikke-næringsaktive statlige fiskerihavner.

Nordområdene

Komiteen viser til at økt virksomhet i nordområdene både på norsk og russisk side gir nye utfordringer innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Komiteen registrerer at regjeringen vil bruke 30 mill. kroner på BarentsWatch i 2012, og at informasjonsportalen vil åpne i budsjettåret. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at issmeltingen i Arktis skjer desidert hurtigst langs den euroasiatiske kyst. Dette medfører at skipstransport over nordøstpassasjen skjer langt hurtigere enn forventet, og selv om denne farleden ikke kan brukes hele året, så ble det sist sommer transportert jernmalm fra Kirkenes til Kina med båt gjennom nord-østpassasjen. Mulighetene for å transportere store mengder gods fra Kina, Korea og Japan gjennom disse farledene er stor, og slik disse medlemmer ser det, er det på høy tid at det kommer på plass statlige utredninger om beliggenheter for havner som også kan knyttes opp til veg og bane i nord.

Oljevern

Komiteen legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensning. Komiteen mener at det er viktig å ha et system med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute.

Komiteens flertall, medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Dokument 8:166 S (2010–2011), samt forslag i Dokument 8:13 S (2009–2010) om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Stor aktivitet i norske farvann som krever god sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Flertallet understreker at rent hav er av avgjørende betydning for Norge, og mener det er viktig at sikkerhet mot forurensning er høyt prioritert. Flertallet peker på at store deler av Norges befolkning lever og har sitt arbeid i tilknytning til det som produseres i havet og langs kysten. Flertallet har merket seg følgende utsagn fra Landsorganisasjonen i Norge (LO) fremkommet under høring om statsbudsjettet 2012 i transport- og kommunikasjonskomiteen:

«LO vil understreke at det fortsatt er behov for en markant styrking av den totale oljevernberedskapen langs hele norskekysten.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den nyleg framlagde Miljørisiko- og beredskapsanalysen. Denne tek utgangspunkt i at heile kysten skal vera dekka av ein grunnberedskap for å handtera kystnære utslepp. I område med særleg høg miljørisiko, vert det lagt opp til høgare beredskap for å handtera meir alvorlege utslepp. Desse medlemene merkar seg at regjeringa sitt budsjettforslag inneber ei styrking av IUA-ane og kommunal beredskap gjennom etablering av lik grunnberedskap i alle beredskapsregionane. Desse medlemene føreset at vidare styrking av oljevernet skjer i samsvar med tilrådingane i analysen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at WWF gjør et viktig arbeid knyttet til opplæring av frivillige mannskaper innen oljevernberedskap i strandsonene gjennom prosjektet «Ren Kyst», og at frivillig oljevernberedskap rykket inn på kort varsel etter «Full City»-havariet utenfor Langesund. Disse medlemmer viser til at prosjektet «Ren Kyst» gir mye oljevernberedskap for pengene, og mener derfor at frivillige krefter har en naturlig plass innenfor oljevernberedskapen i fremtiden også.

Disse medlemmer ønsker samarbeidsavtaler om oljevern med aktører som ferdes langs kysten, for eksempel Hurtigruten, Redningsselskapet, fiskeflåten og handelsflåten. Disse medlemmer ser for seg at slike samarbeidsavtaler kan føre til bedre oljevern ved at staten ved en akutt katastrofesituasjon betaler de private aktørene for oljevernberedskap.

Farleder

Komiteen ser på merking av farleder og oppgradering av navigasjonsinstallasjonene som en viktig del av det ulykkesforebyggende arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 med en egen plan om betydelig økning av bevilgningsnivået knyttet til nymerking av farleder.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om bygging av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i revidert nasjonalbudsjett for 2012.»

Effektivisering

Komiteen mener at det er viktig med en effektiv offentlig sektor der fokuset er på å tilby gode tjenester uten uforholdsmessig høy ressursbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det er viktig å sikre mest mulig effektiv ressursbruk av fellesskapets midler. Flertallet vil understreke at det er gevinster å hente på bedre samordning mellom Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Statens kartverk Sjø. Flertallet peker også på at bedre samordning vil gi klarere ansvarsfordeling mellom disse enhetene. Flertallet viser til at både i Sverige og Finland er Sjøfartsdirektoratet, Sjøkartverket og Kystverkets oppgaver samlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter.

Program for styrking av sjøtransportens konkurransek-raft

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at sjøtransporten taper markedsandeler. Det er slik at man velger minste motstands vei. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen har ikke satt et konkret mål for hvor mye av vårt samlede godsvolum som skal fraktes sjøveien. Disse medlemmer vil øremerke midler innenfor Kystverkets ramme til å starte et samhandlingsprogram for å styrke konkurransekraften til sjøtransporten. Slik kan vi koordinere og konkretisere det viktige arbeidet med å flytte godstransport fra vei til sjø. Disse medlemmer peker på at programmet kan inneholde satsningsområder som:

• 1. En detaljert kartlegging av overføringspotensialet fra vei til sjø i de ulike transportkorridorene, primært for å kunne vise markedsaktørene (rederier, vareeiere, samlastere, havner) klare mål for fraktutviklingen.

• 2. Utvikling av felles IKT-Iøsninger for mer sømløs fraktinformasjon mellom vareeiere, rederier, havner og samlastere.

• 3. Kartlegging overføringspotensialet fra europeiske havner til Sørvestlandet og nordover kysten. Dette kan redusere mye av transportbehovet på E6 fra Gøteborg.

• 4. Utredning av den samfunnsøkonomiske nytten av et statlig engasjement i etableringen av felles logistikknutepunkt for sjø-, bane- og vegtransport. Intermodale havner er et viktig fellesgode, og uten offentlig engasjement/koordinering er det stor risiko for underinvestering i denne type infrastruktur.

Disse medlemmer understreker at en mer konkurransedyktig sjøtransport vil gjøre hverdagen enklere for tusenvis av næringsdrivende langs kysten, og veiene tryggere for de mange bilister som slipper å møte semitrailere på smale veier.

6.2.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at budsjettposten omfatter bevilgninger til aksjoner for å bekjempe akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning ved fjerning av drivende gjenstander i leia som er til fare for skipsfarten. Komiteen viser til at det fremmes forslag om romertallsvedtak som vil gjøre det mulig å benytte inntil 70 mill. kroner utover bevilgningen dersom det er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold og før Kongen har gitt sitt samtykke. Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

Ubåt U-864 i Hordaland

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, konstaterer at regjeringens skiftende syn i denne saken har ført til en betydelig forsinkelse av en nødvendig hevings- og fjerningsløsning. Konsekvensene av denne unødvendige forsinkelsen er at miljørisikoen øker, utryggheten for befolkningen i regionen øker og Norges omdømme som både fiskerinasjon og miljønasjon svekkes. Flertallet minner også om regjeringens tydelige utsagn gitt tidligere i arbeidet med prosjektet om at det ikke skal stå på pengene.

Flertallet er svært skuffet over regjeringens håndtering av saken om heving av ubåten U-864, med sin livsfarlige kvikksølvlast, utenfor Fedje i Hordaland. Flertallet registrerer med stor bekymring de signaler som nå kommer fra Kystverket som igjen har ansvar for nok en utredning om håndtering av U-864 og lasten på 67 tonn kvikksølv og som tyder på at Kystverket nå heller mot sin opprinnelige konklusjon angående løsning; tildekning. Flertallet ser ikke dette som en akseptabel løsning.

Flertallet er bekymret for at tildekking av miljøgift blir valgt som endelig løsning fordi regjeringen ønsker å spare penger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om straks å sette i gang arbeid med heving av ubåten U-864 og fjerning av kvikksølvlasten i havet utenfor Fedje i Hordaland. Stortinget legger til grunn at det parallelt med dette arbeidet legges frem sak i Stortinget om tidsplan og avklart finansiering»

«Stortinget ber regjeringen legge frem handlingsplan for håndtering av alle skipsvrak langs norskekysten.»

6.2.2.3 Post 30 Nyanlegg og større vedlikehal-d

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at post 30 blir løyvd med 483,7 mill. kroner i 2012. Dette er ein reduksjon på 5 mill. kroner samanlikna med Prop. 1 S (2011–2012). Desse medlemene viser i samband med dette til sine merknader under post 70 Tilskudd til Redningsselskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det enkelte steder er behov for investeringer for å øke kapasiteten på eksisterende havner og havneområder, blant annet ved mudring, sprenging for å lage dypere leder, og utfylling av masser for å utvide kaiareal. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å øke posten med 25 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2012.

Disse medlemmer mener i motsetning til regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at det ikke er nødvendig å kutte i nyanlegg og større vedlikehold for å styrke innsatsen overfor Redningsselskapet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til forslaget til bevilgning i Prop. 1 S (2011–2012).

6.2.2.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, støtter forslaget til bevilgning.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til følgende fellesmerknader med Høyre og Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008–2009) til statsbudsjettet for 2009:

«Disse medlemmer er bekymret over regjeringens satsing på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensning. Disse medlemmer vil også peke må at en må ha et apparat med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute.»

Dette flertallet påpeker at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet derimot hevdet at regjeringen systematisk hadde styrket oljevernberedskapen, og avfeide opposisjonspartienes velbegrunnede bekymring. Miljøvernminister Erik Solheim sa i Stortinget 18. juni 2009 at det ikke er behov for statlig slepebåtberedskap i Sør-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag 13 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Harald T. Nesvik om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap, som inneholder følgende delforslag:

«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2009 legge frem for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy.»

«Stortinget ber Regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert på seilingsleden langs kysten.»

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt over hvorvidt det er tilstrekkelig depotdekning, utstyr og tilstand på materiellet som sikrer ønsket beredskapsnivå ved alle kyststrekninger hvor skipstrafikken, vær- eller andre forhold tilsier slik beredskap.»

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en grundig ekstern evaluering av oljevernsarbeidet og oljevernberedskapen i forbindelse med «Full City»-havariet utenfor Langesund.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem plan med tilhørende finansiering for nødvendig oppgradering og fornyelse av Kystverkets depotutstyr til oljevernberedskap, samt Kystverkets egne fartøyer for å forsterke oljevernberedskapen langs kysten.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle offentlige aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og utslipp, rutinemessig som en del av et fast evalueringsopplegg, også revideres av Riksrevisjonen.»

Disse medlemmer øker på denne bakgrunn bevilgningen med 50 mill. kroner, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2012.

6.2.2.5 Post 60 Tilskudd til fiskerihavne-anlegg

Komiteen viser til at det fremmes forslag om å bevilge 37,3 mill. kroner på post 60 i 2012. Det har over tid bygd seg opp et betydelig nivå på overførte midler på posten, som en følge av forsinket framdrift i prosjekter som har fått tilsagn. Komiteen støtter derfor en reduksjon på 20 mill. kroner for 2012, forutsatt en sterkere oppfølging av prosjektporteføljen fra Kystverket, slik at en bidrar til å redusere de overførte midlene fra 2012 til 2013.

Komiteen støtter forslag til romertallsvedtak, som gir Fiskeri- og kystdepartementet muligheter for tilsagn på inntil 20 mill. kroner utover bevilgningen på posten.

6.2.2.6 Post 70 Tilskudd Redningsselskapet

Komiteen viser til at Redningsselskapet (NSSR) utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er en avgjørende ressurs i sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom offentlige etater, private og frivillige organisasjoner. Komiteen vil peke på at NSSR som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon, motiverer frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til sjøs.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er stort behov for den beredskapen Redningsselskapet yter. Både hovedredningssentralene og de som på forskjellig vis representerer sjølivet i næring eller i fritid, mister en viktig ressurs dersom Redningsselskapet må redusere antall redningsskøyter i beredskap. Flertallet viser til at det foreliggende bevilgningsforslag på 44,4 mill. kroner ikke er tilstrekkelig for at Redningsselskapet skal kunne opprettholde beredskapen på samme nivå fremover. Flertallet viser til at Redningsselskapet også vil lide av at tilskuddet fra Norsk Tipping kan bli redusert med 8,7 mill. kroner til 123,8 mill. kroner, og at økningen av momskompensasjon ikke blir videreført. Konsekvensen vil i følge Redningsselskapet være å redusere med to redningsskøyter i 2012, og ha en sterkt redusert forebyggende aktivitet.

Flertallet viser til at Redningsselskapet gjør en svært viktig innsats på sjøen for å redde mennesker og materiell fra ulykker. Flertallet viser til at Redningsselskapet i 2011 har bidratt ved en rekke havarier langs kysten, og at Redningsselskapet også er en del av ryggraden i oljevernberedskapen langs kysten. Flertallet viser til den imponerende «1. linjetjeneste» Redningsselskapet yter i svært mange havarier og motorstanstilfeller langs kysten, fordi skøytene befinner seg langs hele kysten. Flertallet konstaterer at dette er hendelser vi ikke hører så mye om, nettopp fordi Redningsselskapet er raskt på plass med sleper om bord i havaristen, og store katastrofer avverges/kontrolleres til større slepefartøy kommer til unnsetning. Flertallet registrer at Redningsselskapet besluttet at to redningsskøyter måtte legges i opplag etter at regjeringen la frem sitt budsjett. Flertallet registrerer også at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet etter sterkt press fra mange hold, og stor medieoppmerksomhet, nå går inn for 10 mill. kroner mer enn regjeringspartienes opprinnelige forslag. Flertallet registrerer at dette ikke er nok til å sikre drift av dagens redningsskøyter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet styrker budsjettet til Redningsselskapet (NSSR) med 10 mill. kroner mer enn opprinnelig foreslått i statsbudsjettet for 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Styrkinga framkommer med 5 mill. kroner gjennom omdisponering fra kap. 1062 post 30 og 5 mill kroner gjennom finanskomiteens innstilling, jf. Innst. 2 S (2011–2012). Disse medlemmer påpeker at Redningsselskapet har en sentral rolle for sikkerheten vår til sjøs, og at det er svært viktig at tjenesten er operativ langs hele kysten. Den beredskapen og kompetansen selskapet besitter er viktig for å kunne håndtere hendelser som truer mennesker, miljø og næringsinteresser langs kysten. Sammen med statlige beredskapsressurser langs kysten spiller også Redningsselskapet en viktig rolle i dette helhetsbildet.

Disse medlemmer foreslår følgelig at post 60 Tilskudd til Redningsselskapet bevilges med 54,4 mill. kroner for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øke bevilgningene til Redningsselskapet med 30,6 mill. kroner utover regjeringens forslag i sitt alternative budsjett, bl.a. for å sikre drift av alle dagens redningsskøyter, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke bevilgningene til Redningsselskapet med 30,6 mill. kroner utover regjeringens forslag, slik at vi får sikret beredskapen langs kysten, jf. Høyres forslag til alternativt statsbudsjett 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner til Redningsselskapet ut over regjeringens forslag.

6.3 Kap. 4062 Kystverket

6.3.1 Sammendrag

Bevilgningen er forslag under post 2 Andre inntekter, og omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne og inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning.

6.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at budsjettposten omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning. Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning. Komiteen viser til at gebyrinntekter som tidligere var en del av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, nå behandles av finanskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om redusert losavgift, og begrunnelsen og forslaget om en nedtrapping i innstillingens kapittel 2.2.2.

6.4 Kap. 1070 og 4070 Samfunnet Jan Mayen og Loran-C

6.4.1 Sammendrag

Kap. 1070 omfatter driften av Samfunnet på Jan Mayen og investeringer og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C. Det norske systemet dekker det nordvesteuropeiske farvann.

6.4.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg og understreker viktigheten av at regjeringen foretar vurdering av vedlikeholdstiltak fortløpende.

Komiteen avventer resultatet av vurdering av behovet for ev. oppgradering av Loran-C til eLoran, samt ev. nye aktiviteter i lys av økende sjøtrafikk, forskning og mulig petroleumsaktivitet.

Komiteen har utover dette ikke andre merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.