Til de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Det foreslås bevilget 182,1 mill. kroner for 2012 mot 160,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av Prop. 154 S (2010–2011) er bevilgningen for 2011 166,8 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Norge bruker 0,8 prosent av de totale helseutgifter på administrasjon. Dette er lavt sammenlignet med gjennomsnittet på 3 prosent for OECD-landene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til utviklingen knyttet til økning av antall ansatte i departementet de senere årene og anser det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften i Helse- og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor dette kapitlet reduseres med 25 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre understreke at man ville fått langt større effektiviseringsgevinster i 2013 og 2014 dersom Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hadde blitt vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det anslås en innsparing fra effektivisering av drift i Helse- og omsorgsdepartementet på 10 mill. kroner.

Kap. 702 Beredskap

Det foreslås bevilget 37,4 mill. kroner for 2012 mot 37,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det er overført 11,1 mill. kroner fra 2010 til 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av St. meld. nr. 22 (2007–2008) Om samfunnssikkerhet, jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009) der det heter:

«Komiteen anbefaler at man avventer etablering av et felles nødnummer til det interdepartementale arbeidsutvalget har kommet med sine konklusjoner. Komiteen ser det som nødvendig å trekke erfaringer fra de ulike fagmiljøer og andre lands erfaringer rundt dette temaet, og mener det er viktig å ha en god dialog med de impliserte parter gjennom hele prosessen. Komiteen mener også erfaringene fra opprettelsen av felles nødmeldesentral i Drammen må evalueres før en går videre.

Komiteen ber Regjeringen etter ytterligere utredninger å komme tilbake til Stortinget i en egen sak.»

Disse medlemmer viser til at denne problemstillingen ikke er omtalt i budsjettproposisjonen under Helse- og omsorgsdepartementet, og vil avvente at regjeringen kommer til Stortinget med egen sak.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Det foreslås bevilget 70 mill. kroner for 2012 mot 67,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av Prop. 154 S (2010–2011) er bevilgningen for 2011 272 mill. kroner. Det er overført 9,2 mill. kroner fra 2010 til 2011.

Komiteen viser til at en gjennom norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid bidrar til å styrke helsefremmende arbeid og sykdomsbekjempelse i våre nærområder og i andre deler av verden. Komiteen mener det er viktig at det internasjonale samarbeidet innen helsesektoren videreutvikles, og at en gjennom internasjonale samarbeidsordninger også tilfører nasjonen kunnskaper og forståelse som gjør at en kan drive et mer målrettet og helsefremmende arbeid både i Norge og internasjonalt. Komiteen vil understreke at internasjonalt samarbeid er viktig for å styrke det nasjonale og internasjonale helseberedskapssamarbeidet.

Komiteen viser til at hovedprioriteringene for internasjonalt samarbeid for 2012 er som følger:

• støtte reformarbeidet i WHO og WHOs normative arbeid globalt

• fremme norske helsepolitiske hensyn ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse- og mattrygghetsområdet

• delta i samarbeidet i Europarådet i tråd med norske interesser

• ivareta formannskapet i Nordisk Ministerråd

• ivareta norsk formannskap i Barents helse- og sosialsamarbeid, gjennomføre nytt Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram og videreføre helsesamarbeidet med Russland

• ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handels- og samarbeidsavtaler

Komiteen tar regjeringens prioriteringer til følge og ser dette som en oppfølging av tidligere års satsinger.

Komiteen imøteser det arbeidet som gjøres for å følge opp EU-direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester, og understreker viktigheten av å skape størst mulig forutsigbarhet for pasientene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over at den såkalte pediatriforordningen for legemidler med godkjent Pediatri Investigation Program (PIP) ennå ikke er gjennomført i Norge. Denne forordningen med seks måneder forlengelse av basispatent ble implementert i EU den 25. januar 2007. Disse medlemmer er bekymret for at manglende forlengelse av patenter etter godkjente PIP vil være til hinder for utviklingen av det nasjonale kompetansenettverket for legemidler til barn, og at legemiddelindustrien over tid vil legge færre barnestudier til Norge. Disse medlemmer ber statsråden legge press på EFTA og EU for å bringe saken til en snarlig løsning. Disse medlemmer ber statsråden også vurdere en ensidig nasjonal implementering av lovteksten i påvente av en EØS-avklaring.

Disse medlemmer viser til at Pediatriforordningen er en del av legemiddelpakke 1 i EØS, og at det ikke er koblet sanksjoner til denne loven i EU i dag. Implementeringsteksten har vært på høring i Norge i 2009 og er klar fra Justisdepartementet. Disse medlemmer ber statsråden vurdere å søke en løsning med EU-kommisjonen der man harmoniserer og implementerer Pediatriforordningen i EØS, og avventer sanksjonsavklaringer til denne loven eventuelt måtte ha sanksjoner på plass fra EUs side.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til rapporten «World Medicines Situation» utgitt av Verdens helseorganisasjon (2004), som slår fast at til tross for nedgang i antall mennesker uten tilgang til essensielle medisiner er mellom 1,3 og 2,1 milliarder mennesker uten et slikt behandlingstilbud. De fleste av disse menneskene befinner seg i Afrika og Asia.

Disse medlemmer viser til at Norge har tatt et særskilt ansvar for å oppfylle tusenårsmål 4 og 5 om barne- og mødredødelighet. Disse medlemmer merker seg konklusjonene i rapporten «Milennium Development Goals Report 2009» om at verdenssamfunnet har gjort minst fremskritt med å nå tusenårsmål 5 om mødrehelse, og at dette i hovedsak, ifølge rapporten, skyldes manglende bevilgninger til slike helsetiltak.

Det er imidlertid disse medlemmers mening at manglende tilgang til essensielle medisiner i utviklingsland i mange tilfeller ikke skyldes manglende bevilgninger, men ofte byråkrati, korrupsjon, samt høye tariffer, avgifter og tollsatser knyttet til medisiner og vaksiner i disse landene. I denne sammenheng har disse medlemmer merket seg rapporten «Death and Taxes – Government mark-ups on the price of drugs» (IPN 2010), som viser til at tariffene på import av ferdigstilte farmasøytiske produkter er høyest i gruppen av middelinntektsland, og at et flertall av u-landene fremdeles har tariffer på slike varer. Disse medlemmer mener det er betimelig at for eksempel Zimbabwe, som har store utfordringer innenfor helsesektoren og knapt noen innenlandsproduksjon av slike produkter, har blant de høyeste tariffene av landene sør for Sahara. Disse medlemmer registrerer også at det i rapporten fremgår at 40 land, blant disse mange av de fattigste landene (MUL), fremdeles opprettholder tariffer for import av vaksiner. Mange land innfører også andre skatter og avgifter på medisin, som merverdiavgift, salgsskatt og inntektsskatt for lokale produsenter. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at rapporten identifiserer Sudan som ett av eksemplene hvor medisin ilegges 10 prosent importavgift, 1 prosent avgift til forsvarsdepartementet, 1 prosent avgift til karriereutvikling i farmasøytindustrien, 2 prosent avgift til tollklarering i tillegg til andre avgifter.

Disse medlemmer viser til konklusjonene i studien «Pharmaceutical tariffs: what is their effect on prices, protection of local industry and revenue genereation», utgitt av forskerne Laing og Olcay (2005) i Verdens helseorganisasjon, som påviser at tariffer på medisiner utgjorde mindre enn 0,1 prosent av den totale skatteinngangen i 92 prosent av landene i undersøkelsen. Det er således disse medlemmers mening at en fjerning av tariffene for farmasøytiske produkter, antibiotika og vaksiner i u-landene er mulig uten at det i særlig grad vil påvirke nasjonal skatteinngang, ei heller påvirke lokal legemiddelindustri i de fleste u-land. En liberalisering av markedet på dette området vil, slik disse medlemmer ser det, dermed kunne føre til større dekningsgrad for medisiner og vaksiner i u-landene, samt føre til at befolkningen i mindre grad benytter seg av falske medisiner eller tradisjonelle behandlingsmåter som har dysfunksjonelle konsekvenser.

Disse medlemmer viser til studien «Public financing of health in developing countries: a cross-national systematic analysis», publisert av forskerne Lu m. fl. (2010), i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, som påviser at mens andelen av nasjonale myndigheters budsjett som gikk til helse, økte i mange land i perioden 1995 til 2006, falt denne andelen i mange land sør for Sahara. Studien konkluderer med at helsebistand til nasjonale myndigheter hadde en negativ påvirkning på disse myndighetenes bevilgninger til egne helsetiltak, slik at for hver USD i bistand ble bevilgningene til helse fra landenes egne budsjetter redusert fra mellom 0,43 til 1,14 USD. Konklusjonene i studien er etter disse medlemmers mening svært alvorlig og synliggjør at ombyttbarhet, eller fungibilitet, er et stort problem i bistanden generelt. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at regjeringen bør legge frem en oversikt over tilfeller hvor denne problemstillingen berører norsk bistand.

Disse medlemmer viser til rapporten «Tariffs, corruption and other impediments to medicinal access in developing countries» (AEI 2006) som påviser en sammenheng mellom tariffer på medisin og forekomsten av bestikkelser og korrupsjon knyttet til import og distribusjon av slike produkter i mange u-land. Disse medlemmer viser til studien «Antimalarial medicine diversion: stock-out and other public health problems» i det medisinske tidsskriftet Research and Report in Tropical Medicine (2010) av forskerne Bate m. fl., som påviser at medisin ment for gratis eller sterkt subsidiert distribusjon ble funnet til salgs på markeder i nabolandene. Studien identifiserer at problemet er betydelig blant annet i Uganda, Kenya og Tanzania, og i tillegg til å underminere bistanden til formålet bidrar til at nasjonale lagre for medisin går tomme samt til distribusjon av medisiner utgått på dato.

Disse medlemmer viser videre til at studien påviser illegalt salg av artemisininbasert kombinasjonsterapi (ACT) for malaria i land som Nigeria, Senegal, Zambia og Tanzania, som igjen har medført manglende tilgang til slik medisin i nasjonale helsevesen. ACT er tilnærmet utelukkende finansiert av donorer, og Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) er den største finansieringsmekanismen for slik behandlingsterapi. GFATMs generalinspektør identifiserte i revisjonen av fondets virksomhet i Tanzania i 2007 at ACT tilsvarende en verdi på USD 819 000 var forsvunnet. Tilsvarende tall fra Angola viser at USAID-finansiert antimalariamedisin med pålydende verdi på over 642 000 USD har forsvunnet siden 2008, delvis på grunn av korrupsjon og logistikkutfordringer. Medisinen var ment å behandle over 534 000 pasienter for malaria.

Disse medlemmer viser til at GFATMs budsjetter har vokst betydelig i perioden 2008 til 2010, og at tilgjengelige midler i fjor utgjorde om lag 3,6 mrd. USD. Disse medlemmer er kjent med at fondets generalinspektør (OIG) i fjor identifiserte misbruk av GFATMs midler i blant annet Kamerun, Zambia, Mali og Mauritania, og at en rekke donorer som følge av dette har holdt tilbake midler for kommende perioder. Disse medlemmer viser til studien «Partners in Crime: National Theft of Global Fund Medicines» (april 2011) utarbeidet av forsker Roger Bate i organisasjonen Africa Fighting Malaria, som påviser at korrupsjon og svinn med midler i det globale fondet er omfattende og systemiske i en rekke land. Disse medlemmer er enig med studiens konklusjoner om at fondets intervensjoner sannsynligvis vil være i stand til å redde flere liv og i større grad bekjempe korrupsjon dersom støtten kanaliseres til land hvor det er politisk vilje til korrupsjonsbekjempelse, og hvor myndighetene setter av midler i sine egne helsebudsjetter.

Disse medlemmer viser til at det globale fondet nedsatte et eget høynivåpanel i mars 2011 med hensikt å undersøke mislighold og korrupsjon tilknyttet fondets prosjekter i en rekke land. Disse medlemmer er kjent med at høynivåpanelet undersøkte et utvalg av bevilgninger til 40 land og leverte sin rapport, «Turning the Page from Emergency to Sustainability», i september i år. Rapporten kom med en rekke anbefalinger og konklusjoner, og disse medlemmer merker seg følgende:

• Grunnleggende reformer i fondet er nødvendig for at det fremdeles skal være relevant.

• Mens panelet ikke er i stand til å tallfeste hvor stor andel av midlene som har gått bort i mislighold, understrekes det at anskaffelsesprosessen og innkjøpsordningene er mest utsatt for korrupsjon.

• Mens Generalinspektøren undersøker 17 korrupsjonssaker som involverer 13 land i Afrika, så indikeres det at problemet også har oppstått i Sørøst-Asia.

• Panelet trekker frem at det eksisterer konflikter mellom Generalinspektørens Kontor (OIG) og fondets sekretariat, at sistnevnte har vært sen med å implementere anbefalinger fra OIG, men også at OIG er sen med å offentliggjøre revisjonsrapportene. Panelet oppfordrer til bedre samarbeid mellom de to organene.

• En økning i sekretariatets virksomhet utenfor kjerneområdene har blant annet ført til at det ikke kanaliseres ansatte dit hvor behovene for kontroll er størst.

• UNDP ivaretar 13 prosent av fondets bevilgninger i land med høy risiko for korrupsjon. Panelet viser til at UNDP bare gir begrenset tilgang til organisasjonens interne revisjonsrapporter, at dette kun gis til medlemmene i fondet, og at det ikke er anledning til å referere til disse.

Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp panelets konklusjoner, spesielt for at GFATM skal fokusere mer på sine kjerneområder, og at man bidrar til økt åpenhet i de interne revisjonsrapportene til FNs utviklingsprogram, UNDP, og holder Stortinget orientert om utviklingen.

Disse medlemmer er kjent med at regjeringens forslag til bevilgninger til GFATM for 2012 er på 450 mill. kroner, og at de foreslåtte totale bevilgningene frem til 2013 vil innebære 1,4 mrd. kroner i støtte. Det er disse medlemmers mening at de ovennevnte rapportene identifiserer alvorlige utfordringer knyttet til korrupsjon, ombyttbarhet og mang-lende kontroll i en rekke bistandsfinansierte helsetiltak i u-landene. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette fordrer grunnleggende endringer i anskaffelses- og distribusjonssystemet for medisiner og vaksiner, så vel som større åpenhet om disse problemene i u-landene, blant annet gjennom rapporteringsplikt om lagerføring og logistikk.

Disse medlemmer registrerer at evalueringsresultatene er uklare når det gjelder effekt av de pengebaserte programmene under GAVI, at dette skyldes at programmene er vanskeligere å evaluere enn GAVIs innkjøp av vaksiner, og at utfordringene er knyttet til metode, svake statistikk- og målesystemer på landnivå og vanskeligheter med å skille effekten av vaksinealliansens bidrag fra andre tiltak.

Disse medlemmer viser til at 15 land ikke vil kunne motta støtte fra GAVI i 2011, fordi deres bruttonasjonalinntekt per capita er større enn grensen som er satt til 1 500 USD. Disse medlemmer er kjent med at dette blant annet gjelder landene Angola, Bolivia, Sri Lanka og Øst-Timor. Disse landene har også betydelige utfordringer innen bekjempelse av sykdommer i de nasjonale helseprogrammene, noe som etter disse medlemmers mening burde føre til debatt om terskelen for støtte fra GAVI.

Disse medlemmer mener det er uheldig dersom norske skattebetalere indirekte er med på å finansiere svinn, høye avgifter og høye tariffer på medisin i flere u-land.

Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Det foreslås bevilget 1 123, 3 mill. kroner for 2012 mot 1 017 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av Prop. 74 S (2011–2012) og revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 1 113,8 mill. kroner. Det foreslås flyttet 82,7 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften i Folkehelseinstituttet og viser til at post 1 er redusert med 10 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer vil videre understreke at man vil få langt større effektiviseringsgevinster i 2013 og 2014 dersom Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 blir vedtatt.

Oversikt over befolkningens helse

Komiteen merker seg at Nasjonalt folkehelseinstitutt vil fortsette det viktige arbeidet med å skaffe oppdatert kunnskap om helsetilstanden i befolkningen. Komiteen vil spesielt understreke betydningen av økt kunnskap om sammenhengen mellom helse og økonomiske, geografiske og sosiale forhold, slik at gode tiltak kan settes inn for å redusere helseulikhet.

Komiteen vil understreke betydningen av at Folkehelseinstituttet fortsetter arbeidet med å modernisere og forbedre de sentrale helseregistrene. Komiteen er opptatt av at personvernet ivaretas i arbeidet med registrene, og er tilfreds med at instituttet løpende har styrket rutinene for utlevering av data. Komiteen viser for øvrig til omtale av nasjonale registre i merknad til kap. 782.

Komiteen er tilfreds med at Folkehelseinstituttet følger opp nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner, og at man spesielt overvåker utviklingen nøye når det gjelder sykehusinfeksjoner. Komiteen merker seg at instituttet samarbeider med Mattilsynet med tanke på bivirkninger ved bruk av kosmetikk som kan inneholde skadelige stoffer. Dette omtales nærmere under kap. 711.

Komiteen har merket seg at instituttet i 2011 vil legge fram en rapport om helseeffekter av elektromagnetisk stråling basert på utredningen fra et fagekspertutvalg. Komiteen imøteser departementets oppfølging.

Forskning

Komiteen er tilfreds med at Folkehelseinstituttet styrker sin forskning innenfor områder vi i dag har for liten kunnskap om, for eksempel utviklingsforstyrrelser, ADHD, angst, depresjon, eldrehelse og Alzheimers sykdom.

Komiteen merker seg at instituttet har utarbeidet en rapport med forslag til forbyggende tiltak for å hindre psykisk sykdom, og at det i 2012 skal satses sterkere på forskning når det gjelder å måle effekt av slike tiltak. Også barns språklige utvikling og psykiske helse vil stå i fokus, og instituttet vil spesielt knytte oppmerksomheten mot forholdet mellom språklig utvikling og barnehagebruk. Komiteen ser positivt på dette.

Komiteen noterer seg at Folkehelseinstituttet vil ta for seg forholdet mellom helse og veitrafikkstøy og at det skal legges fram en rapport om helseeffekter av elektromagnetisk stråling. Komiteen er tilfreds med at slike temaer belyses gjennom instituttets arbeid.

Råd og tjenester

Komiteen vil understreke viktigheten av at Folkehelseinstituttets arbeid understøtter intensjonen i den nye folkehelseloven som ble vedtatt i Stortinget i 2011. Komiteen vil peke på at loven legger til grunn at kommunene skal ha hovedansvaret for folkehelsearbeidet. Det blir derfor etter komiteens mening viktig at instituttet kan bistå kommunene og fylkeskommunene med relevant kunnskap, som for eksempel sentrale folkehelsedata og kvalitetssikret kunnskap om helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid.

Komiteen støtter at Folkehelseinstituttet samarbeider med internasjonale fagmiljøer i flere land for å forebygge og behandle sykdom i befolkningen.

Komiteen vil peke på det viktige arbeidet som Folkehelseinstituttet skal ivareta på det rettsmedisinske området ved at Rettsmedisinsk institutt i 2011 ble overført til Folkehelseinstituttet. Komiteen legger til grunn at det rettsmedisinske arbeidet blir styrket ved dette.

Komiteen vil i den forbindelse peke på at Stortinget har vedtatt at Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø, som har en fullt operativ DNA-lab, skal bistå i arbeidet med DNA-analyser fra voldtekter og andre kriminalsaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av større effektivitet og rettssikkerhet i arbeidet med DNA-analyser. Disse medlemmer viser til at disse partier gjennom snart seks år har foreslått at det skal åpnes for at flere analyseinstitutter skal kunne bidra til for eksempel å få oppklart voldtektssaker raskere, jf. eksempelvis Dokument 8:34 S (2009–2010) og Innst. 164 S (2009–2010). Igjen viser disse medlemmer til at det finnes et delvis privat eid og akkreditert DNA-laboratorium i Stavanger, GENA. Dette laboratoriet er klart til å gjøre oppgaver knyttet til DNA-håndtering for politiet. Etter disse medlemmers oppfatning kan et alternativt analysemiljø, som GENA, bidra til lavere saksbehandlingstid, høyere kvalitet, bedre rettssikkerhet og lavere utgifter i forbindelse med DNA-arbeidet.

Disse medlemmer viser videre til at arbeidet med etableringen av et «second opinion-miljø» i Tromsø er på betydelig etterskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett valgte å omdisponere 15 mill. kroner ved å ta i bruk tilgjengelig analysekapasitet ved private analyseinstitutt.

HPV-vaksine

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er behov for at Nasjonalt folkehelseinstitutt foretar en vurdering av om det er helsefaglig og økonomisk grunnlag for å utvide vaksinasjonsprogrammet for HPV til også å omfatte gutter.

Kap. 711 Ernæring og mattrygghet

Det foreslås bevilget 50,5 mill. kroner for 2012 mot 49,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 49,7 mill. kroner. Det er overført 0,15 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås flyttet 0,4 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.

Komiteen mener den omfattende offentlige debatten om sunt kosthold og om virkemidlene for å bedre befolkningens kosthold er svært positivt. Det er godt dokumentert at omfanget av helseplager og sykdommer kan reduseres ved omlegging av kostholdet. Det er positivt at flere enn tidligere er opptatt av dette. Samtidig viser debatten at det trengs mer ernæringsfaglig kompetanse til å rettlede den enkelte og grupper av befolkningen. Komiteen vil derfor peke på at det trengs flere med ernæringsfaglig kompetanse både i sykehusene og i kommunehelsetjenesten og flere med fordypning i Mat og Helse i skolene. Det er positivt at flere tiltak for å bedre kompetansen på dette området er omtalt i proposisjonen.

Komiteen har merket seg departementets rapport om undersøkelser og vurderinger som er gjort for å rydde opp i merkemangfoldet i matvarehyllene. Komiteen støtter opp om de tiltak som foreslås, og mener at disse vil kunne bidra til at forbrukerne på en god måte kan nyttiggjøre seg de ulike merkeordningene.

Komiteen har merket seg at Helsedirektoratet har lagt fram reviderte kostråd etter forslag fra Nasjonalt råd for ernæring, og at kostrådene brukes som grunnlag for å videreutvikle den frivillige sunnhetsmerkingen Nøkkelhullet. Komiteen mener informasjon med grunnlag i disse tiltakene er positive med tanke på å bedre kostholdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det skal opprettes en tilskuddsordning som stimulerer kommunene til å knytte til seg personer med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til medieoppslag om at flere matkjeder gir leverandører beskjed om å fjerne Nøkkelhullet fra sine matvarer. Dette skjer fordi noen butikker har startet priskonkurranse om de sunnhetsmerkede matvarene. Flertallet mener at matkjeder som vil begrense tilbudet av nøkkelhullmerkede varer, motarbeider både helsemyndighetenes og forbrukernes klart uttalte ønsker om å få et sunnere kosthold. Flertallet mener myndighetene må følge utviklingen nøye, fortsette dialog med bransjen og være tydelige på at myndighetenes satsing på å utvide og utvikle nøkkelhullsordningen fortsetter.

Flertallet vil vise til at nøkkelhullet som symbol er godt kjent, og at en undersøkelse viser at halvparten av de spurte mener merket gjør det enklere å velge sunt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at nøkkelhullsmerkingen kan være villedende. Det er frivillig for virksomhetene om de vil delta i ordningen. Disse medlemmer har registrert at produkter fra virksomheter som ikke deltar i ordningen, faktisk har lavere innhold av sukker og fett enn tilsvarende nøkkelhullsmerkede produkter fra annen produsent. Disse medlemmer har også merket seg at det er mangelfull kjennskap til kriteriene og varegruppene i nøkkelhullsforskriften hos en stor andel av virksomhetene. Disse medlemmer finner dette betenkelig og er opptatt av at forbrukerne må kunne stole på ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til at de at en av de største ernæringsutfordringene framover er å redusere inntaket av sukker og salt, samt å øke forbruket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener staten må ta i bruk prisvirkemidler langt mer aktivt for å oppnå disse endringer, og viser til merknader om dette i tidligere budsjettinnstillinger, samt til forslag i rapporten «Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle» fra Helsedirektoratet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at vurderingen av å innføre en ny avgift basert på sukkerinnhold i produkter fortsetter. Flertallet imøteser at konklusjoner fra dette arbeidet blir lagt fram.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en omlegging av momssystemet hvor økt moms på sukkerholdige drikker og brus benyttes til å redusere moms på frukt og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir inndekning for skatte- og avgiftslettelser og en riktigere prising gitt samfunnets kostnader knyttet til forbruket av disse varene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at matvareprisene i Norge har økt veldig mye på grunn av meget dyre landbruksoppgjør de senere år. I tillegg er Norge i ver-dens-toppen når det gjelder høye tollmurer, noe som gjør at mat i Norge er dyrest i verden. Videre er dette den tredje gangen den sosialistiske regjeringen øker merverdiavgiften på mat, fra 11 prosent til 15 prosent, noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste i det norske samfunnet, og har betydning for kostholdet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor denne økningen er reversert.

Komiteen viser til omtalen av arbeidet med samfunnsøkonomiske beregninger av forebyggende tiltak på området fysisk aktivitet (jf. side 60 i proposisjonen under kap. 719 Annet folkehelsearbeid), og mener at det samme må gjøres på ernæringsområdet.

Komiteen har merket seg at det i 2012 vil foreligge en sluttrapport om hva som er oppnådd gjennom Handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011). Komiteen imøteser at anbefalinger for det videre arbeid vil foreligge samtidig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil videre vise til komiteens merknader i budsjettinnstillingen for 2011 om ordningen med gratis frukt i skolen. Flertallet imøteser at ordningen blir utvidet til å omfatte alle elever i grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen lovet skolemat til alle. Men trang kommuneøkonomi gjør at bare en brøkdel av landets elever i grunnskolen nyter godt av ordningen med frukt og grønt. Internasjonal og nasjonal forskning viser at ett sunt måltid hver skoledag har positiv effekt på læringsutbytte og for fremtidige kostholdsvaner og dermed også positiv helseeffekt. Vi vet at ett av tre barn kommer på skolen uten å ha spist frokost, og at ett av tre ikke har med lunsj, samtidig som det er grunn til å anta at mange elever hører hjemme i begge disse gruppene. Dette er ikke et godt utgangspunkt for høyt læringspress og læringsutbytte gjennom en lang skoledag. Ettersom mye av forskningen tyder på at det er elever med sosial bakgrunn som i utgangspunktet gir dem svakest utgangspunkt, som ikke spiser riktig, vil også skolemat bidra til en skole som utjevner sosiale forskjeller. Fremskrittspartiet er opptatt av at det legges til rette for en gradvis utbygging av skolematordningen, og at kommunene gis ressurser og mulighet til å legge til rette for at forskjellige måter å organisere dette på prøves ut. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det bevilges 50 mill. kroner til dette over kap 571 post 23.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener ordningen med gratis frukt og grønt på enkelte ungdomsskoler ikke fører til økt bruk den dagen elevene er ferdige på ungdomsskolen. Det er mer målrettet å satse på holdningsskapende undervisning og halvering av moms på frukt og grønt. Dette medlem vil derfor innføre en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes av ordningen med gratis frukt og grønt. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett på rammeområde 6 hvor dette ble foreslått. Kristelig Folkeparti foreslo videre lav moms på frukt og grønnsaker (8 prosent).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merket seg omtalen i NRK (FBI) av den dårlige hygienen rundt fiskeoljeproduksjonen i Peru. Disse medlemmer viser til at denne oljen i stor grad benyttes til produksjon av Omega 3-kapsler i Norge. Disse medlemmer har også merket seg Vitenskapskomiteen for mattrygghet sin risikovurdering ved å spise harsk fiskeolje. Disse medlemmer forventer at dette følges opp av norske myndigheter slik at kjeden fra råstoff til konsument av disse produktene skjer på en forsvarlig måte, og at regelverk følges.

Disse medlemmer har merket seg at departementet vurderer smilefjesordningen i servicenæringen som har vært utprøvd i Trøndelag og Møre og Romsdal etter dansk modell. Disse medlemmer viser til spørsmål nr. 170 fra Jon J. Gåsvatn i oktober 2010, hvor statsråden svarte at det skulle vurderes ulike innføringsalternativer med sikte på mulig avgrensning av ressursbehovet. Disse medlemmer håper på en fortgang i en slik avklaring og viser til at forsøkene i Midt-Norge har blitt godt mottatt av forbrukerne, og at det har ført til bedre hygieniske forhold ved serveringsstedene og en større etterlevelse av regelverket.

Disse medlemmer viser til den økende bruken av Melanotan («barbiedop»), steroider og pro-tein-tilskudd blant unge som ønsker å få en «perfekt kropp». Disse medlemmer mener det er grunn til å iverksette en informasjonskampanje om farene og bivirkningene ved bruk av slike preparater som en motvekt mot den markedsføringen unge utsettes for.

Amming

Komiteen viser til at amming har svært god helseeffekt, og mener det er viktig å legge til rette for at så mange som mulig ammer sine spedbarn. Den reduserte liggetiden på sykehus innebærer et økt behov for oppfølging av mødre som har behov for ammehjelp etter hjemkomst. Komiteen viser til at helsestasjonene og Ammehjelpen er viktige tiltak som både gir individuell veiledning og generell informasjon om amming. Det er spesielt viktig å styrke tilbudet om ammeveiledning til fremmedspråklige mødre og andre utsatte grupper.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å øke støtten til Ammehjelpen med 250 000 kroner.

Kosmetikk

Komiteen er kjent med at Forbrukerrådet har funnet at over 40 prosent av 3 000 undersøkte kroppspleie- og kosmetikkprodukter inneholder substanser som er på EUs prioriterte liste over mulig hormonforstyrrende stoffer. Det er svært vanskelig for forbrukere å finne informasjon om dette. Danmark synes nå å få gjennomslag for at EU innfører en strengere godkjenning av slike produkter, særlig av hensyn til små barns helse. Komiteen ønsker at norske myndigheter fortsatt har en restriktiv holdning slik at helsefarlige stoffer ikke benyttes i slike produkter, og at det er tydelig merket der det finnes substanser som kan mistenkes å ha uheldig virkning. Komiteen understreker i denne forbindelse viktigheten av å benytte et føre-var-prinsipp, særlig overfor barn under tre år.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er bekymret for at parabener, som i årevis har vært brukt for å hindre sopp og bakterier i krukker og tuber, nå menes å ha blitt påvist å øke faren for dårlig sædkvalitet og testikkelkreft hos menn. Disse medlemmer peker også på at flere forskere nå setter parabener i sammenheng med økning av brystkreft.

Disse medlemmer peker på at vi i dag har retningslinjer for hvor stor konsentrasjon det kan være av disse stoffene i kosmetikkproduktene, men at det ikke er god nok informasjon om at kombinasjon av flere produkter med disse stoffene kan gi hormonforstyrrende effekt, en såkalt cocktaileffekt.

Disse medlemmer mener usikkerhet om faren ved bruk av kosmetikk med mulige hormonforstyrrende stoffer er så stor at det snarest må utarbeides en handlingsplan for en giftfri hverdag.

Kap. 712 Bioteknologinemnda

Det foreslås bevilget 8,5 mill. kroner for 2012 mot 8,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.

Komiteen viser til at Bioteknologinemnda som frittstående og rådgivende organ drøfter etiske og samfunnsmessige spørsmål knyttet til virkeområdet, gir råd og øker den allmenne bevissthet om bio- og genteknologi. Nemnda arrangerer videre blant annet kurs for lærere og ungdom. Komiteen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet i løpet av første halvår 2012 vil sette i gang en evaluering av Bioteknologinemnda, og dette må blant annet sees i sammenheng med den pågående evalueringen av bioteknologiloven.

Kap. 716 Statens institutt for rusmiddelforskning

Det foreslås bevilget 38,6 mill. kroner for 2012 mot 37,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.

Komiteen er i likhet med regjeringen opptatt av at en må ha god oversikt over rusmiddelsituasjonen i Norge, og at forskningsbasert kunnskap om feltet er viktig og nødvendig. Statens institutt for rusmiddelforskning utfører i dag forskning som bidrar til økt kunnskap om bruk og misbruk av rusmidler, tobakk og andre avhengighetsskapende rusmidler m.m.

Komiteen vil understreke betydningen av å ha god kunnskap om feltet slik at en kan iverksette målrettede tiltak som kan bidra til å redusere de sosiale og helsemessige skadevirkningene som rusmiddelmisbruk fører til. Komiteen er fornøyd med at instituttet skal videreutvikle sitt nettverkssamarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelforskning og med forskningsinstitusjoner i inn- og utland.

Komiteen deler regjeringens syn på at forebyggende tiltak må prioriteres i større grad i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at en rapport som SIRUS har lagt fram, viser at det er en klar sammenheng mellom skjenketid og vold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ikke finnes grunnlag for å hevde at det er vitenskapelig bevist at reduserte skjenketider fører til redusert vold. Dette er også bekreftet av Ingeborg Rossow, en av de to forskerne som står bak SIRUS-rapporten.

Kap. 718 Rusmiddelforebygging

Det foreslås bevilget 214,5 mill. kroner for 2012 mot 211,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det er overført 3,1 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås flyttet 1 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.

Komiteen mener forebygging inngår som en viktig del av en helhetlig ruspolitikk.

Komiteen vil vise til at den varslede stortingsmeldingen om ruspolitikken skal oppsummere erfaringene med opptrappingsplanen som ble forlenget til utgangen av 2012, følge opp Stoltenberg-utvalgets rapport, samt peke på hovedutfordringer og strategier for framtidig ruspolitikk.

Komiteen peker på at alkoholforbruket blant voksne øker, mens det er noe avtakende blant ungdom (15–16 år). Videre merker komiteen seg at alkoholkonsumet er økende i Norge, mens utviklingen går i motsatt retning i flere av landene i Europa. Komiteen viser til at alkohol er det rusmiddelet som forårsaker størstedelen av de sosiale og helsemessige skadene, og er, ifølge Verdens helseorganisasjon, den nest viktigste risikofaktor til sykdom og tidlig død i industrialiserte land.

Komiteen merker seg at kunnskap om alkoholens skadelige virkninger, herunder om alkoholrelatert sykdom og dødelighet, er mangelfull blant store deler av befolkningen, og mener at det derfor er behov for å styrke informasjons- og kommunikasjonsarbeidet, herunder nasjonale holdningskampanjer, for å øke forståelsen for, og dermed oppslutningen om, de strukturelle virkemidlene for å redusere det totale alkoholkonsumet.

Komiteen vil spesielt understreke behovet for økt informasjon og kompetanseheving vedrørende helserisiko ved bruk av rusmidler under graviditet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener hovedlinjene i alkoholpolitikken må ligge fast med fokus på begrensning av tilgang og forbruk.

Flertallet vil peke på at det norske forbudet mot reklame for alkoholholdige produkter er et viktig virkemiddel for å begrense forbruket. Flertallet vil understreke viktigheten av at dette forbudet ikke undergraves eller uthules, og viser i denne sammenheng til den pågående behandlingen av implementering av EUs mediedirektiv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge, helt siden EØS-avtalen ble inngått, har hatt et unntak som har hjemlet at «spesielt rettede TV-sendinger», sendt for eksempel fra Storbritannia mot norsk publikum, kan underlegges samme forbud mot alkoholreklame som norske TV-sendinger for øvrig.

Dette medlem mener dette forbudet ikke må oppgis og at mediedirektivet ikke må implementeres før regjeringen har lyktes i å få på plass bilaterale avtaler som sikrer at TV-sendinger i Norge ikke inneholder alkoholreklame.

Komiteen merker seg at antall narkotikarelaterte dødsfall i 2009 er urovekkende høyt, og at tallet er høyere enn i 2008. Komiteen vil videre peke på at undersøkelser om doping blant unge i Norge viser at 2,6 prosent av dem som svarte, har brukt eller bruker doping, og at de som bruker dopingmidler, også ofte bruker andre illegale rusmidler, drikker mer alkohol enn gjennomsnittet og er mer utsatt for eller utøver selv vold. Komiteen deler regjeringens syn på at det er behov for fortsatt innsats for å forebygge doping.

Komiteen deler regjeringens syn på at det er behov for å styrke innsatsen for å forebygge doping. Komiteen viser til tall som anslår at mellom 2-3 prosent av norsk ungdom har brukt eller bruker doping, og at beslag av ulovlig innførte dopingpreparater har vært økende de siste årene. Komiteen mener det er behov for å øke helsetjenestens kunnskap om doping og skadevirkninger ved bruk, og at det i større grad må inkluderes i det rusforebyggende arbeidet i kommunene. Komiteen imøteser derfor at regjeringen vil inkludere dopingproblematikken som en del av den varslede stortingsmeldingen om rus.

Komiteen anser kommunene som den viktigste aktøren i det rusmiddelforebyggende arbeidet. Komiteen understreker behovet for å styrke kommunenes forutsetninger og krav til å bedre det rusmiddelforebyggende arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er kjent med at SIRUS har levert en forskningsrapport som omhandler sammenheng mellom skjenketider og voldsforbrytelser. Rapporten konkluderer med at en begrensning av den maksimale skjenketiden fra kl. 03 til 02 har ført til redusert voldsbruk i de byer som har gjennomført dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, imøteser regjeringens oppfølging av denne rapporten.

Dette flertallet har merket seg at det til arbeidet med en bedre håndheving av skjenkebestemmelsene er foreslått en økt bevilgning på 2 mill. kroner.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen vil legge særlig vekt på å hente erfaringer fra Stad-prosjektet i Sverige der samarbeid mellom kommune, politi og næring, opplæring og styrket kontroll står sentralt. Komiteen imøteser at dette blir nærmere omtalt i stortingsmeldingen om ruspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ikke finnes grunnlag for å hevde at det er vitenskapelig bevist at reduserte skjenketider fører til redusert vold. Dette er også bekreftet av Ingeborg Rossow, en av de to forskerne som står bak SIRUS-rapporten.

Disse medlemmer viser til at det er restaurantbransjen som står for skjenking i regulerte former. Disse medlemmer vil peke på at Fremskrittspartiet har foreslått å innføre nasjonale retningslinjer for sanksjoner for å få forutsigbar straffereaksjon ved lovbrudd, noe regjeringspartiene har gått imot under henvisning til det kommunale selvstyre. Disse medlemmer vil peke på at et nasjonalt forbud mot skjenking etter kl. 02 er et langt større angrep på det kommunale selvstyre enn innføring av like sanksjoner ved lovbrudd. Disse medlemmer frykter at en innskrenkning i den regulerte omsetningen og skjenkingen av alkohol kan føre til mer farlig fyll, økt vold i private boliger og mer gatevold. Disse medlemmer vil advare sterkt mot et slikt tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Ingeborg Rossow og Thor Nordstrøm ved SIRUS har utarbeidet en rapport som har sett på sammenhengen mellom skjenking og vold. Denne rapporten vises det nå til som beslutningsgrunnlag for en planlagt innstramming i den nasjonale grensen for kommunal fastsetting av skjenketid. Disse medlemmer har registrert at det har kommet vektig kritikk mot at SIRUS’ rapport faktisk underbygger en klar nok direkte sammenheng mellom vold og skjenketider, til å utgjøre et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Det vises i denne sammenheng til notatet «Rus og vold: Utdypende kritikk mot SIRUS-rapport», skrevet av Stian Skår Ludvigsen, ph.d., for Civita (Civita-notat nr. 15/2011), der det heter:

«Det er en rimelig antakelse at beruselse medfører vold, men på grunn av feil bruk av metode og sammenblanding av ulike typer vold, er det lite sannsynlig at effekten av skjenketidsinnskrenking er den rapporten har kommet frem til. Hvis det bare hadde vært et metodespørsmål, kunne effektene vel så gjerne vært større som mindre, men fordi det også mangler kontroll for andre faktorer som påvirker voldsnivået, er det lite sannsynlig at effektene er så sterke som [Ingeborg Rossow og Thor Nordstrøm] vil ha det til.

Uten å vite hva de faktiske effektene av en skjenketidsinnskrenkning er, er det vanskelig å bruke rapporten til SIRUS som grunnlag for politikkutforming.»

Disse medlemmer forutsetter at regjeringen gjør en grundig gjennomgang av metodologien i SIRUS’ rapport og kritikken av denne før den konkluderer med at effekten av reduserte skjenketider på vold er tilstrekkelig dokumentert til å fungere som beslutningsgrunnlag.

Disse medlemmer vil også understreke at skjenketider er et spørsmål som bør besluttes ut fra lokale forhold, og beslutningsmyndigheten bør derfor ligge på kommunalt nivå. Disse medlemmer mener at kommunene selv skal få bestemme skjenketidene innen egne grenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til STAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering, kombinert med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene. Disse medlemmer vil legge til rette for at dette vellykkede prosjektet kan etableres også i Norge.

Disse medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 322 (2008–2009), der en enstemmig helse- og omsorgskomité støttet forslaget om å be regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm. Disse medlemmer viser til Actis’ høringsuttalelse til helse- og omsorgskomiteen, der organisasjonen igjen etterlyser implementering av STAD-prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningene til STAD-prosjektet med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er skuffet over at regjeringen ikke vil endre alkoholloven og maksimaltiden for skjenking fra kl. 03 til kl. 02. Dette medlem viser til at Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) 27. september 2011 la frem en ny studie som viser at skjenkestopp én time tidligere enn dagens nivå kan gi effekt på 17 prosent nedgang i vold. Resultatene viser også en tilsvarende økning i vold med én time lenger skjenketid.

Dette medlem peker videre på at beregninger gjort av forsker Roar Gjelsvik, i Utredning av de samfunnsmessige kostnadene relatert til alkohol, estimerer kostnadene knyttet til alkohol til 18–20 mrd. kroner i året.

Komiteen viser til at forskning viser at mellom 60 og 80 prosent av voldstilfellene i Norge er relatert til alkohol. I en undersøkelse gjort av SIRUS sier nesten halvannen million voksne nordmenn at de er blitt plaget av andres alkoholbruk i løpet av det siste året. Komiteen viser videre til undersøkelser som viser at 300 000 kvinner hvert år er redde for fulle personer på offentlig sted, og at 47 000 kvinner hvert år blir fysisk skadet av mennesker som er alkoholpåvirket. SIRUS opererer med at om lag 70 000 skader og ulykker kan relateres til alkoholbruk.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at disse tallene er så alvorlige at det er nødvendig å begrense konsumet av alkohol. Begrensning av tilgang til alkohol gjennom for eksempel reduserte skjenketider er det mest effektive virkemiddelet for å begrense konsumet av alkohol.

Dette medlem peker videre på at redusert skjenketid og færre voldstilfeller vil gi mulighet til at helseressurser og politiressurser kunne brukes på andre områder i samfunnet.

Komiteen mener at frivillige organisasjoner er viktige bidragsytere til å bedre det rusmiddelforebyggende arbeidet, og at de frivillige organisasjonene er en ressurs i å drive holdningsskapende arbeid.

Komiteen viser til at FNs kontor for narkotika og kriminalitet har uttalt at de mest vellykkede tilnærminger i rusmiddelforebygging involverer å lage strategier der familier, skoler og lokalsamfunn bygger opp beskyttende faktorer for å sikre trygg barndom og ungdom. Sett i lys av dette mener komiteen at den rusforebyggende innsatsen i skolen er viktig, og at frivillige organisasjoner fortsatt må spille en viktig rolle i dette arbeidet gjennom kunnskapsbaserte og kvalitetssikrede programmer som får virke over tid.

Komiteen vil understreke viktigheten av satsingen rettet mot barn av foreldre med psykiske vansker og/eller som misbruker rusmidler. Komiteen vil også understreke betydningen av endringene som er gjort i helselovgivningen for å styrke rettsstillingen til barn som pårørende, og etableringen av regionale tverrfaglige opplæringsteam i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Komiteen påpeker at barn som pårørende har en svært krevende hverdag, og mener det er svært viktig å styrke tilbudet til barn som pårørende. Komiteen viser til lov om helsepersonell § 10a pkt. b der det heter at helsepersonell skal innhente samtykke som er nødvendig for å følge opp barnet. Slik komiteen ser det, er det behov for å sikre en god avveining mellom foreldrenes behov for personvern og barns behov for informasjon.

Post 70 Andre tilskudd

Komiteen viser til at formålet med denne posten er å styrke arbeidet i frivillige organisasjoner som arbeider for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. Midlene kan brukes til drift, prosjekter og aktiviteter. Frivillige lag og organisasjoner gjør en svært viktig jobb innen slik forebygging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor denne posten er styrket med 10 mill. kroner. LOSU fremheves i denne sammenheng og ønskes tilgodesett med 2 mill. kroner til sitt arbeid for oppsøkende tjeneste på gateplan.

Kap. 719 Annet folkehelsearbeid

Det foreslås bevilget 144,6 mill. kroner for 2012 mot 134,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 134,7 mill. kroner. Det er overført 12 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås flyttet 13,5 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.

Komiteen støtter at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert.

Komiteen peker på at den nye folkehelseloven innebærer større krav til statens oppfølging av kommunenes og fylkeskommunenes folkehelsearbeid.

Komiteen viser til at det er store forskjeller på helsetilstanden i befolkningen. Barn i lavinntektsfamilier har vesentlig høyere risiko enn andre barn for både luftveissykdommer, smertesykdommer og en rekke helseplager.

Komiteen viser til at levealdersforskjellene mellom bydeler i Oslo er omfattende. Hvor lenge folk lever har sammenheng med utdanning, yrke og økonomi. Komiteen viser til at det gis et eget tilskudd til arbeid for å motvirke sosiale helseforskjeller i Groruddalen og Oslo sør.

Komiteen understreker at utjevning av sosiale helseforskjeller også er en oppgave for fellesskapet, og at slikt arbeid kan ha særlig effekt i kommunene. Både felles idrettsanlegg, gode samferdselsløsninger og tilgjengelige helsetjenester er viktige brikker fellesskapet og offentlig sektor har sammen med frivillige.

Komiteen ser at det er et stort omfang av planer, strategier, retningslinjer og veiledere som Helsedirektoratet utarbeider. Oppfølging av alle disse er sannsynligvis krevende for ansvarlige i henholdsvis stat, fylkeskommuner og kommuner, og det er viktig at oppfølgingen skjer på en effektiv måte. Særlig er det store utfordringer med hensyn til inneklima i barnehager og skoler. I 2011 mangler 900 skoler godkjenning i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Nærmere halvparten av den radioaktive strålingen vi utsettes for, stammer fra radongass. Statens strålevern har anslått at ca. 280 tilfeller nye lungekrefttilfeller per år kan tilskrives radon. På disse to områdene foreligger både Nasjonal strategi for forebygging av astma- og allergisykdommer 2008–2012 og Nasjonal strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge 2009–2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til de omfattende sosiale helseforskjellene i Norge. Dødelighet og risiko for sykdom har nær sammenheng med nivået på den enkeltes inntekt og utdanning. Flertallet understreker samfunnets ansvar for å legge til rette for og bidra til utjevning av disse forskjellene.

Flertallet viser til rapporten «Folkehelserapport 2010, Helsetilstanden i Norge». Der illustreres de sosiale helseforskjellene ved å beregne hvor mange årlige dødsfall som ville vært unngått dersom den generelle helsetilstanden for hele befolkningen ble hevet til et nivå tilsvarende det gruppene med høyere universitetsutdanning har. I løpet av ti år kunne 5 400 dødsfall som følge av lungekreft og om lag 10 000 dødsfall som følge av hjertesykdommer vært unngått. Totalt kunne en mellom 1994 og 2003 unngått over 43 000 dødsfall, like mange som dør i løpet av et normalt år. Flertallet understreker at tidlig død er ett av de mest dramatiske utfallene av de sosiale helseforskjellene. Dette understreker vesentligheten av bredt anlagte tiltak. Folkehelseloven styrker etter flertallets syn de muligheter og det ansvar kommuner, fylkeskommuner og staten har for å utjevne sosiale helseforskjeller.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at lov om folkehelsearbeid trer i kraft 1. januar 2012. Loven utvider kommunenes ansvar og muligheter for å utvide sitt engasjement for folkehelse. Lovens formål er blant annet å bidra til en samfunnsutvikling som utjevner sosiale helseforskjeller. Dette flertallet ser frem til å følge kommunenes viktige arbeid for sosial utjevning og mener denne loven gir sterkere hjemler for å sikre systematisk folkehelsearbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 423 L (2010–2011) om lov om folkehelsearbeid, der komiteens flertall uttalte følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker at den økonomiske utjevningspolitikken som er ført gjennom flere tiår, ikke har forhindret utviklingen av sosiale skjevheter i befolkningens helse. […] Slik flertallet ser det, må strategien for å redusere sosiale ulikheter i helse derfor baseres på generelle, faglig baserte tiltak og en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det lettere for personer/familier med lave inntekter å skaffe seg sunne og gode livsbetingelser. En familiepolitikk som gir trygghet, sosialt nettverk og samhørighet, er basis for utviklingen av gode relasjoner og god helse.»

Disse medlemmer vil også vise til at komiteens mindretall bemerket følgende:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener […] at folkehelsearbeidet som det legges opp til i loven, virker for lite målrettet og maler med for bred pensel. Disse medlemmer sikter med dette ikke til motstand mot dette fokus i seg selv, men er redd det har fortrengt en mer målrettet innsats mot utsatte grupper som står i særlig fare for å utvikle alvorlige helseproblemer. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at sosiale helseforskjeller ikke kan forventes å bekjempes med sosiale utjevningstiltak alene, da disse både virker sakte og begrenset, samt kun retter seg mot én bakenforliggende faktor for helseproblemer og -forskjeller.»

Komiteen viser videre til regjeringens varsel om en kommende tverrsektoriell folkehelsestrategi. Denne skal styrke koordineringen mellom sektorer og gi større mulighet for å se ulike områder i sammenheng. Det er viktig å forankre folkehelsearbeidet i alle sektorer på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Komiteen vil i den forbindelse peke på betydningen av at man i folkehelsearbeidet også har fokus på psykisk helse, og at gode arenaer for sosialt fellesskap og felles opplevelser og aktiviteter kan bidra til dette. Komiteen vil peke på at et slikt perspektiv vektlegges gjennom den brede tilnærmingen folkehelseloven legger opp til.

Komiteen viser til at regjeringen varsler at en folkehelsestrategi skal legges fram i løpet av 2012, og komiteen ser fram til dette.

Komiteen mener de tilskudd som er gitt til kommuner og fylkeskommuner til partnerskap for folkehelse, har gitt positive resultater. Komiteen har merket seg at det i 2011 legges fram en rapport om partnerskapsmodellen som metode for tverrsektorielt arbeid.

Tobakksforebyggende arbeid

Komiteen er tifreds med at det foreslås å bevilge 19 mill. kroner til massemediekampanjer mot tobakk. Formålet er å redusere tobakksbruken i befolkningen og hindre nyrekruttering.

Komiteen har merket seg at Helsedirektoratet har anslått at røyking koster det norske samfunnet 80 mrd. kroner i året når verdien av tapte leveår regnes med. For hver prosent røykerandelen reduseres med, vil den samfunnsøkonomiske gevinsten være 2-3 mrd. kroner i året. Komiteen er tilfreds med at det legges fram en ny strategi for det tobakksforebyggende arbeidet de neste fem år, og at denne bygger på erfaringene som er gjort i den tidligere strategiperioden der vi blant annet nådde målet om at andelen dagligrøykere blant unge ble halvert.

Post 70 Smittevern mv.

Komiteen viser til at hiv-pandemien har mistet noe av den offentlige oppmerksomheten, og at det derfor er viktig å styrke arbeidet med informasjon, smittevern og oppfølging av smittede. Komiteen er glad for at medisinske fremskritt har gjort at hiv-positives livsløp er forlenget. Dette fører imidlertid til andre utfordringer nå enn tidligere, og vi ser derfor at hiv også gir utfordringer innenfor andre områder enn helse. Komiteen viser til at forekomsten av hiv-smitte fortsatt er høyt med 258 nye hiv-smittede i 2010.

Komiteen vil understreke behovet for bedre informasjon og kontinuerlige informasjonsopplegg rettet mot befolkningen når det gjelder forebygging av hiv-smitte.

Komiteen understreker betydningen av å følge opp den nasjonale hiv-strategien Aksept og mestring (2009–2014) for å redusere omfanget av smitte og sikre et bedre tilbud til hiv-smittede.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forekomsten av hiv-smitte fortsatt er høy. Disse medlemmer mener det er behov for å forsterke den nasjonale hiv-strategien Aksept og mestring (2009–2014) for å redusere omfanget av smitte og sikre et bedre tilbud til hiv-smittede.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen til dette formålet med 2 mill. kroner.

Komiteen peker på at det i 2010 ble diagnostisert 22 527 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Etter en årlig økning i antall diagnostiserte tilfeller gjennom 10 år har det de siste to årene vært en nedgang på 4 prosent. Nedgangen er størst blant de yngste kvinnene. Sju av ti som får diagnosen, er under 25 år, mens det testes mer i aldersgruppen over 24 år. Komiteen mener det er behov for ytterligere intensivering av forebygging og testing blant ungdom og unge voksne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet Helseutvalget for bedre homohelse gjør. Disse medlemmer mener at utvalget må sikres en forutsigbar økonomi som sikrer stabil aktivitet. Disse medlemmer mener at Helseutvalget for bedre homohelse må få støtte til etablering av et lavterskel samtale- og testetilbud for seksuelt overførbare infeksjoner.

Post 73 Fysisk aktivitet

Komiteen mener det er godt dokumentert at fysisk aktivitet virker forebyggende mot sykdommer som kreft, diabetes og andre livsstilssykdommer i tillegg til å ha positive effekter på den mentale helse. I tillegg er fysisk aktivitet viktig for å bygge opp kroppen etter en periode med sykdom. Dette gjelder ikke minst for eldre. Komiteen vil understreke viktigheten av at denne kunnskapen blir brukt i praksis, og er tilfreds med at Samhandlingsreformen varsler nettopp dette. Det er viktig at kommunene får folkehelsearbeid som et hovedansvar, og at frivillig sektor skal trekkes med for å spre kunnskap og gi aktivitetstilbud.

Komiteen har merket seg at nasjonale kartlegginger viser at det fysiske aktivitetsnivået er lavere enn tidligere antatt, og at utviklingen går i negativ retning. Det er bekymringsfullt at hverdagsaktiviteten går ned, og at det også på dette område er store sosiale ulikheter. Dette understreker viktigheten av at det gjøres et målrettet arbeid i kommunene for å nå de store grupper som er fysisk inaktive.

Komiteen viser til at fysisk aktivitet gir positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt og dermed er en viktig faktor for forebyggingsaspektet i Samhandlingsreformen.

Komiteen vil understreke friluftslivets betydning for å få folk mer fysisk aktive, i tillegg til innsatsen fra idrettsorganisasjonene og andre frivillige organisasjoner.

Komiteen vil særlig understreke den store betydningen de frivillige organisasjonene har for å lykkes med å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen. Komiteen er tilfreds med den målretting av tilskuddsmidlene mot fysisk inaktive grupper og mot barn som faller utenfor de ordinære organiserte aktivitetstilbudene, som signaliseres i proposisjonen. Komiteen vil som tidligere vise til at Norges Bedriftsidrettsforbund har dokumentert gode resultater av sine prosjekt, bl.a. «Sykle til jobben». Komiteen vil peke på at voksne er de beste rollemodeller for sine barn, og at det er viktig at flere barn oppmuntres til å sykle eller gå til sin skole. Komiteen har særlig merket seg Helsedirektoratet har startet arbeidet med samfunnsøkonomiske beregninger på området fysisk aktivitet. Analysene viser at det er stor velferdsgevinst av å satse på økt fysisk aktivitet i alle aldre. Dette er også bakgrunnen for at det i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 ble varslet behov for en ny og bredere satsing på fysisk aktivitet som inkluderer virkemidler ut over helsesektorens innsats. Komiteen mener det er særlig viktig å kartlegge de langsiktige gevinstmulighetene for samfunnet for å kunne prioritere forebygging høyt nok i budsjettarbeidet både i kommuner og i Stortinget.

Komiteen viser til at den nye folkehelseloven innebærer større krav til statens oppfølging av kommunenes og fylkeskommunenes folkehelsearbeid. Det har i 2010 og 2011 vært gjort god innsats for å legge grunnlaget for sterkere statlig understøttelse av det lokale og regionale folkehelsearbeidet. Det skal utarbeides en gjennomføringsplan for folkehelseloven som bl.a. skal omfatte tiltak for et bedre kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet på alle nivåer og i flere sektorer. Fysisk aktivitet representerer et stort forebyggingspotensial når det gjelder de dominerende sykdomsgruppene. Flertallet viser til at mulighetene som ligger i samarbeid mellom kommuner, idretten og friluftslivets organisasjoner med bruk av deres kompetanse på fysisk aktivitet og idrett, bør være en del av grepene kommunene tar i bruk for å nå målene i reformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker viktigheten av at kommunene sørger for tilgang til varmtvannsbassenger til mennesker med revmatiske sykdommer og mennesker med muskel- og skjelettplager. Tilgang til slike basseng er viktig når det gjelder ivaretakelse av egen helse og for forebygging mot sykefravær og uføretrygding.

Disse medlemmer viser til at fysisk aktivitet gir positive helseeffekter både fysisk, psykisk og sosialt og er dermed en viktig faktor for forebyggingsaspektet i Samhandlingsreformen. Disse medlemmer viser videre til Norges Idrettsforbunds fokus på også å inkludere mennesker med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne i sitt arbeid og understreker viktigheten av at dette arbeidet videreføres.

Disse medlemmer mener tiden er moden for et krafttak i folkehelsearbeidet, med fokus på friluftsliv. Arbeidet som gjøres lokalt av friluftsrådene, har et betydelig potensial i folkehelsearbeidet. Tilrettelagte og tilgjengelige friluftsområder i lokalmiljøene er viktige for å øke den fysiske aktiviteten for alle.

Post 79 Andre tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknad og bevilgningsforslag på 5 mill. kroner til nettverksgrupper under kapittel 781 post 79.

Kap. 720 Helsedirektoratet

Det foreslås bevilget 1 075,7 mill. kroner for 2012 mot 935,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og Prop. 154 S (2011–2012) er bevilgningen for 2011 981,6 mill. kroner. Det er overført 23,5 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås netto flyttet 14,4 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.

Komiteen merker seg at Helsedirektoratet også i inneværende år har oppmerksomhet på høringsinnspillene til Nasjonal helseplan og planlegging av Samhandlingsreformen. Komiteen merker seg videre at direktoratet har fokus på å styrke det lokale folkehelsearbeidet, blant annet knyttet til å få flere frisklivssentraler, økt fysisk aktivitet og bedre ernæring. Komiteen er tilfreds med at målene i tobakksstrategien 2006–2010 i hovedsak er nådd.

Komiteen vil peke på viktigheten av direktoratets arbeid for å bedre rutinene ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Det er etter komiteens mening av avgjørende betydning for pasientsikkerheten at det gjøres et grundig arbeid for å sikre kvaliteten på det helsepersonell som skal arbeide i norsk helsevesen.

Komiteen merker seg at Helsedirektoratet har fulgt opp satsingsområdene i Omsorgsplan 2015 og videreført kompetansehevende tiltak i ulike deler av helsesektoren innenfor rus og psykiatri.

Komiteen vil understreke viktigheten av å få på plass nytt nødnett for helsesektoren og viser til at første byggtrinn for nødnett er i avslutningsfasen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften i Helsedirektoratet og viser til at post 1 er redusert med 10 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer vil videre understreke at man vil få langt større effektiviseringsgevinster i 2013 og 2014 dersom Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hadde blitt vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det anslås en innsparing som følge av effektivisering av drift i Helsedirektoratet på 10 mill. kroner.

Helserefusjonsområdet

Komiteen vil peke på at 70 årsverk er på plass i Helfo, overført fra arbeids- og velferdsetaten Nav. Komiteen peker på viktigheten av å gi god informasjon om rettigheter og bedre tjenester til brukerne, samt at ytelser skal gis til rett tid.

Komiteen forutsetter at Helsedirektoratet følger dette arbeidet nøye, slik at forbedringer kan skje kontinuerlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet var imot å overføre HELFO fra Nav til Helsedirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Riksrevisjonens Dokument 1 (2011–2012), og kritikken som der rekkes mot Helsedirektoratet. Riksrevisjonen har sendt revisjonsbrev til direktoratet med merknader knyttet til gjennomføring av tilskuddsforvaltningen og svakheter i regnskapet for Helseøkonomiforvaltningen (HELFO).

Riksrevisjonen skriver om tilskuddsordningen:

«Revisjonen viser at det for de reviderte tilskuddsordningene verken i tildelingsbrev eller i regelverk er fastsatt klare kriterier for måloppnåelse. Videre er det heller ikke i Helse- og omsorgsdepartementets tildelingsbrev til Helsedirektoratet fastsatt rapporteringskrav om oppnådde resultater. Revisjonen viser videre at det ikke er rapportert om måloppnåelse for de reviderte tilskuddsordningene for 2010, verken fra tilskuddsmottaker eller fra direktoratet. Riksrevisjonen kan heller ikke se at departementet har fastsatt rapporteringskrav om oppnådde resultater ved de øvrige tilskuddsordningene Helsedirektoratet forvalter.»

Om Helfos regnskap skriver Riksrevisjonen bl.a.:

«På grunn av svakheter i internkontrollen har det for 2010-regnskapet ikke vært mulig å gjennomføre de revisjonshandlinger og innhente de bevis som anses nødvendig for å bekrefte at regnskapet ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Forholdene er de samme som ble påpekt for regnskapet for 2009.»

Disse medlemmer mener Riksrevisjonen gjør en viktig jobb og at all kritikk derfra må tas på alvor. Disse medlemmer vil vise til at denne kritikken som her fremkommer, har vært kjent tidligere. Det er alvorlig at tilskuddskontrollen ikke er god nok, og at rutinene for måloppnåelse svikter. Når Riksrevisjonen sår tvil om at Stortingets vedtak faktisk blir fulgt i praksis, må departementet ta ansvar for at direktoratet fjerner denne tvilen. Disse medlemmer mener det er positivt at departementet anerkjenner kritikken, og varsler at det er i gang med å følge opp. Disse medlemmer forventer at dette ikke strekker ut i tid.

Automatisk frikort

Komiteen er fornøyd med at ordningen med automatisk frikort har gjort situasjonen for pasienter og brukere langt bedre, og registrerer at antall frikort økte med 36 prosent i 2010 som følge av automatisk innsending av egenandelsinformasjon.

Komiteen merker seg videre at refusjonsordningen fra Pasientreiser ANS i 2011 ble inkludert i den automatiske ordningen, noe som ytterligere har lettet pasientenes situasjon.

Komiteen vil understreke at omleggingen for pasientreiser har vært problematisk for mange brukere fordi refusjon for utlegg har tatt uforholdsmessig lang tid. Komiteen er fornøyd med at situasjonen ser ut til å ha bedret seg, og forutsetter at ordningen følges nøye med tanke på løpende forbedringer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen er tilfreds med at posten har fått betydelig økning med sikte på å realisere målene i Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helsesektoren 2008–2013. Strategien legger opp til konsolidering og realisering av definerte mål, og komiteen merker seg at det tas til orde for strammere styring og sterkere lokal forankring.

Komiteen viser videre til at bevilgningene blant annet skal gå til gjennomgående IKT-standardisering i helse- og omsorgssektoren, videreutvikling av Nasjonal helseportal og til å etablere nasjonal kjernejournal. Komiteen vil peke på at viktig arbeid innenfor e-helse foregår flere steder.

Komiteen legger til grunn at Helsedirektoratet samarbeider med viktige kompetansemiljøer innen IKT for å løse utfordringene på dette feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen prioritere å utvikle et IKT-basert rettlednings- og kontrollsystem for koding på sykehusene.

Post 22 Elektroniske resepter

Komiteen merker seg at bevilgningene på posten skal gå til å videreføre og styrke e-reseptprogrammet.

Kap. 721 Statens helsetilsyn

Det foreslås bevilget 95,3 mill. kroner for 2012 mot 93,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det foreslås flyttet 0,45 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.

Komiteen vil understreke betydningen av et godt og velfungerende helsetilsyn for å sikre enkeltmennesker faglig forsvarlige helse- og sosialtjenester og barnevernstjenester. Statens helsetilsyn har et overordnet faglig tilsyn med de nevnte tjenester og er overordnet myndighet for klager som gjelder mang-lende oppfyllelse av rettigheter.

Komiteen har merket seg at Helsetilsynet i fylket fra 2012 integreres på lik linje med andre fagområder i fylkesmannsembetet og opphører dermed som egen instans. Fylkesmannen etableres som egen felles klage- og tilsynsinstans og skal føre tilsyn med barnevern-, sosial- og helsetjenester.

Komiteen har videre merket seg at Statens helsetilsyn i 2009 startet en fireårig satsing på tilsyn med sosial- og helsetjenester til eldre, og at det er laget 11 veiledere for tilsyn med tjenestene. Det ble i 2010 gjort tilsyn ved 342 virksomheter i kommunene, og temaene har vært ivaretakelse av personer med demenssykdom, behandling og forebygging av underernæring, rehabiliteringstilbud i sykehjem og avlastning for pårørende med tyngende omsorgsoppgaver; jf. Rapport 5/2011. Statens helsetilsyn avsluttet i 2010 et treårig tilsyn med legemiddelhåndteringen i sykehjem, jf. Rapport 7/2010.

Komiteen har i tillegg merket seg Rapport 4/2010 om risikobildet for kreftbehandling og Rapport 3/2011 fra tilsyn med barselomsorgen.

Komiteen er oppriktig bekymret for at det hvert år avdekkes alvorlige svakheter, mangler og avvik under tilsyn med det kommunale tjenestetilbudet. Komiteen er særlig opptatt av tjenestetilbudet til eldre pleietrengende demente, underernæring hos eldre, legemiddelbehandling, mangel på rehabiliteringstilbud, mennesker med nedsatt funksjonsevne, alvorlig psykisk syke og rusmiddelavhengige, samt mangelfullt tilbud og oppfølging av barselkvinnen og det nyfødte barn.

På bakgrunn av det som fremkommer av Statens helsetilsyns rapporter om svikt og mangler, ber komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti regjeringen følge opp med konkrete tiltak for å sikre forsvarlige tjenester.

Komiteen viser til at det i 2010 ble etablert en ny ordning der sykehusene er pålagt umiddelbart å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser, det vil si dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er særlig uventet i forhold til påregnelig risiko. En utrykningsgruppe vurderer varslene. I noen av sakene reiser gruppen umiddelbart til sykehuset for informasjonsinnhenting fra involverte personer, ledelsen og pasient/pårørende. Mange av varslene følges opp av Helsetilsynet i fylket, mens de øvrige ikke gir grunn til oppfølging. Komiteen viser til at regjeringens hensikt er å forbedre den tilsynsmessige oppfølgingen av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. Komiteen har imidlertid merket seg at det i 2010 kom 53 varsler fra somatisk spesialisthelsetjeneste og 19 fra psykisk helsevern, og at 6 av varslene førte til utrykning.

Komiteen har videre merket seg at det til Helsetilsynet i fylkene i 2010 kom 2 781 nye tilsynssaker, en økning på 13 prosent fra året før.

Komiteen er tilfreds med at Helsetilsynet i fylkene oppfylte kravet om fem måneders saksbehandlingstid, og at kravet til behandlingstid også ble innfridd i de sakene Statens helsetilsyn fikk oversendt fra fylkene.

Komiteen har ellers merket seg Statens helsetilsyns satsingsområder og mål for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med ytterligere fokus for å hindre uheldige hendelser i helsevesenet. Disse medlemmer mener det åpenbart er stort forbedringspotensial i helsetjenesten, og vil understreke Helsetilsynets viktige rolle for å sikre pasientene en sikkerhet for at helsepersonell lærer av egne og hverandres feil, og slik bidrar til færre feilbehandlinger. Disse medlemmer viser videre til Innst. 185 S (2010–2011) der en samlet opposisjon foreslo å styrke pasientrettighetene, Helsetilsynets ansvar og fokuset på å hindre uheldige hendelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 185 S (2010–2011) om opprettelse av en «havarikommisjon» for helsesektoren. Det ble fremmet forslag om å be regjeringen etablere en prøveordning med en «havarikommisjon» for helsesektoren etter modell fra transportsektoren. I tillegg bes regjeringen om å bygge opp spesialkompetanse i politiet på etterforskning av saker i helsesektoren.

Disse medlemmer mener det er viktig at pasienter som opplever feil og uheldige hendelser i helsetjenesten får god oppfølging, og at deres rettssikkerhet blir ivaretatt. Arbeidet med kvalitetsforbedring og sikkerhet må styrkes for å redusere omfanget av feil og uheldige hendelser. Disse medlemmer mener det er grunnlag for å prøve ut en havarikommisjon for helsesektoren etter modell fra havarikommisjonen for transportsektoren. Statens havarikommisjon for helsesektoren (SHH) skal undersøke alvorlige ulykker og hendelser innenfor helsesektoren. Det gjelder både innenfor området regulert av lov om spesialisthelsetjenesten og innenfor området regulert av lov om kommunehelsetjenesten. Formålet med SHH-undersøkelser er å utrede forhold som antas å ha betydning for forebyggelse av ulykker i helsesektoren.

Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

Det foreslås bevilget 165,4 mill. kroner for 2012 mot 147,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.

Komiteen viser til at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen både den offentlige og private helsetjenesten.

Komiteen har merket seg at erstatningsutbetalingene i offentlig sektor i 2010 var rundt 790 mill. kroner, en økning på 7 prosent fra 2009, og videre at det ble utbetalt i overkant av 2 mill. kroner i saker knyttet til privat sektor i samme periode.

Komiteen har også merket seg at det forventes at erstatningsutbetalingene vil øke både i 2011 og 2012.

Komiteen er tilfreds med at saksbehandlingstiden er redusert, og at det forventes en viss nedgang i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2011 og en ytterligere nedgang i 2012. Komiteen mener det er viktig å følge saksavviklingen nøye, og at balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. Komiteen vil understreke at en god og rask saksbehandling fortsatt må prioriteres høyt. Komiteen er tilfreds med at NPE har gjort organisatoriske grep med blant annet økt spesialisering, og at det forventes å gi en positiv effekt både på saksavvikling og kvalitet. Komiteen mener det er viktig at NPE fortsetter arbeidet med utnyttelse av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid.

Komiteen støtter regjeringens forslag om styrking av driftsbudsjettet.

Kap. 723 Pasientskadenemnda

Det foreslås bevilget 43,6 mill. kroner for 2012 mot 37,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.

Komiteen støtter regjeringens forslag til justering av budsjettet til Pasientskadenemnda. Komiteen viser til Innst. 11 S (2010–2011) der en enstemmig komité var med på å øke bevilgningene til Pasientskadenemnda for å redusere behandlingstiden i nemnda. Komiteen registrerer at saksbehandlingstiden har gått ned på de enkleste sakene med bakgrunn i et hurtigsaksbehandlingsprosjekt, noe komiteen synes er gledelig.

Komiteen mener likevel det er bekymringsfullt at man i løpet av 2012 venter en behandlingstid på tolv måneder. Det fremkommer videre at antall saker som kommer til nemnda, har gått opp fra 2009 til 2010, og at veksten i antall saker ventes å fortsette å øke både i 2011 og 2012. Det er etter komiteens syn nødvendig og svært viktig å få ned saksbehandlingstiden i nemnda.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber derfor regjeringen følge dette opp spesielt og om nødvendig komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 dersom det kreves ytterlige styrkinger av Pasientskadenemndas budsjett.

Kap. 724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Det foreslås bevilget 34,6 mill. kroner for 2012 mot 29 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.

Komiteen merker seg at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) behandler og avgjør søknader om autorisasjon, og at kontoret også har ansvaret for de administrative oppgavene når det gjelder turnustjeneste for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer. Det er, slik komiteen ser det, viktig at det legges stor vekt på arbeidet for å avdekke falske dokumenter når det gjelder søknader om autorisasjon, og merker seg at SAFH har fokus på dette. Komiteen er klar over at autorisasjonssøknader fra land utenfor EØS øker, og at dette gir store utfordringer og er arbeidskrevende for SAFH. Det er derfor positivt at det elektroniske saksbehandlingssystemet utvikles ytterligere.

Komiteen er fornøyd med at det nå er foretatt en gjennomgang av autorisasjonskontorets systemer, og at det jobbes systematisk for å rette opp i de forhold som var kritikkverdige. Komiteen mener at en autorisasjon bekrefter og sikrer for kunnskap, og at kvaltiten dermed øker. Det er viktig at pasientene sikres tilbud fra kvalifisert helsepersonell.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med Helsedirektoratets anbefalte huskeliste ved ansettelse av helsepersonell, som blant annet anbefaler arbeidsgivere å kontrollere gyldig godkjenningsstatus i Helsepersonellregisteret. Disse medlemmer mener dette burde vært et dokumentasjonspliktig krav og en forutsetning for å kunne ansette helsepersonell der det i utlysningsteksten har blitt etterspurt en gitt helsefaglig kompetanse. Disse medlemmer forventer at departementet vurderer denne problemstillingen, og at den belyses i den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

Kap. 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det legges opp til en økning av gebyrinntektene med 28 prosent. Disse medlemmer viser til at søknader fra land utenom EØS er mer arbeidskrevende enn søknader fra EØS-land. Disse medlemmer viser videre til at søknad om studentlisens, turnuslisens og cand.med.-lisens er gebyrfrie, og er enig i en slik praksis. Disse medlemmer mener gebyrsatsene for øvrig i større grad må gjenspeile det faktiske arbeidet som medgår for å behandle en lisenssøknad. Disse medlemmer mener det særlig må tas hensyn til autorisert helsepersonell som ønsker å fortsette sitt arbeid ut over fylte 75 år, og finner det urimelig at disse søkerne i dag faktisk subsidierer søkere fra land utenfor EØS.

Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Det foreslås bevilget 137,3 mill. kroner for 2012 mot 124,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det foreslås flyttet 2,75 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.

Komiteen understreker at både klinisk praksis og helsepolitiske beslutninger må være kunnskapsbaserte for å fremme kvalitet, pasientsikkerhet og god ressursbruk. Slik komiteen ser det, gjør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten et svært viktig arbeid i så måte. Komiteen vil særlig understreke betydningen av arbeidet med utvikling av et rammeverk for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem, som nå er lagt frem av Helsedirektoratet. Dette er viktig for å sikre bedre grunnlag for å måle kvalitet og dermed styrke kvaliteten i helsetilbudet.

Komiteen viser til at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering gjør et verdifullt arbeid med å drøfte sentrale helsepolitiske spørsmål og bidrar til å styrke beslutningsgrunnlaget for disse gjennom sine drøftinger. Komiteen har merket seg at rådet i 2011 fikk et nytt og utvidet mandat, som nå omfatter hele helse- og omsorgstjenesten. Det vises til at rådet drøfter en rekke spørsmål knyttet til innføring av ny behandling, og at rådet i denne sammenheng har påpekt behovet for å innføre et bedre nasjonalt beslutningssystem for innføring av nye behandlingstilbud i helsetjenesten. Komiteen mener det er viktig å sikre et beslutningssystem som ivaretar behov for vurderinger av pasientsikkerhet og kostnadseffektivitet, men som også bidrar til at nye behandlingstilbud med dokumentert effekt kan innføres raskere. Komiteen viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og omsorgsplan har foreslått innføring av et slikt system.

Komiteen mener videre at det må legges opp til større likeverdighet i tilbudet til pasientene mellom ulike helseregioner og helseforetak og en mer forutsigbar prosedyre for vurdering av tiltakets effekt.

Komiteen viser til det positive i Kunnskapssenterets arbeid med å introdusere bruk av forenklede metodevurderinger (mini-HTA, Health Technology Assessment) til bruk lokalt i spesialisthelsetjenesten, samt senterets støtte til helseforetakenes bruk av mini-HTA.

Komiteen vil understreke betydningen av Kunnskapssenterets arbeid med pasientsikkerhet og viktigheten av senterets arbeid med pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». Tall fra Kunnskapssenteret viser at det i 2010 døde anslagsvis 4 500 personer som følge av skader oppstått i sykehus i Norge. Rundt 100 000 personer opplevde pasientskader, tilsvarende 14,5 prosent. Dette er høyere enn det som har vært antatt tidligere på bakgrunn av internasjonale undersøkelser. Komiteen vil understreke at tallene er basert på en midlertidig beregning. Ifølge Kunnskapssenteret kunne rundt halvparten av dødsfallene trolig vært forebygget. Komiteen understreker det positive i at det er slått fast at kampanjens resultater skal være målbare.

Komiteen viser til at Nasjonal enhet for pasient-sikkerhet ble etablert i 2007. Mandatet er å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, lære av og forebygge feil og utilsiktede hendelser. Videre skal enheten utforme læringsinformasjon og fremme forslag til tiltak som understøtter helsetjenestens bestrebelser på å lære av feil, slik at praksis blir endret.

Kap. 726 Statens helsepersonellnemnd

Det foreslås bevilget 8 mill. kroner for 2012 mot 6,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 7 mill. kroner. Det foreslås flyttet 0,5 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.

Komiteen merker seg at antall klagesaker har økt i 2010 med 33 prosent fra 2009, og at saksbehandlingstiden er 4,5 måneder. Dette er over normaltiden på 4 måneder og viser en negativ utvikling. Komiteen merker seg at det er satt inn økt kapasitet på saksbehandlingen for å bedre på dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Statens helsetilsyn opplever Statens helsepersonellnemnd og gjeldende rettspraksis som et problem med hensyn til å frata helsepersonell autorisasjon og/eller lisens i alvorlige saker hvor det har vært utvist faglig uforsvarlighet og med fare for pasientsikkerheten. Disse medlemmer har merket seg at i saker der Helsetilsynet mener det er grunn for å tilbakekalle en autorisasjon, omgjøres dette ofte av Statens helsepersonellnemnd til en advarsel. Disse medlemmer mener det er grunn til å ta disse bekymringene fra Statens helsetilsyn på største alvor, og at det er av vesentlig betydning at pasientsikkerheten har førsteprioritet. Disse medlemmer forventer at departementet vurderer denne problemstillingen, og at den belyses i den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

Kap. 729 Pasient- og brukerombud

Det foreslås bevilget 56,9 mill. kroner for 2012 mot 55,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.

Komiteen viser til at ordningen fra 1. september 2009 skal ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten, med unntak av miljørettet helsevern, samt sosiale tjenester som sorterer under arbeids- og velferdsforvaltningen.

Komiteen har merket seg at det i saker vedrørende spesialisthelsetjenesten stort sett er behov for bistand i etterkant av helsehjelpen, mens det ved kommunale helse- og omsorgstjenester ytes bistand i søkeprosesser og ved utforming av tilbudet.

Komiteen viser til sitt uttrykte ønske om aktivt å trekke pasient- og brukerombudenes erfaringer med i en kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av helse- og sosialtjenestene. Komiteen ser at ombudene peker på viktigheten av at helsepersonell på alle nivå må sikres god nok kunnskap om sine plikter og pasientene og brukernes rettigheter. Komiteen merker seg at ombudene har flere saker som skyldes kommunikasjonssvikt og mangelfull informasjon, og ombudene understreker viktigheten av at pasientene får skriftlig informasjon om behandling og behandlingsforløp. Komiteen registrerer at ombudene også anbefaler at pasienter får tilbud om kopi av henvisninger, epikriser og journalnotat etter konsultasjon. Komiteen ser dette som nyttige innspill og understreker at god informasjon til pasient/bruker er en viktig forutsetning i kvalitetsarbeidet.

Komiteen viser til at det i forbindelse med arbeidet med ny helselovgivning tidligere i år var fokus på at pasienter og pårørende må bruke sin klageadgang. Komiteen merker seg at pasient- og brukerombudene fremholder at det er vanskelig for den enkelte å klage, og at mange er redd for at en klage skal brukes mot dem. Ombudene viser til at det spesielt er pasienter med alvorlige kroniske sykdommer og pårørende til eldre i sykehjem som uttrykker en redsel for å klage. Komiteen vil understreke viktigheten av at et klage- og avvikssystem må håndteres av alle involverte parter på en slik måte at det kan brukes aktivt uten frykt for negative reaksjoner. Komiteen legger stor vekt på at helse- og omsorgstjenesten utøves i lærende organisasjoner og mener at det å kunne lære av sine feil, slik at de ikke begås igjen, er en styrke for tjenesten og den enkelte utøver.

Komiteen har merket seg at det vil bli foretatt en evaluering av utvidelsen av ombudsordningen i løpet av første kvartal i 2012 og imøteser denne. Komiteen forventer at Helsedirektoratets vurdering av ombudenes muligheter til å ivareta sine oppgaver på en grundig og tilfredsstillende måte blir en del av en slik evaluering.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Fratrukket 9 mill. kroner til opptrekksrenter for lån til og med 2007 (post 91) som er utenfor rammesystemet, foreslås det bevilget 106 200,7 mill. kroner for 2012 mot 1 02 518,5 mill. kroner på tilsvarende poster i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og Prop. 154 S (2011–2012) er bevilgningen for 2011 på tilsvarende poster 104 356,5 mill. kroner. Det er overført 521,7 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås netto flyttet 5 698,9 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.

Komiteen ønsker å fremheve at de regionale helseforetakenes ansvar er å sørge for at befolkningen i sin region får tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester. Spesialisthelsetjenesten løser de oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes gjennom primærhelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager og fyller dermed en viktig funksjon i en helhetlig behandlingskjede.

Komiteen viser til at Samhandlingsreformen innføres i 2012. Fra 1. januar trer to nye lover i kraft, lov om folkehelsearbeid, jf. Prop. 90 L (2010–2011) og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. Prop. 91 L (2010–2011). Samtidig er Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015, jf. Meld. St. 16 (2010–2011), nylig vedtatt. Dette vil også innebære endringer for spesialisthelsetjenesten. Komiteen vil understreke at når kommunene får mer ansvar i forbindelse med Samhandlingsreformen, må nedbygging eller endring av tilbud i spesialisthelsetjenesten tilpasses utbyggingstakten i kommunesektoren.

Komiteen vil vise til at helseforetakene deltar i en rekke pilotprosjekter og forsøksordninger i samarbeid med kommunene for å finne bedre samhandlingsløsninger. Det er etter komiteens mening svært positivt, og det er viktig at helseforetakene bidrar faglig og økonomisk sammen med primærhelsetjenesten for å utvikle gode, sammenhengende tjenester til pasientene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at pasien-tenes og befolkningens behov for spesialisthelsetjenester må være utgangspunkt for den politiske styringen av sykehusene, og vil vise til at det de siste årene har vært en økning i antallet som får hjelp og behandling i helseforetakene samtidig som ventetiden har blitt redusert. Flertallet mener det er viktig at befolkningen sikres et likeverdig helsetilbud hvor alle har tilgang til god helsehjelp, uavhengig av bosted og økonomi. Flertallet mener dette best ivaretas av en godt utbygd offentlig spesialisthelsetjeneste, slik vi har i dag. Flertallet vil vise til OECDs rapport «Health at a glance», som viser at Norge er ett av landene som bruker mest på helsetjenester i verden, og at samme rapport viser at vi er blant verdens beste på fem års overlevelse etter kreft og overlevelse etter hjerneslag og akutt hjerteinfarkt. Samme rapport viser videre at Norge bruker 0,8 prosent av de totale helseutgiftene på administrasjon, og dette er lavt sammenlignet med gjennomsnittet for OECD land på 3 prosent. Flertallet viser til foretaksmøtene helse- og omsorgsministeren har med de regionale foretakene, hvor det er blitt stilt krav på viktige områder. Flertallet imøteser at krav på viktige områder som satsing på rus og psykiatri, raskere kreftbehandling, fortsatt reduksjon av ventetider, rask utsendelse av epikriser, fokus på kvalitet og pasientsikkerhet og fristbrudd videreføres.

Flertallet vil understreke at moderne medisinsk behandling krever bredt sammensatte personellgrupper med ulik kompetanse, og understreker betydningen av at sykehusene sikrer og utnytter kompetanse på en god og riktig måte. Flertallet vil i denne sammenheng understreke den kompetansehevingen som har vært i de akuttmedisinske tjenestene, og vil understreke betydningen av at personell som arbeider medisinsk utenfor sykehus, har kompetanse i så vel somatisk som psykisk helse.

Flertallet mener det er positivt at regjeringen tilrettelegger for forskning i spesialisthelsetjenesten, og understreker betydningen av dette for å sikre pasien-ter et godt behandlingstilbud. Flertallet vil vise til at i overkant av 2 mrd. kroner av tildelingen til de regionale helseforetakene blir brukt på forsk-ning, og at dette kommer i tillegg til forskning som skjer gjennom universiteter og høyskoler og tildelinger gjennom Forskningsrådet.

Flertallet er tilfreds med at ordningen med «Raskere tilbake» videreføres. Det er etter flertallets mening viktig at rehabilitering for sykmeldte eller mennesker som står i fare for å bli sykmeldte, vektlegges.

Flertallet mener det er positivt at statsråden på flere områder har stilt krav til sykehusene om å bygge opp eller styrke pasientbehandling. Flertallet vil trekke frem ablasjonsbehandling mot hjerteflimmer som et eksempel, der kapasiteten på kort tid er mer enn doblet etter at statsråden stilte krav om at helseforetakene måtte bygge opp kapasiteten. Flertallet vil trekke frem at det er riktig når den politiske styringen av helseforetakene rettes inn mot resultater for pasientene, og imøteser at det nå stilles nye krav på viktige områder som kreftbehandling. Flertallet viser til at helseforetakene måles på resultater, og mener dette sammen med krav til pasientbehandling bidrar til fokus på et viktig forbedringsarbeid i helseforetakene.

Flertallet vil vise til at pasienter ofte har behov for hjelp fra flere ulike deler av helsetjenesten; særlig gjelder dette pasienter med kroniske sykdommer og sammensatte og langvarige behandlingsforløp. Flertallet mener det er viktig å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og viser til arbeidet som blir gjort i Samhandlingsreformen. Flertallet mener det er avgjørende å utvikle gode samarbeidsmodeller. Flertallet viser til at mange kommuner og helseforetak har utarbeidet gode modeller og har god erfaring med samarbeid som bidrar til bedre pasientbehandling. Flertallet vil i denne sammenheng trekke frem følgetjenesten, der ansvaret fra 1. januar 2010 ble overført fra kommunene til de regionale helseforetakene, og vil understreke at gravide må sikres vurdering av behovet for følgetjeneste når reiseveien tilsier dette. Flertallet vil også vise til lysbehandling til psoriatikere, som er et viktig behandlingstilbud for gruppen, og hvor mange pasienter vil få en kortere reisevei når tilbudet bygges videre ut. Flertallet mener behandlingstilbudet til psoriatikere er et eksempel på hvordan samhandling og nære helsetjenester kan gi besparelser for den enkelte pasient og for samfunnet.

Flertallet vil vise til behandlingen av stortingsmeldingen om en helhetlig svangerskap, barsel og fødselsomsorg – «En gledelig begivenhet» – og betydningen av et differensiert fødetilbud. Flertallet viser til at barsel-, svangerskaps- og fødeomsorg også er omtalt under kap. 762.

Flertallet er tilfreds med at det foreslås å bevilge 350 mill. kroner i lån til nye byggeprosjekter i 2012 ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og ved Oslo universitetssykehus. Dette kommer i tillegg til større byggeprosjekt som er i gang ved sykehus i Østfold, Stokmarknes, Bergen og Stavanger.

Flertallet vil samtidig vise til at Riksrevisjonen i en rapport konkluderer med at det er et vedlikeholdsetterslep når det gjelder sykehusbygg i deler av landet. Vedlikehold og fornyelse av bygninger og utstyr understøtter rasjonell drift og behandling. Flertallet vil understreke at omstillingsprosesser i helseforetakene må ledes og gjennomføres på en slik måte at alle involverte kan bidra positivt. Flertallet støtter at deler av helseforetaksmodellen skal evalueres. Flertallet er opptatt av at også finansieringsmodellen blir gjennomgått for å sikre at hensynet til god og rask pasientbehandling alltid skal være viktigst.

Flertallet støtter at det opprettes et nasjonalt prosjekt ved Nordfjord sykehus for å utvikle sykehuset som et tidsmessig lokalsykehus for Nordfjord, i tråd med føringene gitt Helse Vest RHF fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det er bevilget 25 mill. kroner til prosjektet i revidert nasjonalbudsjett for 2011, og det foreslås videreføring med 25 mill. kroner i 2012 og 2013. Flertallet vil vise til at det i regjeringens vedtak om utviklingsprosjektet «Fremtidens lokalsykehus» er lagt til grunn at utviklingsprosjektet skal ses i sammenheng med øvrige omstillinger ved sykehuset, som beskrevet blant annet i korrespondanse mellom departementet og det regionale helseforetaket. Det legges til grunn at prosjektet skal gi varig aktivitet. Flertallet er kjent med at deler av bevilgningen har gått til etablering av en rusenhet i 2011. Det er avgjørende at kommunene blir tatt med i utvikling av prosjektet og styringen av hvilke tjenester som skal utvikles. Flertallet er kjent med at det er innledet et samarbeid med tanke på at kommunene skal bli partnere i prosjektet, og at det fra kommunene og Helse Vest side er signalisert at om lag 25 av de 75 mill. kroner til utviklingsprosjektet kan gå til rus og psykiatri (oppstart av ruspost).

Det er viktig at omstillinger ved lokalsykehus skjer i dialog med de aktuelle kommuner og med utgangspunkt i de lokale behov for helsetjenester. Flertallet vil peke på at dette må iakttas både ved større omstillinger og ved den tilpasning av kapasiteten som skal skje når sykehus og kommuner i fellesskap skal tilby flere tjenester nærmere der folk bor, slik Samhandlingsreformen forutsetter.

Flertallet viser til Nasjonal helse- og omsorgsplan, som beskriver betydningen av å etab-lere felles kultur og samhandling mellom ulike fagpersoner, den administrative ledelsen og det enkelte sykehus. Videre viser flertallet til at noen sykehus har gode erfaringer med dette gjennom å beholde lokal administrativ ledelse. Flertallet har i denne sammenheng merket seg at Vestre Viken høsten 2011 har bestemt å gjeninnføre stedlig ledelse ved sine sykehus. Flertallet er opptatt av at erfaringene som gjøres med stedlig ledelse, kan brukes ved andre sykehus.

Flertallet viser til Nasjonal helse- og omsorgsplan og den varslede gjennomgangen av foretaksmodellen og imøteser forslag til forbedringer fra regjeringen. Flertallet vil vise til betydningen av en god dialog med lokale myndigheter særlig ved innføringen av Samhandlingsreformen fra 1. januar 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at det forekommer regionale ulikheter i sykehustilbudet. Dette bryter med det grunnleggende prinsippet om at alle har rett til likeverdige helsetjenester. Samdata-rapport 2009 viser regionale forskjeller i helsetilbudet, blant annet innen psykisk helsevern for barn og unge. I rapporten «Ventetider og pasientrettigheter» 2010 fra Norsk pasientregister (NPR) fremkommer regionale forskjeller både i rettighetstildeling og ventetid. Det står blant annet følgende:

«Det er variasjoner i rettighetstildeling mellom og innenfor ulike sektorer og regioner. For somatisk sektor er det store regionale variasjoner i hvor stor andel av pasientene som gis prioritet. I 3. tertial 2010 gav Helse Midt-Norge prioritet til 69 prosent av pasientene, mens Helse Nord prioriterte 48 prosent av pasientene. Innen psykisk helsevern for voksne varierte andelen pasienter med prioritet fra 85 prosent (Helse Midt-Norge) til 67 prosent (Helse Nord). Innen psykisk helsevern for barn og unge varierte andelen rettighetspasienter mellom 84 prosent (Helse Nord) og 93 prosent (Helse Sør-Øst). Innen TSB er forskjellen mellom regionene mindre.

(…)

Gjennomsnittlig ventetid er høyest i Helse Midt-Norge med 94 dager 2010, mens den er lavest i Helse Sør-Øst med 72 dager.»

Disse medlemmer vil vise til at det for snart ti år siden var 43 lokale helseforetak; i dag er det 23. Med større helseforetak får de regionale helseforetakene en mindre rolle. Disse medlemmer mener derfor at de regionale helseforetakene kan legges ned. Det er nødvendig å styrke den nasjonale styringen og sikre likeverdige sykehustjenester i hele landet. De lokale helseforetakene kan ta over mer av den lokale styringen og sikre innbyggerne trygghet gjennom nærhet, breddekompetanse og lokalkunnskap, i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten. Dette betyr både desentralisering og sterkere nasjonal samordning.

Disse medlemmer vil påpeke at geografiske forhold stort sett alltid vil kreve enten mye transport eller desentralisering av helsetilbud. Uenighet om nedleggelser av fødetilbud og akuttfunksjoner skaper strid og utrygghet både lokalt og nasjonalt. Det har også vært betydelig debatt om utviklingen i lønnsnivået til ledere i sykehussektoren. Samlet har dette bidratt til at de regionale helseforetakene i noen grad mangler nødvendig legitimitet for å foreta viktige grep for å sikre hensiktsmessig drift og ressurskontroll.

Dagens struktur med halve Helse-Norge i ett regionalt helseforetak og hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst RHF bereder også grunnen for at de regionale helseforetakene blir overflødige. I noen tilfeller kan grensene mellom regionale helseforetak hindre løsninger til beste for befolkningen. Begrunnelsen for å slå sammen Helse Sør RHF og Helse Øst RHF i 2007 var nettopp at foretaksgrensen hindret de beste løsningene. Foretaksgrensene mellom Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF og mellom Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF er eksempler på områder der omstillinger i sykehustilbudet burde utvikles på tvers av regiongrensene. Det er gjort en god jobb i styrende og administrative organer i de regionale helseforetakene. Likevel mener disse medlemmer at det er behov for en tydeligere politisk styring av sykehusene. Dette har dessverre vist seg å være vanskelig å sikre innenfor eksisterende styringsmodell.

Disse medlemmer mener at dagens styringsmodell for helsesektoren ikke er hensiktsmessig, og ønsker at det utarbeides et alternativ. Slik disse medlemmer ser det, er det viktig at det sikres en politisk styring av sykehussektoren. Derfor ønsker disse medlemmer å legge ned de regionale helseforetakene og gi større frihet og mer ansvar til de lokale helseforetakene innenfor rammene av en nasjonal helsepolitikk. Disse medlemmer vil at Stortinget skal vedta en nasjonal helseplan som fastsetter den overordnede strukturen og trekker opp klare prioriteringer for helsevesenet.

Disse medlemmer mener organiseringen i fire ulike regionale helseforetak er uhensiktsmessig. Helse Sør-Øst yter i dag helsetjenester til om lag halvparten av befolkningen, mens øvrig befolkning er underlagt tre ulike helseforetak. Disse medlemmer mener at dagens organisering bidrar til mer omfattende behov for administrasjon og dermed også mer byråkrati enn det hadde vært behov for med en mer hensiktsmessig organisering. Videre bidrar de regionale helseforetakene til å bygge opp unødvendige og uhensiktsmessige kunstige vegger mellom helseforetakene som pasientene til syvende og sist er skadelidende av.

Disse medlemmer viser til at det er et paradoks at det ved utgangen av 2007 var 10 417 ansatte i helseforetakene som hadde administrative oppgaver som ikke var knyttet til pasientbehandling, mens det var ansatt 8 729 leger i somatiske sykehus. Denne utviklingen ser ut til å ha fortsatt også i de senere år. Det viser etter disse medlemmers syn at potensialet for å frigjøre ressurser til pasientbehandling internt i helseforetakene er betydelig.

Disse medlemmer mener det er behov for en ny nasjonal sykehusplan, som fastsetter hvor det skal ligge sykehus og hva disse skal inneholde. Videre mener disse medlemmer at endringer i sykehusenes funksjoner må gi utslag i en ny vurdering av hvordan ambulansetjenesten skal innrettes. Det er her spesielt nødvendig å vurdere kapasiteten på luftambulansetjenesten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med en ny nasjonal helse- og sykehusplan i 2012, som forankrer utviklingen av spesialisthelsetjenesten både lokalt og nasjonalt og behandles av Stortinget. Denne planen skal inneholde en fremdriftsplan for avvikling av de regionale helseforetakene, oversikt over investerings- og vedlikeholdsbehovet i sektoren, et nytt investeringsregime og minimumskrav til hva ulike typer sykehus skal inneholde av funksjoner, samt utviklingen av prehospitale tjenester, herunder luftambulansetjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2012 legge frem en sak som belyser tilstanden til norske helsebygg og medisinsk teknisk utstyr, samt et forslag til finansiering av vedlikeholdsetterslepet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å starte prosessen med nedleggingen av de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer innser at det vil gå en periode før man ser økonomiske gevinster av å legge ned de regionale helseforetakene. Det innebærer at dersom man skal redusere de rekordlange ventelistene for behandling i sykehus, må ressursene økes. Disse medlemmer viser i den anledning til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås en betydelig økning i bevilgningene for å redusere ventelistene. Disse medlemmer viser til at det foreslås å styrke pasientbehandlingen i sykehusene med over 2,5 mrd kroner. Fremskrittspartiet ønsker derfor å gjennomføre omfattende tiltak for å styrke og bedre helsesektoren i sitt alternative statsbudsjett for 2012. Fremskrittspartiet foreslår å øke helseforetakenes budsjett for 2012 med 720 mill. kroner ut over regjeringens forslag. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å effektivisere sykehusene, og dermed frigjøres 350 mill. kroner ekstra til pasientbehandling. Det legges opp til en betydelig satsing på reduserte helsekøer gjennom kjøp av tjenester hos private og ideelle tilbydere med ytterligere 800 mill. kroner. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å likestille private og offentlige tjenestetilbydere, noe som medfører at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Dette vil føre til kortere ventelister og ventetider. For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 til 50 prosent. Det foreslås i tillegg å styrke investeringen i medisinsk teknisk utstyr og IKT med 600 mill. kroner. Det vises i denne sammenheng til behovet for en helhetlig plan for IKT-systemer i helsevesenet, slik alle de fire opposisjonspartiene i fellesskap har fremmet forslag om. Disse medlemmer forutsetter at dette reduserer ventelistene med 25 000 pasienter, og mener helseforetakene om nødvendig må pålegges å kjøpe kapasitet i utlandet for å oppnå dette måltallet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at helsefore-takene går gjennom sin virksomhet med tanke på effektivisering og konkurranseutsetting av tjenester som ligger utenfor kjernevirksomheten for å frigjøre midler til pasientbehandling. Dette kan for eksempel være renhold, vaskeri, vaktmestertjenester etc.»

«Stortinget ber regjeringen øke den innsatsstyrte finansieringen (ISF) i sykehusene til 50 prosent.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener dagens forvaltning av sykehusene krever endringer som bedrer helsetilbudet til hver enkelt pasient. En bedre sykehuspolitikk krever en ny finansieringsordning som henger bedre sammen på tvers av nivåene sammen med en forsterket politisk styring med innholdet i helsepolitikken. Dette innebærer mer rammefinansiering og mindre stykkpris. Tjenestene må forankres sterkere lokalt. På sikt bør de regionale helseforetakene legges ned og mer myndighet overføres til de lokale helseforetakene. Samtidig må det bli mer likeverdig behandling i hele landet. I dag er det for store variasjoner i behandlingstilbud avhengig av hvor man bor i landet. Myndighet fra de regionale helseforetakene bør derfor legges til departementet for mer helhetlig styring og prioritering for en enhetlig sykehustjeneste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener samfunnet står foran store endringer i struktur og innhold i årene som kommer, som følge av den medisinske utviklingen. Disse medlemmer vil understreke at alle endringer skal gi et bedre helsetilbud. Dette handler om følgetjeneste for gravide, akutt- og stabiliseringsbehov, vurdering av hva transport utgjør av belastning for syke og hva som er menneskelige og medisinske kostnader knyttet til dagens tilbud og et eventuelt endret tilbud.

I en rekke pågående prosesser i de regionale helseforetakene tas funksjoner bort fra flere sykehus. Sykehusene i Lærdal, Nordfjordeid, Volda, Molde og Kristiansund er blant dem som er berørt av strategiprosesser. Funksjoner tas bort, for eksempel akuttkirurgi og fødetilbud, uten at befolkningen ser hva som kommer i stedet. Å tømme sykehus for funksjoner vil for mange av de berørte bli ansett som å være en nedleggelse. Det er avgjørende å ha gode desentraliserte sykehustjenester. Disse må være faglig gode og forsvarlige. Disse medlemmer mener de pågående prosesser må stoppes inntil vi får på plass tydelige føringer for hvilke sykehustjenester vi ønsker hvor, sett i en helhet. Derfor mener disse medlemmer at det er behov for at det utarbeides en nasjonal sykehusplan som tar for seg hele landets sykehusstruktur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens gjennomgang av vilkårene for ideelle aktørers institusjonsdrift i budsjettproposisjonen fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet). Disse medlemmer vil i denne sammenhengen vise til behandlingen av Innst. 149 S (2010–2011) om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs- og barnevernstjenester, der stortingsflertallet uttrykte ønske om forbedringer på området og en gjennomgang av disse spørsmålene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i innstillingen understreket at «det haster med å få etablert mer langsiktige og forutsigbare rammevilkår for de ideelle virksomhetene».

Flertallet viser videre til at komiteens flertall slo fast at de:

«…vil videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og ideelle organisasjoner for å bedre tjenestetilbudet til befolkningen. (…) Med et økende behov for pleie- og omsorgstjenester – og økende krav til kvalitet og innhold – vil behovet for en samhandling med ideelle og frivillige organisasjoner være økende i årene som kommer. (…) Flertallet mener at ideell sektor har en selvstendig egenverdi, og at det er en politisk oppgave å sikre at sektoren bevares. De ideelle aktørene skal møtes med respekt, og de skal sikres rammevilkår som er stabile og forutsigbare. (…) Flertallet mener at det må skjelnes mellom private kommersielle og private ideelle, non-profit, aktører. Dette er viktig både fordi disse aktørene har ulike egenskaper og fordi de har ulike forutsetninger. (…) Flertallet mener derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører. (…) Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosial-sektorene er dårlig egnet for tradisjonelle anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Konkurranseregimets innebygde dynamikk skaper fokus på pris framfor kvalitet, og kortsiktighet i stedet for langsiktighet.»

Komiteen viser til at regjeringen i budsjettet slår fast at den vil videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen nå varsler at den vil gjennomføre flere tiltak for å sikre at de ideelle non-profitbaserte aktørene på helse- og velferdsfeltet fortsatt skal være en del av velferdstilbudet, blant annet at en samarbeidsavtale mellom offentlig sektor og ideell sektor som tjenesteleverandør skal inngås. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til merknader i Innst. 294 S (2009–2010) der en samlet helse- og omsorgskomité skriver:

«Komiteen er kjent med KS', Frivillighet Norges og HSHs engasjement på feltet og tanker om utvalgsarbeid og samfunnskontrakt. Komiteen mener at frivillig og offentlig sektor i fellesskap bør utarbeide en avtale med overordnede prinsipper og retningslinjer for å sikre en god samhandling mellom frivillig og offentlig sektor.»

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens siktemål om å inngå en slik samarbeidsavtale på nasjonalt nivå, samt til regjeringens oppfordring til kommunene om å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle organisasjoner og frivilligheten i kommunen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til samarbeidsplattformen Frivillighet Norge og KS har utarbeidet i fellesskap, som en modell til anvendelse i kommunene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker at dialogen om en samarbeidsavtale blant annet skal munne ut i etableringen av et kontaktforum mellom regjeringen og de ideelle organisasjonene. Disse medlemmer støtter opprettelsen av et slikt forum.

Disse medlemmer vil videre peke på at Helse Sør-Øst har besluttet å inngå løpende avtaler innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer mener det er positivt og viktig at Helse Sør-Øst har valgt at det skal inngås løpende, langsiktige avtaler for ideelle organisasjoner – avtaler som sikrer forutsigbare rammer for drift og videreutvikling av virksomhetene. Helse Sør-Øst har valgt å kalle dette for «samarbeidsavtaler», og fremhever at løpende avtaler er valgt fordi man mener det er den beste løsningen for dette fagfeltet da det vil gi større rom for samarbeid, fleksibilitet og utvikling av tjenestene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at et hovedpunkt i å sikre de ideelle organisasjonene langsiktige og forutsigbare rammebetingelser er at samtlige pensjonskostnader må dekkes fullt ut, også historiske kostnader. Dette medlem vil understreke at alle kontrakter som inngås må slå fast at oppdragsgiver – som i sin tid påla offentlig-like pensjonsordninger – også dekker de framtidige reguleringspremiene denne pensjonsordningen medfører dersom kontraktene avsluttes.

Dette medlem mener det er positivt at regjeringen i sin redegjørelse ser behovet for bedre kvalitetskriterier og -krav, men vil sette spørsmålstegn ved selve forutsetningen om at konkurranse er nødvendig på disse områdene. Dette medlem viser til hva stortingsflertallet tidligere har slått fast (Innst. 359 S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010)):

«Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosialsektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.»

Dette medlem mener at løpende avtaler med ideelle tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere, og at det eksisterende handlingsrommet må benyttes slik at flest mulig innkjøp av helse- og sosial-tjenester skjer gjennom direkteanskaffelser fra ideelle aktører, uten konkurranse.

Dette medlem er enig i at aktiv kontraktsoppfølging gjennom hele kontraktsperioden er viktig, spesielt når løpende avtaler nå inngås. Dette medlem vil understreke at dette også gjelder det økonomiske, altså at samarbeidsavtalene må inneholde bestemmelser som sikrer langsiktig og forutsigbar dekning av alle kostnader tilknyttet de tjenester samarbeidet skal omfatte. Dette medlem mener langsiktige og løpende avtaler bør inngås, at de bør inneholde gode og relevante kriterier og krav, samt retningslinjer for nødvendige justeringer underveis. Kostnadsøkninger som partene ikke kan kontrollere eller forutse ved kontraktsinngåelse, bør kompenseres fullt ut underveis. Dette medlem mener det er nødvendig med slik kontraktsoppfølging for at begge parter skal sikres forutsigbarhet og et godt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil videre vise til NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg, avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2011. Disse medlemmer viser til at utvalget mener det bør være en målsetting at 25 prosent av den samlede virksomhet i omsorgssektoren blir organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025. Disse medlemmer vil understreke at det må være et mål å øke de ideelle aktørenes andel av omsorgstilbudet i framtiden.

Disse medlemmer viser til at det er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Disse medlemmer viser til at mange virksomheter er i en akutt situasjon og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må tiltak iverksettes raskt for å forhindre at de ideelle aktørenes andel av omsorgstilbudet blir mindre i tiden som kommer. Disse medlemmer mener løpende avtaler med ideelle tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ber regjeringen sikre at det eksisterende handlingsrommet benyttes, og at flest mulig innkjøp av helse- og sosialtjenester skjer gjennom direkteanskaffelser fra ideelle aktører, uten konkurranse.

Hovedstadsprosessen

Komiteen viser til at den største omorganiseringen som noen gang er gjort i norsk helsevesen som direkte berører ansatte og pasienter, er samordningen av spesialisthelsetjenestens tilbud i hovedstadsområdet.

Komiteen viser til at hovedstadsprosessen innebærer en omfattende omstilling for å sikre bedre samordning av spesialisthelsetjenestetilbudene i Oslo og Akershus. Det er vedtatt at de spesialiserte regionsfunksjoner skal samles på Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, og at Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, skal være lokalsykehus for deler av Oslos befolkning. 160 000 innbyggere fra Alna og Follo er overført fra Oslo universitetssykehus (OUS) til opptaksområdet for Ahus fra 1. januar 2011. Ansvar for funksjoner innenfor bl.a. pediatri og dialyse, samt øre-nese-hals, er overført fra Oslo universitetssykehus til Vestre Viken.

Komiteen viser til at det gjennomføres en såkalt redesign av klinikkene i Oslo universitetssykehus for å samle klinikker som nå er spredt på ulike adresser i hovedstaden. Hensikten er å sikre bedre kvalitet i pasienttilbud og forskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den tette oppfølging av OUS fra Helse- og omsorgsdepartementet og fra tilsynsmyndighetene og de orienteringer som gjentatte ganger er gitt Stortinget. Flertallet vil understreke at målet med hovedstadsprosessen er å sikre en bedre utnyttelse av kompetanse og styrke pasientbehandling i Oslo og i landet for øvrig. Slikt omstillingsarbeid er viktig og nødvendig. Flertallet ser at omstillinger er krevende, og at det må være tett dialog mellom ansatte, ledelse og brukerrepresentanter i slike prosesser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at representanter for ledelse, ansatte og pasienter ved de berørte helseforetakene har vært tydelige på at hovedstadsprosessen ville innebære svært krevende omstillinger som er på grensen av det forsvarlige. Stortinget har i flere omganger bedt helse- og omsorgsministeren redegjøre for status for prosessen, både før igangsetting og underveis. I Stortinget 12. oktober 2010 uttalte helse- og omsorgsministeren følgende:

«Jeg forutsetter at Helse Sør-Øst RHF sørger for at Oslo universitetssykehus har en god dialog med fagmiljøene ved de tre respektive sykehusene, slik at flyttingen av funksjoner og samling av fagmiljøer skjer på en forsvarlig og godt planlagt måte – og slik at gode fagmiljøer ikke forringes som følge av manglende forutsigbarhet og innflytelse på egen arbeidssituasjon. Når beslutningen er tatt og flyttingen er tidfestet, skal dette kommuniseres klart og tydelig både til fagmiljøene og til omverdenen. I en fase med tunge omstillinger er en kommuniserende ledelse særdeles viktig for å skape forståelse og bygge tillit.

Ifølge Helse Sør-Øst er tilpasset bemanning en identifisert risikofaktor i hovedstadsprosessen. Dersom Ahus skal kunne håndtere det økte pasientgrunnlaget fra 2011, må bemanningen ved Ahus økes. Dette er tenkt gjort bl.a. gjennom å legge til rette for overflytting av bemanning fra Oslo universitetssykehus. Det har vært forsinkelser i denne prosessen, men det legges nå til grunn at det vil være nok søkere ved de utlyste stillingene ved Ahus.

Men uavhengig av disse utfordringene har Helse Sør-Øst forsikret meg om at ingen pasienter skal overføres fra Oslo universitetssykehus til Ahus før det er sikkerhet for at pasientene vil få et minst like godt tjenestetilbud ved Ahus.»

Videre utalte helse- og omsorgsministeren 10. juni 2011 følgende i Stortinget:

«Det er viktig å sikre dialog og bygge tillit internt i organisasjonen. Men dette er ikke nok. Vi må også bygge tillit mot omgivelsene, og da særlig mot befolkningen.

Min vurdering er at Oslo universitetssykehus har arbeidet målrettet og konstruktivt for å sikre et forsvarlig og godt tilbud til pasientene, også i en krevende omstillingsprosess.

Pasientsikkerhet og kvalitet er veldig mye av de indikatorene som jeg kan måle etter, i forhold til helseforetakene, i forhold til sykehusene. Det er jo ganske imponerende at Oslo universitetssykehus har så gode systemer for dette, og faktisk er langt fremme, kanskje lengst fremme i landet på dette området. Det er kanskje ikke så veldig rart at de er det, siden de er så langt fremme på veldig mange andre områder.»

Disse medlemmer mener at disse uttalelsene viser at det er stor avstand mellom den øverste politiske ledelsens oppfatning av situasjonen i forkant og under denne krevende prosessen, og slik den oppleves av dem som faktisk er berørt. En rekke alvorlige hendelser og bekymringsmeldinger førte også til at Statens helsetilsyn, ved fylkeslegen i Oslo og Akershus, har sendt en rekke spørsmål til Oslo universitetssykehus knyttet til kvalitetssikring av prosessen.

Disse medlemmer vil understreke at hensynet til pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingstilbudet må være overordnet andre hensyn i en slik prosess.

Disse medlemmer viser til at innspill fra personell ved OUS, og også Ahus, sår tvil om det i tilstrekkelig grad er tatt hensyn til de faktiske risikoer i omstillingsprosessens. Disse medlemmer mener det særlig er tidsfaktoren som er kritisk her. Ett av de mest åpenbare problemene i denne kompliserte prosessen med overføring av pasienter er at det har tatt lang tid å avklare hvilket personalbehov Oslo universitetssykehus vil ha i fremtiden. Dette har ført til at rekruttering av nytt personell til Ahus og Vestre Viken har vært vanskelig. Bemanningsplaner for Oslo universitetssykehus forelå først 15. oktober 2010, bare to og en halv måned før store pasientgrupper skulle overføres og personell være på plass på Ahus og Vestre Viken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er på høy tid å vurdere tempoet i omstillingsprosessen på nytt. Disse medlemmer viser til advarsler fra leger, pasienter, tillitsvalgte og fylkeslegen som alle indikerer at tempoet og omfanget på omstillingsprosessen går ut over tilbudet og tryggheten til pasientene. Disse medlemmer viser til at befolkningsveksten i hovedstadsområdet har vært betydelig etter at beslutningen om omorganiseringen av sykehusene ble fattet.

Disse medlemmer har et bestemt inntrykk av at hovedstadsprosessen er ute av kontroll, og at departementet i for liten grad er seg sitt ansvar bevist, men skyver ansvaret over på det regionale helseforetaket. Disse medlemmer understreker departementets ansvar for å sikre at pasientene ikke blir skadelidende som følge av denne prosessen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har fått tilstrekkelig med advarsler mot å bygge ned kapasiteten for raskt, eksempelvis i forbindelse med nedlegging av Aker sykehus, som disse medlemmer stemte imot.

Disse medlemmer viser til at Helse Sør-Øst dersom Fremskrittspartiets alternative budsjett ble vedtatt, ville fått styrket sin ramme med over 1,3 mrd. kroner. En slik bevilgning kunne medføre både en smidigere omstillingsprosess og bedre pasientbehandlinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til den utfordrende omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus. I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig bemerke at det er kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig infrastruktur, som for eksempel felles IKT-systemer. Dette er ikke bare et problem ved OUS, men for hele helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at investeringsnivået på IKT i helsetjenesten i Norge har ligget i underkant av nivået i sammenlignbare land. Manglende felles IKT-infrastruktur blir et stort problem når det blir større oppgavedeling mellom sykehusene, og det hindrer samhandling mellom delene av helsetjenesten.

Disse medlemmer viser til rapporten «Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge» av 11. januar 2011, utarbeidet av McKinsey & Company for Norsk sykepleierforbund og Den norske legeforening. Der synliggjøres det betydelige gevinstpotensial ved et IKT-løft i helsetjenesten, både innen pasientsikkerhet, kvalitet og ressursutnyttelse.

Disse medlemmer mener helseforetakene ikke alene kan bære kostnaden med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten innenfor dagens system. Derfor bør det etableres en statlig finansieringsordning for IKT-satsing i helsetjenesten, som innebærer at det stilles 10 mrd. kroner til rådighet for alle helseforetakene til etablering av felles IKT-infrastruktur og -tjenester i løpet av en periode på fem år, gitt i form av en rentekompensasjonsordning.

Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslaget Dokument 8:24 S (2011–2012) om tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus, fremmet av de fire ikke-sosialistiske partiene ved Per Arne Olsen, Bent Høie, Laila Dåvøy og Trine Skei Grande.

Kvalitet og pasientsikkerhet

Komiteen viser til det økte fokuset på kvalitet og pasientsikkerhet. Komiteen vil i denne sammenheng vise til det oppdraget statsråden ga Kunnskapssenteret, og gjennomgangen som viser at det skjer 4 500 dødsfall som skyldes pasientskader, i norske sykehus, hvorav halvparten kunne vært unngått. Komiteen viser til viktigheten av å måle kvalitet og pasientsikkerhet for å kartlegge områder for forbedring og for å måle fremgang, og viser til at resultatene av undersøkelsene er blitt offentliggjort. Komiteen mener det er viktig at både det enkelte sykehus og pasienter har tilgang til slik informasjon, og vil også trekke frem at flere sykehus har gode erfaringer med en større åpenhetskultur. Et eksempel er Sykehuset Østfold, som publiserer feil som meldes til Helsetilsynet på egne nettsider. Komiteen vil vise til OUS som har gode resultater på pasientsikkerhet, og mener dette viser til et forbedringspotensial på andre sykehus.

Komiteen viser til at sykehusinfeksjoner forårsaker mange ekstra unødvendige liggedøgn i sykehus, og vil i denne sammenhengen trekke frem Ahus, som gjennom målrettet arbeid har klart å redusere sykehusinfeksjoner vesentlig. Komiteen imøteser den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og pasient-sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at 2011 har vært preget av mange avsløringer om svikt når det gjelder kvalitet og pasient-sikkerhet i spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer viser til pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» i regi av Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Tall fra Kunnskapssenteret viser at det i 2010 døde anslagsvis 4 500 personer som følge av skader oppstått i sykehus i Norge. Rundt 100 000 personer opplevde pasientskader, tilsvarende 14,5 prosent. Dette er høyere enn det som har vært antatt tidligere, på bakgrunn av internasjonale undersøkelser. Disse medlemmer vil understreke at tallene er basert på en midlertidig beregning, men oppfatter dem som urovekkende. Ifølge Kunnskapssenteret kunne rundt halvparten av dødsfallene trolig vært forebygget.

Disse medlemmer mener at svikten i sikringen av kvalitet og pasientsikkerhet både skyldes manglende systematisk arbeid og mangel på prioritering av dette arbeidet fra ledelsen av virksomheten. Derfor er kvaliteten og pasientsikkerheten i det norske helsevesenet i altfor stor grad avhengig av fagligheten hos den enkelte ansatte og av at den enkelte ansatte ikke gjør feil. Det skaper en stor risiko for at enkeltfeil oppstår, og at uheldige kulturer og systemer får utvikle seg.

Disse medlemmer mener også at det er viktig at styrene følger med på om det er rapporter fra Helsetilsynet om helsetjenesten generelt eller andre virksomheter som er aktuelle å bruke som grunnlag for å sikre arbeidet med kvalitet og sikkerhet i egen virksomhet.

Disse medlemmer mener at høy kvalitet på utredning og behandling og forbedring når det gjelder pasientsikkerhet, alltid vil understøtte god økonomistyring, bl.a. ved at kostnader reduseres når antallet sykehusinfeksjoner eller operasjonskomplikasjoner går ned.

Disse medlemmer mener at det er avgjørende å etablere en forståelse i helseforetakene for at god styring av kvalitet og pasientsikkerhet er minst like viktig som en god økonomistyring. Disse medlemmer mener at det ikke er en motsetning mellom god kvalitetsstyring og god økonomistyring, men det er heller ikke en sammenheng som gjør at god økonomistyring gir god kvalitetsstyring. Et slikt arbeid må starte på toppen, slik at helse- og omsorgsministeren i foretaksmøtet og oppdragsbrevene legger minst like sterk vekt på betydningen av kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet som arbeidet med økonomisk kontroll.

Disse medlemmer viser til den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, I trygge hender, i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Disse medlemmer forutsetter at kampanjen vil føre til en økt rapportering av feil, hendelser og mang-ler. Det er avgjørende for at kampanjen skal ha en langvarig effekt at de som rapporterer og engasjerer seg i arbeidet, faktisk opplever at dette fører til oppfølging og endringer.

Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen har prioritert å sette av penger til et mulig pilotprosjekt for screening av tykk- og endetarms-kreft i to helseforetak.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås bevilget 50 mill. kroner øremerket helseforetakenes rammer til etablering av kvalitetsregistre.

Ventetider og ventelister

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den siste rapporten fra Helsedirektoratet om ventetider og pasientrettigheter andre tertial 2011, som viser at det nå står 274 337 pasienter i kø i spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer viser til at dette er blant de høyeste antall pasienter i kø siden ansvarsreformen da staten overtok ansvaret for sykehusene. Første tertial 2006 var det registrert 199 938 pasienter som ventet på helsehjelp, mens det i 2001 var registrert om lag 270 000 ventende.

Disse medlemmer viser til at den gjennomsnittlige ventetiden innen somatikken var 73 dager per 2. tertial 2011, noe som er en nedgang på to dager fra samme periode i 2010 – og tilbake på nivået fra 2009, som var høyere enn de foregående år. Somatikken utgjør over 90 prosent av aktiviteten og henvisningene innen spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at innenfor psykisk helsevern for barn og unge og for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere er ventetiden til behandling henholdsvis ni og tre dager kortere og uendret i andre tertial 2011 enn tilsvarende periode i 2010. Dette er i samsvar med oppdragsdokumentets mål om at ventetiden for disse gruppene ikke bare skal være stabile, men reduseres. Samtidig er ventetiden fortsatt for lang, og det er betydelige regionale variasjoner. Disse medlemmer konstaterer at bare 3 079 færre venter på behandling innenfor somatikk i andre tertial 2011 enn under rekordnivået på samme tid i 2010. Selv om det har vært en reduksjon i ventelister og ventetider for psykisk helsevern for voksne, barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere, venter fortsatt henholdsvis 7 284, 2 593 og 2 948 pasienter på behandling på disse områdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener ventelistene og ventetidene er uakseptabelt lange. Dette skyldes etter disse medlemmers syn manglende vilje fra regjeringen til å ta i bruk ledig kapasitet i privat og ideell sektor. Disse medlemmer mener det er uholdbart at ledig kapasitet ikke blir benyttet til tross for at rettighetspasienter stadig opplever fristbrudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener også at ledig kapasitet i utlandet må benyttes for å få ned antall fristbrudd. Disse medlemmer mener det er meningsløst å bygge opp kapasiteten i det offentlige helsevesenet for å ta unna større pasientgrunnlag enn gjennomsnittlig tilsig skulle tilsi. Det er etter disse medlemmers syn mer hensiktsmessig at private tilbydere, avtalespesialister og ledig kapasitet i utlandet så langt det er mulig tar svingningen i pasientmassen, mens det offentlige helsevesenet dimensjoneres etter en mer normal situasjon uten ventelister. Disse medlemmer understreker likevel at man frem til man har fått bort helsekøene, må kunne bygge opp midlertidig kapasitet også i det offentlige helsevesen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 212 S (2009–2010) der Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å nedsette en evalueringsgruppe med sikte på å gjennomgå og forbedre pasientklassifiseringssystemets diagnoserelaterte gruppeordninger (DRG) for å forhindre uheldige vridningseffekter og skjevheter i implementeringen av systemet. Disse medlemmer mener denne gjennomgangen bør gjennomføres så snart som mulig og legges frem for Stortinget til behandling senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2013. Disse medlemmer viser til at det ved Vestre Viken HF har vært feilkodet i DRG-systemet over en lengre periode. En slik evalueringsgruppe bør også vurdere helsedirektørens innspill om hvor stor adgang helsepersonell skal ha til å se den økonomiske gevinsten ved feilkoding gjennom IT-systemene.

Disse medlemmer mener videre at det er viktig at fristbrudd tas alvorlig. Det er derfor påkrevet med en sterkere innsats og nye rutiner knyttet til fristbrudd. Disse medlemmer mener dette kan sikres gjennom pålegg om at helseforetakene må ta et tydeligere ansvar ved fristbrudd gjennom at de pålegges å sende melding til HELFO ved fristbrudd for rettighetspasienter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:158 S (2010–2011), representantforslag fra Høyre om å styrke pasientenes rettigheter ved fastsettelse av frist for behandling og ved brudd på behandlingsfristen. I forslaget vises det til at pasientenes rettigheter ved fristbrudd ikke ivaretas tilstrekkelig med dagens system. Disse medlemmer mener dagens krav om at pasienten selv skal ta kontakt med HELFO ved brudd på behandlingsfristen, ikke er i samsvar med lovens intensjon, som er å sikre at pasienten får behandling i rett tid. Det foreslås derfor at «pasienten samtidig med fastsettelse av en individuell frist for behandling også gis informasjon om behandlingstid og -sted», samt at «det helseforetaket som har ansvar for å gi helsehjelpen, også får plikt til å informere HELFO umiddelbart dersom den individuelle behandlingsfristen ikke kan overholdes, og at HELFO da får ansvar for å gi pasienten et behandlingstilbud. Pasien-ten skal informeres om dette på en forståelig måte, og slik at det styrker muligheten for at pasientens rettigheter blir ivaretatt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det er avsatt 800 mill. kroner til kjøp av behandlingsplasser i private institusjoner.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke ressursene til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i forbindelse med at ventetiden for denne typen behandling er lang. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der tilskuddet til LAR-behandling økes med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Videre er det etter disse medlemmers syn nødvendig å styrke donorsykehusenes situasjon, blant annet med tanke på donorleger. Det foreslås derfor i Fremskrittspartiets alternative budsjett å øremerke 10 mill. kroner til dette formål i 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ventetiden på kreftbehandling er uakseptabelt lang, til tross for at statsministeren har lovet en garanti om behandling innen 20 virkedager. Disse medlemmer peker på at opposisjonen de to siste årene har fremmet åtte forslag for å få raskere og bedre kreftbehandling i Norge. Disse medlemmer mener regjeringen umiddelbart bør innføre en ordning med pakkeforløp innen kreftomsorgen etter modell fra Danmark. Det vises i den anledning til Innst. 418 S (2010–2011) der det fremgår at man har hatt stort effekt av dette i Danmark.

Disse medlemmer viser videre til den siste tids debatt om ventetider for rekonstruksjon av bryst etter brystkreftoperasjon.

Disse medlemmer viser til at denne problemstillingen ble løftet frem allerede ved behandlingen av statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer mener kvinner skal ha garanti for at man får rekonstruksjon så raskt det er medisinsk tilrådelig og ellers innen seks måneder. Disse medlemmer viser til Dokument 8:8 S (2011–2012).

Disse medlemmer viser til at opposisjonen gjennom de siste årene har fremmet en rekke forslag om konkrete tiltak som skal bedre kreftbehandlingen. Disse medlemmer viser til Dokument 8:51 S (2009–2010) og Innst. 204 S (2009–2010) om omdannelse av Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter. Disse medlemmer mener disse forslagene ville sikret større muligheter for forskning og behandling av kreft. Disse medlemmer viser videre til Innst. 316 S (2009–2010), der en samlet opposisjon foreslår 18 konkrete tiltak for å forsterke innsatsen mot kreft. Disse medlemmer mener behandlingsgarantien på kreftbehandling som regjeringen har lovet skal være på 20 virkedager, lettere kunne nås dersom man hadde gjennomført forslagene i Innst. 418 S (2010–2011) Disse medlemmer mener opposisjonens forslag også ville sikret pasientene tilstrekkelig oversikt over ventetider ved det enkelte sykehus.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å få stilt diagnose raskt ved mistanke om kreft. Disse medlemmer viser til Innst. 65 S (2011–2012) der det foreslås å opprette spesialiserte diagnosesentre som raskt vil kunne stille diagnose, slik at behandlingen kan komme i gang.

Disse medlemmer merker seg også Dokument 8:8 S (2011–2012) om å sikre rask rekonstruksjon av bryst etter brystkreftoperasjon, samt Dokument 8:18 S (2011–2012) om en reell behandlingsgaranti for kreftpasienter. Disse medlemmer mener det ikke gjøres nok for å sikre rask, god og effektiv behandling av kreftpasienter. Disse medlemmer mener videre at det bør forskes mer og i større grad åpnes for mer utprøvende behandling av kreftpasienter som selv velger dette når andre muligheter er utelukket.

Disse medlemmer mener det trengs en samlet strategi for å styrke norsk kreftbehandling, noe det har vært tatt til orde for av opposisjonen gjennom alle disse forslagene som har vært eller er til behandling i Stortinget gjennom de siste to årene.

Habilitering og rehabilitering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til en gjennomgående svikt i tilbudet om habilitering og rehabilitering, som fører til at pasienter ikke får tilstrekkelig opptrening ved sykdom, skade eller funksjonshemning. Den neste helsepolitiske hovedsatsingen bør derfor være innenfor habilitering og rehabilitering. Et bedre opptreningstilbud vil sikre at flere mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Denne satsingen er en investering i mer frihet og bedre livskvalitet for mange mennesker. Samtidig er dette god samfunnsøkonomi, fordi det gir flere mennesker mulighet for å delta i arbeidslivet og reduserer behovet for helse- og omsorgstjenester.

Disse medlemmer viser til at satsingen på habilitering og rehabilitering blant annet vil bidra til etablering av flere lærings- og mestringssentre, som kan drives sammen med frivillige organisasjoner. Dette vil bidra til bedre helse og livskvalitet for mange pasienter, herunder diabetikere, hjerte- og lungesyke, pasienter som er rammet av kreft m.fl. En slik satsing vil være i tråd med Samhandlingsreformens mål om å forebygge bedre for å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til fokuset habilitering og rehabilitering hadde i Innst. 212 S (2010–2011) om Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener i den sammenheng at det er bekymringsfullt at rehabiliteringstjenesten i mange helseforetak nå er truet av nedbygging. Disse medlemmer mener rehabiliteringstjenesten må styrkes både i regi av primærhelsetjenesten og også i spesialisthelsetjenesten. Det er avgjørende for mange pasientgrupper at rehabiliteringen starter så raskt som mulig for å oppnå best mulig resultat. Disse medlemmer vil derfor hindre nedbygging av rehabiliteringstjenesten i helseforetakene før primærhelsetjenesten har bygd opp tilstrekkelig kapasitet til å yte tjenester av minimum samme omfang og kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der rehabilitering styrkes med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vil øremerke 400 mill. kroner av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene til et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering. Innenfor satsingen på rehabilitering vil Høyre særlig styrke tilbudet til funksjonshemmede barn og deres familier for å sikre bedre støtte til opptrening og mestring i hverdagen.

Sykehusøkonomi

Komiteen viser til at budsjettforslaget innebærer en samlet økning til drift på 1 408 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011, hvorav 55 mill. kroner bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett knyttet til kommunal medfinansiering. Komiteen viser til at det legges opp til en vekst i pasientbehandlingen på ca. 1,4 prosent fra anslag for 2011, og at det legges til rette for en vekst på 6,5 prosent innenfor poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi. For pasientbehandling som omfattes av ISF-ordningen, legger regjeringen til rette for en vekst på 1,1 prosent, fratrukket den andel av vekst som dekkes av økt pasientbehandling i kommunene – anslått til 0,8 prosent av ISF-aktiviteten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svar fra departementet til Fremskrittspartiet som viser at det er anslått at helseforetakene må dekke en lønnsvekst innenfor egen ramme på mellom 500–600 mill. kroner. Dette medfører etter disse medlemmers syn at midlene som reelt sett går til økt pasientbehandling i sykehusene, vil være betydelig lavere enn regjeringen anslår i sitt budsjettforslag. Dette viser etter disse medlemmers syn at det er behov for større bevilgninger til pasientbehandling.

Disse medlemmer vil påpeke at tre av fire foretak nå ser ut til å ha en så sunn økonomi at de er i stand til å håndtere nye investeringsprosjekter, mens Helse Sør-Øst fortsatt har utfordringer med driften og ikke har hatt mulighet for å ta ut de økonomiske gevinstene ved hovedstadsprosessen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å ta to nye prosjekter inn i låneordningen for regionale helseforetak i 2012: Dette gjelder ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø, og investeringer i forbindelse med samlokaliseringstiltak ved Oslo universitetssykehus HF.

Disse medlemmer mener at god økonomistyring bør føre til større handlingsrom på investeringssiden, og viser til at det i utgangspunktet var en klar intensjon i ansvarsreformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bedre økonomistyring gir økt rom for investeringer, men at dette langt fra er tilstrekkelig. Disse medlemmer mener at pasientbehandlingen kunne vært forbedret og effektivisert dersom helseforetakene fikk investere mer i medisinsk utstyr. Disse medlemmer påpeker at dette ville medført større mulighet til å behandle flere pasien-ter, og dermed også en redusering av ventelistene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke helseforetakenes budsjett med over 2,5 mrd. kroner, og der 600 mill. kroner er avsatt til slike investeringer. Disse medlemmer understreker videre behovet for at Stortinget får fremlagt en sak som viser både omfanget av vedlikeholdsetterslep og nye investeringsbehov i helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til høringsinnspillet fra DiakoNor, som viser at det er grunn til å vurdere om satsen på 4 000 kroner er satt for høyt i forhold til det som er sykehusenes faktiske kostnader med utskrivningsklare pasienter. Det vil innebære en utilsiktet reduksjon i sykehusenes ressurser som vil gå ut over andre pasienter. Disse medlemmer ber derfor regjeringen foreta en fornyet vurdering av dette i løpet av 2012 som en del av følgeevalueringen av Samhandlingsreformen.

Mål 2012

Komiteen ga i Innst. 11 S (2010–2011) sin tilslutning til regjeringens mål og krav til de regionale helseforetakene og la til grunn følgende krav til de regionale helseforetakene:

• Styring og kontroll med pasientsikkerhet og kvalitet må ikke stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. En likeverdig vektlegging av disse områdene er en forutsetning for riktige faglige prioriteringer og høy kvalitet på pasientbehandlingen.

• De regionale helseforetakene tilpasser virksomheten til de økonomiske rammebetingelsene som Stortinget har lagt for sektoren.

• Styrene og ledelsen må ha større oppmerksomhet mot Helsetilsynets rapporter, om egen og andres virksomhet, følge opp pasientsikkerhetskampanjen og etablere velfungerende system for kvalitet og pasientsikkerhet.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2011–2012) oppgis følgende styringsparametre for kvalitetsforbedring fra regjeringen:

• Andel epikriser sendt innen syv dager (mål: >80 prosent)

• Andel korridorpasienter (mål: 0 prosent)

• Andel strykninger av planlagte operasjoner (mål: <5 prosent)>

• Prevalens av sykehusinfeksjoner

Komiteen viser til at regjeringen oppgir at ingen regionale helseforetak nådde målsettingene for disse indikatorene i 2010.

Komiteen viser til at regjeringen for 2011 tok inn følgende nye styringsindikatorer for kvalitet i oppdragsdokumentet:

• Tid fra henvisning til første behandling tykk-tarmskreft (mål: 80 prosent innen 20 virkedager)

• Tid fra henvisning til første behandling lungekreft (mål: 80 prosent innen 20 virkedager)

• Tid fra henvisning til første behandling brystkreft (mål: 80 prosent innen 20 virkedager)

• Sfinkterruptur (fødselsrifter) grad 3 og 4

• Underekstremitetsamputasjoner blant pasienter med diabetes

• Andel pasienter med akutt hjerneinfarkt som får intravenøs trombolysebehandling

• Brukererfaringer kreftpasienter

• Brukererfaringer svangerskap/føde/barsel

• Fastlegers erfaringer med distriktspsykiatriske sentre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det skal stilles følgende skjerpede krav til de regionale helseforetakene:

• Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres ytterligere. Ventetidsreduksjonen må være sterkest innenfor psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

• Fristbrudd for rettighetspasienter kan ikke aksepteres. Pasienter som har fått innfridd rett, skal kunne velge å få behandling umiddelbart der ventetiden er kortest, og bli kontaktet når fristen er i ferd med å brytes.

• 100 prosent av epikrisene skal være sendt ut innen sju dager etter utskrivning.

• Private og ideelle samarbeidspartnere skal sikres forutsigbare rammebetingelser. Anbud og kontrakter skal utformes slik at de sikrer forutsigbarhet, et mangfold av tilbud og valgfrihet for pasien-tene.

• Omlegginger av tilbud som følge av målene i Samhandlingsreformen skal ikke skje raskere enn det kommunene er i stand til å håndtere av nye oppgaver.

• Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten innenfor somatikk i alle helseforetakene.

• Alle regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at det blir tatt inn følgende mål for helseforetakene i 2012:

• Ventelistene skal reduseres med minimum 25 000 pasienter i forhold til ved 2. kvartal 2011. Helseforetakene pålegges å benytte ledig kapasitet i privat sektor og ved kjøp av tjenester i andre land dersom det er nødvendig for å nå måltallet.

Deltid

Komiteen viser til at om lag ni prosent av den samlede arbeidsstokken er ansatt i helse- og omsorgssektoren. Komiteen mener at omfattende bruk av deltidsansettelser skaper en usikker arbeidssituasjon for den enkelte ansatte, gjør sektoren til en mindre attraktiv arbeidsplass og kan bidra til utfordringer knyttet til å ta vare på kompetansen i sektoren. Arbeidsmiljøloven slår fast deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling. Komiteen understreker at offentlig sektor skal være en pådriver for å hindre uønsket deltid.

Komiteen understreker at det er viktig med dialog med partene i arbeidslivet for å komme frem til konkrete løsninger. Ved ansettelser skal hele stillinger være hovedregelen.

Arbeidsvilkår

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ser positivt på at helse- og omsorgsministeren i foretaksmøte stiller en rekke krav for å sikre gode arbeidsvilkår for ansatte i sykehusene. Flertallet vil trekke frem kravet til at foretakene skal følge ILO-konvensjon 94 som skal motvirke sosial dumping.

Flertallet viser til krav til de regionale helseforetakene om å redusere midlertidige stillinger, samt at fast ansettelse skal være hovedregelen. Flertallet ser dette som et viktig ledd for å ivareta de ansatte, som er den viktigste ressursen i helseforetakene.

Komiteen anser rekruttering av kompetent arbeidskraft som en av de største utfordringene for helsetjenesten i årene som kommer. Komiteen understreker viktigheten av at også helseforetakene stiller opp med tilstrekkelig antall lærlingeplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at fast ansettelse skal være hovedregelen i helseforetakene. Det er viktig at arbeidsgiver oppfyller sitt ansvar for å legge til rette for stabile og gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer mener at den utstrakte bruken av midlertidige stillinger i helseforetakene svekker arbeidsmiljøet og kan ramme kvaliteten i tilbudet til pasientene.

Disse medlemmer forutsetter at statsråden i kraft av sin rolle som eier av helseforetakene tar ansvar for å sikre mer stabile arbeidsvilkår for ansatte i helsetjenesten.

Fødselsomsorg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å utarbeide flerårige helhetlige og lokalt tilpassede planer for fødetilbudet i regionen sammen med berørte kommuner. Disse medlemmer viser til viktigheten av et fødetilbud som er nært og trygt. Videre understreker disse medlemmer viktigheten av at arbeidet med planer for fødetilbudet gir kommunene reell mulighet til innflytelse.

Disse medlemmer er opptatt av at familier som venter eller har fått barn med nedsatt funksjonsevne, får tidlig støtte og nødvendig profesjonell bistand. Dette gjelder både før og etter fødselen. Disse medlemmer vil understreke at dette kan innebære stor usikkerhet og bekymring hos familien, og det trengs bistand fra fagpersoner som både kan gi hjelp ved psykososiale problemstillinger, informasjon om funksjonshemningen og være familiens støtteperson når det gjelder de ulike velferdstjenester det vil være behov for.

Disse medlemmer mener fødestuer er en viktig del av det helhetlige tilbudet. De har en viktig funksjon både i storbyene og i distriktene. Føde-stuene kan være lokalisert i tilknytning til en fødeavdeling med full medisinsk beredskap, i et sykehus uten fødeavdeling eller være en frittstående enhet. Disse medlemmer mener videre at fødestuer er et godt tilbud til kvinner med forventet normal fødsel av friske barn, men at kvinner som blir vurdert til å ha risikofaktorer ved fødsel, må føde ved fødeavdelinger med god medisinsk beredskap. Disse medlemmer er opptatt av å sikre både en desentralisert og differensiert fødselsomsorg og mener at fødestuer bidrar til det. Ved fødestuene gis det et fødetilbud som støtter opp under fødselen som en normal prosess med vekt på liten medisinsk intervensjon.

Disse medlemmer mener at jordmorstyrte fødestuer kan opprettes utenfor sykehus eller i sykehus uten fødeavdeling for å gi et desentralisert tilbud. Videre mener disse medlemmer at jordmorstyrte fødestuer kan opprettes i sykehus i tilknytning til større fødeavdelinger slik at de kan gi et differensiert tilbud. Det er etablert slike tilbud flere steder med svært godt resultat, og disse bør opprettholdes. Det gjelder bl.a. tilbud ved kvinneklinikkene i Bergen, Stavanger og Oslo.

Disse medlemmer viser til at det er forventet en økning i antall fødte på vel 8 000 barn i 2020 i forhold til 2008. Hvis en legger dekningsgraden for jordmødre for 2007 til grunn, innebærer dette ifølge Helsedirektoratet at det er behov for 336 flere jordmødre til å utføre 269 nye årsverk, og at det er grunn til å vurdere en økning av dagens studiekapasitet for å opprettholde dagens dekningsgrad og møte forventet økning i antall fødsler.

Disse medlemmer viser til at beregningen legger dagens ansvar og organisering til grunn. Disse medlemmer har merket seg at en krevende arbeidssituasjon på sykehus med stor vaktbelastning og høy andel deltidsstillinger både ved sykehus og i kommunene bidrar til at avgangen fra jordmoryrket er relativt stor. Disse medlemmer mener det er behov for å øke utdanningskapasiteten for jordmødre mer enn det Helsedirektoratet har anslått for å følge opp forslagene i St.meld. nr. 12 (2008–2009) En gledelig begivenhet, jf. Innst. S. nr. 240 (2008–2009), for å sikre en kvalitativt god svangerskapsomsorg og fødselshjelp i framtida.

Ambulansetransport

Komiteen understreker at psykisk syke pasienter har like stort behov for og krav på akutte tjenester, inkludert ambulansetransport, som somatisk syke pasienter. Det er helseforetakenes ansvar å gi et likeverdig tilbud. Komiteen påpeker helseforetakenes ansvar for kompetanse i sine ambulanser som dekker både akutte psykiske og somatiske lidelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 184 S (2010–2011) hvor disse medlemmer ba regjeringen innføre et tilbud om psykiatrisk ambulansetjeneste i alle landets fylker. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte imot dette forslaget.

Strategiplanene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at flere av foretakene arbeider med langsiktige strategiske planer. Disse medlemmer viser til regjeringserklæringen der det fastslås at Nasjonal helseplan skal videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse- og omsorgstjenestene. Dette skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten.

Disse medlemmer mener samfunnet står foran store endringer i struktur og innhold som følge av den medisinske utviklingen i årene fremover. Disse medlemmer vil understreke at alle endringer skal gi et bedre helsetilbud. Dette handler om følgetjeneste for gravide, akutt- og stabiliseringsbehov, vurdering av hva transport utgjør av belastning for syke, og hva som er menneskelige og medisinske kostnader knyttet til dagens tilbud og til eventuelt endret tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener vesentlige endringer i struktur og tilbud ved landets lokalsykehus bør vurderes i en nasjonal sykehusplan. Disse medlemmer mener regjeringen driver en massiv nedleggelse av lokalsykehus når den tapper sykehusene for viktige funksjoner som akutt- og fødetilbud. Disse medlemmer er opptatt av gode lokalsykehus og vil ikke motsette seg hensiktsmessige endringer i struktur og innhold, men mener det må vurderes i en større sammenheng. Disse medlemmer mener også det er helt nødvendig å se slike endringer på tvers av dagens foretaksgrenser og i sammenheng med regularitet og tilbud i ambulansetjenesten. Disse medlemmer vil imidlertid motsette seg enhver endring som er økonomisk motivert og ikke hensyntar faglige vurderinger og hensynet til pasientene.

Disse medlemmer viser videre til Innst. 287 S (2010–2011)

Disse medlemmer mener det er på høy tid å definere hva innholdet i et lokalsykehus minimum skal være. Disse medlemmer er enig med Senterpartiet i at følgende definisjon skal ligge til grunn «sykehus som har vaktkompetanse innen indremedisin, generell kirurgi, anestesi, tilgang til kliniske, kjemiske og radiologiske støttefunksjoner og fødetilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at nasjonal helseplan i større grad skulle ha vært en mer operativ nasjonal helse- og sykehusplan. Disse medlemmer viser til sine merknader til Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015, jf. Meld. St. 16 (2010–2011), i Innst. 422 S (2010–2011). Der skrev disse medlemmer:

«Disse medlemmer mener at en slik nasjonal helse- og sykehusplan må legge klare føringer for hvordan landets sykehusstruktur skal organiseres, og hva som skal være et minimumsnivå for å innfri de ulike definisjoner for hva et sykehus skal være. Slike standarder vil etter disse medlemmers syn legge til rette for forutsigbarhet for befolkningen og sikkerhet for hva slags helsetilbud man kan forvente å møte på et sykehus. Disse medlemmer ønsker også at en slik plan i større grad enn i dag skal legge føringer for fordelingen av oppgaver og funksjoner mellom de ulike sykehus.»

I forbindelse med at regjeringen legger opp til en forskriftsmessig definisjon av hva et lokalsykehus skal være, slik det blir skissert i Meld. St. 16 (2010–2011), vil disse medlemmer vise til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 422 S (2010–2011) bemerket at de ikke anså det som akseptabelt at en så vesentlig beslutning ble fattet uten at Stortinget var involvert, og ba regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en sak om minstekrav til ulike typer sykehus.

Kjøp av private plasser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den ledige kapasiteten som er tilgjengelig hos private avtalespesialister og ved private sykehus. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig å øke bruken av disse, all den tid ventetiden og ventelistene for behandling og rehabilitering er lange. Disse medlemmer viser til at det er bedre at folk får rask behandling slik at de kan vende tilbake til arbeid, fremfor å motta ytelser utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer mener dette er et viktig bidrag til pasientenes livskvalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås 330 mill. kroner innenfor helseforetakenes ramme til diagnostikk og behandling av nesten 20 000 flere pasienter i regi av private aktører, både innenfor psykisk helsevern, somatikk og tverrfaglig spesialisert behandling. Det vises i denne sammenheng til Helse- og omsorgsdepartementets svar på spørsmål 278 fra Høyres fraksjon i finanskomiteen. Det er forutsatt at enhetsprisen er 60 prosent. Det vises i denne sammenheng til strategiplan for kjøp av private tjenester i Helse Sør-Øst, som har vist at kostnadene for kjøp av private helsetjenester er redusert til ca. 50 prosent av DRG i 2005. Utredningen viste ikke forskjeller mellom offentlige og private tjenester med hensyn til hvor ressurskrevende behandlingen av pasientene var. Forslaget om økt kjøp av private helsetjenester dekkes inn gjennom effektivisering av helseforetakens virksomhet ved kutt i konsulenttjenester og gjennom nøytral moms som vil redusere kostnader til støttetjenester, og bedre samordning av administrative funksjoner mellom regionale helseforetak.

Investeringer i medisinsk utstyr

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for nye investeringer i medisinsk utstyr. Nye investeringer vil bidra til både bedre og mer effektiv behandling og også til bedre pasientsikkerhet. Disse medlemmer viser til at behovet er stort, og det bevilges derfor 600 mill. kroner til dette formålet i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en årlig bevilgning til dette feltet, slik at det blir rom for å foreta nye investeringer i utstyr uten at dette går på bekostning av daglig vedlikehold og pasientbehandling i helseforetakene.

Post 70 Særskilte tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med sterk bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes økonomi, ventelister og ventetider. Fremskrittspartiet ønsker å skape et helhetlig helsevesen, og det er viktig at de forskjellige institusjonene og helsenivåene samarbeider for å sikre at pasientene får den hjelp de trenger, der de trenger den. Fremskrittspartiet vil derfor satse helhetlig både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester, men også innenfor rehabilitering, psykiatri og rusomsorg. Det er uholdbart at om lag 270 000 mennesker står i helsekø.

Disse medlemmer ønsker derfor å gjennomføre omfattende tiltak for å styrke og bedre helsesektoren og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Fremskrittspartiet foreslår å øke sykehusenes budsjett for 2012 med 720 mill. kroner ut over regjeringens forslag. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å effektivisere sykehusene, og dermed frigjøres 350 mill. kroner ekstra til pasientbehandling. Det legges opp til en betydelig satsing på reduserte helsekøer gjennom kjøp av tjenester hos private og ideelle tilbydere med ytterligere 800 mill. kroner. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å likestille private og offentlige tjenestetilbydere, noe som medfører at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Dette vil føre til kortere ventelister og ventetider. For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 til 50 prosent.

Disse medlemmer ønsker også å legge ned de regionale helseforetakene og erstatte dem med et statlig sykehusdirektorat. Dette vil føre til store effektiviseringsgevinster, samtidig som de geografiske forskjellene knyttet til grad og kvalitet av behandling den enkelte mottar, blir fjernet. Videre må helsevesenet organiseres slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes til pasientrelatert arbeid i større grad. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at leger og sykepleiere skal behandle pasienter fremfor å utføre administrativt arbeid. Fremskrittspartiet mener derfor det må ansettes merkantilt ansatte til å utføre en god del av det administrative arbeidet som i dag utføres av helsepersonell. Det er også avgjørende at det blir stilt midler til disposisjon til omstilling i helseforetakene, som eksempelvis i Oslo universitetssykehus.

Disse medlemmer er bekymret for vedlikeholdsetterslepet i norsk helsevesen. Det er derfor viktig at det blir fremmet en plan for hvordan man skal innhente dette etterslepet.

Komiteen viser til at komiteen i budsjettinnstillingen for 2011 sa følgende om behovet for lysbehandlingsenheter:

«Norsk Psoriasisforbund har anslått at behovet vil være langt på vei dekket med ti nye enheter. Komiteen vil peke på at det vil ligge godt til rette for å etablere slike enheter i de distriktsmedisinske sentrene som nå kommer med samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil be om at dette følges opp i 2012, slik at det blir etablert nye lysbehandlingsenheter.

Post 72-75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til at hvert av de fire regionale helseforetakene for 2012 blir pålagt å kjøpe tjenester fra de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene i minst like stor grad som i 2011.

Samhandlingsreformen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Samhandlingsreformen innføres fra 2012, basert på St. meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen, og de to nye lovproposisjonene, Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mv. og Prop. 90 L (2010–2011) Lov om folkehelsearbeid mv., samt ny Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2012 (Meld. St. 6 (2010–2011)).

I statsbudsjettet for 2012 introduseres de økonomiske virkemidlene som regjeringen forventer skal realisere målene i Samhandlingsreformen. Disse skal tre i kraft fra 1. januar 2012. Ved behandlingen i Stortinget våren 2011 var disse medlemmer sterkt kritiske til viktige deler av regjeringens forslag, især de økonomiske virkemidlene knyttet til kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser.

Disse medlemmer har ingen tro på at kompliserte finansieringsordninger som flytter økonomiske forpliktelser til kommunene, i seg selv vil få gode tiltak til å blomstre opp. Disse medlemmer frykter at regjeringen har sett seg blind på økonomiske virkemidler med svært usikker effekt.

Disse medlemmer vil legge til rette for bedre samhandlingsutvikling i kommune- og spesialisthelsetjenesten ved å reversere regjeringens byråkratiske finansieringsordninger, og heller satse målrettet på god samhandling.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2012 overfører om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes rammetilskudd – 5 007 mill. kroner for ordningen med kommunal medfinansiering og 560 mill. kroner for kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter – og om lag 262 mill. kroner til et tilskudd for oppretting av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, som i sin helhet belastes bevilgningene til de regionale helseforetakene.

I denne sammenheng vil disse medlemmer også vise til den omfattende avtalen som ble gjort mellom partiene Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av St. Meld. Nr. 47 (2008–2009), jf. Innst. 212 S (2009–2010) – som også ble fulgt opp ved behandlingen av Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015, jf. Innst. 422 S (2010–2011), ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. Innst. 424 L (2010–2011), og ny lov om folkehelsearbeid, jf. Innst. 423 L (2010–2011).

Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet var imot ordningen med kommunal medfinansiering for sykehusinnleggelser, som skaper usikkerhet for kommuner og pasienter og har tvilsom effekt. Disse medlemmer vil derfor reversere overføringen fra spesialisthelsetjenesten til kommunene som regjeringen gjør.

Ordningen innebærer at kommunene får ansvar for å betale 20 prosent av en rekke sykehusinnleggelser for sine innbyggere for å stimulere til etablering av forebyggende og alternative tiltak. Disse medlemmer frykter at så mye av dette blir ført rett tilbake til sykehusene uten noen effekt at det blir ren byråkratisk pengeflytting. For de kommuner som kan få høyere utgifter enn overføring, betyr dette både økonomisk usikkerhet og mindre penger til å satse på forebygging og alternativer. I verste fall blir dette et insentiv til å gi et inadekvat tilbud til pasientene for å spare penger fra sykehusinnleggelser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen reduserer bevilgningen til spesialisthelsetjenesten med 4 957 mill. kroner, og overfører et tilsvarende beløp til kommunene. Beløpet forutsetter overføring av midler i forbindelse med etablering av et tilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene. Disse medlemmer støtter ikke dette og henter heller ikke ut noen innsparing i ISF-systemet som følge av dette, anslått av regjeringen til 80 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at for reversering av kommunal medfinansiering reduserer derfor Høyre i sitt alternative statsbudsjett overføringen til kommunene med 5 007 mill. kroner og øker bevilgningen til spesialisthelsetjenesten med 5 037 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at for å rette opp gapet mellom pengene kommunene får overført til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter, og deres faktiske forventede utgifter, har regjeringen innført en kompensasjonspott for en treårig overgangsperiode, som i 2012 beløper seg til 305 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at gapet mellom forventede kostnader og faktisk overførte midler viser hvordan det overførte finansieringsansvaret kan bidra til usikkerhet for kommunene, om det ikke er organisert på en skikkelig og forutsigbar måte.

Disse medlemmer støttet ikke ordningen med kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser som trer i kraft 1. januar 2012, da dette ble behandlet av Stortinget våren 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse partier reverserer, slik redegjort for, overføringen fra spesialisthelsetjenesten til kommunene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012, som fulgte av denne overføringen av finansieringsansvar. Av den grunn følger det at disse partier reduserer den nevnte kompensasjonspott for å kunne rette opp diskrepansen mellom overføring etter kostnadsnøkkel og forventet utgiftsforpliktelse for finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens svar på spørsmål 107 av 7. oktober 2011 fra Høyres fraksjon i finanskomiteen. Der redegjøres det for at for overføringen på 5 007 mill. kroner knyttet til kommunal medfinansiering er det 188 kommuner som taper om lag 227 mill. kroner, og 242 kommuner som tjener tilsvarende. For utskrivningsklare pasienter er det fra en overføring på 560 mill. kroner ifølge regjeringen 92 kommuner som taper om lag 183 mill. kroner, og 338 kommuner som tjener tilsvarende. Ettersom den negative bruttodiskrepansen beløper seg til 425 mill. kroner, tar kompensasjonspotten hensyn til at noen kommuner kommer godt ut av én ordning og dårlig ut av den andre, og retter bare opp nettodiskrepansen mellom forpliktelse og forventet utgift. Derfor ender kompensasjonspotten på 305 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at på denne bakgrunn reduserer Høyre i sitt alternative statsbudsjett kompensasjonspotten med 122 mill. kroner til 183 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er verdt å bemerke at kostnadsnøkkelen for utskrivningsklare pasienter leder til et avvik på 183 mill. kroner for en overføring på 560 mill. kroner. Dette mener disse medlemmer gir grunnlag for tvil om kostnadsnøkkelen er utformet på den mest hensiktsmessige måten, ikke minst med tanke på hvordan dette gapet vil se ut for kommunene når den midlertidige kompensasjonspotten avvikles etter tre år. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp dette, og forsikrer seg om at den har valgt den mest hensiktsmessige kostnadsnøkkel for fordeling av midler til utskrivningsklare pasienter med tanke på å sikre forutsigbarhet for kommunenes utgifter til dette. Disse medlemmer viser i den sammenheng til sitt krav om at nye oppgaver for kommunene i forbindelse med Samhandlingsreformen skal være fullfinansiert, jf. disse medlemmers merknader i Innst. 422 S (2010–2011) om Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at beløpet som frigjøres når kommunal medfinansiering reverseres, vil Høyre bruke på målrettet samhandling – en langt mer effektiv og hensiktsmessig bruk av over 122 mill. kroner. Det vises til disse medlemmers innledende merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener kommunene står sterkere rustet til å innfri Samhandlingsreformens grunnleggende målsettinger om de ikke blir utsatt for økt økonomisk usikkerhet, og heller kan fokusere på det faktiske tjenestetilbudet og kvaliteten i dette.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 422 (2010–2011) om Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015, der disse medlemmer bemerket:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at nye oppgaver som overføres til kommunen, skal være fullfinansierte. Disse medlemmer viser til at den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester er uklar på hva som er kommunenes nye oppgaver, og at dette derfor vanskeliggjør beregning av hva som faktisk blir kommunenes økte kostnader som følge av den nye loven. Disse medlemmer er derfor bekymret for at helseforetakene skyver nye oppgaver over på kommunene, uten at de økonomiske konsekvensene av dette er beregnet, og at kommunene får sørge for-ansvar for disse oppgavene uten å ha et økonomisk grunnlag for å løse dem.»

Disse medlemmer mener at nye oppgaver ikke bør overføres til kommunene før de har muligheter for å løse dem. Derfor bør oppgaveoverføringen skje gjennom at den årlige veksten i kommunehelsetjenestens ressurser blir høyere enn veksten i spesialisthelsetjenesten. Stortinget kan styre en slik utvikling uten å innføre kompliserte nye finansieringssystemer eller ved å flytte penger fra sykehusene til kommunene. I tillegg mener disse medlemmer at ulike modeller bør prøves ut i ulike deler av landet. Disse medlemmer mener derfor det er feil at ordningen med etableringsmidler for samhandlingstiltak som kommunene har kunnet søke på, nå fases ut.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag anslår den samlede bevilgningen til oppfølgning av Samhandlingsreformen til å være om lag 740 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett øker denne satsingen med 370 mill. kroner, som skal gå til å utvik-le prosjekter for god samhandling særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at vi gjennom utvikling av gode pilotprosjekter får funnet ut hva som faktisk fungerer, slik at dette kan følges opp med målrettede satsinger, heller enn å tre omfattende byråkratiske reformer nedover kommunene. Slik vil Samhandlingsreformens mål lettere nås.

Disse medlemmer understreker viktigheten av en heterodoks tilnærming til samhandlingsproblematikk og -muligheter. Disse medlemmer mener derfor muligheten for kommuner til å søke om midler til tiltak og løsninger innenfor en rekke områder, som både angår IKT-løsninger, rutiner, forebyggende arbeid, informasjonstiltak, kompetanseheving, alternative institusjonstilbud, bedre kommunikasjonssystemer og innovasjoner innen rutineutforming og organisering, med mye mer, er viktig for å stimulere til kreative løsninger, effektiv læring og god kunnskap om veier til bedre samhandling. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at den potensielle gevinsten ved økte samhandlingsmidler er langt større enn det selvstendige beløp, da innsparinger og effekter fra tiltak støttet av disse midlene vil kunne emuleres og tilpasses andre steder og oppnå ytterligere gevinster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å reversere ordningen med kommunal medfinansiering. Disse medlemmer viser videre til at kommunene får styrket sin ramme med over 3,2 mrd. kroner når man korrigerer for mindre oppgaver for kommunene. Disse medlemmer forutsetter at kommunene er seg sitt ansvar bevisst og sørger for å bruke tilstrekkelig av denne tilleggsbevilgningen til gode samhandlingstiltak.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet knyttet til finan-sie-ring av 7. byggetrinn samt helikopterlandingsplass ved Sykehuset i Vestfold. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 og forutsetter at de økte rammene til Helse Sør-Øst ville gitt rom for disse prosjektene.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspar-tiets forslag om å styrke de regionale helseforetakene med over 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at disse midlene skal komme det enkelte helseforetak til gode for å sikre økt pasientbehandling og investeringstakt.

Disse medlemmer viser ut over dette til Fremskrittpartiets alternative statsbudsjett som ville styrket rammen til Helse Sør-Øst med 1 361 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er behov for mer kunnskap om årsakene til CFS/ME, og mener det er behov for forskning også på immunologiske forhold knyttet til sykdommen.

Disse medlemmer viser til at det nå har kommet oppløftende ny forskning om behandling av ME. I en årrekke har ME vært omdiskutert, og det har vært store kontroverser rundt ulike behandlingsmetoder. Lite forskning har vært gjort på behandlingsformer som har vært gjennomført. Dette gjelder både de behandlings- og mestringsformer som knytter seg til teorier rundt psykisk helse, og dem som er knyttet til nevrologiske og biomedisinske forståelser. Samtidig har mange pasienter følt seg oversett og mistenkeliggjort både i helse- og sosialvesenet. Disse medlemmer ønsker en sterkere prioritering av forsk-ning på behandlingsformer for ME.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers respektive alternative statsbudsjett der forskning på ME styrkes med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 780.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett kap. 780 der det foreslås å styrke den medisinske forskningen med 80 mill. kroner til blant annet dette formålet.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er på tide at Helse Fonna i Helse Vest som er det eneste området i Helse Vest som ikke har luftambulansehelikopter, får dette. Dette begrunnes med aktivitetsøkningen for luftambulansen i området som aktualiserer spørsmålet om egen helikopterbase i Haugesund. Disse medlemmer viser til at luftambulansetjenesten er en ressurs som er helseforetaks- og regionsovergripende, dvs. en nasjonal ressurs som skal brukes der den trengs mest, jf. svar fra tidligere helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad på spørsmål nr. 1262 (2007–2008). Disse medlemmer mener at den vedvarende aktivitetsøkningen i Helse Fonna-området må medføre at dette nå også følges opp i praksis. Disse medlemmer viser videre til svar fra helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på spørsmål, jf. Dokument nr. 15:1692 (2010-2011) der det fremkommer at det i første halvår i år har vært ti samtidighetskonflikter ved Stavangerbasen som måtte løses på annen måte, samt et oppdrag som ble avvist fordi mannskapene hadde overskredet lovlig tjenestetid. Disse forhold understreker ytterligere behovet for en ekstra luftambulanse i Helse Vest, som stasjoneres i Haugesund.

Disse medlemmer mener videre at det er behov for en vurdering av kapasiteten i luftambulansetjenesten som følge av endret tilbud ved flere lokalsykehus i Sogn og Fjordane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Helse Vest i dag har finansieringsansvaret for Radio Medico. Disse medlemmer er fornøyde med at bevilgningen til dette ligger inne i budsjettforslaget, men mener prinsipielt at dette ikke er Helse Vest sitt ansvar å finansiere, men et nasjonalt ansvar. Derfor mener disse medlemmer at Radio Medico bør ha direkte bevilgning på statsbudsjettet, all den tid dette er et svært viktig tilbud til alle norske sjøfolk som til enhver tid seiler ute.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som ville styrket Helse Vest med 477 mill. kroner.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at til tross for at flere regjeringer har lovet nytt sykehus i Molde med byggestart i 2012, er prosjektet nok en gang utsatt. Dette skjer til tross for at private investorer har tilbudt seg finansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti reagerer på at regjeringen skylder dette på den økonomiske situasjonen i helseforetaket all den tid det bygges nytt sykehus i Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst går fortsatt i underskudd, mens Helse Midt-Norge ser ut til å gå med solide overskudd. Disse medlemmer oppfatter dette som en konsekvens av at regjeringen ønsker et felles sykehus på Nordmøre og i Romsdal.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registerer at regjeringen har valgt å samle de to foretakene i Møre og Romsdal i ett felles helseforetak. Disse medlemmer merker seg at de økonomiske innsparingskravene kommer umiddelbart etter at foretakene er slått sammen, noe som i stor grad vil gå ut over pasientene. Disse medlemmer reagerer på at dette medfører kutt i rehabiliteringstjenesten i regionen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som ville styrket Helse Midt-Norge med 361 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at dette medfører at det ikke blir kuttet i rehabiliteringstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til situasjonen rundt bygging av nytt sykehus i Molde og debatten om funksjonsfordeling mellom sykehusene i regionen. Disse medlemmer mener en bedre løsning vil være at Stortinget gjennom ny nasjonal helseplan får et grunnlag for å mene noe om funksjonsfordeling og sykehusstruktur i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å få vurdert offentlig/privat samarbeid for å bygge sykehus i Molde. Disse medlemmer viser til at dette er en måte å løse samfunnsutfordringer på som vi har gode erfaringer med på mange andre områder, blant annet på veibygging. Disse medlemmer viser til at regjeringens argument mot å finne en raskere løsning for å få bygget nytt sykehus i regionen er knyttet til likviditetssituasjonen i Helse Midt-Norge. En offentlig/privat samarbeidsmodell ville ha løst dette problemet og ville etter disse medlemmers oppfatning vært spennende å prøve ut også av andre årsaker.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti reagerer på at innbyggerne i Hålogalandsregionen ikke er sikret den samme luftambulanseberedskap som det store flertallet i befolkningen. Store avstander til eksisterende luftambulansehelikopter sammen med til tider svært vanskelige værforhold i denne regionen betyr i realiteten at innbyggerne i Nord-Norges tettest befolkede område står uten et fullverdig beredskapstilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som ville styrket rammene til Helse Nord med 320 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at til tross for at regjeringen varslet en reduksjon av ISF-andelen til 30 prosent i forbindelse med behandlingen av Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015, jf. Meld. St. 16 (2010–2011), noe som fikk støtte av komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, i Innst. 212 S (2009–2010), valgte regjeringen ikke å foreslå noen slik omlegging likevel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at finansieringssystemet må sikre at pasientene får rask behandling, samtidig som systemet ikke må undergrave faglige og politiske prioriteringer. Ventetidene og helsekøene har økt betydelig siden 2006, og disse medlemmer mener virkemidlet med innsatsstyrt finansiering bidrar til å sikre raskere helsehjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at pasientbehandlingen i norske sykehus ikke styres ut fra foretakenes økonomiske rammeoverføringer, men at den i større grad bestemmes ut fra kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at den innsatsbaserte finansieringen bør økes til 50 prosent for at foretakene skal få insentiver til å behandle flere pasienter. Dette vil bidra til reduserte køer og ventelister. Disse medlemmer mener at finansieringssystemet må sikre at pasientene får rask behandling, samtidig som systemet ikke må undergrave faglige og politiske prioriteringer. Ventetidene og helsekøene har økt betydelig siden 2006, og disse medlemmer mener det er behov for å øke den innsatsstyrte finansieringen for å sikre raskere helsehjelp. Det er også viktig å gi helsetjenesten forutsigbarhet i planleggingen av sin virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ISF-refusjon for fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.»

Post 79 Raskere tilbake

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at ordningen «Raskere tilbake» videreføres. Det er etter flertallets mening svært viktig at rehabilitering for sykmeldte eller mennesker som står i fare for å bli sykmeldte, vektlegges. Flertallet vil peke på det interessante arbeidet som pågår i regi av prosjektet iBedrift gjennom «Raskere tilbake» i Troms og Vestfold. Dette er et samhandlingsprosjekt hvor medisinsk tverrfaglig rehabilitering foregår på arbeidsplassen i samarbeid med arbeidsgiver, arbeidstaker og Nav. Flertallet har merket seg at dette arbeidet har gitt gode resultater, og mener at det således er eksempel på en rehabiliteringsmetodikk som kan ha bredere nedslagsfelt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen «Raskere tilbake» flere steder har stoppet opp som en følge av for lave bevilgninger. Disse medlemmer viser til at rehabilitering skulle være et satsingsområde i Samhandlingsreformen, men dette er dessverre ikke fulgt opp fra regjeringens side. Disse medlemmer mener at å bruke mer penger på rehabilitering for sykmeldte vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster samt bidra til bedre livskvalitet for den enkelte.

Disse medlemmer viser videre til at det er ulik praksis mellom helseforetakene knyttet til å tillate fedmeoperasjoner som en del av Raskere tilbake-ordningen. Disse medlemmer mener fedmeoperasjoner fortsatt skal være et tilbud innenfor Raskere tilbake-ordningen i alle helseforetak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der Raskere tilbake-ordningen styrkes med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:34 S (2010–2011), representantforslag fra Høyre om å redusere sykefraværet gjennom en bedre utnyttelse av Raskere tilbake-ordningen. Forslaget bygger på de evalueringene som er gjort av Raskere tilbake-ordningen, samt av den tidligere ordningen Kjøp av helsetjenester for oppfølgning av sykmeldte. Det foreslås at midlene i Raskere tilbake-ordningen overføres til HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester for sykmeldte som raskt kan komme tilbake i arbeid, samt at det innføres økonomiske insentiver i Raskere tilbake-ordningen, slik at helsetjenesten blir belønnet når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Det foreslås bevilget 175,7 mill. kroner for 2012 mot 172,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 170,9 mill. kroner. Det er overført 1,2 mill. kroner fra 2010 til 2011.

Komiteen understreker viktigheten av at et godt og riktig rehabiliterings- og habiliteringstilbud blir gitt til alle som trenger det, uavhengig av bosted, alder og funksjonsnedsettelse. Riktig mengde til riktig tid er avgjørende for folks mulighet til å stå i arbeid og greie seg selv i størst mulig grad. Komiteen har merket seg at lag og organisasjoner som har møtt til høring også vektlegger dette. Komiteen er av den oppfatning at riktig og tilpasset rehabilitering kan redusere sykefravær og uførepensjonering, og øke deltakelsen i arbeidsliv og samfunnsliv.

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er to av de viktigste årsakene til sykefravær og uføretrygd. Videre er det store kronikergrupper som har behov for å lære seg å leve med sin sykdom, eller som har behov for gjentatte behandlinger for å fungere i vanskelige perioder.

Komiteen viser til at en av hovedutfordringene for vårt velferdssamfunn er å inkludere flere i yrkeslivet og redusere antallet mottakere av trygd. Det er derfor avgjørende å sikre et bedre rehabiliteringstilbud til alle.

Post 21 Særskilte driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningene på denne posten, 18,7 mill. kroner, skal gå til å utvikle gode rehabiliterings- og habiliteringstjenester, og at kunnskapsgrunnlaget på feltet skal styrkes. Komiteen er enig i at det må satses mer på rehabilitering og habilitering så nær der folk bor, som mulig, og merker seg at det trengs bedre oversikt over behovet i kommunene. Komiteen vil understreke betydningen av det arbeidet som pågår i regi av Helsedirektoratet, og som tar sikte på å avklare rollene på rehabiliteringsfeltet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Komiteen vil spesielt understreke at det er viktig å få til god samhandling mellom de ulike aktørene i tråd med målene i Samhandlingsreformen.

Komiteen viser til «Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011» som regjeringen la fram i forrige periode. Komiteen merker seg at Helsedirektoratet, som har bidratt til å gjennomføre strategien, har utgitt rapporter med oversikt over de viktigste sakene det er arbeidet med i 2008, 2009 og 2010. Komiteen stiller seg positivt til at koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering er etablert i 77 prosent av kommunene, 60 prosent av helseforetakene og i alle helseregioner, og legger til grunn at arbeidet med videre implementering av koordinerende enheter prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det fortsatt er behov for utvikling av gode habiliterings- og rehabiliteringstjenester, i tillegg til at det foreligger samhandlingsutfordringer på feltet. Tjenestene må i større grad være koordinerte, tverrfaglige og planmessige. Det er fortsatt uklarhet rundt hva som er kommunenes rolle, og hva som er spesialisthelsetjenestens rolle. Bruk av individuell plan og koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering må økes.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringens varsel om satsing på habilitering og rehabilitering fortsatt lar vente på seg, og etterlyser atter en gang en forpliktende nasjonal plan for feltet. Det faktum at Samhandlingsreformen trer i kraft i 2012, gjør at behovet er større enn noen gang. Når perioden for Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011 nå snart er slutt, konstaterer disse medlemmer at den ikke ble noe vendepunkt, noe som viser hvor viktig en forpliktende plan faktisk er. Flere høringsuttalelser, blant annet fra FFO og Norsk Revmatikerforbund, etterlyser fritt rehabiliteringsvalg. Tilbud som bygger på spesiell kompetanse og har god kvalitet, blir i dag bare tilgjengelig for dem som bor innenfor de ulike regionenes geografiske nedslagsfelt. Disse medlemmer er enig i at dette er uheldig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at ordningen med fritt rehabiliteringsvalg, som etterlyses bl.a. av FFO og Norsk Revmatikerforbund, var en del av forslagene fra Innst. 305 S (2010–2011) om mer mangfold, kvalitet og valgfrihet i velferdssektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det foregår et arbeid med å avklare hva som er spesialisthelsetjenestens ansvar, og hva som er kommunenes ansvar, innenfor rehabilitering og habilitering. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til høringsinnspillet fra Norges Blindeforbund om finansiering av mestringsrehabilitering av synshemmede, hørselshemmede og døvblinde. Disse medlemmer mener at det er viktig at denne rehabiliteringen fortsatt finansieres nasjonalt og ikke blir et kommunalt ansvar.

Habilitering av barn og unge

Komiteen viser til handlingsplan for habilitering av barn og unge og merker seg at det i 2010 har vært fokus på unge og unge voksne som har behov for bistand som tar sikte på å redusere uførhet. Komiteen legger til grunn at arbeidet med oppfølging av konkrete tiltak i handlingsplanen forsetter. Komiteen merker seg at Oslo universitetssykehus gjennomfører effektstudier av Doman-metoden med planlagt rapportering i løpet av 2011. Komiteen imøteser en slik evaluering og understreker betydningen av økt kunnskap om de ulike rehabiliteringsmetodene som er i bruk.

Komiteen vil peke på Helsedirektoratets arbeid med habilitering, der regjeringen melder at unge voksne skal ha en sentral plass. Komiteen mener det er avgjørende at en sikrer god ivaretakelse av både medisinske og sosiale aspekter ved ungdomstiden for unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom.

Komiteen legger til grunn at regjeringen vil ha et tydelig fokus på ungdomshelse i sitt videre arbeid med implementering av Nasjonal helse- og omsorgsplan.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Komiteen er opptatt av det viktige tilbudet som behandlingsreiser til utlandet representerer. Spesielt har disse behandlingsreisene positiv effekt for personer med revmatiske lidelser, psoriasis, senskader etter poliomyelitt, atopisk eksem, astma og andre lungesykdommer. Behandlingsreiser til utlandet fungerer både som forebygging og som rehabilitering, noe som gir økt trivsel og økt livskvalitet. For enkelte er en slik behandlingsreise også helt avgjørende for å kunne stå helt eller delvis i arbeid. Komiteen imøteser evalueringen som er under arbeid.

Komiteen mener en slik evaluering er viktig, da den både kan gi bedre kunnskap om det rehabiliteringspotensial slike reiser har for de ulike pasientgruppene, og få fram mer inngående kunnskap om opplegg og metoder som tilbys ved de ulike behandlingsstedene. Komiteen er tilfreds med at pasient- og brukerorganisasjonene er invitert til samarbeid om evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange pasienter får avslag på søknad om behandlingsreiser til utlandet. Dette er uheldig, siden mange har svært god effekt av slike behandlingsreiser, blant annet kan flere stå i jobb og medisinbruk reduseres. Disse medlemmer peker på at behandlingsreiser til utlandet er et viktig tilbud, og at behovet for dette tilbudet er stort, særlig blant revmatikere. Disse medlemmer mener flere bør få tilbud om behandlingsreiser. Disse medlemmer peker på at budsjettet ikke gir rom for en økning i tilbudet av behandlingsreiser til utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettet ikke åpner for en økning av tilbudet om behandlingsreiser til utlandet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten økes med 30 mill. kroner for å gi et tilbud til flere, samt for å kunne bidra med økonomisk støtte til ledsagere for pasienter med særlig stort hjelpebehov.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke ordningen med behandlingsreiser til utlandet, og viser til at Høyres alternative statsbudsjett øker denne posten med 6 mill kroner fra regjeringens utgangspunkt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 13,4 mill. kroner til behandlingsreiser for kronisk syke ut over regjeringens forslag.

Dette medlem ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for økning av plasser på statlige behandlingsreiser.

Post 72 Kjøp av opptrening mv.

Komiteen viser til at denne posten har hatt som formål å gi tilskudd til å utvikle tilbud innen rehabilitering med arbeid som mål. Posten utvides nå til å støtte prosjekter som støtter opp under Samhandlingsreformens intensjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i 2006 ble opprettet et eget tilskudd til utvikling av opptreningstilbud. Dette har vært innrettet på ulike opplegg og metoder for rehabilitering både i regi av spesialist- og primærhelsetjenesten, som for eksempel styrket rehabilitering for arbeid og ulike samhandlingsprosjekter. Flertallet vil peke på at dette kommer i tillegg til det generelle rehabiliteringsarbeidet som utføres ved helseforetakene og i kommunene. Flertallet vil peke på at Stortinget har vedtatt at finansieringsansvaret for kjøp av tjenester ved private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner skal overføres til de regionale helseforetakene, og understreker at foretakene har fått økning i sine budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etter at regjeringen fjernet den tidligere øremerkingen og flyttet midlene inn som en del av rammefinansieringen til de regionale helseforetakene, mottas det stadig meldinger om at tilbudet er redusert. Mork rehabiliteringssenter i Volda er et eksempel på et rehabiliteringssenter som har gitt uttallige mennesker helt nødvendig opptrening etter skade og sykdom. Tilbakemeldinger fra enkeltpersoner viser at et opphold her har gjort at de har kommet tilbake til arbeidslivet. Disse frykter nå for senterets fremtid.

Kjøp av rehabiliteringskapasitet hos ideelle og private

Komiteen mener generelt at anbudskonkurranse ofte kan være krevende ved kjøp av helse- og sosialtjenester. Komiteen er glad for at regjeringen har besluttet å gjennomføre en rekke tiltak for å bidra til best mulige anskaffelser innen helse- og sosialsektoren og mer forutsigbare rammevilkår for leverandørene innenfor gjeldende nasjonale og EØS-rettslige rammer. Regelverket om offentlige anskaffelser har et handlingsrom som bør utnyttes best mulig for å sikre gode tjenester til riktig pris. Dette forutsetter kunnskap om handlingsrommet knyttet til fastsettelse av blant annet kvalitetskrav, kontraktslengde, kontraktsform og muligheten for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner i konkrete anskaffelser. Det er behov for mer veiledning om handlingsrommet og hvordan dette kan utnyttes, slik at innkjøperne får større trygghet til å treffe gode valg for befolkningen og tjenesteleverandørene. Komiteen er fornøyd med at Helse Sør-Øst RHF synes å ha grepet tak i disse utfordringene med sin siste anskaffelse på rusfeltet. Komiteen er samtidig opptatt av at både virksomheter og ansatte i rehabiliteringsinstitusjoner må gis stabile og forutsigbare rammevilkår over tid for å utvikle tilbud av høy kvalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at det har vært en økning i kjøp av rehabilitering og opptrening i spesialistinstitusjonene. Flertallet understreker viktigheten av at offentlig innsats bidrar til utvikling og forbedring av tilbud. Som et ledd i Samhandlingsreformen, går flertallet inn for at det utvikles rehabiliterings- og habiliteringstilbud som en del av primærhelsetjenesten, nær der folk bor. Samtidig må de regionale helseforetakene etter flertallets mening legge opp til avtaler for spesialistrehabilitering med perioder som gir forutsigbarhet og grunnlag for utvikling av kvalitativt bedre tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg de store problemene som har oppstått knyttet til opptrenings- og rehabilitering i forbindelse med at de regionale helseforetakene overtok ansvaret for dette området fra 1. januar 2006. Det vises til lange ventelister, samt at flere rehabiliteringsinstitusjoner i perioder har betydelig ledig kapasitet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett oppretter en ny post 73 for kjøp av rehabiliteringstjenester fra ideelle og private. Denne posten er tilført 150 mill. kroner. Økt satsing og kortere ventetider vil gi betydelige kutt i sykepengeutbetalingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Innst. 305 S (2010–2011) om mer mangfold, kvalitet og valgfrihet i velferdssektoren. Disse medlemmer mener private og ideelle aktører spiller en viktig rolle som velferdsleverandører. I representantforslaget foreslås det å anerkjenne den særskilte rollen de ideelle aktørene har ved å formalisere samarbeidet mellom de ideelle aktørene innenfor velferdsområdet og det offentlige. Det foreslås også en ordning med fritt behandlingsvalg:

«…å innføre en valgfrihetsmodell hvor brukere som har rett til undersøkelse, utredning eller behandling fritt kan benytte alle forhåndsgodkjente institusjoner i Norge som tilbyr tjenesten. For en bruker som har rett til en bestemt tjeneste, vil dette innebære at han eller hun, alene eller i samråd med det offentlige, fritt kan benytte seg av alle forhåndsgodkjente ledige tilbud. Det offentlige kan gi råd og veiledning, men er pliktige til å informere om at en står fritt til å velge mellom ulike alternativer.»

Disse medlemmer understreker at dette også ville gjelde på rehabiliterings- og habiliteringsområdet og bedre kårene for både private og ideelle aktører. I representantforslaget fremmes det også forslag for bedre anbudsrunder og innkjøp av tjenester fra det offentlige. Det understrekes at innkjøpsordningene «må bidra til å sikre mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet til tjenestene og forutsigbarhet for aktørene.» Disse medlemmer viser til at kriteriene det legges opp til, skal sikre likebehandling, og omhandle målbare kvalitetskriterier så vel som kriterier som anerkjenner egenarten til de frivillige og ideelle velferdsleverandørene. Disse medlemmer mener dette forslaget ville sikret både forutsigbarhet for og en bedre videreutvikling av de private og ideelle rehabiliteringstilbudene enn tilfellet er i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasitet som eksisterer hos private og ideelle opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, blir benyttet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag om innføring av en samfunnskontrakt for å bedre samspillet mellom offentlig og ideell sektor (Dokument 8:68 S (2009–2010), jf. Innst. 294 S (2009–2010)) som dessverre ikke fikk tilslutning fra regjeringspartiene.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Det foreslås bevilget 165,6 mill. kroner for 2012 mot 163,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det foreslås flyttet 1,4 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.

Komiteen viser til at bevilgningene innenfor dette kapitelet særlig skal ivareta behovene innen psykisk helsevern, tvang, samt tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Komiteen erkjenner at det fortsatt er store utfordringer innen området psykisk helse, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og at ikke alle målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse ble nådd. Komiteen ser derfor med bekymring på de signaler som kommer fra enkelte kommuner som signaliserer kutt i tilbudene. Tilbud til barn og unge med psykiske lidelser, rusmiddelavhengige med dobbeltdiagnose og voksne med alvorlige psykiske lidelser og sammensatte behov må fortsatt prioriteres.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Komiteen konstaterer at bruken av tvang i Norge antas å være unødvendig høy, og det må være en klar målsetting å redusere både antall tvangsinnleggelser, bruk av tvangsmedisinering og bruk av andre tvangsmidler innen det psykiske helsevern. Komiteen har merket seg at det er store geografiske forskjeller i bruk av tvang og tvangsmidler i spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser i den forbindelse til «En ny nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykiske helsetjenester», initiert av Helse- og omsorgsdepartementet i 2010.

Komiteen er positiv til at prøveordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll videreføres til 2014, og imøteser den evalueringen som er varslet i løpet av 2013.

Komiteen viser til at majoriteten av innsatte i norske fengsler til dels har omfattende rusmiddelproblemer. De lovbrudd som innsatte har begått, er i stor grad direkte eller indirekte relatert til deres rusmiddelavhengighet. Komiteen er opptatt av at innsatte i fengsel skal ha et like godt helsetilbud som den øvrige befolkningen, og mener det må være et mål å gi de innsatte mulighet til rusfrihet under soning. Tiltak som er innført for å oppnå dette, er særdeles viktige, og komiteen hilser også andre tilsvarende tiltak velkommen, samt at det gis mulighet for å bygge relasjoner for oppfølging etter soning. Etableringen av rusmestringsenheter ved norske fengsler er et tiltak komiteen støtter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen fra 1. januar 2012 innfører de økonomiske virkemidlene knyttet til implementeringen av Samhandlingsreformen. Disse medlemmer gikk i mot innføringen av kommunal medfinansiering for sykehusinnleggelser. Disse medlemmer viser til at insentivordningene ikke gjelder for rus og psykiatri. Disse medlemmer er derfor bekymret for at kommuner som er redde for å belastes av manglende forebygging av sykehusinnleggelser, vil nedprioritere forebygging av rus- og psykiatriske lidelser, da regningene knyttet til dette i spesialisthelsetjenesten ikke vil belastes kommunene. Disse medlemmer ber om at denne utviklingen følges nøye for å unngå at oppfølging av psykisk helse og rus ikke blir tapere i kommunen, som følge av Samhandlingsreformen.

Komiteen har merket seg det viktige lavterskeltilbudet som det landsomfattende «Sammen om nøden»-prosjektet gjør, når det gjelder å gi hjelp, gode tilbud samt distribuere mat til rusmiddelavhengige. Prosjektet «Sammen om nøden» baserer seg på frivillige organisasjoner sammen med IOGT, og det foregår et utstrakt samarbeid med kommuner om lavterskeltilbud, som for eksempel i Haugesund, Kristiansand, Porsgrunn og Sandefjord. Flertallet registrerer at prosjektet stadig utvides og får enda flere kommuner med som samarbeidspartner. Disse tiltakene gir et bredt tilbud som bedrer livssituasjonen for et betydelig antall rusmiddelavhengige. Flertallet ber om at søknad til Helsedirektoratet om støtte til «Sammen om nøden» vurderes spesielt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at stiftelsen Retretten jobber for å gi mennesker med rusproblemer hjelp til å hjelpe seg selv, samt bistår pårørende. Retretten driver med veiledning, lærings- og mestringskurs, gruppeoppfølgning med mer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke Retrettens arbeid med en bevilgning på 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke Retrettens arbeid med en bevilgning på 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke Retrettens arbeid med en bevilgning på 1 mill. kroner. Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås 75 mill. kroner til rusbehandling i institusjoner som ikke har fått avtale med regionale helseforetak.

Kjøp av behandlingskapasitet hos private og ideelle rusinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for at det per første kvartal 2011 er 4 000 mennesker med et stort rusmiddelmisbruk som ønsker behandling, men som må vente på grunn av manglende bevilgning. Disse medlemmer vil ta i bruk ledig kapasitet som disse medlemmer vet finnes blant private og ideelle behandlingsinstitusjoner,

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det bevilges ytterligere 150 mill. kroner til dette formål.

Kap. 750 Statens legemiddelverk

Det foreslås bevilget 220,7 mill. kroner for 2012 mot 208,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det foreslås flyttet 3,1 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.

Komiteen merker seg at antall søknader om markedsføringstillatelser til Statens legemiddelverk etter mange års stor vekst nå viser en synkende tendens, men at Legemiddelverket fortsatt har utfordringer når det gjelder å overholde forskriftsfestede krav til behandlingstid. Komiteen merker seg at Legemiddelverket fortsetter arbeidet med utviklingen av et elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem, som skal bidra til forutsigbarhet og effektiv dokumenthåndtering, og at det er foreslått en styrking av bevilgningen på 9 mill. kroner for å dekke drift og vedlikehold av systemet i prosjektperioden. Komiteen vil følge nøye utviklingen av saksbehandlingstiden i 2012.

Komiteen vil understreke de overordnede målene for legemiddelpolitikken som er at legemidler skal brukes riktig, både medisinsk og økonomisk. Komiteen vil også understreke viktigheten av at pasienter skal ha lik tilgang til sikre og effektive legemidler, uavhengig av betalingsevne. Komiteen merker seg at Legemiddelverket yter særlig innsats på kreftlegemidler, vaksiner, diabeteslegemidler og antibiotika. Komiteen vil særlig understreke arbeidet for å opprettholde den relativt gode situasjonen i Norge med hensyn til antibiotikaresistens.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at norske pasienter må få raskere tilbud om nye behandlingstilbud som er dokumentert trygge og kostnadseffektive. Disse medlemmer viser til Innst. 64 S (2010–2011) om bedre og raskere tilgang til legemidler, der en rekke tiltak fremmes for å komme nærmere dette målet. Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 2751 Legemidler mv.

Komiteen vil understreke at befolkningens bruk av reseptfrie legemidler trenger å følges. Blant annet bør befolkningens bruk av smertestillende medikamenter følges nøye for å hindre feilbruk og utilsiktede bivirkninger.

Komiteen viser til at regjeringen de siste årene har tatt flere initiativ for å sikre en tryggere bruk av legemidler. Det er bl.a. satt i gang forsøk med prosjekter med legemiddelgjennomgang i sykehjem og med legemiddelsamtaler mellom farmasøyt og pasient, og bruken av multidose har økt betydelig. Det er viktig at slike tjenester blir tilgjengelige for kunder over hele landet, uavhengig av bosted og betalingsevne. Pasientsikkerhetskampanjen er et viktig tiltak for å sikre rett legemiddelbruk.

Komiteen viser til forslaget om å redusere prisen på legemiddelet Simvastatin. Komiteen er kjent med at apotekavansen kan variere betydelig mellom ulike reseptmidler, at apotekene mener forskjellene er for store, og at det er uklare kriterier for hvilke oppgaver avansen skal dekke og for endringer i den. Komiteen har merket seg at departementet nå har startet arbeidet med en ny prisgjennomgang på byttbare legemidler.

Med bakgrunn i denne imøteser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti en vurdering av hvilke oppgaver avansen skal dekke, og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for justeringer av apotekavanse og generikapriser. Disse medlemmer mener det bør vurderes å gjennomføre provenynøytrale endringer som gir en likere apotekavanse for ulike typer legemidler. Det må vurderes mulige konsekvenser for apotekenes faglige arbeid, tilgangen til apotek i distriktene og for muligheten til å drive frittstående apotek.

Komiteen ser det som positivt at Legemiddelverket har særlig fokus på erfaringene med netthandel med reseptfrie legemidler etter at det ble åpnet for fri forsendelse av disse fra apotek i 2010.

Komiteen merker seg at det internasjonalt er avdekket et betydelig omfang av forfalskede legemidler i den legale omsetningskjeden for legemidler. Dette problemet følges nøye av EU og Europarådet. Komiteen viser til at nytt internasjonalt regelverk skal bidra til å redusere omfanget, men at det ikke kan utelukkes at forfalskede legemidler kan nå omsetningskjeden for legemidler i Norge. Komiteen merker seg at Legemiddelverket samarbeider med politi- og tolletat og internasjonalt i regi av EU og Europarådet for å redusere risikoen for at forfalskede legemidler når norske utsalgssteder. Komiteen viser til at Legemiddelindustriforeningen i høringene tok til orde for å innføre et totalforbud mot innførsel av reseptbelagte legemidler fra utenlandske apotek til privatpersoner bosatt i Norge, og å gi Tollvesenet destruksjonsrett for legemidler. Komiteen ønsker at disse innspillene fra Legemiddelindustrien tas med i det videre arbeidet mot forfalskede legemidler.

Komiteen viser til at kjøp og salg av nye psykoaktive stoffer på internett er sterkt økende i Norge og Europa. Nettbutikker tilbyr stoffene som «legal highs» («lovlig rus»). Komiteen viser til at mange av disse stoffene ikke er lovlige å innføre eller bruke i Norge uten resept. De som lever av å produsere, smugle og selge illegale stoffer, er kreative og klare til å utnytte enhver mulighet til å utvide sitt marked, sier styreleder i EUs overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk. Komiteen er tilfreds med at helsemyndighetene nå forbereder en revisjon av narkotikalisten. Det er viktig at man til enhver tid følger med på nye stoffer som kommer på markedet, samt at narkotikalisten oppdateres tilsvarende.

Kap. 751 Legemiddeltiltak

Det foreslås bevilget 72,9 mill. kroner for 2012 mot 71,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det er overført 2,1 mill. kroner fra 2010 til 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag og slutter seg til dette.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Det foreslås bevilget 1 809 mill. kroner for 2012 mot 1 703,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 1 705,7 mill. kroner. Det er overført 1,8 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås flyttet 69 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.

Komiteen vil understreke at befolkningen i hele landet skal sikres tilgang til en mest mulig likeverdig helse- og omsorgstjeneste preget av god kvalitet og tilstrekkelig kapasitet, verdighet, god samhandling og høy innflytelse og valgmuligheter for brukerne. Samhandlingsreformen som innføres fra 2012, vil være en viktig reform for å sikre bedre koordinerte og helhetlige tjenester, samtidig som reformen vil gi økt satsing på å forebygge helseplager – hos folk i alle aldre.

Komiteen mener at en av de største utfordringene for omsorgstjenestene i årene fremover vil være å skape en trygg hjemmeomsorg. De fleste ønsker å bo hjemme når de trenger omsorgstjenester, enten de er yngre eller eldre, og de må få anledning til det gjennom god og kvalifisert bemanning, tilrettelegging av egen bolig når det trengs, omsorgsteknologi og bedre muligheter for pårørende til å yte bistand. Komiteen ser i denne sammenheng også fram til det videre arbeid med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget) og understreker behovet for en koordinert og fokusert innsats sammen med kommunene i årene som kommer, for å sikre at eldre som ønsker å bo hjemme, kan gjøre det så lenge som mulig.

Komiteen viser til at den frivillige familiebaserte omsorgen utgjør om lag 100 000 årsverk, mens den kommunale omsorgstjenesten utgjør ca. 126 000 årsverk. Komiteen mener det er svært viktig å ta vare på og legge bedre til rette for den store ressursen som pårørendeomsorgen utgjør. Komiteen ser fram til den videre behandlingen av tilrettelegging for pårørendomsorg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at årsverksinnsatsen i omsorgstjenesten for perioden 2005–2010 økte med over 19 000 årsverk ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette representerer en formidabel vekst og er nødvendig for å kunne møte den demografiske utviklingen, kraftig vekst i antall yngre brukere med hjelpebehov og nye utfordringer og behov som skal dekkes gjennom den kommunale omsorgstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Helse- og omsorgsdepartementets svar på spørsmål 105 fra Høyres fraksjon i finanskomiteen om utvikling av årsverk og dekningsgrad per bruker i pleie- og omsorgssektoren. Departementet skriver:

«Tabellen nedenfor viser at årsverk per bruker var tilnærmet konstant innenfor de to periodene 2003-2006 og 2007-2010. Disse to periodene kan ikke sammenlignes direkte pga. ulike datakilder. Statistisk sentralbyrå har ikke kunnet skaffe til veie tall for 2001.»

Disse medlemmer mener dette viser at den årsverksveksten regjeringspartiene viser til innen sektoren, ikke har klart mer enn å holde tritt med veksten i antall mottakere og således ikke har ledet til noen styrket dekning og bedre tilbud for brukerne.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til disse partiers satsing på et kompetanseløft innen den kommunale pleie- og omsorgssektoren og understreker at kompetansesatsing for de ansatte er et bidrag både til økonomisk lønnsomhet, slik en studie for KS fra Telemarksforskning har vist, og bedre kvalitet for brukerne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 1,5 mrd. kroner til eldreomsorg til blant annet økt grunnbemanning og kompetanseløft.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er lagt inn 150 mill. kroner til et kompetanseløft innen den kommunale pleie- og omsorgssektoren.

Komiteen er opptatt av at alle som trenger sykehjemsplass eller heldøgns bemannet omsorgsbolig, sikres et slikt tilbud, og vil spesielt understreke viktigheten av at det bygges og renoveres nok enheter i tide med tanke på de demografiske utfordringer som vil komme, og for å sikre dagens eldre verdige tilbud. Komiteen vil også påpeke at Samhandlingsreformen krever god utbyggingstakt.

Komiteen mener tilstrekkelig tilgang på kompetente ansatte er en forutsetning for et godt omsorgstilbud både på institusjoner og i hjemmeomsorgen. Gode arbeidsvilkår, som fulle stillinger og en tilfredsstillende grunnbemanning, er viktig for at de ansatte skal få ro og trygghet til å gjennomføre arbeidet sitt på en god måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at konkurranseutsetting kan medføre svekkelse og ustabilitet i lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Flertallet er bekymret for de langsiktige virkningene dette kan ha for rekrutteringen.

Komiteen har merket seg at hele 7 800 personer i 2011 er under utdanning eller opplæring med støtte fra Kompetanseløftet 2015. Kompetanseløftet representerer en satsing for å bidra til å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at helse- og omsorgstjenesten står overfor store utfordringer i tiden fremover med å sikre det stadig økende antall eldre en godt kvalifisert helsehjelp, tilstrekkelige ressurser og tilfredsstillende omsorgsarenaer.

Disse medlemmer mener det er viktig å komme bort fra «hjelpefellen», som fører til innlært hjelpeløshet. Disse medlemmer viser til at eldre er en heterogen gruppe, like ulike som barn, unge og voksne. De eldre har mange ressurser og vil selv være med å bestemme hvordan deres liv skal være. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets omfattende forslag om «en fremtidsrettet plan for å sikre en valgfri og verdig eldreomsorg for alle» (på 3 prosent 8:155 (2010–2011)), hvor blant annet prosjektet «Længst mulig i eget liv» fra Fredericia kommune i Danmark er omtalt. Prosjektet går ut på hverdagsrehabilitering, hvor et tverrfaglig team kommer inn på et tidlig tidspunkt når det meldes om behov for hjelp. Fokuset er på å utnytte den pleietrengendes egne ressurser og trene vedkommende opp til å mestre dagliglivets gjøremål. Disse medlemmer viser til at prosjektet omtales som en vinn-vinn-vinn-situasjon. De eldre er fornøyd, de ansatte trives, sykefraværet går ned og kommunen sparer penger.

Disse medlemmer viser til at utviklingen og tilnærmingen går feil vei under denne regjeringen. Disse medlemmer mener et tilnærmet ensidig fokus på antall brukere målt opp mot antall årsverk pleiepersonell fører til en kvalitetsreduksjon, et mindre verdig tilbud og manglende individfokus. Disse medlemmer vil også peke på at Helsedirektoratet viser til at et sentralt utviklingstrekk ser ut til å være at kurative og medisinske tjenester prioriteres fremfor forebyggende tiltak, praktisk bistand og sosiale tjenester

Disse medlemmer viser til at det er behov for å gi den kommunale eldreomsorgen et løft for å sikre tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og kvalitet. Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av å styrke tilbudet, kvaliteten og arbeidet overfor syke eldre, kronikere og brukere med behov for ressurskrevende tjenester ikke minst sett i relasjon til intensjonene i Samhandlingsreformen. Disse medlemmer har merket seg at kompetanseoppbyggingen i kommunene går for sakte grunnet manglende ressurser, og vil minne om at det også er behov for midler til å sette inn vikarer når ansatte pleie- og omsorgstjenesten skal etter- og videreutdannes.

Disse medlemmer har merket seg at det gjennomsnittlig er 30 prosent ufaglærte i kommunale institusjoner, og at det på enkelte institusjoner er så mye som 80 prosent ufaglærte. Disse medlemmer mener dette er urovekkende med henblikk på pasientsikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor stadig mer krevende oppgaver med å gi gode tjenester til mennesker i ulik alder og med sammensatte lidelser og hjelpebehov. Samhandlingsreformen innebærer at kommunene skal ta et større ansvar for forebyggende tiltak og behandling, noe som forsterker behovet for flere ansatte med høyere kompetanse. Hovedutfordringen i sektoren er å rekruttere tilstrekkelig ansatte, sikre høyere kompetanse og redusere sykefravær og omfang av deltidsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har fremmet en rekrutteringsplan for helse- og omsorgssektoren, som har fire mål:

• Å rekruttere flere flinke folk – Det er behov for flere ansatte i helse- og omsorgstjenesten, særlig fra 2020.

• Øke andelen av faglærte, samt andelen av høyskoleutdannet personell og spesialister.

• Beholde flinke folk – gi mulighet for faglig utvikling og karriereveier.

• Gjøre ting på nye måter – Vi må være villig til å tenke nytt på hvordan vi organiserer arbeidet.

Disse medlemmer viser til at viktige enkelttiltak i Høyres rekrutteringsplan er å innføre et tilbud om TAF-modell for helsefagene, sikre flere praksisplasser for helsefagarbeidere, la ufaglærte bli faglærte, utdanne flere spesialistsykepleiere, satse mer på forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt sørge for en god arbeidsgiverpolitikk i kommunen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet gikk inn for at antall legeårsverk i kommunene skulle dobles fra 2006-nivå, i tråd med Legeforeningens anbefaling, mens regjeringspartiene gikk inn for 50 prosent økning. Disse medlemmer konstaterer at økningen er på ca. 39 prosent, og at det er et stykke igjen til regjeringspartienes egen målsetting og enda lenger igjen til det som etter Fremskrittspartiets oppfatning er nødvendig legedekning i kommunehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 212 S (2009–2010) fremmet forslag om å innføre en bemanningsnorm for legedekning ved sykehjem fra 2012 i forbindelse med behandlingen av Samhandlingsreformen – St. meld. nr. 47 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er bekymret for utviklingen innen eldreomsorgen. Disse medlemmer mener det er stort behov for en massiv utbygging av sykehjemsplasser og en lovfestet rett til plass ved medisinsk behov. Regjeringen har gjentatte ganger fremholdt løftet om full sykehjemsdekning. De mest optimistiske tallene som finnes på området, er hentet fra Statistisk sentralbyrå og viser en netto tilvekst på 1 146 sykehjemsplasser i perioden 2005–2010. Dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalte målsetting. Disse medlemmer mener det understreker alvoret i situasjonen og viser behovet for et regimeskifte.

Disse medlemmer viser til at det er regjeringens oppfatning at full sykehjemsdekning er oppnådd i det øyeblikk kommunene ikke søker om statlig bidrag til utbygging. Disse medlemmer mener at dette synliggjør denne regjeringens manglende vilje til å ta inn over seg at mange kommuner sliter med å kunne fremskaffe nødvendig kommunal medfinansiering til utbygging av nødvendige plasser, og ikke minst kommunenes manglende mulighet til å sikre nødvendige midler til drift slik at plassene kan tas i bruk på en forsvarlig måte. Disse medlemmer viser til at flere kommuner har sykehjemsplasser som står ubenyttet grunnet manglende driftsmidler, og at kommuner avhjemler sykehjem og gjør dem om til omsorgsboliger. Disse medlemmer viser til at dette i stor grad skjer av økonomiske årsaker og ikke ut fra brukernes behov.

Komiteen viser til at det i perioden 2007–2011 har vært et øremerket tilskudd til prosjektet NOKLUS for å bedre kvaliteten og sikkerheten på laboratorietjenester i sykehjem. Bevilgningen ble økt fra 2 til 6 mill. kroner i 2011, og dette videreføres i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har pekt på at investeringstilskuddet til sykehjem/omsorgsboliger er for lavt, og at mange kommuner ikke kan gjøre seg nytte av det i tilstrekkelig grad fordi kommunenes gjeldssituasjon umuliggjør kommunal medfinansiering i det omfang det er behov for. Disse medlemmer viser til at det nå stilles krav om at det legges til rette for infrastruktur i boligen, som sikrer at man i fremtiden kan ta i bruk velferdsteknologi i boligen. Disse medlemmer er selvsagt positive til at boligene bygges mest mulig fremtidsrettet, men når kravet kommer uten at investeringstilskuddet økes, medfører dette at en ordning som i utgangspunktet er for svak, blir enda svakere.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har eldreomsorgen som et hovedsatsingsområde i sitt alternative budsjettforslag for 2012.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i mange år har tatt til orde for en finansieringsordning som sikrer nødvendige statlige midler til en sykehjemsplass når behovet er der på samme måte som en har automatikk i for eksempel utbetaling av sykepenger. Disse medlemmer konstaterer at det per i dag ikke er politisk flertall for en slik løsning, og går derfor subsidiært inn for å øremerke midlene slik at en sikrer at de kommer eldreomsorgen til gode.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 1,5 mrd. kroner til kommunal eldreomsorg. Disse medlemmer viser til at dette er midler som blant annet skal benyttes til økt grunnbemanning, økt legedekning, reduksjon av ufrivillig deltid, kompetanseoppbygging og kvalitetsheving.

Disse medlemmer viser til at 92 prosent av alle sykehjem er med i NOKLUS for å kvalitetssikre laboratorievirksomheten. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen foreslår kun 6 mill. kroner til ordningen i 2012, mens det er behov for 13,4 mill. kroner for at alle sykehjem skal kunne få delta gratis i ordningen. Disse medlemmer mener dette er et meget viktig kvalitetssikringstiltak som er av vesentlig betydning både for den enkelte bruker og av samfunnsøkonomiske årsaker. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det er tatt høyde for en fullfinansiering av gratisordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre NOKLUS til en fast post på statsbudsjettet og sikre en årlig bevilgning som er tilstrekkelig til å finansiere deltakelse av alle landets sykehjem.»

«Stortinget ber regjeringen endre nødvendig regelverk slik at også private og ideelle aktører kan søke om investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser på lik linje med kommunene.»

Disse medlemmer mener det må finnes oversikter over behovet for sykehjemsplasser i norske kommuner og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommunene å føre statistikk med ventelister for sykehjemsplass i den enkelte kommune.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett styrker toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med 800 mill. kroner. Disse medlemmer vil hevde at regjeringens endring av det statlige tilskuddet til brukere som har omfattende behov for sammensatte tjenester, har ført til en kvalitetsreduksjon eller et redusert tilbud til disse brukerne.

Disse medlemmer ser med bekymring på regjeringens manglende vilje til å følge opp diabetesplanen og strategi for bekjempelse av kols. Disse medlemmer mener også det er berettiget med ytterligere styrking av innsatsen for personer med demens. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det er bevilget ekstra midler til dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for å øke de frie inntektene til kommunene med 750 mill. kroner i 2012, slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet med flere ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Ifølge KS er regjeringens forslag til økning i frie inntekter ikke nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det bevilges 750 mill. kroner i frie midler til kommunene ut over regjeringens budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for tregt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det statlige stimuleringstilskuddet til bygging av sykehjems- og omsorgsplasser økes i gjennomsnitt fra 35 til 40 prosent. Dette medlem mener det må bygges 500 sykehjemsplasser ut over regjeringens forslag for 2012, totalt 2 000 plasser, og viser til Kristelig Folkepartis statsbudsjett der det legges til rette for dette gjennom en bevilgning på 63 mill. kroner og økt tilsagnsbevilgning på 630 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er etablert undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester i alle landets fylker. Disse skal bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving. 265 000 mennesker mottar pleie- og omsorgstjenester, 43 000 av disse bor på institusjon. Derfor vil dette medlem satse på undervisningshjemmetjenestene og undervisningssykehjemmene der ansatte er nær pasientene. Dette medlem vil vise til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 10 mill. kroner for å heve faglig nivå og faglig prestisje, herunder støtte til Verdighetssenteret på Røde Kors' sykehjem i Bergen.

Samhandlingsreformen

Komiteen viser til at Samhandlingsreformen vil stille nye krav til kompetanse og organisering av tjenestetilbudet, og at de kommunale helse- og omsorgstjenestene de kommende åra må ha høyeste prioritet, ikke bare når det gjelder økonomi, men også med tanke på kompetanseheving og utviklingsarbeid. Komiteen vil understreke at innfasingen av Samhandlingsreformen må skje i et nært og godt samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, basert på godt avtaleverk og god samarbeidsånd.

Komiteen viser til at det i forbindelse med Samhandlingsreformen fra og med 1. januar 2012 innføres betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare pasienter i sykehusene fra første dag. Dette er kommunene kompensert for gjennom økning i frie inntekter. Komiteen støtter en omlegging av betalingsordningen som gir kommunene sterkere insentiver til å legge til rette for at utskrivningsklare pasienter raskt kan gis et godt behandlingstilbud lokalt. Komiteen viser til at det skal iverksettes en følgeevaluering av Samhandlingsreformen fra 1. januar 2012 som skal vurdere effekten av de juridiske, økonomiske, organisatoriske og faglige virkemidlene, bl.a. for å gi kunnskapsgrunnlag om mulige justeringer i virkemiddelbruken underveis i planperioden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forskrift fra 18. november 2011. I den nye forskriften får kommunene et økonomisk medansvar når innbyggerne deres behandles på sykehus. Medfinansieringsandelen er satt til 20 prosent. Kommunene skal motiveres til å forebygge mer og behandle sykdom så tidlig som mulig. Derfor skal de betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus. Den nye forskriften innebærer også at kommunene må betale for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud.

Flertallet viser til at det i dag er slik at mange blir liggende på sykehuset etter at behandlingen er ferdig. Det er ikke bra for pasientene, og det er kostbart for fellesskapet. Kommunene vil få overført midler til å betale regningen de nå får. Midlene kan brukes til å bygge opp gode lokale tilbud i kommunen for å ta imot utskrivningsklare pasienter eller til å betale sykehuset dersom slike tilbud enda ikke er opprettet i kommunen. Forskriften legger til grunn at det er en medisinskfaglig vurdering som ligger til grunn for om den enkelte pasient er utskrivingsklar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene får ansvar for utskrivningsklare pasienter fra 1. januar 2012. Disse medlemmer mener det er uheldig at betalingsplikten inntrer før det er krav om at avtaler mellom kommunene og helseforetakene skal være på plass. Disse medlemmer vil påpeke at en pasient som erklæres utskrivningsklar fra sykehus, ikke nødvendigvis er mottaksklar i kommunen. Disse medlemmer mener det er en absolutt forutsetning for en god pasientbehandling at det finnes en omforent forståelse hos partene på hva en utskrivningsklar pasient er.

Disse medlemmer opplever ikke at alle kommuner er klar til å ta det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra første dag, og frykter at dette kan føre til lengre ventelister for å komme inn på sykehjem og økt press på hjemmetjenestene.

Disse medlemmer er positive til at det legges opp til en følgeevaluering av Samhandlingsreformen, og viser til at en svakhet ved tidligere helsereformer er manglende forskning for å se om reformene har gitt den ønskede effekt.

Disse medlemmer har merket seg at Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering har hevdet at vi har for liten kunnskap om dagens situasjon til å kunne drive følgeforskning av Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener dette er signaler som det er stor grunn til å ta på alvor.

Disse medlemmer har støttet at kommunene skal få det økonomiske ansvaret fra den dagen en pasient i sykehus defineres som utskrivningsklar. Men disse medlemmer er skeptiske til at regjeringen innfører denne forpliktelsen fra 1. januar 2012. En forutsetning for denne ordningen har hele tiden vært at det skal foreligge avtaler mellom kommuner og helseforetak, som bl.a. med bakgrunn i forskrift om utskrivningsklare pasienter gir en klar definisjon av når en pasient skal oppfattes som utskrivningsklar.

Disse medlemmer viser til at statsråden har satt frist for inngåelse av avtalene til 31. januar 2012, der helseforetak og kommuner har en gjensidig forpliktelse for at disse kommer i stand. Disse medlemmer er skeptiske til om denne fristen er realistisk, og dessuten redde for at dette vil lede til forhastede avtaler der partene som forhandler ikke er jevnbyrdige.

Disse medlemmer vil derfor vise til at både regjering og en samlet helse- og omsorgskomité tidligere har understreket viktigheten av gode avtaler som ligger til grunn for at denne ordningen skal fungere etter hensikten. I Innst. 212 S (2009–2010) om Samhandlingsreformen uttalte en samlet komité:

«Komiteen vil understreke at ordningen må bygge på gode prosesser knyttet til samarbeid mellom kommuner og helseforetak som likeverdige parter. (…) Komiteen støtter at ordningen med kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter innføres fra 2012. Komiteen mener dette forutsetter at det foreligger konkrete avtaler som regulerer forholdet mellom helseforetakene og kommunene.»

I Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skriver Helse- og omsorgsdepartementet:

«Det at en pasient er utskrivningsklar betyr ikke nødvendigvis at pasienten er ferdigbehandlet. Ofte har pasienten behov for oppfølgning i kommunen eller spesialisthelsetjenesten etter utskrivning. Det er derfor viktig at avtalene mellom helseforetaket og kommunene inneholder samhandlingstiltak slik at denne typen pasienter skrives ut til forsvarlige tilbud i kommunen så raskt som mulig.»

Disse medlemmer viser til at statsminister Jens Stoltenberg i partilederdebatt på NRK 9. september 2011 omtalte bekymringer knyttet til innføringen av denne ordningen med å si følgende:

«Vi gir kommunene et valgfritt tilbud, det er ikke slik at vi pålegger kommunene noe, her har dere noen milliarder. Da kan dere for eksempel ta i mot ferdig behandlede pasienter, gi dem et tilbud. Hvis ikke, så kan de fortsatt ligge på sykehus, og de må betale for det. Hvis ikke kommunene er klare, begynner de ikke 1. januar.»

Disse medlemmer mener denne beskrivelsen gir et fortegnet bilde av situasjonen, da finansieringsforpliktelsen ikke er valgfri, avtalene som skal ligge til grunn, flere steder ikke er inngått, og det er usikkerhet om det vil ligge tilstrekkelig medisinsk forsvarlighet til grunn for kommunenes alternative tilbud, når finansieringsforpliktelsen innføres på en slik forhastet måte.

Disse medlemmer ønsker derfor at kommunenes finansieringsforpliktelse for utskrivningspasienter ikke skal tre i kraft før kommuner og helseforetak har kommet til enighet om organisering av dette gjennom avtalene de er forpliktet til å inngå.

Demensplan 2015

Komiteen mener det er et overordnet mål at eldre og andre med hjelpebehov som ønsker å bo hjemme, skal få muligheten til det. Etter hvert som en blir eldre, øker imidlertid risikoen for fall, andre skader og ensomhet. I tillegg er det større sannsynlighet for at kognitiv svikt ikke avdekkes, slik at eldre får den hjelp de behøver.

Komiteen er derfor positiv til at regjeringen bevilger penger til viktige tiltak som dagtilbud til demente og økt rekruttering av arbeidskraft til omsorgssektoren. Det foreslåtte øremerkede stimuleringstilskuddet for etablering av dagaktivitetstilbud for personer med demens vil kunne bidra til 2 300 dagaktivitetsplasser i 2012.

Ny teknologi

Komiteen støtter regjeringen i arbeidet med å øke bruken av velferdsteknologi i omsorgstjenesten. Komiteen mener at en satsing på velferdsteknologi er nødvendig for å sikre at vi har gode omsorgstjenester også i fremtiden. Komiteen er kjent med at det drives flere prosjekter med velferdsteknologi i kommunene, og understreker viktigheten av at arbeidet med velferdsteknologi både i kommune og stat så fort som mulig kommer brukerne til gode. Dette forutsetter vilje til satsing i kommunene, oppfølging fra staten og gode systemer for erfaringsdeling kommunene imellom.

Komiteen viser videre til det viktige arbeidet som gjøres innenfor omsorgsforskningen, der de fem regionale omsorgsforskningssentrene har en viktig rolle når det gjelder veiledning, kompetanseoverføring og forskningsformidling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig med regjeringen i at forslagene fra Hagen-utvalget i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, og fra Kaasa-utvalget i NOU 2011:17, Når sant skal sies om pårørendeomsorg, vurderes i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er redd en oppfølging av Kaasa-utvalgets arbeid gjennom en stortingsmelding vil forsinke behandlingen av denne saken. Disse medlemmer viser til at mange familier og pårørende opplever det som presserende å få en bedre løsning enn dagens situasjon.

Utbygging

Komiteen vil understreke viktigheten av at utbyggingstakten når det gjelder oppføring, renovering og ombygging av heldøgns bemannede omsorgsplasser, skjer i et tempo som sikrer nødvendig kapasitet på plasser og boenheter – og gode miljø for brukere og ansatte. Komiteen har merket seg at over halvparten av de om lag 5 000 plassene som det så langt i planperioden er gitt tilsagn om, gjelder sykehjemsplasser, og at over 75 prosent av alle enheter det er innvilget tilsagn om, er beregnet for personer over 67 år. Komiteen mener det er viktig at kommunene benytter hele den foreslåtte tilsagnsrammen på 1 500 enheter neste år.

Komiteen håper økningen i utmålingen av investeringstilskuddet fra 20 til 30 prosent for omsorgsboliger og fra 30 til 40 prosent for sykehjemsplasser og fellesareal, samt en viss oppmykningen av regelverket, vil bidra til at flere kommuner raskere vil søke om tilskudd. Komiteen vil imidlertid understreke nødvendigheten av at utviklingen følges nøye.

Unge med funksjonsnedsettelser i institusjoner for eldre

Komiteen viser til at 166 unge under 50 år bor på alders- eller sykehjem eller i boform for heldøgns omsorg og pleie. Komiteen deler regjeringens syn om at unge med funksjonsnedsettelser ikke bør bo i institusjoner beregnet for eldre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at vi stikk i strid med politiske retningslinjer nå får tall som viser at antallet yngre funksjonshemmede som bor på sykehjem og institusjoner forbeholdt de eldste, stiger. 166 personer under 50 år opplever dette, en økning på 29 fra 2010.

Disse medlemmer vil vise til at det under den forrige regjeringen, Bondevik II, ble satt i gang en rekke tiltak for å få bukt med dette. Ikke minst ble det gitt veldig stor oppmerksomhet til dette temaet fra helseministrenes side. Dette resulterte i at det ved inngangen til 2006, da en hadde regjeringsskiftet, bare var fire stykker som fortsatt bodde på sykehjem, som ønsket å flytte ut, og som ikke hadde en dato for utflytting.

Disse medlemmer vil forutsette at regjeringen følger opp for å snu denne uheldige trenden.

Hospice/lindrende behandling

Komiteen er godt tilfreds med at de økte bevilgningene fra behandlingen av budsjettet for 2011 til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, demensfyrtårn og forbyggende hjemmebesøk for eldre er foreslått videreført i 2012.

Komiteen understreker at palliativ behandling av barn og oppfølging av deres familier er av største viktighet. Komiteen viser til at Helsedirektoratet i 2011 har fått i oppdrag å utarbeide egne diagnoseuavhengige nasjonale retningslinjer for lindrende behandling spesielt knyttet til barns behov fra nyfødtperiode og gjennom hele barnealderen.

Komiteen viser til det viktige arbeidet stiftelsen «Ja til lindrende enhet og omsorg for barn» gjør for å styrke kunnskap og engasjement knyttet til palliative tjenester for barn. Komiteen berømmer dette engasjementet. Komiteen vil understreke viktigheten av god brukermedvirkning i arbeidet med retningslinjene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er mange alvorlig syke og døende personer som ikke får nødvendig omsorg og hjelp i livets siste fase. Disse medlemmer er opptatt av å styrke dette tilbudet og er av den oppfatning at etablering av hospice-plasser vil kunne bedre kvaliteten på tilbudet i form av å gi helhetlig omsorg i et miljø preget av ro, verdighet og tid til både pasient og pårørende. Et slikt miljø kan også være en viktig bidragsyter til kompetanseoverføring til andre pleie- og omsorgsarenaer hvor døden er en del av hverdagen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der det i en overslagsbevilgning foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen tilskuddsordning for bygging og drift av hospice i Norge innen 1. juni 2012.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at rett til lindrende behandling eller livshjelp i livets siste fase er sentralt i verdighetsgarantien. Med bygging av 150 kommunale hospice-plasser i året vil behovet være dekket etter fire år. Dette medlem mener derfor at 150 slike plasser kan inngå under byggingen av totalt 2 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2012, det vil si 500 plasser ut over regjeringens forslag.

Dette medlem vil stimulere til etablering av ambulante team for lindrende behandling, kompetanseheving i hele helsetjenesten om lindrende behandling, og etablering av flere hospiceplasser, herunder en hospiceavdeling på Gatehospitalet, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett øker bevilgningen til dette med til sammen 50 mill. kroner.

Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å redusere antall ufaglærte i kommunal omsorgstjeneste, gi rom for økt kompetanseoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten samt å bygge opp kommunal kompetanse på alvorlig syke og døende.

Disse medlemmer mener det er behov for øremerking av midler til dette formålet. Disse medlemmer viser til at ved behandlingen av Samhandlingsreformen ville alle opposisjonspartiene gjøre Samhandlingsreformen til en kvalitetsreform.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet følger opp dette i sitt alternative statsbudsjett hvor det over kap. 571 post 22 er lagt inn betydelige midler til blant annet å styrke kommunenes mulighet til et kompetanseløft.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås et kompetanseløft i kommunehelsetjenesten med en styrking på 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at dette er bevilget over kap. 761 post 67.

Post 62 Dagaktivitetstilbud

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag til budsjett der det bevilges 150 mill. kroner til stimuleringstiltak for etablering av dagaktivitetstilbud i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti peker på regjeringens bevilgning til etableringen av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente. Dagaktivitetstilbud gir mening i hverdagen og avlaster pårørende, noe som kan utsette behovet for institusjonsplass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som gjennom sin satsing i budsjettet for kommunesektoren gir rom for en vesentlig økning i etablering av dagaktivitetstilbud ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslås en bevilgning ut over regjeringens budsjett på 20 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etablering av dagaktivitetstilbud for demente

Post 66 Brukerstyrt personlig assistanse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens beskrivelse av oppfølgingen av Stortingets anmodning fra juni 2011 om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for brukere med stort behov innenfor de samme økonomiske rammer som gjelder i dag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk bistand i hverdagen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i realiteten er flertall for en sterkere rettighetsfesting av BPA-ordningen på Stortinget. Disse medlemmer vil understreke betydningen det er for den enkelte bruker å ha et tilbud om BPA for å kunne leve et mer fullverdig liv. Disse medlemmer viser til at regjeringen har vridd seg unna en rettighetsfesting ved stadig å vise til behov for nye høringer og utredninger. Disse medlemmer vil peke på at Stortinget i anmodningsvedtaket fra juni 2011 ber regjeringen om raskt å komme tilbake til Stortinget med et forslag til rettighetsfesting. Disse medlemmer vil også påpeke at en enstemmig komité la vekt på at de som får tilbud om BPA, må oppleve at ordningen er reelt brukerstyrt.

Disse medlemmer mener at personer som har nedsatt funksjonsevne, som alle andre, må få leve slik de selv ønsker. Livskvalitet og mestring av hverdagen må være målet, og BPA kan være ett av midlene for å nå det

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det er bevilget ytterligere 5 mill. kroner til informasjonsarbeid og en BPA-ordning som er reelt brukerstyrt. Informasjonen må rettes like mye til kommuner som til potensielle brukere og deres nærmeste pårørende.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om en økning på 150 mill. kroner i de kommunale rammene for å bedre tilbudet om BPA.

Post 67 Utviklingstiltak

Komiteen viser til at Samhandlingsreformen har klare konsekvenser for utdanning og forskning. Ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen (UiB) arbeides det for at sykehjemmene skal bli en del av læringsarenaen for studenter i medisin, odontologi, farmasi og ernæring. Organisering av alders- og sykehjemsmedisin er en av de store helsepolitiske utfordringer Norge står overfor i dag og de kommende tiår, jf. Innst. 422 S (20120–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for et helhetlig og tverrfaglig fagmiljø, slik det er tatt initiativ til ved UiB. Disse medlemmer ber regjeringen om å bidra til opprettelse av et Nasjonalt senter for sykehjemsmedisin ved Det medisinsk-odontologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen i tråd med de planer som allerede er utarbeidet der.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen til kvalitets- og kompetansetiltak i omsorgstjenesten med totalt 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag over kap. 761 post 67. Innenfor denne bevilgningen skal kvalifiseringstiltakene for ufaglærte styrkes, i tillegg til en økt innsats for etterutdanning og kompetanseutvikling. Videre skal bevilgningen sikre økt rekruttering av leger til sykehjem, styrke helsestasjonenes arbeid med utsatte familier og sikre bedre omsorg ved livets slutt. Innenfor rammen av denne satsingen vil disse medlemmer styrke kulturtilbudet i regi av Livsglede for eldre med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett bevilger 5 mill. kroner til et stimuleringstilskudd til kommuner, så de kan iverksette en legemiddelgjennomgang for pasienter som legges inn på sykehjem i samarbeid med farmasøyter. Disse medlemmer viser til at Helsetilsynet har påvist omfattende feilmedisinering ved norske sykehjem. Ved tilsynet i 2009 fant Helsetilsynet avvik på 18 av 23 sykehjem. Disse medlemmer mener det er nødvendig med tiltak som kan hindre feilmedisinering og sikre god legemiddelbruk.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil bevilge 1 mill. kroner til Verdighetssenteret, som er et nasjonalt kompetansesenter med hovedfokus på å sikre verdighet for sårbare eldre.

Post 71 Frivillig arbeid mv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg, kommer med mange viktige innspill knyttet til fremtidens eldreomsorg. Hagen-utvalget peker blant annet på viktigheten av at en har sterkt fokus på «Independent living» og «Empowerment», og at det må satses sterkt på ideelle tiltak og frivillige organisasjoner i fremtidens omsorgstjenester. Disse medlemmer mener den tilnærmingen som regjeringen har til merverdiavgiftkompensasjonen, i beste fall kan beskrives som å gå baklengs inn i fremtiden, og i realiteten betyr et enormt løftebrudd overfor dem som bruker store deler av sin fritid på frivillig arbeid. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative statsbudsjett hvor bevilgningene til kompensasjon for merverdiavgift økes, og der det i tillegg legges opp til en økning i skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen er foreslått en bevilgning til Verdighetssenteret ved Bergen Røde Kors sykehjem på 3 mill kroner, noe som er en videreføring av bevilgningen for inneværende år. Tilskuddet til Verdighetssenteret skal bidra til «å sikre opplæring av frivillighetskoordinatorer og sikre spredning av prosjektet «Lære for å Lære videre», et opplærings - og implementeringsprosjekt for fotfolket innen eldreomsorg. Komiteen vet at Verdighetssenteret har som målsetting at opplæringen skal kunne bidra til frivillighetsprosjekter i alle norske kommuner. Komiteen ser positivt på dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor verdighetssentrene styrkes med 3 mill kroner over kap. 781.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Verdighetssenteret ønsket å få styrket sin bevilgning, og Høyre etterkommer dette ønsket med å bevilge 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett øker støtten til undervisningssykehjem og hjemmetjeneste med satsing på lindrende behandling og demens, herunder Verdighetssenteret på Røde Kors Sykehjem i Bergen, med 8 mill. kroner.

Komiteen konstaterer at Røde Kors Besøkstjenesten i over 60 år har vært en viktig bidragsyter for å motvirke ensomhet hos eldre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å stimulere ytterligere til den sosiale virksomheten til Røde Kors Besøkstjenesten og viser til at det bevilges 1 mill. kroner til Røde Kors Besøkstjenesten i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteen viser til det flotte arbeidet frivillige hørselshjelpere gjør over hele landet. Hørselshjelpernes bistand med hjelpemidler og det praktiske, fysiske og psykiske knyttet til det å være hørselshemmet, har stor verdi for den enkelte hørselshemmede og for samfunnet. Komiteen vil påpeke at dette frivillige arbeidet øker den enkeltes livskvalitet og trygghet, og det bidrar i stor grad til at eldre hørselshemmede kan bo lenger i sitt eget hjem. Komiteen viser til at det i dag er ca. 200 000 mennesker som bruker høreapparat, og at den brukernære hørselshjelpordningen opplever økt etterspørsel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en enstemmig komité i statsbudsjettet for 2011 gikk inn for å bevilge 2,1 mill. kroner for å gjøre hørselshjelpordningen landsdekkende. Disse medlemmer viser til at det er behov for ytterligere midler i årets budsjett for å sikre rekruttering, kompetanseheving og investering i nytt utstyr.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor hørselshjelpordningen er styrket med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til den innsatsen Dissimilis kultur- og kompetansesenter (DKK) gjør, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, for en svært utsatt og sårbar gruppe mennesker. Disse medlemmer er kjent med den vanskelige økonomiske situasjonen DKK befinner seg i, knyttet til manglende forutsigbarhet i forhold til driftsmidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i fjorårets budsjettbehandling (Innst. 11 S (2010–2011)) ba regjeringen sørge for at Dissimilis kultur- og kompetansesenter ble gitt gode og forutsigbare rammevilkår med egen post på statsbudsjettet, men at dette ikke har blitt fulgt opp av regjeringen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor DKK er tilgodesett med et ekstra tilskudd på 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor dette kapittel og denne post er styrket med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett styrker satsingen på samhandling i kommunene med 370 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Av dette bevilges 40 mill. kroner over kap. 761 post 71.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der støtten til Demenslinjen, som er en hjelpetelefon for alle som har spørsmål om demens, drevet av Nasjonalforeningen for folkehelsen, økes med 0,5 mill. kroner.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Det foreslås bevilget 471,5 mill. kroner for 2012 mot 263,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det er overført 0,263 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås netto flyttet 151,8 mill. kroner fra andre kapitler til dette kapitlet.

Komiteen vil vise til at en rekke av primærhelsetjenestens oppgaver og finansieringen av disse er omtalt under andre budsjettkapitler i denne innstillingen.

Komiteen har merket seg at det er betydelige økning i dette budsjettkapitlet i hovedsak grunnet flytting av bevilgninger fra andre kapitler. De største endringene er en bevilgning til etablering av øyeblikkelig hjelp i kommunene der 131 mill. kroner er flyttet fra helseforetakenes grunnbevilgninger. Det foreslås 67 mill. kroner til en ny post for allmennlegetjenester.

Komiteen vil innledningsvis vise til de innspill som er kommet i komiteens budsjetthøringer fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli hendelsene. Komiteen ber om at dette følges nøye, og viser til merknader under kap. 764.

Komiteen har merket seg at tilskuddsordningen Utvikling av samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentre er plassert under kap. 761, og at det har vært svært stor interesse for denne utviklingsstøtten. Komiteen ser dette som et tegn på at kommunene ønsker å komme raskt i gang med gjennomføring av Samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformen

Komiteen viser til at gjennomføring av Samhandlingsreformen fra 1. januar 2012 vil medføre store endringer og utf ordringer for kommunesektoren og for primærhelsetjenestene. Komiteen har merket seg den store og positive interesse og engasjement som er vist i arbeidet med å konkretisere de endringer som skal skje gjennom arbeidet med nye lover og Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015. Komiteen har merket seg de mange påpekinger i høringsrundene – nå senest til denne budsjettproposisjonen – av at det trengs gode nok og forutsigbare rammebetingelser for kommunene og for de ulike delene av primærhelsetjenesten. Komiteen understreker at gjennomføringen skal skje over flere år, og at det er avgjørende for arbeidet lokalt at helseforetakene er positive og forutsigbare samarbeidspartnere. Det er viktig at de avtaler som inngås, og de strategiplaner for helseforetakene som legges til grunn for samarbeidsavtaler, er langsiktige nok.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at følgeevalueringen i regi av Norges forskningsråd som igangsettes i 2011, vil gi nyttig informasjon og være bakgrunn for eventuelle justeringer av virkemidlene.

Flertallet vil peke på at de økonomiske virkemidlene knyttet til ferdigbehandlede pasienter og kommunal medfinansiering ikke skal omfatte psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra 2012. Flertallet vil understreke at kommunene skal se til at dette forhold ikke fører til dårligere oppfølging av disse pasientgruppene.

Øyeblikkelig hjelp

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at tilskudd til å etablere tilbud i kommunene om døgnopphold for personer med behov for øyeblikkelig hjelp, i perioden 2012–2015 skal gis fra det tidspunkt tilbudet etableres. Plikten for kommunene til å ha et slikt tilbud fra 2016 gjelder i alle kommuner. De kommuner som oppretter tilbudet tidlig, vil få mest tilskudd gjennom perioden. Flertallet anser at denne innretting av tilskuddet vil stimulere til rask etablering av dette tilbudet i kommunene.

Flertallet vil understreke at helseforetakene ikke kan bygge ned sin mottakskapasitet for denne kategori pasienter tidligere enn den forutsatte oppbygging av døgnplasser i kommunene er et faktum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 424 L (2010–2011) om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, der disse medlemmer var skeptiske til både den medisinske, praktiske og økonomiske effekten av å lovfeste en plikt for kommunene til å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Da uttalte komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti blant annet:

«Disse medlemmer mener det ikke er mulig å foreta uttrekket fra sykehusene i den størrelsesorden regjeringen skisserer. Disse medlemmer går derfor inn for at det innføres forsøksordninger i flere kommuner før en gjør det til en lovfestet plikt å ivareta øyeblikkelig hjelp-funksjon med innleggelse i kommunal institusjon.»

Disse medlemmer var i Innst. 424 L (2010–2011) også imot at det skulle kuttes i spesialisthelsetjenesten for hvert liggedøgn kommunene overtok, og ville at en økonomisk effekt også måtte dokumenteres før det ble kuttet i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer bemerket bl.a.:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at dette må gjøres slik at ikke resultatet bare blir en forsinket innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er derfor opptatt av at tiltaket må kunne vise effekt før en endrer finansieringen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre derfor reverserer kuttet i bevilgningen til de regionale helseforetakene på 131 mill. kroner og den varslede finansieringsforpliktelsen på 131 mill. kroner som regjeringen legger opp til for å finansiere døgntilbud om øyeblikkelig hjelp i kommunene, som samlet betyr en lettelse i belastningen på spesialisthelsetjenesten beregnet til 262 mill. kroner. Høyre budsjetterer derfor heller ikke med noen innsparing i ISF-systemet på 80 mill. kroner, som regjeringen legger til grunn i sin budsjettproposisjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier gikk imot kommunal medfinansiering og økt ansvar for øyeblikkelig hjelp i kommunene i forbindelse med behandling av ny kommunal helse- og omsorgslov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor reversere disse bevilgningene, og Fremskrittspartiet tilbakefører i sitt alternative statsbudsjett de økonomiske ressursene til spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at kommunene i altfor liten grad er satt i stand til å ta over et slikt ansvar. Disse medlemmer mener at oppbygging og bygging/tilrettelegging av bygningsmasse burde prioriteres i første runde. Når regjeringen velger å starte med finansieringen, kan resultatet bli økte administrative kostnader til å følge opp fakturering, lenge før eventuell økonomisk gevinst kan hentes ut i form av færre sykehusinnleggelser. Disse medlemmer viser til at enhver omstilling hvor tilbudet skal tas ned ett sted, mens det bygges opp et annet sted, vil ha en økonomisk «pukkeleffekt» som regjeringen ikke har tatt høyde for.

Allmennlegetjeneste og legevakt

Komiteen har merket seg at det foreslås å styrke fastlegeordningen med en bevilgning på 50 mill. kroner, og at dette knyttes opp mot revideringen av fastlegeforskriften. Komiteen imøteser en presisering av innholdet i listeansvaret slik at fastlegene vil få et mer helhetlig ansvar for innbyggerne på sine lister inkludert det individrettede forebyggende arbeidet.

Komiteen har merket seg at det etableres en tilskuddsordning for å dekke utgifter til bakvakt for legevaktsleger i enkelte kommuner som følge av minimumskrav til kompetanse hos legevaktsleger. Komiteen anser dette som positivt og nødvendig.

Komiteen vil understreke betydningen av rekrutteringstiltak og kompetanseheving for allmennlegene. Særlig med bakgrunn i den nye oppgavefordelingen i helsevesenet som følge av Samhandlingsreformen er dette viktig. Det er derfor positivt at grunnbevilgningene til de fire allmennmedisinske forskningsenhetene nå økes med 2 mill. kroner til 14 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at den betydelige oppgave- og ansvarsoverføring til kommunene i Samhandlingsreformen forutsetter en raskere vekst i legeårsverkene i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Komiteen konstaterer at veksten i legeårsverk de åtte siste år har vært på 33 prosent i spesialisthelsetjenesten mot 14 prosent i allmennlegetjenesten. Komiteen imøteser ytterligere tiltak for å endre på dette bildet slik det er lagt til grunn i Samhandlingsreformen.

Kiropraktikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at pasienter som oppsøker kiropraktor, får stønad til inntil 14 behandlinger per år. Disse medlemmer har merket seg at refusjonssatsen for slik behandling ikke er justert i tråd med den normale pris- og lønnsvekst og således utgjør en stadig mindre del av det honoraret pasienten betaler. Disse medlemmer vil peke på at dette er en uheldig utvikling sett i sammenheng med den betydning kiropraktorbehandling har for pasienter med muskel- og skjelettlidelser, og særlig med tanke på behandling av barn med slike lidelser. Disse medlemmer ber på denne bakgrunn om en vurdering av behov for justering av reglene med hensyn til tak på antall behandlinger og refusjonssatsens størrelse ut fra pasienters alder, behov, diagnose og betalingsevne.

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Komiteen er tilfreds med at departementet med bakgrunn i St.meld. nr 12 (2008–2009) «En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg» har fått utarbeidet kvalitetskrav til fødselsomsorgen og en utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Komiteen imøteser departementets oppfølging av forslagene i utviklingsstrategien som kan bidra til den styrking av jordmortjenesten som Stortinget har bedt om.

Komiteen har merket seg at departementet nå vil gjennomgå takstsystemet for jordmødre og vurdere dette ut fra formålet og eventuelt i sammenheng med tilsvarende systemer for andre yrkesgrupper.

Komiteen vil peke på at en samlet komité i innstillingen til fødselsmeldingen understreket at planene som de regionale helseforetakene skulle utarbeide sammen med de berørte kommuner, skulle være flerårige og sikre et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud med nærmere fastsatte kvalitetskrav.

Komiteen mener det er viktig at fødetilbudet er forutsigbart, og at det er godt kommunisert for befolkningen hvilke kvinner som kan føde på de ulike fødeenhetene.

Komiteen viser til Helsedirektoratets tilsyn med barselomsorgen i 2010 som påviste at barselomsorgen ikke er godt nok tilpasset tidligere utskrivning fra fødeinstitusjonene, og at det er store variasjoner i tilbudet på landsplan både når det gjelder innhold og kvaliteten på barselomsorgen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at pasientforløpet avdekker et betydelig gap fra tidspunktet da barselkvinnen og barnet utskrives fra fødeinstitusjonen, og fram til helsestasjonen er satt i beredskap for å kunne gi en tilpasset oppfølging av familien og det nyfødte barnet. Disse medlemmer er enig med Helsetilsynet i at brudd i tjenestetilbudet så kort tid etter en fødsel truer pasientsikkerheten.

Komiteen mener at mangel på samhandling mellom fødeinstitusjonene og helsestasjonene er uheldig, og imøteser regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 240 (2008–2009), Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg – En gledelig begivenhet.

Komiteen vil understreke at ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov tydeliggjør det kommunale tilbudet til gravide og barselkvinner og setter krav om inngåelse av lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at et godt barselomsorgstilbud for alle best kan sikres om det innføres en individuell lovfestet rett til jordmortjenester dersom gravide selv ønsker dette. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 424 L (2010–2011) om å lovfeste retten til jordmortjeneste.

Komiteen viser til at en gjennomsnittlig stillingsprosent for jordmødre ansatt i kommuner er på 43 prosent. 87 prosent jobber deltid. Det er etter komiteens syn viktig å øke stillingshjemlene, hindre uønsket deltid, redusere frafall fra yrket og sikre nyutdannede jordmødre jobb etter endt utdanning. Komiteen vil understreke at i Innst. 407 S (2010–2011) vises det til tiltak som skal sikre jordmødre større stillingsbrøker både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, og legger til grunn at Stortinget informeres om utviklingen.

Komiteen mener at den lokale jordmortjenesten i samarbeid med helsesøster, fastlege og spesialisthelsetjenesten må gi tilbud om å følge opp mor og barn hjemme etter fødselen.

Komiteen er tilfreds med at departementet nå gjennomgår takstsystemet for jordmødre.

Komiteen imøteser at det utarbeides faglige retningslinjer for barselomsorgen.

Komiteen viser til at ansvaret for følgetjenesten og nødvendig beredskap for gravide og fødende ble overført til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2010. Komiteen mener det er viktig at det inngås forpliktende avtaler mellom helseforetak og kommuner om beredskap og følgetjenester, og at det foreligger en tilfredsstillende beredskap for vurdering av om en kvinne er i fødsel, og om hun trenger følge av jordmor under transport.

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett styrker satsingen på samhandling i kommunene med 370 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Av disse bevilges 50 mill. kroner over kap. 762 post 60.

Skolehelsetjenesten

Komiteen viser til økningen på 400 årsverk i skolehelsetjenesten og helsestasjonene siden 2006. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om styrking av tilskuddsordningen med 10 mill. kroner.

Komiteen understreker viktigheten av forebyggende lavterskel helsetiltak nær der barn og unge har sin hverdag. Komiteen viser til Kunnskapssenterets kunnskapsgjennomgang av skolehelsetjenesten der det fremkommer at en har noe begrenset kunnskap om virkningen av tjenesten. Videre viser komiteen til at Kunnskapssenteret i sin konklusjon skriver:

«Det er behov for norske studier på feltet, for eksempel i forhold til å forebygge psykiske problemer, øke fysisk aktivitet og forebygge fedme hos barn og unge.»

Komiteen er enig i at det finnes et behov for systematisert kunnskap knyttet til skolehelsetjenestens positive effekter, men også for kunnskap om innhold, dimensjonering og funksjon av skolehelsetjenesten.

Komiteen mener skolehelsetjenesten tilbyr viktige basistjenester som kan bidra mye i folkehelsearbeidet, da tjenesten har direkte kontakt med mange. Komiteen mener personellinnsatsen i skolehelsetjenesten må styrkes, særlig sett i sammenheng med behovet for forebyggende innsats som ligger til grunn i Samhandlingsreformen. Komiteen mener skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å veilede om prevensjon og for å sette egne grenser, forebygge uønskede graviditeter og forebygge helseplager hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at Helsedirektoratet anbefaler å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom en tydeliggjøring av kravene til innhold i tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som gjennom sin satsing i budsjettet for kommunesektoren gir rom for en vesentlig styrking av skolehelsetjenesten ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om å styrke skolehelsetjenesten med 50 mill. kroner.

Helsestasjonene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at språket kanskje er den største barrieren for integrering i Norge. Derfor vil en innføring i norsk språk gi muligheter til raskere integrering og økt deltakelse i samfunnet for barn av innvandrere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på helsestasjonenes språkstimulerende arbeid blant innvandrerbarn, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om 5 mill. kroner til dette.

Frisklivssentraler

Komiteen er tilfreds med at det gis bevilgninger til å etablere flere frisklivssentraler, og at det er utgitt en veileder for etablering og organisering av slike basert på erfaringer fra dem som er i gang. Komiteen mener det er dokumentert at tilbud som gis via en frisklivssentral, kan gi bedre effekt for helse og livskvalitet for enkelte enn kostbar medisin som dekkes av Folketrygden.

Komiteen vil peke på at frisklivssentralen er en egnet arena for praktisk samarbeid mellom kommunen og aktører i frivillig sektor og brukerorganisasjoner. Disse sitter med mye kunnskap om forebyggende folkehelsearbeid og også om rehabilitering og habilitering innenfor hver sine områder. Komiteen vil framheve friluftslivets organisasjoner som viktige for å stimulere til mer friluftsliv.

Post 71 Frivillig arbeid

Norsk Pasientforening

Komiteen viser til at utviklingen i helsetjenesten gjør at det kan bli vanskeligere å finne frem. Særlig er spesialisthelsetjenesten blitt både mer komplisert og mer spesialisert. Lovverket kan også være vanskelig å overskue for den enkelte av oss.

Komiteen er derfor opptatt av at fellesløsninger der tilgang til hjelp ikke avgjøres av personlig økonomi, finnes. Norsk pasientforening er en viktig bidragsyter til dette og har behov for forutsigbare rammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ser med bekymring på meldingene om at kommersielle aktører nå ser ut til å etablere seg i et marked som skal hjelpe folk med å finne frem i det offentlige helsevesenet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at når kommersielle aktører nå ser at det er et marked for å hjelpe folk med å finne frem i det offentlige helsevesenet, er dette et tydelig tegn på at befolkningen opplever systemet som uoversiktlig og med uklare ansvarsområder. Disse medlemmer viser til at helsevesenet i Norge er sterkt fraksjonert, og at det er et offentlig ansvar å sørge for forventningsavklaringer om hvem som gjør hva. Disse medlemmer mener det er viktig at myndighetene tar dette ansvaret fremfor å legge hindringer i veien for de aktørene som faktisk da gjør det arbeidet det offentlige burde ha gjort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på Norsk Pasientforenings arbeid med å bistå og gi pasienter råd overfor alle deler av helsevesenet og oppfølging av klagesaker gjennom klageorganene. Disse medlemmer ser på dette som et viktig arbeid både som pasienthjelper og korrektiv til helsevesenet og ser behov for en større synlighet og sterkere oppmerksomhet rundt dette i arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om en økning på 1,6 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tilskudd til Norsk Pasientforening er flyttet til dette kapittelet fra kap.729. Disse medlemmer er enige med NPF i at denne plasseringen er uheldig, siden mye av foreningens arbeid berører spesialisthelsetjenesten og private helsetjenester. Disse medlemmer mener en plassering på samme kapittel som pasient- og brukerombud, da med en endret kapitteloverskrift, ville ha vært mer korrekt. Disse medlemmer vil også påpeke at det foregår et aktivt samarbeid mellom pasient- og brukerombudene og NPF. Disse medlemmer viser videre til at NPF har fått vesentlig økte driftskostnader grunnet flere bistandssaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor NPF styrkes med 1,5 mill. kroner i 2012 ut over regjeringens forslag.

Post 73 Forebygging av uønskede svangerskap og abort

Komiteen mener at det arbeidet som gjøres ved Sex og Samfunn, senter for ung seksualitet, er meget viktig. Det er etter komiteens syn viktig å merke seg at senteret rekker ut til målgrupper som det ellers er vanskelig å nå. Sex og Samfunn, senter for ung seksualitet, har mange brukere med ikke-vestlig bakgrunn, samt gutter som vanligvis er vanskelige å nå. Komiteen vil fremheve de nasjonale funksjoner senteret har med arbeidet vedrørende ung seksualitet, hvor viktige oppgaver er hospitering av helsepersonell, utvikling av Metodeboka, svartjenesten, og som kunnskapsspreder på feltet i tillegg til å være et supplerende ungdomshelsetilbud i Oslo-området.

Komiteen viser til at Helsedirektoratet har foretatt en vurdering av spørsmålet om å utvide jordmødres og helsesøstres rett til å forskrive hormonelle prevensjonsmidler, jf. flertallsinnstilling i Budsjett-innst. nr. 11 (2006–2007).

Komiteen er tilfreds med at Helsedirektoratet nå anbefaler at rekvireringsretten utvides til alle kvinner i fertil alder, og imøteser regjeringens varslede oppfølging av anbefalingene.

Post 74 Stiftelsen Amathea

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til Stiftelsen Amathea som tilbyr tjenester som bidrar til samfunnets arbeid med å forebygge uplanlagte svangerskap og abort, og utvikler ny kunnskap og kompetanse i samfunnet knyttet til kvinnehelse og psykososiale utfordringer ved uplanlagt svangerskap og abort. Stiftelsen har blant annet utviklet studiemateriellet «Et vanskelig valg», som inviterer til refleksjon og dialog rundt forelskelse, seksualitet og lyst. Den ønsker å bidra til at ungdom blir tryggere på seg selv sosialt og seksuelt. Dette mener Amathea best kan gjøres gjennom å sette temaet på dagsorden i klasserom, ungdomsklubber og i venneflokken. Da kan de unge bli mer bevisste når det gjelder egne lyster og grenser, og mer ansvarlige i bruk av prevensjon. Stiftelsen Amathea driver forebyggende arbeid med undervisning i for eksempel skolen. Stiftelsen tilbyr også prevensjonsveiledning, gratis kondomer og graviditetstester. Videre arbeider den med tiltak for minoritetskvinner med hensyn til de helseutfordringer de står i. Stiftelsen Amathea har derfor fokus også på andre ting enn svangerskapsavbrudd.

Disse medlemmer mener Stiftelsen Amathea er et viktig bidrag til samfunnets arbeid med å forebygge uplanlagt svangerskap og abort, og stiftelsen utvikler ny kunnskap og kompetanse i samfunnet knyttet til kvinnehelse og psykososiale utfordringer ved uplanlagt svangerskap og abort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som styrker bevilgningen til Amathea med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til forslag om økt støtte til stiftelsen Amathea på 5 mill. kroner i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.

Kap. 763 Rustiltak

Det foreslås bevilget 739,8 mill. kroner for 2012 mot 723,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det er overført 9,7 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås flyttet 2,5 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.

Komiteen viser til viktigheten av en helhetlig ruspolitikk som strekker seg fra forebygging til oppfølging og behandling. Målet for den forebyggende politikken ligger i å begrense skadelig bruk av rusmidler, utsette debutalder og fange opp utsatte grupper og enkeltpersoner på et tidlig stadium. For personer som sliter med rusmiddelavhengighet, handler det om å sikre gode tilgjengelige tjenester. Personer som står i fare for å utvikle eller har utviklet rusmiddelproblemer, har ofte behov for sammensatte tjenester over tid. Mange har somatiske og psykiske lidelser i tillegg til rusmiddelproblemer. For å gi disse menneskene gode tilbud er det nødvendig å ha tjenester som spenner fra forebygging via primærhelsetjenester, sosialtjenester og omsorgstjenester til spesialisthelsetjenester.

Komiteen viser til at tilsynsrapporter, statistikk, riksrevisjonsrapporter, evalueringer og annen dokumentasjon peker på at en styrking av rusomsorgen er nødvendig. Komiteen støtter forlengelsen av Opptrappingsplanen for rusfeltet ut 2012, i påvente av den varslede stortingsmeldingen om rusfeltet. Stortingsmeldingen skal omhandle alkohol, narkotika, legemidler og doping utenfor den organiserte idretten.

Samtidig vil komiteen trekke frem det gledelige faktum at målinger viser en nedgang i bruk av alkohol og cannabis blant ungdom.

Komiteen viser til at det er alkohol som er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene, både sosialt og helsemessig. Det er derfor behov for å redusere befolkningens samlede forbruk. Komiteen støtter Helsedirektoratets informasjonskampanjer og holdningsskapende arbeid og ser på disse virkemidlene som svært viktige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at regjeringen vil opprettholde den ruspolitikken som har vært ført, til tross for at forbruket i Norge fortsetter å øke.

Komiteen erkjenner at Samhandlingsreformen viser et behov for en tydeliggjøring av det kommunale ansvaret på rusmiddelområdet, samt at statistikk over kommunale tjenester til personer med rusmiddelproblemer er mangelfull. Kommunal medfinansiering for utskrivningsklare pasienter innen rusbehandling innføres ikke i 2012.

Post 61 Kommunalt rusarbeid

Komiteen vil understreke hvilket uvurderlig arbeid som ligger til kommunene når det gjelder forebygging, oppfølging og ettervern. Posten skal dekke aktivitetstilbud, oppfølgingstjeneste, arbeidsrettede tiltak og ulike typer akuttilbud. Helsedirektoratet samarbeider med fylkesmannen om fordeling av tilskudd. Komiteen har merket seg at det stilles krav om at kommunen har en plan, og at det skal rapporteres på resultat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Actis etter fremleggelse av statsbudsjettet sendte ut følgende pressemelding:

«Kommunene tvinges til å lage gull av gråstein. Rusavhengige går en tung hverdag i møte når Samhandlingsreformen trer i kraft januar 2012. Kommunene sliter allerede i dag med å ivareta rusavhengige, og statsbudsjettet gir ingen grunn til optimisme for fremtiden.»

Disse medlemmer støtter dette synet og viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett under rammene for kommunene er tilført ytterligere 150 mill. kroner øremerket rusarbeid og ettervern i kommunene.

Disse medlemmer mener dette bør følges nøye opp og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ledig kapasitet som eksisterer hos private rusinstitusjoner blir benyttet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er viktig å bygge opp det psykiske helsevernet i kommunene med flere og styrkede psykologstillinger. Disse medlemmer ønsker en gradvis oppbygging av en allmennpsykologtjeneste i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett styrker satsingen på samhandling i kommunene med 370 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Av dette bevilges 40 mill. kroner over kap. 763 post 61

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Komiteen vil understreke det uerstattelige arbeidet som blir utført av frivillige lag og organisasjoner, og erkjenner betydningen av at dette arbeidet får fortsette. Dette arbeidet sørger for et mangfold og en kvalitet som er et viktig supplement til det offentlige. Spesielt gjelder dette for lavterskeltilbud innen flere områder som fanger opp en rekke mennesker som sliter, og som har problemer med å forholde seg til det offentliges krav til skjemaer og dokumentasjon.

Komiteen har merket seg at det nå legges vekt på at organisasjonene kan dokumentere et samarbeid med kommunene, og forutsetter at kommunene ønsker og innbyr til et slikt samarbeid. Komiteen viser til det døgnåpne helse- og omsorgstilbudet for de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige som Kirkens Bymisjon i Oslo fikk tilskudd til å åpne. Komiteen er tilfreds med at dette tilbudet videreføres i påvente av den endelige evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener flere rusmiddelavhengige må få et behandlingstilbud raskere. Per første kvartal 2011 står nær 4 000 i kø, og samtidig har ideelle rusinstitusjoner ledig kapasitet. Dette skyldes blant annet manglende satsing og regjeringens anbudspraksis. Dessverre er det slik at de regionale helseforetakene ikke kjøper tjenester blant ideelle institusjoner, noe som gjør at kapasiteten disse har, ikke utnyttes. Mange institusjoner må drive med tomme senger fordi de kun har fått avtale om en mindre andel av sin totale kapasitet. Andre institusjoner får ingen avtale med de regionale helseforetakene og må dermed legge ned. Flere helseforetak har kriterier eller vilkår i sine anbud som gjør at flere ideelle institusjoner ikke kan legge inn tilbud om behandling. Et eksempel på dette er kravet om at alle plassene skal være tilgjengelige for LAR-pasienter. Dette kravet utelukker alle institusjoner som kun har medikamentfrie behandlingsplasser. Et annet eksempel er et regionalt helseforetaks mulighet til å sette geografiske begrensninger til innenfor sin region, noe som utelukker institusjoner fra andre regioner. Dersom disse ikke har fått avtale med det regionale helseforetaket i sin region, har de ingen mulighet til å få avtale et annet sted heller. Et tredje eksempel på begrensende vilkår er når de regionale helseforetakene trekker ut enkelte typer behandling fra anbudet, for eksempel når RHF-ene setter som krav at avrusing eller LAR-behandling skal skje innenfor helseforetakets eget behandlingstilbud. Dette vil utelukke institusjoner som har drevet disse formene for behandling, fra å videreføre driften.

Disse medlemmer mener regelverket for hvordan driftsavtaler med ideelle institusjoner inngås, må endres. Ledig kapasitet må utnyttes, og det må inngås langsiktige og forutsigbare avtaler.

Disse medlemmer mener det er avgjørende med en kunnskapsbasert innsats mot rus, og denne bør i stor grad foregå i frivillige organisasjoner og institusjoner.

Disse medlemmer vil vise til mye bra arbeid innen ettervern. Albatrossen Ettervernssenter i Bergen driver ettervernsarbeid for tidligere rusmiddelavhengige. Det er viktig at denne type tilbud har forutsigbare økonomiske rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil ytterligere styrke organisasjoner som Barn av rusmisbrukere, KREM, RiO, Wayback, Praetorius og NKS sine veiledningssentre for pårørende til rusmiddelavhengige. Disse medlemmer har videre stor tro på at økt skattefradrag for gaver til frivilligheten vil slå positivt ut for slike organisasjoner, og disse partier fremmer derfor forslag om dette i sine alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at denne posten er økt med 10 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor blant annet Retretten tilgodeses med en ekstrabevilgning på 3 mill. kroner for å kunne videreføre sitt viktige arbeid for rusmiddelavhengige på vei til rusfrihet. Albatrossen bevilges ytterligere 1 mill. kroner til gjeninnføring av psykologtilbud og kurstilbud.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og økning i bevilgning til Albatrossen Ettervernsenter og Stiftelsen Retretten på henholdsvis 1 mill. kroner og 3,4 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til alternativt statsbudsjett der Kristelig Folkeparti foreslår 75 mill. kroner til rusbehandling i institusjoner som ikke har fått avtale med regionale helseforetak.

Post 72 Kompetansesentra mv.

Komiteen viser til at denne posten skal bidra til å styrke tiltak vedrørende fengsel, prostitusjon og menneskehandel, og vil i den sammenheng peke på viktigheten av dette arbeidet sett i lys av lovforbudet mot sexkjøp og det faktum at mer enn halvparten av alle innsatte har et rusproblem. Komiteen er tilfreds med at bevilgningen til Pro-senteret videreføres.

Kap. 764 Psykisk helse

Det foreslås bevilget 772,2 mill. kroner for 2012 mot 764 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og Prop. 154 S (2011–2012) er bevilgningen for 2011 på 766 mill. kroner. Det er overført 28 mill. kroner fra 2010 til 2011. Det foreslås flyttet 3,3 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.

Komiteen viser til regjeringens grundige beskrivelse av psykisk helsearbeid knyttet til terroraksjonene 22. juli. Komiteen er tilfreds med regjeringens store oppmerksomhet rundt oppfølgingen av ofre, pårørende, hjelpemannskaper og frivillige, men understreker at det er avgjørende at spesialisthelsetjeneste og kommuner gis nær oppfølging for å sikre riktige tiltak.

Komiteen viser til høringsinnspill fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene. Komiteen understreker viktigheten av samarbeid med ofre og pårørende, både etter handlingene i regjeringskvartalet og på Utøya i den videre oppfølgingen av de rammede.

Komiteen viser til den ekstreme karakteren handlingene 22. juli 2011 hadde. Komiteen mener det er viktig at arbeidet som gjøres med oppfølging, evalueres nøye. Komiteen understreker videre at dette arbeidet kan gi viktige erfaringer og lærdom om hvilket tilbud som gis mennesker som er utsatt for ekstreme og traumatiserende hendelser.

Komiteen viser til regjeringens forslag. En god psykisk helsetilstand er et stort gode for den enkelte. Komiteen mener det er av største viktighet å opprettholde en god psykisk helsetilstand i befolkningen, samt å sikre god hjelp ved sykdom. Komiteen viser videre til den store samfunnsmessige kostnaden knyttet til psykiske lidelser og understreker at dette ikke bare handler om helsen til hver enkelt, men også om mennesker som samfunnets viktigste grunnlag for verdiskaping. Psykiske lidelser er sammen med muskel- og skjelettplager de viktigste årsaker til sykmelding og uføretrygding.

Komiteen viser til at 84 prosent av kommunene melder at de vil opprettholde eller styrke nivået på tilbudet innen psykisk helse. Komiteen er bekymret for de 16 prosent som vil redusere nivået. Komiteen understreker at mye av det viktigste arbeidet for god psykisk helse for den enkelte skjer i nærmiljøet og i kommunen. Kommunene har et sterkt ansvar for å sikre et godt tilbud.

Komiteen understreker at det er en ønsket vridning når psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling har sterkere ressursvekst enn somatikken. Komiteen er tilfreds med regjeringens understreking av at psykisk helse skal ha høy prioritet.

Komiteen viser til at regjeringen vil utrede Samhandlingsreformens økonomiske virkemidler og hvorvidt disse kan benyttes også for psykisk helse. Komiteen ser frem til å bli mer kunnskap om dette til del.

Komiteen merker seg at regjeringen vil samordne regionsentre for barn og unges psykiske helse og barnevernets utviklingssentre. Komiteen gleder seg over at stadig flere barnehus åpnes, og mener denne samordningen av tjenester for utsatte barn er svært viktig.

Det skal være trygt å bli gammel i Norge. Komiteen hilser derfor velkommen regjeringens varsling av ytterligere utvidelse av kunnskapen om vold og overgrep mot eldre.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gå gjennom det selvmordsforebyggende arbeidet. Komiteen imøteser resultatene av dette viktige arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor psykisk helse i kommunene er styrket med 100 mill. kroner som i sin helhet er flyttet til kap. 571 post 25 (rammeområde 18). Disse medlemmer viser til at opptrappingsplanen for psykisk helse, til tross for at den styrket arbeidet med psykiske lidelser, ikke nådde alle målene som ble satt. Det er av avgjørende betydning at det som faktisk ble oppnådd ute i kommunene, nå ikke svekkes igjen grunnet mangel på øremerkede midler innen dette område. Komiteen fikk i fjor varsel om kutt i flere kommuner over hele landet. Tall som er innhentet fra kommunene nå, viser en ytterligere nedbygging av tilbudet med hele 16 prosent, og disse medlemmer mener dette er svært urovekkende.

Disse medlemmer ser et sterkt behov for en styrking av psykologtjenesten i kommunen, og mener det best sikres gjennom en bevisst rekrutteringspolitikk fra kommunene, samt øremerkede midler. Disse medlemmer viser videre til behovet for flere lavterskeltilbud i kommunene innenfor psykisk helse, og viser til erfaringene man har i Larvik med drift av «huset», som er godt fungerende tiltak som flere kommuner bør lære av.

Disse medlemmer er opptatt av at psykisk helsearbeid i kommunene må styrkes, ikke svekkes. Spesielt vil det være viktig for fremtidig helsearbeid for Samhandlingsreformen at lavterskeltilbudene i kommunene utvikles og styrkes. Disse medlemmer viser særlig til Senter for Livsmestring, Sjelesorgsenteret, Modum bad, LEVE og Harry Benjamin ressurssenter, som alle ønskes styrket innenfor en ekstra bevilgning på 100 mill. kroner som Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett har satt av til psykisk helse i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS) gjør når det gjelder informasjonsarbeid og kunnskap om mennesker med transseksualisme. Senteret har tidligere fått midler gjennom Helsedirektoratet. I brev fra statssekretær Robin Martin Koss, datert 22. desember 2010, ble det fra statssekretærens side slått fast at senteret ville få midler fra Helsedirektoratet i 2011 via Avdeling for grupperettet folkehelsearbeid. Han skrev videre at søknaden var oversendt direktoratet for sluttbehandling. Pengene kom imidlertid ikke, og HBRS henvender seg gjentatte ganger til Helsedirektoratet og til Helse- og omsorgsdepartementet. Søknaden sendes ulike avdelinger i direktoratet; den kommer bort slik at søknaden må sendes på nytt. Det hele ender opp med at HBRS i oktober 2011 får svar om at direktoratet skal komme med en rapport om situasjonen for behandlingen for kjønnsskiftepasienter på Rikshospitalet. HBRS vil etter at rapporten er ferdig bli invitert til et møte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at HBRS i sitt høringsinnspill til komiteens budsjettarbeid omtaler det som helt nødvendig å få styrket prosjektmidlene til sitt kunnskaps- og informasjonsarbeid med 975 000 kroner. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett bevilger 975 000 kroner til HBRS.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er helt nødvendig at HBRS får styrket sitt kunnskaps- og informasjonsarbeid i 2012, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 500 000 kroner til senterets arbeid med antidiskriminering, kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og menn (Barne- og likestillingsdepartementets budsjett kap. 846 post 70).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti oppfatter Senter for Livsmestrings (SfL) faglige profil som et viktig tiltak for å sikre helhetlige og samordnede helsetjenester med vekt på tidlig intervensjon og forebygging, og mener SfLmå bevilges midler i statsbudsjettet for 2012. SfL er et velfungerende og veletablert tilbud innen psykisk helse, med fokus på mestring og livskvalitet, tidlig behandling og forebygging. Rusproblematikk er integrert i alle opplegg. SfL er eid av Bergen diakonissehjem, som er en ideell diakonal stiftelse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det bevilges 2,5 mill. kroner til Senter for Livsmestring.

Rekruttering av psykologer i kommunene

Komiteen ser at når psykologer arbeider forebyggende og med problemer og sykdom hos barn og unge, vil lønnstilskudd lettest bidra til å nå ønskede mål.

Komiteen ønsker at en sikrer at kommunalt ansatte psykologer har et tett samarbeid med de andre relevante kommunale tjenestene. Fastlegene må være en sentral samarbeidspartner.

Komiteen ønsker at psykologkompetansen blir mer tilgjengelig i allmennhelsetjenesten som et ledd i å sikre likeverdige tilbud til mennesker med somatiske og psykiske lidelser.

For å sikre befolkningen tilgang på nødvendig psykisk helsearbeid og at satsingen på psykologer i kommunale helsetjenester blir styrket, mener komiteen at regjeringen bør vurdere finansieringsordninger for psykologer i kommunen. For voksne bør kommunal egeninnsats, statlig stimulering og egenbetaling vurderes. Det forutsettes at psykologer er en integrert del av kommunale tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at som en konsekvens av opptrappingsplanen for psykisk helse og av hensyn til de oppgaver kommunene skal ha ansvar for som følge av Samhandlingsreformen, tok disse medlemmer til orde for at det ble utarbeidet en plan for å sikre psykologkompetanse i kommunene, samt fremmet forslag om å innføre en lovfestet kommunal plikt til å ha psykologtjeneste i kommunene, jf. Innst 424 L (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som gjennom sin satsing i budsjettet for kommunesektoren gir rom for økt psykologkompetanse i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er avsatt 10 mill. kroner til psykologtjeneste i kommunene.

Tilbud til mennesker med lettere og moderat angst og depresjon.

Komiteen er fornøyd med at det startes opp et prosjekt, Rask psykisk helsehjelp, bygd på den engelske modellen, men er opptatt av at det sees i sammenheng med det arbeidet som allerede er i gang. Etter inspirasjon fra og delvis ut fra tilsvarende faglig tankegang, er det i Norge allerede satt i verk ulike tiltak. I rammen av spesialisthelsetjenesten og finansiert med midler fra «Raskere tilbake» skjer spennende tiltak slik som kveldspoliklinikken på Vindern DPS. Det er også opprettet «Senter for jobbmestring» i seks Nav-distrikter som er under evaluering.

Det er viktig at en ser på erfaringer fra norske prosjekter når en skal igangsette et nytt forsøk. En slik forsøksordning bør også ses i sammenheng med satsing på psykologer i kommunen. Komiteen antar at noe av det viktigste vi har å lære i Norge, er å få bedre systematikk i arbeidet og få mer kunnskap om hvilke resultater vi oppnår. Det er viktig at dette sikres i en utprøving.

Psykisk helse i skolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter at satsingen «Psykisk helse i skolen» skal videreutvikles, at den forankres i skolen, og at lærene får en økt kompetanse på psykisk helse. Flertallet vil påpeke at det ikke er noen motsetninger mellom det og at undervisningsprogrammene videreføres og videreutvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at både Mental Helse og Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene understreket betydningen av å videreføre prosjektet «Psykisk helse i Skolen». Disse medlemmer støtter dette og mener at det er avgjørende at dette videreføres som et eget prosjekt. Flyttes ansvaret over til skolen, er disse medlemmer redd for at dette temaet vil drukne i alle andre oppgaver lærerne har, og i de andre undervisningsprogrammene som er i skolen. Disse medlemmer ber derfor om at dette prosjektet videreføres og finansieres særskilt.

Studenter og psykisk helse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter 2005. Den viser at forekomstene av psykiske lidelser hos studenter har økt og er mer økende enn hos befolkningen ellers. Årsakene til dette kan være mange. Det er blant annet blitt pekt på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Disse medlemmer mener at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale elementer som kan medføre et økende press på studenter. Disse medlemmer er bekymret over at studentsamskipnadene mange steder har sett seg nødt til å øke semesteravgiften eller andelen til psykososial seksjon for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene, uten for stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift av blant annet psykososial seksjon.

Post 60 Psykisk helsearbeid

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett styrker satsingen på samhandling i kommunene med 370 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Av dette bevilges 40 mill. kroner over kap. 764 post 60.

Post 62 Utviklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de gode tilbud som finnes ved sjelesorgsentrene Fermate Oslo, Rogaland, Nidaros, Sørlandet og Sunnmøre, samt Sjelesorgsenteret ved Haraldsplass. Sentrene dekker Sør- og Midt-Norge og er blant annet samtalepartnere med mennesker i vanskelige livssituasjoner, uavhengig av alder, etnisitet og livssyn. De driver ulike prosjekter. De har utviklet et tilbud etter katastrofen 22. juli 2011 rettet mot forskjellige instanser på kommunenivå, både etterlatte og hjelpere, individuelt og på gruppenivå. Et beløp på 2,5 mill. kroner vil samlet kunne gi sentrene et viktig bidrag til at de kan komme i gang med dette arbeidet så raskt som mulig i 2012.

Videre viser komiteen til at organisasjonen LEVE gjør et viktig arbeid for etterlatte etter selvmord, både i form av støtte, informasjon og forskning på feltet. Slik komiteen ser det, gir organisasjonen er verdifullt tilbud på dette området som et supplement til det offentlige. Komiteen viser til at om lag 550 mennesker begår selvmord hvert år, og at et ukjent antall forsøker å begå selvmord. Medregnet familie, bekjente og kollegaer er et stort antall mennesker berørt av selvmord. Komiteen understreker betydningen av arbeidet med å forebygge selvmord gjennom bedre psykisk helsevern generelt og en målrettet innsats som beskrevet i Tiltaksplanen mot selvmord 2008–2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at organisasjonen imidlertid har en utfordrende økonomisk situasjon, og mener det er viktig at det gis offentlig støtte for å sikre videre drift. Disse medlemmer mener LEVE bør få et permanent driftstilskudd og ikke måtte være avhengig av prosjektmidler. Med bedre økonomi, skriver foreningen i sin høringsuttalelse til Helse- og omsorgskomiteen om statsbudsjettet for 2012, ville LEVE hatt mulighet til å etablere likemannstilbud og andre støtteordninger for etterlatte i alle kommuner, og hjelpe flere etterlatte og øke kunnskapen om etterlatt- og pårørendeproblematikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har fremmet et eget representantforslag – Dokument 8:11 S (2011–2012) om å utarbeide en tiltaksplan for bekjempelse av selvmord. Tiltaksplanen skal blant annet inneholde følgende punkter:

• Forebyggende arbeid

• Støtte til frivillige organisasjoner

• Styrket oppfølging av pårørende og etterlatte

Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som har satt av 100 mill. kroner ekstra til psykisk helse i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er satt av 1,5 mill. kroner i økt støtte til organisasjonens arbeid.

Post 73 Vold og traumatisk stress

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget med sine beslutninger om å sende norske soldater ut i strid har et viktig ansvar for å sikre soldater som har bidratt i internasjonale operasjoner, god og riktig oppfølging før, under og etter tjenesten. Disse medlemmer mener at Forsvaret bør ha et medisinsk oppfølgingsansvar de fem første årene etter avsluttet tjeneste, og senere ved behov.

Disse medlemmer mener videre at det objektive ansvaret også skal gjelde de gamle sakene, og de som har sine skader fra før 2010.

Disse medlemmer peker på at det er en opphopning av levekårsproblemer blant skadde veteraner. De har gjennomgående lavere inntekt, er oftere uføretrygdet, har dårligere helse og vurderer egen arbeidsevne som langt dårligere enn tilfellet er for veteraner generelt. Disse medlemmer har videre merket seg at de skadde veteranene i stor grad har negative erfaringer med psykiske helsetjenester, og at dette er knyttet til den manglende forståelse og kompetanse de opplever å bli møtt med. Dette tyder på at det psykiske helsetilbudet ikke er godt nok tilpasset behovene til de veteraner som sliter mest med psykiske senskader. Da disse veteranene allerede er i den sivile helsetjenesten, er dette en problemstilling som det må gripes fatt i med en gang. Dette er en gruppe som har satt liv og helse på spill for å utføre oppdrag for den norske stat i militære operasjoner i utlandet. De fortjener respekt, forståelse og hjelp.

Disse medlemmer imøteser regjeringens levekårsundersøkelse blant norske veteraner og forventer at denne inkluderer både skadde og ikke-skadde veteraner.

Kap. 769 Utredningsvirksomhet mv.

Det foreslås bevilget 36,3 mill. kroner for 2012 mot 35,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.

Komiteen viser til opplistingen i Prop. 1 S (2011–2012) av de formål det satses på i 2012. Komiteen har merket seg at avtalen med KS om kvalitetsutvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene er videreført ut 2011, og at departementet er i dialog med KS om en videreføring av avtalen. Komiteen vil understreke viktigheten av at kvalitetsutviklingsarbeidet fortsetter med fokus på kvalitet, kvalitetsledelse, internkontroll og dokumentasjon for å sikre brukerne gode tjenester, og at virksomheten utøves i samsvar med myndighetskrav. Komiteen ser også med tilfredshet på at etikkprosjektet videreføres, og vil understreke viktigheten av at det avsettes tid og mulighet til etisk refleksjonsarbeid.

Komiteen viser til at mange av dem som arbeider i helse- og omsorgstjenesten opplever at tiden ikke strekker til for å kunne gi tjenestemottakerne et tilfredsstillende tilbud. Komiteen viser til at et godt kvalitetssystem, møteplasser for etisk refleksjon og lærende organisasjoner er viktig for å styrke den enkelte tjenesteutøver. Komiteen ser det som meget positivt at Senter for medisinsk etikk ved UiO er trukket inn i arbeidet med undervisning og veiledning for å styrke den etiske kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Komiteen ser positivt på at den kulturelle spaserstokken, samt landsdekkende kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold, og prosjektene med bevegelsesveiledning som metode i demensomsorgen videreføres. Komiteen vil understreke viktigheten av erfarings- og kunnskapsutvikling mellom kommunene for å lære av dem som yter trygge og gode omsorgstjenester. Komiteen har merket seg at det foreslås bevilget 2 mill. kroner til å utrede og fremskaffe kunnskapsgrunnlag på dette området.

Komiteen har også merket seg at det, som en del av Omsorgsplan 2015 legges opp til å fremskaffe plangrunnlag for å implementere velferdsteknologi i de kommunale tjenestene. Komiteen vil understreke viktigheten av å kunne ta i bruk velferdsteknologi på en god og fornuftig måte, som ikke kommer i konflikt med personvernet eller krenker det enkelte individs integritet.

Komiteen har merket seg at bevilgning til utredningsarbeidet om BPA dekkes over dette kapittelet, men viser til at komiteens merknader om dette i hovedsak gis under kap. 761. Komiteen har merket seg at regjeringen har satt av midler til å utrede tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming som en oppfølging av Helsedirektoratets rapport «Vi vil, vi vil, men får vi det til?» fra 2007. Komiteen vil i den forbindelse vise til en enstemmig komitéinnstilling i sak Dokument 8:139 S (2010–2011), jf. Innst. 54 S (2011–2012) og ber om at det utredningsarbeidet som Stortinget ber om, blir sett i sammenheng med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte om det skulle være behov for ytterligere bevilgninger for å oppfylle Stortingets intensjon om å få en helhetlig utredning av Ansvarsreformen fra 1991 og levekårssituasjonen for utviklingshemmede og deres pårørende, samt en vurdering av tiltak for hvordan livsvilkårene for denne gruppen kan bedres.

Kap. 770 Tannhelsetjeneste

Det foreslås bevilget 129,2 mill. kroner for 2012 mot 100,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det foreslås netto flyttet 27 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.

Komiteen viser til den positive utviklingen for rekruttering av tannleger i distriktene som følge av tannlegeutdanningen i Tromsø. Denne utviklingen er komiteen svært fornøyd med. Komiteen understreker likevel at utfasingen av tilskuddet til rekruttering i distrikter med særlige utfordringer må følges nøye for å sikre en fortsatt god situasjon.

Komiteen merker seg at omdisponeringen av særfradraget for store sykdomsutgifter medfører en økning i stønaden ved tannbehandling på 137 millioner kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet er imot de endringer regjeringen gjør med særfradraget for store sykdomsutgifter, og viser i den forbindelse til sine merknader i den sammenheng. Disse medlemmer viser til at regjeringens begrunnelse for å endre særfradragsordningen er at «den er lite treffsikker». Disse medlemmer opplever ikke at den måten regjeringen tilfører tannhelsekapitlet økte ressurser på, er mer treffsikker, og viser i den forbindelse til at Fremskrittspartiet flere ganger har tatt til orde for å etablere skjermingsordninger for dem med høye tannhelseutgifter og/eller lav betalingsevne, noe regjeringspartiene har gått imot.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at både brukerorganisasjonene og skatte- og helsemyndighetene er enige om at særfradraget ikke fungerer optimalt. Fradraget henger i liten grad sammen med helsefaglige prioriteringer. Ordningen utelukker svake grupper med så lav inntekt at de ikke betaler skatt, og tilgodeser mange brukere med høye inntekter. Dette medlem slutter seg derfor til regjeringens intensjon om en ny løsning for å sikre ordninger som er mer målrettet mot dem som trenger det mest.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener i likhet med brukerorganisasjonene at det per i dag er svært uklart hva den resterende fradragsreduksjonen vil bli erstattet med de neste to årene. Så lenge denne usikkerheten er så stor, vil disse medlemmer gå imot den foreslåtte utfasingen av sykefradraget.

Komiteen understreker viktigheten av at regjeringen viderefører og øker satsingen på etablering av tannlege-/psykologteam for utredning og behandling av tortur- og voldsofre. Viktigheten av dette arbeidet er, slik komiteen ser det, meget stor.

Statistisk sentralbyrå melder at bruk av tannhelsetjenester varierer sterkt med utdanning og inntekt. Høy inntekt og utdanning gir større sannsynlighet for jevnlige besøk hos tannhelsepersonell. Lav inntekt og utdanning gir lavere forbruk av jevne tannhelsetjenester, men større forbruk av akutte tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at god tannhelse fortsatt er et klassespørsmål som fellesskapet må ta ansvar for. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen har varslet en utredning av ulike modeller for finansiering av tannbehandling, inkludert modeller for egenandelstak.

I den forbindelse viser et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til merknaden fra Innst. 11 S (2010–2011):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det bør utredes hvordan det offentlige gradvis kan ta et større ansvar for tannhelsefeltet. Det er en langsiktig målsetting at det etableres en ordning med egenandelstak for tannhelsetjenester. Flertallet viser i den forbindelse til Soria Moria II om målsettingen om å sikre tilgjengeligheten til tannhelsetjenester og målet om at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar for tannhelsefeltet.»

Komiteen viser til Innst. 422 S (2010–2011) der komiteens flertall skriver:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at målet om et likeverdig helsetilbud også må gjelde tannhelse, og mener at tannhelse må bli en del av det offentliges ansvar på lik linje med øvrige helsetjenester.

Komiteen mener det er viktig å få fortgang i arbeidet med å utrede ulike modeller for egenandelstak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, imøteser oppfølging av disse merknadene. Videre understreker flertallet at tannhelsefeltet er preget av prisforskjeller. Flertallet imøteser derfor oppfølgingen av komitéflertallets merknad fra Innst. 422 S (2010–2011):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen vurdere muligheten for sterkere regulering av prissettingen for tannhelsetjenester.»

Komiteen viser til at det er satt av midler til å videreføre kvalifiseringsprogrammet for tannleger som er bosatt i Norge, og som har utdanning fra land utenfor EØS-området. Komiteen understreker viktigheten av tilgang på kvalifiserte tannleger og ber regjeringen i den videre vurderingen vektlegge behovet for god tilgang på kvalifiserte tannleger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Stortinget sluttet seg til forslag om at personell i tannhelsetjenesten som gjennom sitt arbeid får mistanke om omsorgssvikt, skal melde fra til rette myndighet, og at dette er fulgt opp av regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti konstaterer imidlertid at regjeringen i altfor liten grad har fulgt opp St.meld. 35 (2006–2007) Fremtidens tannhelsetjenester. Regjeringspartiene følger ikke opp sine valgløfter på feltet, og regjeringen er ikke nærmere målet om større offentlig ansvar for tannhelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremholde at regjeringens satsing på spesialistutdanning er for svak, og at det settes av for lite midler til oppbygging av odontologiske kompetansesentra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett øker denne posten med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er på høy tid å få på plass en reform som i særlig grad sikrer at personer med lav betalingsevne og/eller særlig høye tannhelseutgifter får refundert sine utgifter i en slik grad at langt flere har muligheter til å ivareta sin tannhelse på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det bevilges 100 mill. kroner til en slik refusjonsordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest sette inn nødvendige virkemidler for å kunne rekruttere og beholde vitenskaplig personell ved de odontologiske lærestedene.»

Kap. 780 Forskning

Det foreslås bevilget 284,1 mill. kroner for 2012 mot 265,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag og slutter seg til dette.

Komiteen viser til at Samhandlingsreformen skal bidra til ny retning for det samlede helsearbeidet. Det er vesentlig at det også innhentes kunnskap gjennom hele løpet i en slik reform. Regjeringen foreslår en følgeevaluering som nettopp skal gi kunnskap om Samhandlingsreformen. Komiteen støtter dette. Komiteen er opptatt av at evalueringen settes sammen slik at eventuelle utilsiktede konsekvenser av reformen avdekkes. Videre er det vesentlig at reformens vridning mot folkehelse og forebygging gis vesentlig rom i evalueringen.

Komiteen viser til en rekke viktige forskningsprogrammer både knyttet til helse- og omsorgstjenester, miljøpåvirkning, psykisk helse og rus. Komiteen merker seg at rusmiddelforskningsprogrammet forlenges ut 2012 og at regjeringen kommer nærmere tilbake til hvordan forskningsprogrammet skal videreføres i stortingsmeldingen om ruspolitikken.

Den norske befolkningen blir eldre. Komiteen understreker at dette fordrer mer kunnskap om aldring. Komiteen viser til en betydelig styrking av midler til omsorgsforskning de senere årene, som blant annet skal gi kunnskap om omsorg og eldres helse og levekår, med spesiell vekt på demens. Komiteen ser videre frem til regjeringens vurdering av hvordan aldersforskningssatsingen skal videreføres.

Komiteen vil særlig fremheve forskningen på kvinnehelse og på barn som pårørende. Kvinnehelse har historisk vært underprioritert og behøver egen satsing. I en situasjon med alvorlig sykdom kan barn som pårørende komme i bakgrunnen. Forskning på dette feltet er viktig for det enkelte barns hverdag i en situasjon som kan være vanskelig, men det kan også være avgjørende for barnets videre situasjon. Komiteen slutter seg derfor til denne satsingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er positive til at det legges opp til en følgeevaluering av Samhandlingsreformen, og viser til at en svakhet ved tidligere helsereformer er manglende forskning for å se om reformene har gitt den ønskede effekt.

Disse medlemmer har også merket seg at Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering har hevdet at vi har for liten kunnskap om dagens situasjon til å kunne drive følgeforskning av Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener dette er signaler som det er stor grunn til å ta på alvor.

Disse medlemmer mener at for å møte fremtidens utfordringer i eldreomsorgen er det avgjørende å forske mer på demens. Forskningsinnsatsen på feltet står ikke i forhold til sykdommens alvorlighetsgrad og omfang. Den forårsaker store menneskelige lidelser både for den enkelte som rammes, og for pårørende. I høringsuttalelse fra Nasjonalforeningen for folkehelsen fremkommer det at samfunnsutgiftene i forbindelse med demens er høye. Nær 75 prosent av beboere på sykehjem har en demenslidelse. Det finnes i dag ingen kur for demens. Det vil være store gevinster å hente ved å kunne påvise og behandle demens på et så tidlig stadium som mulig. Det er behov for å satse på forskning, både på tjenester til demente og for å løse demensgåten, det vil si grunnforskning og nevrovitenskapelig forskning på sykdomsmekanismer.

Disse medlemmer mener at det er et meget stort behov for behandling, hjelp og forskning relatert til mennesker som lider av ME. To forskere ved Helse Bergen har gjennomført et spennende forskningsprosjekt som har resultert i oppsiktsvekkende funn vedrørende ME-sykdommen. Deres funn er svært godt mottatt blant internasjonale ME-forskere. Det er avgjørende viktig at forskningsinnsatsen vedrørende ME blir videreført, og at flere miljøer driver forskning og utviklingsarbeid. Svært mange ME-syke og deres familier ønsker å kunne delta i forskning som inneholder medikamentell behandling. Når det ikke finnes etablert behandling, kan utprøvende behandling gjennom forskning være et godt alternativ. Disse medlemmer ber regjeringen intensivere forskning om ME.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett der det foreslås 5 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer mener stamcelleforskningen bør være etisk forsvarlig og at den bør baseres på adulte stamceller, det vil si fra fødte mennesker, og ikke på embryonale stamceller, det vil si stamceller fra befruktede egg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet over at Nasjonalt senter for stamcelleforskning ikke blir gitt de nødvendige økonomiske rammevilkår til å kunne imøtekomme de forventninger vi har for senterets utvikling. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som styrker posten med 10 mill. kroner øremerket til senteret i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Norge i større grad enn i dag må satse på forskning rundt ADHD, både for å finne eventuelle årsakssammenhenger som leder til selve diagnosen, og for å få kunnskap om levekårene for dem som har ADHD.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge årsakene til den høye forekomsten av medikamentell behandling av ADD/ADHD, samt analysere hvorfor det er så store fylkesvise variasjoner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det øremerkes 10 mill. kroner til opprettelse av et grunnforskningssenter for ADHD.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til diabetesplanen og frykter ut fra de signalene som fagmiljøene har kommet med, at forskning innenfor området ikke er blitt tilstrekkelig prioritert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til på denne bakgrunn til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det øremerkes 10 mill. kroner til dette formål i 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Norges forskningsråd styrkes med 10 mill. kroner.Videre er disse medlemmer opptatt av at den medisinske forskningen styrkes betydelig ut over regjeringens forslag, og det foreslås derfor i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett å øke denne satsingen med 50 mill. kroner for 2012. Prioriterte områder bør blant annet være ytterligere forskning på kreft, kols, ME og demens. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det er bevilget 80 mill. kroner til de nevnte tiltak innen dette kapittelet.

Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Det foreslås bevilget 152,7 mill. kroner for 2012 mot 126,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 125,1 mill. kroner. Det foreslås netto flyttet 16,1 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en viktig del av en bærekraftig eldreomsorg er at eldre kan bo hjemme lengst mulig. Disse medlemmer vil peke på at tilrettelagte boliger og bruk av omsorgsteknologi er vesentlig for å kunne lykkes med en slik målsetting. Disse medlemmer vil påpeke at dagens tilskuddsordninger fra Husbanken ikke er tilstrekkelige for å kunne utnytte de store mulighetene som ligger i å benytte omsorgsteknologien som et supplement i kommunens helse- og omsorgsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har tatt til orde for å innføre et system etter modell av den svenske ROT-modellen, slik at private skatteytere kan få fradrag for kostnader til omsorgstilpasning av egen bolig. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak som sikrer private skatteytere fradrag for kostnader til omsorgstilpasning av egen bolig.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet som gjøres ved verdighetssentrene med å bygge opp kunnskap og kompetanse om hvordan en kan få en verdig eldreomsorg av god kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor verdighetssentrene styrkes med 3 mill. kroner over dette kapittel.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett øker støtten til undervisningssykehjem og hjemmetjeneste med satsing på lindrende behandling og demens, herunder Verdighetssenteret på Røde Kors Sykehjem i Bergen, med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige informasjonsarbeidet Diabetesforbundet gjør overfor minoritetsgrupper.

Disse medlemmer viser til at personer med ikke-vestlig bakgrunn har en særlig høy risiko for å utvikle type 2-diabetes, og at det er også en overrepresentasjon i svangerskapsdiabetes i denne innvandrergruppen.

Disse medlemmer har merket seg at Norges Diabetesforbund har startet med motivasjonsgruppeprosjekter rettet mot disse gruppene, da gruppebaserte aktiviteter synes å gi best informasjonseffekt. Disse medlemmer viser også til at det er andre grupper som på grunn av livsstil, kosthold eller av genetiske årsaker kan være i risikogruppen for å utvikle diabetes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett er bevilget 5 mill. kroner til motivasjonsgruppeprosjekter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det bevilges 2 mill. kroner til styrking av fagnettverk innen blant annet onkologi og sjeldne sykdommer.

Disse medlemmer ser det som en nødvendighet å øke informasjons- og motivasjonsarbeidet knyttet til hornhinnedonasjon og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det bevilges 1 mill. kroner til dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor dette kapittel i alt styrkes med 15 mill. kroner.

Norsk Helsearkiv

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 10 mill. kroner til etablering av et norsk helsearkiv på Tynset. Etablering av Norsk helsearkiv vil være av stor betydning med tanke på å fremme medisinsk og helsefremmende forskning.

Riktigere prioritering

Komiteen er opptatt av kvalitet og likhet i helsetjenesten og støtter opp om arbeidet med å få utarbeidet nasjonale veiledere for medisinske tilstander, slik at en oppnår større grad av regional likhet for beslutningene. Et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem som regjeringen beskriver, vil etter komiteens mening bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang på helsehjelp av god kvalitet. Komiteen har merket seg at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har utviklet flere nye nasjonale kvalitetsindikatorer i 2011 og at målsettingen i Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) står ved lag.

Kronisk utmattelsessyndrom (ME)

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 5 mill. kroner i 2012 for å sikre nasjonal kompetanseoppbygging og styrke tilbudet til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at til tross for gode resultater er behandlingen fremdeles på forskningsstadiet og ikke en godkjent behandlingsform.

Komiteen mener det er viktig med nye studier for å etablere sikker kunnskap om behandling og sykdomsmekanismer.

Komiteen viser til historiene til mennesker med ME og fibromyalgi som opplever ikke å bli trodd og at helsetjenesten ikke strekker til. Alle pasienter, brukere og pårørende skal møtes med respekt og tas på alvor selv om årsaksforhold og behandlingsmuligheter er uavklarte. Det er ikke diagnosen den enkelte har, men den enkeltes behov for bistand som skal avgjøre hvilke tjenester som ytes. Forskerne regner med at det finnes mellom 9 000 og 18 000 mennesker med ME i Norge i dag, og Norges Fibromyalgiforbund regner med at nærmere 150 000 lider av fibromyalgi. Komiteen vil uttrykke bekymring for hvordan helsevesenet vårt ivaretar denne gruppens behov, og mener det er av ytterste nødvendighet å sikre at slike pasientgrupper får et helhetlig tilbud. ME og fibromyalgi er omdiskuterte diagnoser, men dette bør ikke gå ut over pasientene. Det er meget viktig at vi får økt kunnskap om disse diagnosene og deres utberedelse i Norge. Komiteen er derfor tilfreds med at helseforetakene er bedt om å sikre et riktig tilbud til denne gruppen, og understreker viktigheten av videre forskning og utvikling av tjenestetilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader og bevilgningsforslag til ME under kap. 780.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett styrker forskning på ME med 5 mill. kroner. Dette medlem viser videre til sine merknader under kap. 780.

Nødnett

Stortinget har vedtatt nytt landsdekkende kommunikasjonsnett for akuttetatene i landet. Komiteen er opptatt av at nettet skal ha bedre funksjonalitet, effektivitet og sikkerhet enn hva dagens helseradionett har. Komiteen er tilfreds med at første byggetrinn nå er i avslutningsfasen, og at regjeringen i statsbudsjettet for 2012 viderefører bevilgningen på 15,6 mill. kroner.

Organdonasjon

Komiteen merker seg at allmennhetens holdninger til organdonasjon er positiv i Norge, og at bevisstheten om saken er økende. Komiteen mener at Stiftelsen Organdonasjon har bidratt til dette på en svært positiv måte. Komiteen registrerer at Norge har best resultat i Skandinavia når det gjelder antall organdonasjoner, men at det fortsatt gjenstår noe for å nå det nivået som for eksempel Spania har. Komiteen mener at satsingen på utvalgte donorsykehus og etableringen av donoransvarlige leger har vært viktig, og komiteen legger vekt på at tiltakene følges opp slik at målsatte ambisjoner nås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet Stiftelsen Organdonasjon gjør for å innformere om behovet for livreddende organer, samt å skaffe fremtidige donorer. Disse medlemmer har merket seg at stiftelsen i stor grad er avhengig av midler fra andre kilder enn over statsbudsjettet, og at den i år ikke nådde frem med noen av sine søknader overfor Extra-stiftelsen. Disse medlemmer mener det opplysningsarbeidet Stiftelsen Organdonasjon gjør, er av uvurderlig betydning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det bevilges et ekstra tilskudd på 2 mill. kroner til Stiftelsen Organdonasjon.

Huntingtons sykdom

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det nyetablerte Fagnettverk Huntington som drives av N.K.S. Kløverinstitusjoner. Disse medlemmer viser til at nettverket er i ferd med å etablere ressurssentre i alle helseregionene. Disse medlemmer mener nettverket og ressurssentrene bør bevilges øremerkede midler til sitt arbeid, da fagnettverket og ressurssentrene tar på seg oppgaver som strekker seg ut over direkte pasientbehandling, og som selvsagt skal dekkes av hjemkommunen i samsvar med det kommunale ansvaret. Disse medlemmer er opptatt av at eksempelvis veiledning til sykehjem som har pasienter med Huntington sykdom, samarbeid med spesialisthelsetjenestene, rådgivning, kurs, etablering av fagmiljøer, kompetanseoverføring og oppsøkende virksomhet, ivaretas på en god måte og bevilges de nødvendige midler.

Kreftlinjen

Komiteen viser til at ca. 190 000 mennesker i Norge har eller har hatt kreft. Årlig rammes omtrent 26 000 mennesker, og omtrent 10 000 dør hvert år som følge av kreftsykdom. Det forventes en markant økning av nye krefttilfeller de nærmeste årene. Kreftforeningen driver tilbudet Kreftlinjen og gir råd og veiledning til mennesker som er berørt av kreft. Det er bevilget 800 000 kroner i offentlige bevilgninger til tiltaket. Komiteen mener dette tilbudet dekker et viktig behov for informasjon og veiledning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bruken av Kreftlinjen har økt betraktelig i de senere år, og at det er stor etterspørsel etter Kreftlinjens kompetanse og tjenester. Disse medlemmer mener Kreftlinjen i langt større grad må fullfinansieres fra staten på linje med andre hjelpetelefoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der Kreftlinjen styrkes med ytterligere 2 mill. kroner

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Kreftforeningen driver tilbudet Kreftlinjen og gir råd og veiledning til mennesker som er berørt av kreft.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås 1,5 mill. kroner til dette tiltaket.

Minoritetshelse

Komiteen peker på at det er en rekke studier i Norge som viser at forskjellige grupper innvandrere har ulike helseproblemer og til dels dårligere helse enn norskfødte med to norske foreldre. I noen grupper er det økt risiko for overvekt, fedme, diabetes type 2 og svangerskapsdiabetes. Komiteen viser til bl.a. Diabetesforbundets satsing på minoritetshelse som skal øke kunnskapen om og fokuset på helseproblemer hos minoriteter.

Kap. 782 Helseregistre

Det foreslås bevilget 50,2 mill. kroner for 2012 mot 49,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.

Komiteen støtter regjeringens arbeid med å få en samlet gjennomgang av nasjonale helseregistre med sikte på økt utnytting, bedre kvalitet og mer sikker handtering av data.

Komiteen vil understreke viktigheten av å ha gode og oppdaterte registre for helseovervåkning, forskning, kvalitetssikring og forbedring av helsetjenesten. Det er derfor etter komiteens mening viktig at arbeidet med utvikling og modernisering av helseregistrene holder fram, og at de registrene som ennå er papirbaserte, blir gjort elektroniske. Komiteen vil peke på viktigheten av at registrene løpende oppdateres, og at informasjon fra de ulike registrene enklere skal kunne kobles.

Komiteen er fornøyd med at Folkehelseinstituttet i inneværende år har prioritert arbeidet med å etablere det nasjonale hjerte- og karregisteret, og at dette arbeidet skal fortsette også i 2012. Komiteen er enig i at dette registeret vil kunne gi ny, forbedret kunnskap om store sykdomsgrupper og bidra til bedre forebygging og behandling.

Komiteen har merket seg at det vil bli vurdert å opprette et sentralt helseregister for primærhelsetjenesten som en del av helseregisterprosjektet, også omtalt under kap. 762. Komiteen mener et slikt register vil være viktig for å få en kvalitativt bedre kommunehelsetjeneste og for å kunne se helsetjenestene under ett.

Komiteen vil peke på at registeropplysninger knyttet til primærhelsetjenesten vil stille spesielle krav til personvernet.

Personvern

Komiteen vil understreke betydningen å sikre personvernet ved elektronisk registrering og bruk av helsedata. Komiteen vil i den forbindelse vise til Innst. 338 S (2009–2010) fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen om intern kryptering av sentrale helseregistre. Komiteen merker seg helse- og omsorgsministerens orientering i forbindelse med Stortingets behandling av saken om at alle de sentrale helseregistrene er internt kryptert, med unntak av dødsårsaksregisteret. Komiteen er fornøyd med at dette registeret nå er kryptert i henhold til Helse- og omsorgsdepartementets krav.

Komiteen legger til grunn at det arbeides kontinuerlig med å sikre opplysningene i helseregistre, og merker seg at det vil bli lagt fram et lovforslag om forståelsen av kravet til kryptering som oppstilt i helseregisterloven § 8 tredje ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av Innst. 193 L (2009–2010) der regjeringspartiene endret ny § 15 i helseregisterloven og gjorde endringer i § 29b i helsepersonelloven. Regjeringspartiene har i altfor liten grad tatt innover seg saklige innspill fra både Legeforeningen og Datatilsynet. Dette er innspill som både ville sikret samfunnets behov for informasjon og samtidig ivaretatt personvernet i langt større grad enn det regjeringen har opp til.

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Komiteen viser til at det for 2012 er bevilget 33,7 mill. kroner til nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Komiteen merker seg at de regionale helseforetakene har ansvar for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene, og at det er etablert et samarbeid mellom de regionale helseforetakene, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet med sikte på samordning av de ulike registrene. Komiteen ser positivt på dette.

Komiteen noterer seg at Helse- og omsorgsdepartementet har avventet opprettelsen av nye nasjonale helseregistre inntil status for eksisterende registre er avklart. Komiteen er enig med departementet i at det likevel må arbeides kontinuerlig med utvikling av medisinske kvalitetsregistre, og er fornøyd med at departementet har gitt de regionale helseforetakene klare styringskrav med tanke på at registrene skal ivaretas og videreutvikles.

Komiteen viser til gode erfaringer med helseregister i Norge. Kreftregisteret har eksempelvis bidratt til å bedre pasientbehandlingen betraktelig på kreftområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener likevel at personvernhensyn må tillegges stor vekt ved utvikling av eksisterende eller nye registre.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er bevilget 50 mill. kroner øremerket helseforetakenes rammer til etablering av kvalitetsregistre over kap. 732 post 72.

Kap. 783 Personell

Det foreslås bevilget 180,7 mill. kroner for 2012 mot 177,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2011.

Komiteen vil understreke at helse- og omsorgspersonell med høy kompetanse er avgjørende for at pasientene skal oppleve trygg, god og effektiv behandling, pleie og omsorg. Helsepersonellet står for om lag to tredjedeler av den samlede ressursinnsatsen og utgjør den største og viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenestene.

Komiteen vil også understreke at utviklingen og omstillingene i helse- og omsorgssektoren er avhengig av god ledelse, tilstrekkelig rekruttering og kompetanseheving. For å nå målene i Samhandlingsreformen og skape en bærekraftig utvikling innen helse- og omsorgstjenestene er det etter komiteen mening avgjørende å satse mer på utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling. I tillegg er komiteen opptatt av at det utvikles tverrfaglige og bærekraftige fagmiljøer.

Komiteen har over tid vært opptatt av det høye sykefraværet i helse- og omsorgssektoren og mener det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp de vurderinger og tiltak som er lagt fram av Almlid-utvalget i NOU 2010:13 Arbeid for helse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen fremme konkrete tiltak mot helserelatert fravær og utstøting av arbeidslivet.

Komiteen er tilfreds med at departementet følger opp Stortingets anmodningsvedtak gjennom tiltak og vurderinger både knyttet til ny offentlig spesialistgodkjenningsordning og til hvordan spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for ulike helsepersonellgrupper skal organiseres framover.

Komiteen merker seg at spesialistgodkjenningsordningen flyttes fra de respektive yrkesorganisasjoner til Helsedirektoratet, og at overtakelsen skjedde 1. oktober 2011.

Komiteen merker seg også at Helsedirektoratet i 2011 er gitt i oppgave å starte en gjennomgang av organisering og vilkår for utdanning av spesialister i helsevesenet, og det vises i den sammenheng til hovedretningen som ligger til grunn for Nasjonal helse- og omsorgsplan og de nye lovene om helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid. Helsedirektoratet skal spesielt gjennomgå og vurdere om det er behov for endringer i dagens spesialistutdanning av leger både med hensyn til struktur og innhold. Komiteen er enig i at framtidig innretning må gjenspeile helseforetakenes faktiske og framtidige oppgaver, samt ta hensyn til nye og endrede kompetansebehov som følge av utviklingen i helsetjenesten og oppfølgingen av Samhandlingsreformen.

Komiteen støtter opp om regjerningens aktive rolle når det gjelder WHOs globale retningslinjer for internasjonal rekruttering. Dette er et viktig arbeid når en ser på de helsepersonellutfordringene som ligger i tiden framover, og komiteen er fornøyd med at retningslinjene skal innarbeides blant arbeidsgivere i norsk helsetjeneste.

Det er viktig at behandling som tilbys, har god kvalitet og er kunnskapsbasert. Komiteen viser til det arbeidet som gjøres i Nafkam (Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ behandling) for å se på de effekter og bivirkninger alternativ behandling har. Komiteen merker seg at senteret har et godt internasjonalt omdømme, og at det er etablert et register over eksepsjonelle sykdomsforløp som kan brukes i forskningen, slik at en kan få kunnskapsbasert og kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling.

Samhandlingsreformen og utdanningene

Komiteen viser til at Samhandlingsreformen innebærer en gradvis overføring av relevante oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten i takt med faglig oppbygging av denne. Komiteen mener dette må fanges opp i helsefagenes utdanningsplaner, og at det er viktig at studenter får både teoretisk og praktisk innsikt i primærhelsetjenestens oppgaver. Komiteen vil legge vekt på at relevant utplassering i praksis blir vurdert. Komiteen mener at kunnskap om og eksponering for oppgavene i primærhelsetjenesten vil øke rekrutteringen til blant annet sykehjemsmedisinen. Komiteen imøteser den varslede stortingsmeldingen om velferdsstatens utdanninger.

Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Det foreslås bevilget 3 730 mill. kroner for 2012 mot 3 430,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Det foreslås netto flyttet 29 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.

Post 70 Spesialisthjelp

Komiteen viser til at de regionale helseforetakene har sørge for-ansvar for spesialisthelsetjenester for personer med bopel eller opphold i regionen. Komiteen vil påpeke at privatpraktiserende spesialister som har driftsavtale med regionale helseforetak, er en viktig og nødvendig del av det totale helsetilbudet og særlig innen poliklinisk behandling. Komiteen merker seg at volumveksten på legespesialistenes tjenester var 1,3 prosent i 2010, 4 prosent i saldert budsjett 2011 og at budsjettet legger opp til en 4 prosent volumvekst i 2012.

Post 71 Psykologhjelp

Folketrygden dekker utgifter til behandling hos privatpraktiserende spesialister i klinisk psykologi. Med visse unntak er det et vilkår for refusjon at psykologen har driftsavtale med regionalt helseforetak. Komiteen merker seg at barn og ungdom under 18 år, ved hiv-infeksjoner og ved visse former for krisepsykologisk behandling, er fritatt for å betale egenandel. I budsjettforslaget for 2012 er helårsvirkning av takstoppgjøret våren 2011 innarbeidet.

Post 72 Tannlegehjelp

Komiteen merker seg at Folketrygden yter stønad til undersøkelse og behandling av tannlege ved angitte diagnoser, og at egenandeler ved enkelte stønadsberettigede behandlinger inngår i egenandelstak 2. Komiteen merker seg at tannleger og tannklinikker knytter seg til Norsk helsenett slik at krav om refusjoner blir sendt elektronisk. Veksten i utbetalinger var 7,8 prosent høyere i 2010 sammenlignet med året før, og noe av denne veksten kan forklares med at elektroniske direkteoppgjør tas i bruk. Komiteen noterer at refusjonstakstene derfor i gjennomsnitt foreslås prisjustert med 1,1 prosent i stedet for 3,1 prosent. Dette vil kunne gi en mindreutgift på om lag 29 mill. kroner som forslås overført til andre tannhelseformål på kap. 770.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at det foreslås å oppheve skatteloven § 6-83 slik at særfradrag for store sykdomsutgifter fases ut over tre år. Frigjorte midler vil bli brukt til å styrke andre poster med tilsvarende formål. Flertallet er enig i at 100 mill. kroner her blir brukt til å styrke refusjonstakster ved behandling av periodontitt og av sykdommens følgetilstander.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har vært en pådriver for å få på plass refusjonstakster for behandling av periodontitt. Disse medlemmer forventer at det særlig er refusjonstakster for kirurgi knyttet til periodontitt som styrkes ved denne anledning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier gjentatte ganger har tatt til orde for å få etablert skjermingsordninger for pasienter med høye tannhelseutgifter og/eller lav betalingsevne. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene ikke har villet støtte slike tiltak, og at regjeringspartiene er langt unna å innfri sine valgløfter om en økt offentlig satsing på tannhelse.

Disse medlemmer mener tannhelse bør likebehandles med øvrig helsetjeneste, og at dette bør innføres gradvis. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 fremme forslag om en tannhelsereform med utgangspunkt i etablering av en takordning for utgifter relatert til sykdom i munnhulen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange ikke har råd til å gå til tannlegen, noe som kan ha uheldige konsekvenser for tannhelsen. Dette medlem mener langtids sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram bør fritas for egenandeler for tannhelsetjenester fra 1. juli 2012, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om 142,5 mill. kroner til dette.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Komiteen registrerer at private laboratorier og røntgeninstitutter dekker en vesentlig del av de polikliniske tilbudene på sine områder innenfor de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar. Komiteen merker seg at det er et vilkår for stønad etter folketrygdloven at virksomheten har avtale med et regionalt helseforetak. Komiteen merker seg at stønad også ytes for prøver, undersøkelser og behandling som går ut over volumavtale som er inngått med ett eller flere regionale foretak.

Komiteen merker seg at det fra 1. januar 2012 innføres ny finansieringsordning for poliklinisk radiologi, og viser til omtale under kap. 732 post 77 i proposisjonen.

Kap. 2751 Legemidler mv.

Inkludert forslag i Prop. 1 S Tillegg 4 (2011–2012) foreslås det bevilget 9 805 mill. kroner for 2012 mot 9 436 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 på 9 418 mill. kroner.

Komiteen er i likhet med regjeringen opptatt av at alle skal ha lik tilgang til gode og rimelige legemidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slår fast at målet med legemiddelpolitikken er å sikre at alle pasienter har rask og god tilgang til nødvendig behandling. Det er også viktig at det legges til rette for forskning, innovasjon og utvikling av nye legemidler og behandlingsformer. Videre må egenandelen på legemidler holdes på et rimelig nivå. Disse medlemmer mener det er på tide å se på organiseringen knyttet til godkjenning av legemidler for å få til en raskere implementering av nye legemidler. Det tar i dag altfor lang tid før nye legemidler kommer på markedet. Videre mener disse medlemmer det tar for lang tid når saker kommer til behandling i nasjonalt råd, før en eventuell godkjenning foreligger.

Slik disse medlemmer ser det, er det nødvendig å sikre at helsetjenesten raskere tar i bruk nye legemidler og behandlingsformer, både i helseforetak og i den øvrige helsetjenesten. Det er nødvendig å sikre en mer effektiv saksbehandling i Statens legemiddelverk. Videre må det sikres at nye behandlingsformer kan tas raskere opp i ISF-ordningen, slik at helseforetakene får dekket kostnadene knyttet til behandlingen. Disse medlemmer mener det må utvikles flere faglige retningslinjer for behandling for å sikre et bedre og mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør gjennomføres helseøkonomiske vurderinger for alle nye legemidler gjennom å støtte LIS med helseøkonomiske analyser i forbindelse med anbud. Videre vises det til at ved å gi Legemiddelverket dette oppdraget vil en fjerne dagens kunstige skille mellom vurdering av legemidler brukt i allmennpraksis og brukt i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen sørge for at medisiner som Helse- og omsorgsdepartementets fagetat vurderer som god samfunnsøkonomi å bruke, raskest mulig tas i bruk for de aktuelle pasientgruppene. Dersom Helse- og omsorgsdepartementet likevel velger ikke å yte refusjon gjennom blåreseptordningen i strid med faglige vurderinger, må årsakene til dette redegjøres for i den årlige budsjettinnstillingen.

Disse medlemmer mener det er viktig å få en debatt om fremtidig strategi for legemiddelpolitikken.

Disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget i løpet av våren 2012 som omhandler fremtidig strategi for legemiddelpolitikken i Norge.»

Disse medlemmer mener at norske pasienter må få raskere tilbud om nye behandlingstilbud som er dokumentert trygge og kostnadseffektive. Statens legemiddelverk har vurdert at en rekke nye legemidler bør omfattes av refusjonsordning.

Disse medlemmer Innst. 64 S (2011–2012) om raskere og bedre tilgang til legemidler. Særlig vil disse medlemmer vise til forslaget om å be regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 å redegjøre for hvilke nye legemidler som Statens legemiddelverk anbefaler omfattet av refusjonsordingene, og foreslå nødvendige bevilgninger for å følge opp dette. Disse medlemmer mener at regjeringen bør orientere om hvilke legemidler dette gjelder, ved de årlige budsjettfremleggene. Disse medlemmer noterer seg at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 legger inn forhåndsgodkjent refusjon for legemidlet alendronat mot benskjørhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig at det er tilgang på gode legemidler til dem som trenger det, uavhengig av bostedsadresse. Dette er dessverre ikke en selvfølge ettersom valg av legemidler i spesialisthelsetjenesten varierer mellom de ulike helseforetakene som følge av økonomiske vurderinger. Disse medlemmer mener finansieringsansvaret for legemidler som i dag er underlagt de regionale helseforetakene, bør overføres til folketrygden, slik at ikke pasientens bosted er avgjørende for hvilke legemidler man får tilgang til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at det også legges til rette for forskning, innovasjon og utvikling av nye legemidler og behandlingsformer. Videre må legemiddelprisene være på riktig nivå for å sikre riktig prioritering av ressursene i helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 fremme forslag om å overføre legemidler fra individuell refusjon til blåreseptordningen ut fra helse- og samfunnsmessige analyser.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utføres samfunnsøkonomiske og helseøkonomiske analyser knyttet til innføring av nye legemidler med sikte på raskere innføring og bruk av innovative legemidler i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen innføre tydelige nasjonale retningslinjer for bruk av nye innovative legemidler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre la inn bevilgning til forhåndsgodkjent refusjon for alendronat i sitt alternative statsbudsjett for 2011.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås offentlig støtte til ny behandling for pasienter med restless legs syndrom, Alzheimer uten adferdsforstyrrelser og atrieflimmer. Dette vil bedre pasientenes livskvalitet og samtidig gi en bedre bruk av helsetjenestens ressurser ved å redusere behovet for annen behandling. Disse medlemmer viser til at regjeringen i en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2012 fremmer forslag om forhåndsrefusjon også for legemiddel mot akutt koronarsykdom (hjerteinfarkt og ustabil angina).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er skuffet over at regjeringspartiene ikke har fulgt opp forslaget om å heve dagens bagatellgrense på 5 mill. kroner per år, hvilket ville gjort at flere legemidler med relativt lave kostnader kunne blitt raskere tilgjengelig for pasientene.

Disse medlemmer påpeker at Stortinget i Innst. S. nr. 197 (2004–2005) gikk inn for en vesentlig heving av bagatellgrensen for godkjenning av refusjon av legemidler. Målsettingen var å sikre at nye legemidler som er vurdert som kostnadseffektive, kan tas raskere i bruk, forutsatt at kostnadene er moderate og ikke har betydelige prioriteringsmessige konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å heve bagatellgrensen til 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til Innst. 64 S (2011–2012) hvor det understrekes at det savnes forutsigbarhet i systemet for forhåndsgodkjenning, og viser til forslaget om at statsbudsjettene bør redegjøre for hvilke nye legemidler som Statens legemiddelverk anbefaler omfattet av refusjonsordningen. Disse medlemmer mener det vil gjøre det lettere for Stortinget å foreta reelle prioriteringer mellom legemiddeltiltak og andre helsepolitiske prioriteringer om denne informasjonen forelegges fast som en del av statsbudsjettet.

Disse medlemmer noterer at virkelighetsbeskrivelsen i Representantforslag 146 S (2010–2011) og forslagene om å ta inn nye legemidler i spesialisthelsetjenesten, samt kostnadseffektiv bruk av legemidler fikk klar støtte fra Legemiddelindustrien under helse- og omsorgskomiteens høring 20. oktober 2011.

Disse medlemmer viser til Innst. 64 S (2011–2012) der mindretallet merker seg forslaget fra Apotekforeningen om betinget apotekutlevering av reseptfrie legemidler som kom frem i høringen 20. oktober 2011. Disse medlemmer viser til at det i dag er flere legemidler som er reseptbelagte grunnet særskilt informasjonsbehov knyttet til bruk, selv om det ikke er øvrige karakteristikker ved legemiddelet som tilsier at det bør være reseptbelagt. Disse medlemmer ønsker derfor at det skal vurderes å etablere en ny kategori for denne type legemidler, slik at de kan selges på apotek uten resept, men ikke i selvvalg, og at det gjennom apotekene gis den nødvendige informasjon på en skikkelig måte ved hvert salg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret over de signaler som kommer fra norske apotek med hensyn til apotekavansen. Samtidig som man ser en rivende utvikling med nyetableringer og god inntjening på legemidler som har generisk konkurranse samt andre komplementære produkter, oppleves likevel avansen på reseptbelagte legemidler som for lav. Av hensyn til å ivereta den kompetansen som farmasøyter har, og den viktige jobben som apotekene gjør med å veilede pasientene i legemiddelbruk, mener disse medlemmer at det er viktig at kjernekompetansen i norske apotek opprettholdes. En satsing på denne kjernekompetansen forutsetter at apotekene fortsatt finner det regningsvarende å fokusere på reseptbelagte medisiner.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Det foreslås bevilget 4 349,6 mill. kroner for 2012 mot 4 143,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 på 4 339,1 mill. kroner. Det foreslås flyttet 4,6 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.

Komiteen mener at offentlige støtteordninger må sikre den beste hjelp til dem som trenger det mest.

Slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser det, gir ikke dagens skjermingsordninger god nok hjelp for dem som har høye helseutgifter og dårlig økonomi. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å fjerne ordningen for skattefradrag for store sykdomsutgifter, og mener dette også bør ha betydning for hvordan man innretter ordningene knyttet til refusjon av utgifter til sykdom. Disse medlemmer mener derfor det må foretas en helhetlig gjennomgang av støtteordninger for helsetjenester, slik at ordningene kan målrettes bedre.

Post 70 Egenandelstak 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at egenandelstak 1 har økt fra 1 615 kroner i 2006 til 1 980 kroner i budsjettforslaget for 2012. Flertallet understreker hvor viktig egenandelstak 1 er for å sikre gode helsetjenester til alle innbyggere uavhengig av egen økonomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener vi er i ferd med å nå en grense for hvor høye egenandelene kan være uten at de bidrar til å øke de sosiale helseforskjellene.

Disse medlemmer viser til en betydelig økning i egenandelstak 1 de siste årene. Dette rammer mange med lave inntekter som plages av sykdom. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at den foreslåtte økningen i egenandeler ikke innføres, og der det er satt av 110 mill. kroner for å reversere denne økningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener egenandeler til helsetjenester og medisiner kan være en belastning for lavinntektsgrupper. Dette medlem mener uføretrygdede og minstepensjonister bør fritas helt for egenandeler under egenandelstak 1. I sitt alternative statsbudsjett foreslår Kristelig Folkeparti å øke egenandelstak 1 for andre til 3 700 kroner, samtidig som de nevnte grupper fritas helt. Dette er et provenynøytralt forslag som innebærer en omprioritering på 1 mrd. kroner.

Post 71 Egenandelstak 2

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreker viktigheten av å holde egenandelstaket på et lavest mulig nivå. Dette for å sikre at hele befolkningen har muligheten til å benytte seg av disse viktige tjenestene. For mange av pasientene som er knyttet opp til denne refusjonsordningen, handler det ofte om å kunne leve et så godt liv som mulig med den sykdommen man har. Videre vil det for mange også handle om å kunne stå i jobb i stedet for å falle ut av arbeidsmarkedet.

Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.

Det foreslås bevilget 5 944,7 mill. kroner for 2012 mot 5 761,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2011. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2011 på 5 634,1 mill. kroner. Det foreslås netto flyttet 2,4 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.

Komiteen har merket seg at det har vært en økning i årsverkene i den kommunale fysioterapitjenesten fra 2009 til 2010 som samsvarer med veksten i folketallet. Det er fortsatt så mye som 12,5 prosent av avtalehjemlene som er på mindre enn de 40 prosent som er det minste som en kommune kan utlyse. Komiteen har merket seg at det arbeides videre med å skaffe bedre samsvar mellom faktisk arbeidsvolum og størrelsen på driftsavtalene for avtalefysioterapeutene. Komiteen gir sin støtte til at det fra 1. januar 2012 gis adgang for kommuner til å øke avtalevolumet i inngåtte deltidsavtaler uten ekstern utlysing av ledige timer.

Komiteen har merket seg at den relativt største økningen i refusjoner på dette kapittel gjelder kiropraktorbehandling, og at økningen skyldes en betydelig vekst i antall utøvere i tjenesten etter 2007.

Komiteen har merket seg at veksten i årsverksinnsatsen i allmennlegetjenesten fra 2009 til 2010 er noe større enn veksten i folketallet. De siste åtte år er antall legeårsverk i allmennlegetjenesten økt med 14,4 prosent, mens veksten har vært 33 prosent i spesialisthelsetjenesten. Komiteen imøteser tiltak for å endre på dette bildet, slik det er lagt til grunn i Samhandlingsreformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor bevilgningen over dette kapitlet er redusert med 6 mill. kroner som tilbakeføres helseforetakene, jf. merknader om kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp i forbindelse med Samhandlingsreformen under kap. 732 og kap. 762.