(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

3.1 Sammendrag

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2012 legger til rette for at alle sentrale mål i langtidsplanen for 2009–2012 vil nås. Regjeringen følger opp den bevilgningsmessige økningen til forsvarssektoren slik det er blitt lovet, og slik langtidsplanen forutsetter. I tillegg har forsvarssektoren selv fulgt opp langtidsplanen, bl.a. med betydelig interneffektivisering og organisasjonsmessige endringer. Begge «parter i avtalen» har dermed levd opp til de forsikringer som ble gitt da planen ble vedtatt av Stortinget i 2008. Arbeidet med forsvarssjefens fagmilitære råd for kommende planperiode er i gang. Regjeringen vil i vårsesjonen 2012 legge frem for Stortinget forslag til en ny helhetlig langtidsplan for forsvarssektoren. Planen vil bl.a. dekke mål og tiltak med tilhørende økonomiske rammer i et fireårsperspektiv frem til og med 2016. I tillegg vil planen inneholde strukturell utvikling og økonomiske rammer for årene etter 2016 – herunder anskaffelse, finansiering og innfasing av nye kampfly.

Regjeringen legger vekt på å bygge videre på den brede oppslutningen om forsvarspolitikken. Gjennom en ansvarlig økonomisk politikk – og en langsiktig forvaltning av oljeformuen – har Norge etablert en unik handlefrihet. Der et stort antall NATO-land og andre land Norge samarbeider med kutter i forsvarsbudsjettene i kjølvannet av den globale økonomiske krisen, har Norge muligheten til å øke de årlige forsvarsbudsjettene. Andre land må iverksette tiltak for å si opp et stort antall ansatte. I kontrast til dette iverksetter Forsvaret målrettete tiltak for å beholde personell og rekruttere flere. Mens andre land må redusere takten på sine materiellinvesteringer, holder regjeringen fast på moderniseringen av forsvarssektoren.

Forsvarsbudsjettene er styrket hvert år siden 2009, i tråd med forutsetningene i langtidsplanen for 2009–2012. Dette gir rom for å følge opp og realisere de sentrale målsettingene i planen og legger et godt grunnlag for neste langtidsplan.

Regjeringen vil i 2012 særlig prioritere:

• Fullføring av langtidsplanen for Forsvaret med særlig vekt på militær tilstedeværelse i nord,

• fremlegging våren 2012 av en ny og helhetlig langtidsplan og iverksetting av den planen som Stortinget vedtar,

• innretning av våre militære bidrag i Afghanistan mot videre overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske styresmakter i tråd med planen til den afghanske regjering og NATO,

• oppfølging av veteraner i samsvar med regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner,

• etikk og åpenhet i Forsvarets virksomhet.

Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar som er i stand til å møte utfordringer i raskt skiftende omgivelser, og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier med relevante, etterspurte og kompetente kapasiteter. Stortinget behandlet 19. juni 2008 langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Stortingets behandling av langtidsplanen viste at det fortsatt er bred enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, noe som er svært viktig i en tid hvor rammebetingelsene endrer seg raskt. De grunnleggende elementene i langtidsplanen er økt operativ evne og en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser. Dette er avgjørende for å oppnå regjeringens forsvarspolitiske hovedmål. Regjeringen understreket derfor i sin politiske plattform for inneværende stortingsperiode viktigheten av at langtidsplanen følges. Realiseringen av langtidsplanens sentrale mål har høyeste prioritet innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken i 2012.

Dagens sikkerhetspolitiske utfordringer viser en kompleks verden i stadig endring. Utfordringene har dels sitt utspring internasjonalt, men kan også ha sitt opphav nasjonalt. Når det gjelder å møte internasjonale utfordringer, ligger mye av svaret for Norge i å underbygge NATO som en troverdig allianse og FN som den overordnete rammen for internasjonal sikkerhet. Dette gjør vi gjennom å følge opp vedtak fra NATOs toppmøter, følge opp FNs sikkerhetsrådsresolusjoner samt delta i operasjoner innenfor rammen av NATO, FN eller EU. Regjeringen vektlegger FN-mandat og solid folkerettslig forankring for alle slike operasjoner. Samtidig står vi overfor oppgaver hjemme som i utgangspunktet må løses nasjonalt. Dette er bl.a. oppgaver knyttet til suverenitetshevdelse og tilstedeværelse i nordområdene.

I proposisjonens del I, 2. Tryggingspolitikk, er de sentrale sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står overfor, beskrevet nærmere. Disse utfordringene krever at Forsvaret må være i stand til å løse et bredt spekter av oppgaver både hjemme og ute. Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske målsettinger:

• Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press,

• gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner forankret i et klart og utvetydig folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet,

• sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet,

• bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Langtidsplanen beskriver den videre utviklingen av Forsvaret som er nødvendig for å ivareta disse målsettingene. Forsvaret skal være et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel. Den operative strukturen skal utvikles og styrkes med vekt på å kunne bidra til å håndtere utfordringer i nordområdene. Det skal videre være en god balanse mellom reaksjonsevne og utholdenhet slik at Forsvaret er best mulig i stand til å håndtere oppgavene hjemme, samtidig som Forsvaret er engasjert i operasjoner i utlandet. Forsvaret vil også videreføre et nært samarbeid med sivile myndigheter.

Forsvarets oppgaver er innrettet for å kunne håndtere utfordringer i våre nærområder – norsk territorium og tilstøtende områder, og da spesielt i nord – til sjøs, på land og i luften. God evne til overvåking og etterretning, suverenitetshevdelse og episode- og krisehåndtering er grunnleggende for utformingen av forsvarsstrukturen. Nordområdene er det viktigste satsingsområdet, og Forsvarets tilstedeværelse og evne til suverenitetshevdelse i nord er derfor prioritert. Samtidig er evnen til å bidra til kollektivt forsvar hjemme og ute, og deltakelse i fredsstøttende operasjoner, av vesentlig betydning for utformingen av forsvarsstrukturen. Regjeringen legger fortsatt opp til et aktivt militært internasjonalt engasjement i utlandet, folkerettslig forankret gjennom FN. Summen av de dimensjonerende oppgavene forutsetter et forsvar med tilstrekkelig kvalitet, hvor bl.a. et godt øvings- og treningsnivå, evne til samvirke med allierte, god reaksjonsevne, utholdenhet, egenbeskyttelse, strategisk mobilitet og deployerbarhet er avgjørende.

Angrepene 22. juli 2011 er en av de mest dramatiske og alvorlige hendelser i Norge i fredstid. Handlingene rammet uten forvarsel. Samfunnssikkerheten ble utfordret på en måte vi aldri har sett tidligere i fredstid. Det sivile samfunnets evne til krisehåndtering ble satt på en meget hard prøve.

En hovedoppgave for Forsvaret er å hevde Norges suverenitet og bidra til å forsvare landet mot ytre angrep. Politiets rolle er å ivareta den sivile orden samt forebygge og bekjempe kriminalitet og terror i fredstid. Forsvaret er først og fremst et redskap for militær beredskap og forsvar. Dersom den sivile samfunnssikkerheten er truet på en slik måte at politiet alene ikke er i stand til å håndtere situasjonen, kan politiet anmode Forsvaret om bistand. Dette er i samsvar med gjeldende totalforsvarskonsept.

22. juli-kommisjonen skal gå grundig igjennom det som skjedde og legge frem en rapport om ett år. Dessuten har Politidirektoratet uttalt at det vil gå igjennom og evaluere politiets handlinger.

I arbeidet med neste langtidsplan vil Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen også gjennomgå forsvarssektorens støtte til sivile etater ved alvorlige hendelser, ulykker og katastrofer. Det er viktig å sikre at Forsvarets bistand til det sivile samfunn og eksisterende samarbeidsordninger blir gjennomgått grundig. Vi trenger robuste ordninger for støtte til det sivile samfunn. Bare slik kan vi få best mulig samfunnssikkerhet ut av alle de tilgjengelige ressursene.

Verneplikten er et fundament for Forsvaret, og skal videreutvikles iht. Forsvarets behov. Regjeringen vil opprettholde et forsvar som er forankret i samfunnet, som et grunnlag for å bevare forsvarsviljen og dermed den samlete forsvarsevnen.

Personell og kompetanse skal vies stor oppmerksomhet de kommende år, spesielt innenfor ledelse og styring. Regjeringen vil i 2012 legge stor vekt på tiltak som kan bidra til å ivareta og videreutvikle personellet, også slik at andelen kvinner i Forsvaret kan øke. Forsvaret skal utvikles som en fortsatt attraktiv arbeidsplass. Gjennom personellpolitikken skal grunnlaget legges for å rekruttere, beholde og videreutvikle både militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon og riktig kompetanse tilpasset Forsvarets behov og oppgaver. Videre skal personellet og deres familier gis nødvendig oppfølging, i samsvar med regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner. Dessuten vil handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse for perioden 2009–2012 aktivt følges opp i hele forsvarssektoren.

De økonomiske rammene som er beskrevet i langtidsplanen for perioden 2009–2012, innebærer en bevilgningsmessig satsing på forsvarssektoren. I langtidsplanen legges det for disse årene opp til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra 2008-nivået på 31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. 2008-kroner høyere. Budsjettforslaget for 2012 oppfyller denne planen.

En grunnleggende forutsetning i langtidsplanen er også å omdisponere midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet. De interne ressursfrigjøringstiltakene er omfattende og dekker bl.a. avvikling av baser og annen infrastruktur, effektivisering av interne prosesser i forsvarssektoren og et lavere materiellinvesteringsnivå sammenlignet med nivået i forrige planperiode. Forsvarssektoren oppfyller kravene til omstilling i 2012.

Sammen med bevilgningsmessig økning vil ressursfrigjøringstiltakene bidra til et budsjettnivå som planen forutsetter, herunder til å legge grunnlaget for en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser. Summen av bevilgningsøkningen og ressursfrigjøringstiltakene skal gå til bemanning, økt trening og øving samt fornyelse av den operative strukturen. I tillegg er det nødvendig å investere i infrastruktur som understøtter den planlagte omleggingen av Forsvaret. Bemanningen i Forsvaret er innenfor utvalgte områder planlagt økt noe for å sikre en bedre personellmessig dekning og bidra til økt utholdenhet ifm. deltakelse i operasjoner i utlandet.

Saldert budsjett 2009 ga en reell økning i bevilgningen til forsvarssektoren sammenlignet med saldert budsjett 2008. Av denne økningen var 400 mill. 2009-kroner direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen. Saldert budsjett for 2010 ga en ytterligere reell økning i bevilgningsrammen til forsvarssektoren sammenlignet med saldert budsjett for 2009. Her var 100 mill. 2010-kroner direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen. Saldert budsjett for 2011 øker bevilgningsrammen direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen reelt med ytterligere 75 mill. 2011-kroner. Dermed er forsvarssektoren over de tre første årene til sammen tilført nær 70 pst. av bevilgningsøkningene som ble lagt til grunn i langtidsplanen. Forsvaret har på sin side fulgt opp og gjennomført de planlagte ressursfrigjøringstiltakene. Det er lagt til grunn at Forsvaret ved utgangen av 2011 vil ha gjennomført om lag 75 pst. av den planlagte interne ressursfrigjøringen.

Gjennom styrking av budsjettkapitler (faktiske endringer) for først og fremst Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret har regjeringen i tråd med langtidsplanen fortsatt prioriteringen av tilstedeværelse og aktivitet i nord. Forsvarets operative hovedkvarter er blitt flyttet til Bodø, hærledelsen og hovedbasen for de maritime helikoptrene er lagt til Bardufoss og kystvaktledelsen til Sortland. Kystvakten har prioritert seiling med ytre kystvaktfartøyer til nordområdene og løser Kystvaktens primære oppgaver med økt kvalitet etter de senere års omfattende modernisering. I tillegg er aktivitet med Kysteskadrens nye Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse-fartøyer blitt høyt prioritert.

Afghanistan har i hele langtidsperioden vært det mest omfattende satsingsområdet for Norges deltakelse i operasjoner i utlandet. Regjeringen har videreført det høye nivået på den militære deltakelsen i Afghanistan i 2011, og det norske oppdraget har i langtidsperioden blitt mer krevende. Regjeringen har i perioden også prioritert deltakelse i FN-ledete fredsoperasjoner, særlig gjennom deltakelsen med et feltsykehus og et brønnborelag i FNs fredsbevarende operasjon i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk i 2009–2010. Sykehusets medisinske kapasitet gjorde det mulig for flere vestlige land å videreføre sin deltakelse i operasjonen da FN overtok ansvaret fra EU våren 2009. Norge har i 2011 bidratt med seks, og etter hvert fire, F-16 kampfly med støttekapasiteter for håndhevelse av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1970 og 1973 (2011) om Libya. Det norske styrkebidraget inngikk innledningsvis i operasjonen Odyssey Dawn og deretter i NATO-operasjonen Unified Protector fra 30. mars og frem til 1. august 2011. Videre bidrar Norge høsten 2011 til NATO-operasjonen Open Shield med et Orion-fly og stabsoffiserer til piratbekjempelse utenfor kysten av Somalia.

Hæren har i 2011 lagt vekt på kompetanseutvikling, styrkeproduksjon og oppbygging av operative kapasiteter, i tråd med langtidsplanens mål. Samtidig har bidrag til pågående operasjoner nasjonalt og i utlandet hatt høy prioritet.

Sjøforsvaret vil i 2011 motta resterende Fridtjof Nansen- og fire av seks Skjold-klasse-fartøyer. Dette er sentrale kapasiteter i moderniseringen av Forsvaret, og også viktige som ledd i regjeringens nordområdesatsing.

Luftforsvaret vil i hele 2011 levere helikopterbidrag til ISAF-operasjonen. I tillegg er det i 2011 gitt prioritet til kampflysystemene og maritime overvåkingsfly, slik at evnen til å håndtere evt. krenkelser på en troverdig måte, særlig i nordområdene, vil opprettholdes. Testprogrammet for de nye NH-90 maritime helikoptrene vil pågå gjennom 2011. Forsvaret vil iht. foreliggende planer motta det første helikopteret med initiell operativ kapasitet høsten 2011. Videre er planleggingen av ny kampflykapasitet blitt videreført. Regjeringen tar sikte på å legge frem helheten i anskaffelsesprogrammet – herunder antall fly, lokalisering av flyene, industriutviklingsprosjekter, plan for inndekning av utgifter og fullmakt for kontraktsforhandlinger – for Stortinget i vårsesjonen 2012.

Heimevernet har i 2011, sammenlignet med 2010, og slik langtidsplanen legger opp til, vesentlig styrket øving av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene og videreført øvingsnivået til innsatsstyrkene. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2011 ble Heimevernet dessuten prioritert med en ytterligere bevilgningsøkning til bl.a. mer øving av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ble betydelig endret i 2010. Store deler av FLOs utførende virksomhet ble overført til andre driftsenheter i Forsvaret. Dette gjelder drift av informasjons- og kommunikasjonstjenester, bruker- og avdelingsvedlikehold samt regionale støttefunksjoner. Den nye organisatoriske innretningen av FLO har til hensikt å kraftsamle ressursene for anskaffelse og styring av Forsvarets materiell og forsyninger. Styrkeprodusentene har som følge av endringen av FLO fått et mer helhetlig ansvar for styrkeproduksjon og basedrift, ved siden av operative leveranser. Arbeidet med interne omstillingstiltak for å tilpasse og harmonisere funksjoner i de nye organisasjonsstrukturene i øvrige deler av Forsvaret og i FLO har fortsatt i 2011.

Slik regjeringen varslet i St.meld. nr. 34 (2008–2009) Fra vernepliktig til veteran, ble det i første halvdel av 2011 utgitt en handlingsplan, «I tjeneste for Norge», med et betydelig antall konkrete tiltak. Handlingsplanen er bl.a. fulgt opp i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2011 med bevilgninger til personelltiltak for å bedre hjemkomstfasen fra skarp operasjon til familie, jobb og hverdag i Norge, også kalt «mellomlanding», for å bidra til å forebygge ev. senere problemer. Videre er det gitt økte bevilgninger til å sikre finansieringen av den allerede etablerte særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner i perioden 1978 t.o.m. 2009.

Gjennomføringen av handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse er blitt aktivt fulgt opp i hele forsvarssektoren i 2011.

Regjeringen legger opp til et ansvarlig statsbudsjett som sikrer trygghet og bærekraft i offentlige velferdsordninger. Budsjettet for 2012 legger grunnlaget for å nå alle sentrale målsettinger i langtidsplanen.

Forsvaret moderniserer avdelinger og anskaffer nye kapasiteter som medfører bedre reaksjonsevne, utholdenhet og kvalitet. Dette bidrar til at evnen til å ivareta pålagte oppgaver styrkes vesentlig. Strukturen, som skissert i langtidsplanen, vil i all hovedsak være på plass og under opptrening. Leverandørforsinkelser har ført til enkelte forskyvinger i tid av den samlete strukturutviklingen.

Langtidsplanen vektlegger samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt, som virkemiddel for måloppnåelse. På sentralt nivå og i øvrige deler av forsvarssektoren skal det etableres samarbeid med andre nasjoners forsvar, nasjonale og internasjonale organisasjoner og resten av samfunnet.

Det er fortsatt behov for stram styring i forsvarssektoren. Forsvaret skal effektivisere sin virksomhet betydelig i løpet av perioden. Ressursfrigjøringen som et resultat av dette, sammen med den forutsatte bevilgningsøkningen, danner det økonomiske fundamentet for måloppnåelsen. Dette muliggjør innføring av nye fartøy, helikoptre og transportfly samt bemannings- og kompetanseøkning, bl.a. gjennom vesentlig økning av trenings- og øvingsnivået i forsvarsgrenene og Heimevernet.

Ledelsen, styringen og kontrollen av Forsvaret er styrket gjennom tydeliggjøring av ansvars- og styringslinjer og med forsterket evne til kontinuerlig og helhetlig planlegging. Ved å lokalisere deler av ledelsesstrukturen på mellomnivå sammen med produksjonsapparatet legger regjeringen til rette for operative, administrative og økonomiske synergier.

Personellstrukturen i Forsvaret rettes inn mot å øke aktivitet og styrke produksjonsapparatet. Også rekruttering, kompetanseutvikling og omskolering, samt målrettete tiltak for å beholde kritisk kompetanse, skal rettes inn mot styrket operativ evne.

Forsvarets innsats for fred og stabilisering i Afghanistan videreføres på om lag samme nivå og med samme kvalitet som i 2011. Det norske bidraget vil bli videre tilpasset og justert etter hvert som sikkerhetsansvaret kan overføres til afghanske styresmakter. Denne prosessen skal være sluttført innen utgangen av 2014.

Et overordnet mål i gjeldende langtidsplan er å etablere en mer varig balanse mellom de ambisjoner som fastsettes for anvendelse av de operative kapasitetene og den underliggende styrkeproduksjonen og evnen til understøttelse. Balanse mellom ressurser som brukes på personell, materiell, infrastruktur og aktivitetsmidler står sentralt i denne utviklingen.

Regjeringen har i perioden også satset ytterligere på ivaretakelse av veteraner, miljøopprydding og energiøkonomisering. Dessuten er både Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet blitt betydelig styrket i perioden. Disse prioriteringene har medført at forsvarssektoren samlet sett har hatt et noe høyere driftsutgiftsnivå i perioden enn lagt til grunn i langtidsplanen.

For å sikre en mer varig balanse i strukturen er det viktig at forsvarssektoren henter ut gjenstående gevinster, i tråd med forutsetningene i langtidsplanen. Budsjettet for 2012 legger til rette for at Forsvaret ved utgangen av 2012 har frigjort om lag 275 mill. 2008-kroner gjennom avvikling av baser og annen infrastruktur. I tillegg vil Forsvaret oppnå målsettingen om en samlet årlig interneffektivisering på 600 mill. 2008-kroner fra og med 2012. I tillegg til de tiltakene som er beskrevet i langtidsplanen for å frigjøre midler internt i sektoren, har Forsvaret satt i gang et betydelig arbeid med å forsere utrangering av eiendom, bygg og anlegg (EBA). Det er forventet at driftsmidler tilsvarende om lag 100 mill. 2011-kroner vil være frigjort ved utgangen av 2012. Regjeringen og forsvarssektoren har med disse tiltakene samlet lagt til rette for en varig frigjøring av midler tilsvarende i underkant av én mrd. 2008-kroner ved utgangen av 2012.

Fellesavdelinger og -kapasiteter består bl.a. av Etterretningstjenesten, Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets spesialstyrker, felles logistikk og sanitet, og felles ledelsesstøtte og operativ støtte. Alle de sentrale strukturelementene vil være på plass ila. 2012. Utviklingen innenfor det flernasjonale samarbeidet om felleskapasiteter viser positive resultater på viktige områder, herunder når det gjelder samarbeidet om strategisk lufttransport (C-17 initiativet), der hjemmebasen Papa Airbase i Ungarn er operativ med bl.a. norsk personell.

Utviklingen av Hærens struktur og realisering av hovedmålene for brigadens avdelinger ved utgangen av 2012 er innenfor rekkevidde. Det gjenstår fortsatt noe oppbygging innenfor enkelte underavdelinger og fagområder, men regjeringens forslag til budsjett for 2012 legger til rette for å sikre dette. Den største utfordringen for Hæren i perioden har vært belastningen ifm. operasjoner i utlandet. Det har vært nødvendig å utvide den operasjonsspesifikke samtreningen før deployering til utlandet og å ha noe større styrkebidrag enn langtidsplanen la til grunn. Denne økte utdanningen og deployeringen har imidlertid tilført Hæren økt kompetanse på alle nivå og fagområder. Hærens bemanning har økt betydelig i hele perioden, spesielt i Brigade Nord. Denne oppbyggingen fortsetter i 2012. Det vil bli arbeidet målrettet for å få tilsatt tilstrekkelig kompetent personell i alle spesialiststillinger. Aktivitetsnivået har økt gjennom hele perio-den og vil i 2012 være på det ambisjonsnivået som er lagt til grunn i langtidsplanen. Hærens økte engasjement i operasjoner i utlandet har ført til en noe senere oppbygging av brigaden enn det langtidsplanen i utgangspunktet la opp til. Med den planlagte fellesoperative øvelsen ColdResponse i 2012 vil brigadekommandoen være på god vei mot planlagt operativt nivå.

Sjøforsvaret har hatt en betydelig modernisering av strukturen i hele perioden, der innfasing av Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse fartøyer har vært prioritert. Den nye fartøystrukturen vil være på plass og tatt i bruk i 2012. Strukturen vil oppnå full operativ kapasitet med en betydelig slagkraft når NH-90 maritime helikoptre og nytt sjømålsmissil er innfaset. Anskaffelsen av et nytt logistikkfartøy er under planlegging og kan være på plass i neste langtidsperiode. Bemanningen totalt i Sjøforsvaret har økt i perioden og seilingsnivået totalt og i nordområdene har vært økende etter hvert som nye fartøyer har blitt tatt i bruk. Seilingsnivået i 2012 for alle fartøyklasser vil være i samsvar med ambisjonene for langtidsperioden.

Kystvakten har modernisert fartøystrukturen i perioden og seiler nå med 14 fartøyer. Et ytterligere fartøy er under planlegging for å nå målsettingen om en struktur på 15 fartøyer i den vedtatte langtidsplanen for 2009–2012. NH-90 maritime helikoptre til Kystvakten er under innfasing og vil øke kapasiteten til Kystvakten betydelig når de er på plass og operative. For å sikre utnyttelse av de nye fartøyene i ytre kystvakt, og ivareta regjeringens nordområdesatsing, prioriteres seilingsaktivitet i nord.

Luftforsvaret er etablert med strukturelementer iht. langtidsplanen. Innfasing av C-130J transportfly og NH-90 maritime helikoptre er prioritert. C-130J vil ila. 2012 være fullt ut operative, mens NH-90 fortsatt vil være under innfasing. Opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Oppgradering av de maritime patruljeflyene P-3 har pågått gjennom hele planperioden, og vil fortsette inn i neste periode. Forberedelsen av innfasing av nye kampfly i Luftforsvaret vil fortsette utover denne langtidsperioden. Luftforsvaret har hatt en bemanningsøkning i perioden. Det gjenstår fortsatt utfordringer innenfor bemanning spesielt til luftvern og basesett. Dette vil bedres i 2012. Samlet sett, for alle luftsystemer, har det vært en økning av antall flytimer produsert gjennom perioden. Luftforsvaret har i perioden hatt høy deltakelse i operasjoner i utlandet, noe som også vil gjelde for 2012.

Redningshelikoptertjenesten har gjennom langtidsperioden hatt tolv Sea King redningshelikoptre tilgjengelig. Med etableringen av ytterligere én tilstedevakt i Florø i 2009, er beredskapen styrket og antall steder med tilstedevakt økt. Dette sikrer hurtig reaksjon for redningshelikoptertjenesten.

Heimevernets distriktsstruktur med elleve HV-distrikter er etablert. Gjennom perioden har regjeringen lykkes med å øke aktivitetsnivået i Heimevernet, og i tråd med langtidsplanen vil minimum 50 pst. av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene og 90 pst. av innsatsstyrken øve årlig f.o.m. 2012.

Dimensjonering, tilpasning og videreutvikling av Forsvarets kompetansesammensetning og personellstruktur er avgjørende for å nå målene om forbedret evne til å løse oppgaver og etablering av en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurser. Budsjettforslaget for 2012 legger til rette for at planlagte mål om økning av samlet personellramme i Forsvaret kan nås. Forsvaret har de siste årene lagt vekt på å tilpasse personellstrukturen, herunder sammensetningen av de ulike personellkategoriene og gradsstrukturen. I dette ligger også arbeid med å omfordele årsverk fra lavere til høyere prioriterte områder. At bemanningen i Forsvaret økes og samtidig dreies mot prioriterte områder vil bidra til å styrke Forsvarets operative evne i samsvar med langtidsplanens mål, sikre bedre utholdenhet tilknyttet operasjoner nasjonalt og i utlandet, redusere slitasjen på enkelte kategorier nøkkelpersonell og bedre den personellmessige dekningen innenfor utvalgte områder. Tilpasning av personellstrukturen er tidkrevende og vil være en kontinuerlig prosess. I planperioden frem til utgangen av 2012 etableres et viktig fundament for videre utvikling av personellstrukturen sett i sammenheng med fortsatt modernisering av strukturen og Forsvarets samlete virksomhet.

Materiellinvesteringsporteføljen består av planlagte og godkjente prosjekter som gjenspeiler den politisk vedtatte moderniseringen av Forsvaret, slik denne er beskrevet i langtidsplanen. Denne porteføljen vil fra år til år variere noe og vil også påvirkes av forsinkelser som oppstår i gjennomføringsfasen og planfasen av enkeltprosjekter. I de senere år er det spesielt leverandørforsinkelser innenfor store prosjekter som Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse-fartøyer og NH-90 maritime helikoptre som har ført til behov for forsering av andre prosjekter. Forsvarssektoren har løpende og tett oppfølging mot leverandørene for å følge opp fremdriften i leveransene. Det er allikevel i denne oppfølgingen lagt til grunn at en ikke senker kravene til kvalitet for å unngå eller kompensere for leverandørforsinkelser. Leverandørforsinkelser kompenseres i gjennomføringsåret normalt ved å forsere andre godkjente og planlagte prosjekter. For å ivareta behovet for strukturfornyelse har Forsvarsdepartementet gitt føringer til Forsvaret om at investeringsvirksomheten skal understøttes med tilstrekkelig kompetanse og at Forsvaret etter behov skal trekke inn eksterne ressurser på midlertidig og prosjektfinansiert basis der dette er nødvendig av hensyn til prosjektplanlegging og -gjennomføring. I tillegg er det gitt som føring at personell knyttet til investeringsvirksomheten i størst mulig grad skal skjermes fra beordringer som innebærer at de på kort varsel trekkes ut av investeringsmiljøet.

Regjeringens budsjettforslag for 2012 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 40 563,2 mill. kroner og inntektsramme på 4 889,9 mill. kroner.

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 1 314,6 mill. kroner. Ila. 2012 vil det i tillegg bli gitt kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2012. Ekskl. lønns-, pris- og soldatkompensasjoner og andre tekniske endringer økes bevilgningen reelt med 257,2 mill. kroner (0,65 pst.).

Den reelle endringen i forsvarsbudsjettet for 2012 er relatert til:

• oppfølging av langtidsplanen økes reelt med 283 mill. kroner,

• kompensasjonsordningen for veteraner øker reelt med 59 mill. kroner,

• netto reell inntektsreduksjon med 84,8 mill. kroner med en tilsvarende reell utgiftsreduksjon, bl.a. knyttet til reduksjon av refusjoner fra NATO fordi Joint Warfare Centre er ferdigstilt i 2011.

I proposisjonens pkt. 1.4 gis det en detaljert redegjørelse for Regjeringens hovedprioriteringer i 2012 på de ulike områder og for de enkelte enheter. Det vises bl.a. til at den totale planlagte investeringsrammen er på 10 052,821 mill. kroner og fordeler seg med 8 059,17 mill. kroner til materiellinvesteringer og 1 993,651 mill. kroner til investeringer i EBA (eiendom, bygg og anlegg).

Proposisjonens pkt. 2 omhandler sikkerhetspolitiske rammer og norske hovedprioriteringer, og pkt. 3 er det gitt en rapport for virksomheten og måloppnåelsen i 2010.

3.1.1 Omtale av særlige tema

I proposisjonens del III er det under pkt. 5 listet informasjonssaker, i pkt. 6 orienteres det om den sektorovergripende miljøpolitikk og i pkt. 7 om Forsvarets oppfølging av § 1a i likestillingsloven.

De informasjonssakene det orienteres om er følgende:

• Forsvaret i det digitale rom

• Revisjon av nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten

• Evaluering av sikkerhetsloven

• Reform av NATOs kommando- og etatsstruktur

• Omdanning av Luftforsvarets hovedverksted Kjeller til statsforetak

• Den videre utvikling av forsvarssektoren – ny langtidsplan

• Kompetanse i forsvarssektoren

• Forskning på HR-området

• Spesialstyrker

Det vises også til proposisjonens 5 vedlegg angående:

• Ordninger tilknyttet verneplikten

• Forsvarets operative struktur i henhold til St.prp. nr. 48 (2007–2008)

• Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Forsvarets forsk-ningsinstitutt (FFI)

• Budsjettstattestikk for perioden 2009–2012

• Nøkkeltall for perioden 2009–2012.

3.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområ-de 8

Komiteen mener at forsvar av borgerne, samfunnet og staten er et varig og grunnleggende ansvar. Forsvaret skal ivareta et bredt spekter av oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, sammen med allier-te og om nødvendig alene. Komiteen vil anerkjenne den store innsatsen Forsvarets personell gjør i tjeneste både hjemme og ute.

Terrorangrepet 22. juli har vist behovet for å se samlet på de ressursene og kapasitetene samtlige beredskapsetater har til rådighet. Komiteen mener det er viktig at arbeidsdelingen mellom politi og forsvar ligger fast, men at det innenfor den rammen ses på hvordan personell, materiell og kapasiteter fra alle etater kan brukes for å sikre en best mulig beredskap.

Norge skal ta aktivt medansvar gjennom internasjonale militære operasjoner innen rammen av FN, NATO og EU. Komiteen mener at norsk deltakelse skal være forankret i FN-pakten og ha et klart folkerettslig grunnlag.

Komiteen viser til at Forsvaret i løpet av 2011 er eller har vært engasjert i ISAF-operasjonen i Afghanistan, Operasjon Unified Protector over Libya og Operasjon Ocean Shield utenfor Afrikas Horn. Vårt engasjement i Afghanistan vil fortsette også i 2012. Komiteen vil understreke at selv om vår deltakelse i operasjonen gir Forsvarets personell verdifull erfaring og lærdom, er også belastningen på personellet stor. Særlig gjelder dette nisjekapasiteter som etterretning.

Komiteen mener det er svært viktig at arbeidet for Forsvarets skadde veteraner fortsetter. Mye positivt har skjedd, og et samlet storting har stilt seg bak det regjeringen har foreslått. Fortsatt gjenstår imidlertid noen områder. Komiteen ser det som positivt at det nå er igangsatt prosjekter med sikte på å få til en bedre koordinering mellom Forsvaret og sivile etater når det gjelder oppfølging av veteranene.

Komiteen viser til at Norges alliansetilknytning gjennom NATO er avgjørende. Norge skal være en aktiv, konstruktiv og troverdig alliert, og skal vise evne og vilje til å ivareta vår egen sikkerhet, bidra til våre alliertes sikkerhet, samt sikkerheten og stabiliteten i våre nærområder. Alliansens sikkerhet er udelelig. Den globale finanskrisen gjør utslag også for NATO. Flere land i alliansen kutter sine forsvarsbudsjetter, og byrdefordelingen mellom USA og alliansen øvrige medlemmer må bli bedre. Komiteen vil særlig peke på behovet for å samarbeide om nødvendige kapasiteter som hele alliansen kan dra nytte av. Komiteen merker seg også at Norges bidrag til Operasjon Unified Protector over Libya blir fremhevet i NATO som svært vellykket.

3.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene – rammeområde 8

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringens prioriteringer under rammeområde 8 i Prop. 1 S (2011–2012). Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre nasjonal suverenitet og en bred alliansebygging i NATO. Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette best kan sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden. De store og meget verdifulle forekomstene av olje, gass og protein i våre havområder er verdier det vil være utfordrende å forvalte og beskytte uten et tilstrekkelig sterkt forsvar. Dersom det skulle oppstå kriser og uoverensstemmelser mellom Norge og andre nasjoner relatert til våre ressurser til havs, er det ønskelig at Norge kan håndtere slike kriser med egne ressurser. Dette fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende fase.

Disse medlemmer tar innover seg at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har Norge vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også Norges forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein.

NATO er den viktigste arenaen for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Norge har etter disse medlemmers oppfatning mye å lære fra andre alliertes erfaringer og på den måten sikre en best mulig praksis rundt oppdragsløsningene. NATO-skolene og Centres of Excellence, er arenaer hvor norske offiserer og andre aktuelle i større grad bør søke å delta. Norge må være aktivt inne i NATO for å legge aktiviteter til Norge og å sikre norsk deltakelse på aktiviteter ellers i organisasjonen.

Disse medlemmer ser det som en fordel at Norge blir mer aktive også innenfor materiellsamarbeidsprosjekter i NATO. Også innenfor utdanning og bruk av ulike våpenplattformer mener disse medlemmer det vil være gode muligheter for samarbeid og sambruk. De økonomiske usikkerhetene i en rekke NATO-land resulterer i reduserte forsvarsbudsjetter og krav om innsparinger og effektivisering. Disse medlemmer anser det for å være fornuftig å se på en bredere bruk av materiell eller utlån av materiell mellom NATO-landene, som en slags pool. Dette vil kunne sikre bedre utnyttelse av materiellet og i tillegg sikre at mannskapene får det erfaringsgrunnlaget de trenger for å opprettholde operativiteten både nasjonalt og i NATO generelt.

Disse medlemmer ønsker en større grad av fokus på nordområdene med bredere og tydeligere tilstedeværelse. Dette innebærer at aktiviteten i nord må økes både når det gjelder seiling, luftovervåking og aktivitet på land. Disse medlemmer mener en sterk forankring i nord vil være viktig i årene som kommer, sett i lys av utviklingen i regionen og det ansvar vi har som en stor energi-nasjon i nordområdene.

Forsvarets utvikling de senere år har vært preget av en omorganisering som har gått for langt og for raskt. Resultatet har blitt at Forsvaret som organisasjon har vært i en konstant omstilling, uten å kunne driftes på normal forutsigbar måte. Disse medlemmer ønsker en forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Derfor er disse medlemmer opptatt av å se langtidseffektene av de investeringer og organisasjonsendringer det legges opp til i inneværende langtidsplan. Disse medlemmer ser store sprik mellom den organisasjonen regjeringen har lagt opp til og den organisasjonen de i praksis legger opp til å finansiere. Disse medlemmer er bekymret over den manglende forståelsen for Forsvarets underfinansiering og nedbygging og mener at det må iverksettes en rekke tiltak for å endre denne utviklingen. Disse medlemmer har merket seg at det under hele omstillingen av Forsvaret også i den siste tiden snakkes om at Forsvaret må gjøres mer effektivt og gripbart. Disse medlemmer er enige i disse målene, men disse medlemmer ser store utfordringer i det ambisjonsnivå som legges for Forsvarets struktur. Disse medlemmer mener Forsvaret som organisasjon blir marginalisert og på den måten ikke vil være robust nok til å kunne opptre selvstendig selv under mindre konflikter.

Disse medlemmer ser store utfordringer fremover vedrørende Forsvarets kapasiteter og mangler på ressurser. Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Hærens størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes. Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet til innfasing av nye fartøyer må løses både økonomisk og organisasjonsmessig. Sjøforsvarets organisasjon må opp på et nivå som sikrer bemanning av Sjøforsvarets fartøy og øvrig organisasjon. Sjøforsvarets aktivitet i norske havområder må økes, for å sikre ivaretakelse av norske interesser i og rundt våre havområder.

HV har i flere år vært nedprioritert av regjeringen. Regjeringen har lagt ned HV-016-avdelingen, noe som resulterte i at svært mange godt trente mannskaper valgte å forlate HV. Styrken fra HV-016 skulle etter planen innlemmes i Heimevernets innsatsstyrker. Disse medlemmer har merket seg at denne overgangen ikke var tilfredsstillende for mannskapene fra 016-avdelingene. Videre har disse medlemmer merket seg at innsatsstyrkene ikke er oppsatt med det antall mannskaper disse styrkene skal ha. Dette viser at rekrutteringen ikke har fungert som forventet. Disse medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå og størrelse, slik at HV kan være en reell ressurs i krise, krig og ved andre samfunnsbehov. HV må få tilført midler som sikrer øving og trening av sine mannskaper. Dersom øvingsnivået for HV ikke økes, vil HV ikke være i stand til å fylle sine oppgaver verken i krise eller krig, ei heller som støtte til sivile oppgaver.

Disse medlemmer er opptatt av at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen i våre havområder blir styrket. Kystvakten er en viktig ressurs i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i Nordområdene. Videre er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene. Kystvaktens tilstedeværelse er og viktig i forhold til fiskere og andres sikkerhet i havområdene.

Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom vernepliktsforsvar. Disse medlemmer er derfor opptatt av at de vernepliktiges status bedres og at dette vil kunne stimulere flere til en motivert tjeneste i Forsvaret. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas.

Disse medlemmer ser òg de enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.

Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret forbereder sine tjenestegjørende på en god måte før utenlandsoppdrag. Disse medlemmer ser det som avgjørende at soldatene opplæres, trenes og øves på å håndtere skarpe oppdrag under realistiske og krevende forhold. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig i en slik forberedelse å bringe veteraner og andre med relevant erfaringsbakgrunn inn i undervisningen slik at soldatene kan få et best mulig inntrykk av andres erfaringer. Dette er viktig at soldatene forstår hva som kan vente dem under utenlandsoppdrag. Disse medlemmer er opptatt av at soldatene tilføres kunnskap og erfaring slik at de på et reelt grunnlag kan vurdere om de er egnet til slik type tjeneste. Dette vil også styrke avdelingenes mulighet til å foreta en best mulig selektering av mannskapene.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng videre understreke behovet for å forberede soldatene på tilværelsen etter tjenesten. I denne sammenheng er det nødvendig å ha en nær og god tilnærming til de pårørende, slik at Forsvaret kan være en ressurs for denne gruppen både før, under og etter tjenesten i større grad enn i dag. Disse medlemmer ønsker et godt ettervern for våre tjenestegjørende. Disse medlemmer ser ingen prinsipiell forskjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør nå, i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. Disse medlemmer ønsker de samme rettigheter og oppfølging for alle som har deltatt i utenlandsoppdrag uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse medlemmer mener Forsvaret har et stort ansvar for å vise vilje til oppfølging av veteranene også etter avsluttet tjeneste.

Disse medlemmer er opptatt av at våre veteraner skal få den oppreisning og støtte de fortjener og mener teoretiske tidsfrister ikke reflekterer de faktiske behov veteranene måtte ha.

Generelt er disse medlemmer opptatt av at alle samfunnets ressurser må rettes inn på en mest mulig effektiv måte. Beredskapsarbeidet er svært viktig og Forsvarets rolle må avklares og defineres slik at organisasjonen kan bistå det sivile samfunn på en mest mulig hensiktsmessig måte. Samarbeidet mellom politi og forsvar bør utvikles videre både innenfor beredskap, informasjonsbehandling og operative oppgaver. Cyber-beredskap er og et svært viktig område hvor disse medlemmer mener det må satses mer. Norge må ha egne tilstrekkelige ressurser til å kunne sikre kritisk utsatt infrastruktur mot angrep og sabotasje. Det må være en robust organisasjon med døgnbemanning og ressurstilganger som sikrer kontinuerlig kapasitet mot oppståtte trusler. Disse medlemmer merker seg også at dette er et område NATO ser på som viktig.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i finanskomiteens budsjettinnstilling.

Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås at ramme 8 settes til 41 026 060 000 kroner, som er en total økning sammenlignet med regjeringens forslag på 500 000 000 kroner. Bevilgningen til militært forsvar vil reelt øke med 530 000 000 kroner med Høyres forslag.

Disse medlemmer vil gi sin fulle støtte og anerkjennelse til våre soldater i tjeneste hjemme og ute. Norske soldater gjør en meget god jobb, ofte under svært vanskelige omstendigheter. Disse medlemmer understreker at det er flere positive trekk i Forsvaret: Profesjonelle og vernepliktige soldater opprettholder høy motivasjon og kompetanse. Norge har en moderne marine, og vi har betydelige moderne kapasiteter som er under innfasing i alle forsvarsgrenene. Den konseptuelle omstillingen til et fleksibelt innsatsforsvar nærmer seg ferdigstillelse. Norge yter omfattende bidrag til krevende internasjonale operasjoner. I 2011 særlig i Afghanistan, over Libya og utenfor kysten av Somalia.

Disse medlemmer vil understreke at Norges alliansetilhørighet i NATO og det transatlantiske forholdet representerer hjørnesteinene i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk. Sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med EU, europeiske allierte og de nordiske land er stadig viktigere. Norge skal være en pålitelig og engasjert alliert. De geopolitiske endringene som nå skjer i verden får også sikkerhetspolitiske konsekvenser. En maktforskyvning fra vest mot øst har blant annet gjort at militære virkemidler igjen anses å være aktuelle i Sørøst-Asia. USAs skiftende fokus i retning av Stillehavet og Asia får konsekvenser for NATO. I tillegg gjør finanskrisen at USA må foreta til dels store kutt i sine forsvarsbudsjetter de neste ti årene. Summen av dette er at europeiske land må ta større ansvar for og i alliansen, og at medlemslandene samtidig må ta et større ansvar også for egne nærområder. For Norge, med omfattende interesser til havs og i nordområdene er det derfor særlig viktig å opprettholde et sterkt, moderne og alliansetilpasset forsvar og være en aktiv bidragsyter til NATO.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse med den langtidsplanen for Forsvaret som de rød-grønne partiene vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008, ref. St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 306 (2007–2008). Når regjeringen nå uttaler at forslaget til budsjett legger til rette for at «alle sentrale mål i langtidsplanen vil nås», underkjenner man etter disse medlemmers oppfatning sentrale gjenstående problemstillinger, særlig knyttet til den vedtatte strukturens reelle operative evne og tilgjengelighet, personellsituasjonen og slitasje knyttet til krevende utenlandsoppdrag. Det er positivt at regjeringen endelig oppfyller sine løfter fra 2008 om å betale for kostnader ved ekstra støttestruktur og kapasiteter med til sammen 895 mill. 2012-kroner, men disse medlemmer minner samtidig om at disse midlene i betydelig grad dekker allerede påløpte utgifter og kommer siste året i langtidsperioden. Det er heller ikke forelagt Stortinget noe helhetlig omstillingsregnskap som godtgjør reelle effektiviseringsgevinster med påfølgende økning i operativ evne i den størrelsesorden regjeringen legger frem. Disse medlemmer vil anmode regjeringen om å legge frem et slikt omstillingsregnskap for Forsvaret.

Disse medlemmer er derfor fortsatt sterkt bekymret for situasjonen i Forsvaret, og anser det som nødvendig å styrke forsvarsbudsjettet betydelig utover regjeringens forslag. Budsjettåret 2012 er det siste året i inneværende langtidsplanperiode, og Forsvarets ressurstilgang og økonomiske situasjon gjennom og ved utgangen av dette året vil ha store konsekvenser for hvorvidt man når målet om større grad balanse mellom struktur, oppgaver og ressurser, og vil samtidig legge det økonomiske fundamentet for neste langtidsplan. Disse medlemmer viser til at Høyre i sine alternative budsjetter i denne langtidsperioden samlet har foreslått å styrke Forsvaret med 2,1 mrd. kroner. Disse medlemmer er av den oppfatning at bevilgninger av denne størrelsesorden ville vært helt nødvendige for å nå målet om et forsvar i balanse.

Disse medlemmer anser at regjeringen gjennom flere år ikke har vist tilstrekkelig evne og vilje til å anerkjenne og gripe fatt i underliggende ubalanser og problemer som både på kort og lang sikt kan få store konsekvenser for operativ evne. Dette gjelder særlig personell- og driftssituasjonen. Manglende åpenhet og informasjon om den reelle status preger fortsatt regjeringens forsvarspolitikk, og dessverre også årets budsjettproposisjon. Disse medlemmer vil nok en gang understreke behovet for at Stortinget får seg forelagt mer lesbare, konkrete og etterprøvbare beslutningsdokumenter enn det forsvarsdepartementet har for vane å legge frem. Disse medlemmer anser dette som helt avgjørende for Forsvarets fremtidige legitimitet og politiske gjennomslagskraft.

Disse medlemmer merker seg at det nok en gang er et betydelig avvik mellom det virkelighetsbildet Forsvarsdepartementet og regjeringen presenterer av Forsvaret og hva Riksrevisjonen finner gjennom sine årlige virksomhetskontroller. Disse medlemmer finner det uheldig at Riksrevisjonen i Dokument 1 (2011–2012) igjen har alvorlige merknader knyttet til Forsvaret og Forsvarsbygg, og ser særlig alvorlig på de mangler som fremkommer knyttet til aktivitetsnivå, drift og operativ evne i forsvarsgrenene. Dette er mangler som konsekvent ikke fremkommer i Forsvarsdepartementets egne fremstillinger av status og utvikling.

Disse medlemmer har merket seg innspillet fra Befalets Fellesorganisasjon vedrørende store utfordringer på personellsiden. Disse medlemmer ser med særlig bekymring på at hverken drifts- eller investeringsmidler nå forbrukes i henhold til budsjett, med bakgrunn i at det ikke er personell nok til å absorbere midlene. Et annet utslag av samme tendens, som disse medlemmer har påpekt i flere år, er manglende oppfylling av manøveravdelinger, hvor det nå mangler både lag, tropper og kompanier i Telemark Bataljon og Panserbataljonen. Konsekvensen av dette er at struktur og operativ evne ikke synes reelt i tråd med hva som er vedtatt av Stortinget. Disse medlemmer har videre merket seg påstandene om at en generell mangel på fagmilitær kompetanse gjør at stadig flere stillinger konverteres fra militære til sivile. Samlet sett mener disse medlemmer at disse forholdene har sterk negativ betydning for Forsvarets operative evne, både på kort og lang sikt, og forutsetter at regjeringen snarest, og i samarbeid med Forsvarets ansatte tar tak i situasjonen.

Disse medlemmer anser at den omfattende styrkningen av Forsvaret som det legges opp til i Høyres alternative budsjett ville medført økt forsvarsevne og et viktig skritt i retning av et forsvar i reell balanse. Høyres budsjettforslag vil tilføre Hæren betydelige midler til flere årsverksrammer for fylle manøveravdelingene i tråd med vedtatt struktur, samt økt øvelse og trening, særlig samtrening på bataljons- og brigadenivå. Disse medlemmer viser videre til at Høyres forslag vil tilføre FLO, Sjøforsvaret og Luftforsvaret midler til målrettede tiltak for å rekruttere og beholde kompetent teknisk personell, samt øke aktivitetsnivået i Luftforsvaret og Sjøforsvaret. For Sjøforsvaret anser disse medlemmer at det bør påbegynnes en prosess for å øke antallet fregattbesetninger fra 3,5 til 4,5.

En økning av driftsmidler til Kystvakten i tråd med Høyres forslag vil gjøre det mulig å seile alle fem fartøyer i Indre Kystvakt (IKV) i langt større grad enn i 2011. IKV utgjør etter disse medlemmers oppfatning en svært rimelig og fleksibel kapasitet og må settes i stand til å kunne operere løpende langs hele kysten, også i sør. Frigjorte driftsmidler fra kjøp av tidligere leasede fartøyer bør tilsi at seilingstiden øker betraktelig. Disse medlemmer forutsetter at kjøpet av fartøyene ikke påvirker antallet seilingsdøgn eller driftskostnadene ved seiling negativt.

Disse medlemmer er fortsatt svært bekymret over situasjonen og utviklingen i Heimevernet, hvor vedtatt struktur ikke synes bærekraftig innen dagens budsjettramme. Gjennom en kraftig økning av bevilgningen til Heimevernet, med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, vil Høyre legge til rette for økt rekruttering og aktivitet i innsatsstyrkene og en oppbygning mot det vedtatte målet på 5 000 soldater, mens regjeringen permanent synes å ha lagt seg på en ambisjon under 3 500, i strid med Stortingets vedtak. Disse medlemmer ser også et klart behov for å øke Heimevernets innsats- og beredskapsevne for skarpe oppdrag. Dersom Heimevernet skal forbli relevant er dette nødvendig.

Disse medlemmer vil derfor gjenta sin kritikk av regjeringens nedleggelse av HV-016 i 2010. Det er et klart behov for en fleksibel kapasitet som er trent for skarpere oppdrag enn HVs innsatsstyrke er i dag, som har hurtigere responstid, og som har permanent og lokalkjent tilstedeværelse i de største byene. Større byer og befolkningssentra synes å være særlig utsatt for asymmetriske trusler hvor kort responstid er helt avgjørende for en tilfredsstillende håndtering fra samfunnets side. En slik mobiliserbar kapasitet, gjerne organisert gjennom Heimevernet, fremstår fortsatt som fleksibel og økonomisk rimelig sammenlignet med stående heltidsavdelinger. Disse medlemmer mener at det i et svært kort tidsvindu nå vil være mulig for Forsvaret å ta kontakt med det tidligere personellet i HV-016 med siktemål å rekruttere dem tilbake til tjeneste i Forsvaret. Med tanke på uroen rundt nedleggelsen av HV-016 bør Forsvarsdepartementet legge vekt på gode prosesser i denne forbindelse.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Det gjenopprettes en spiss og fleksibel mobiliserbar innsatskapasitet med hurtig reaksjonsevne og lokal tilstedeværelse i de større byene.»

Løsning av militære oppdrag må være dimensjonerende for oppbygging og innretning av Forsvaret. Hensynet til overordnet beredskap og samfunnssikkerhet, samt terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli viser likevel klart behovet for i større grad å se Norges sivile og militære beredskapsressurser i sammenheng. Norge er et lite land med begrensede ressurser og utfordrende geografi, og vi er avhengige av en pragmatisk tilnærming til bruk av ressursene innenfor de rammene Grunnloven setter for ansvarsfordelingen mellom politiet og Forsvaret. Det er etter disse medlemmers syn derfor avgjørende viktig med en realistisk enhetlig tilnærming til hvilke kapasiteter og hvilken operativ evne Norge har til å løse militære oppdrag og til å møte eventuelle bistandsanmodninger fra Politiet. Det må skapes samsvar mellom beskrivelsene av kapasiteter og operativ evne i dokumenter fra regjeringen, og hvilke kapasiteter og operativ evne som i realiteten finnes.

Disse medlemmer har videre merket seg at Forsvarsdepartementet gjennom hele omstillingsfasen ikke har lagt til grunn samme effektiviseringskrav for sin egen drift som man har for Forsvarets militære organisasjon, og anser at det bør omprioriteres midler fra administrasjonen i departementet til å øke operativ evne i Forsvaret.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å redusere driftsstøtten til Det frivillige skyttervesen (DFS) fra 31,2 mill. kroner i 2011 til 25 mill. kroner i 2012. Disse medlemmer er av den oppfatning at DFS, med over 800 skytterlag og 140 000 medlemmer utfører en svært samfunnsviktig oppgave, som også bidrar til økt forsvarsevne. Dette skjer ikke minst gjennom forsvarlig våpenopplæring og betydelig bistand til instruksjon og trening i Forsvaret. Disse medlemmer anser at hele DFSs drift i så stor grad synes bygget på aktivitet at regjeringens begrunnelse for kutt i støtten til DFS for å øke potten for aktivitetsstøtte over kap. 1719, post 71 ikke er overbevisende. Disse medlemmer vil derfor beholde driftsstøtten til DFS på samme nivå som i 2011, men vil samtidig oppfordre DFS til å utvide sitt inntektsgrunnlag for å kunne opprettholde dagens aktivitet.

Regjeringen har med full støtte fra Stortinget over flere år gjennomført en rekke positive tiltak knyttet til ivaretakelsen av Forsvarets veteraner. Disse medlemmer vil likevel påpeke at dette arbeidet svekkes av at dagens mengde av grunnlag og ordninger for erstatning til skadde veteraner oppleves som uoversiktlig og uryddig og fortsatt ikke legger et prinsipp om lik erstatning for lik skade til grunn. I tråd med tidligere prioriteringer foreslår derfor Høyre også i år å tilføre midler slik at maksimal erstatning etter den særskilte kompensasjonsordningen for skader før 1.1.2010 kan økes fra 35G til 65G med samme forenklede beviskrav. Disse medlemmer ser videre et klart behov for å samle og forenkle dagens erstatningsordninger.

Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 40,5 mrd. kroner under rammeområde 8, det vil si samme beløp som ligger i regjeringens forslag til forsvarsbudsjett.

Dette medlem viser til at det er stor enighet om de sikkerhetspolitiske hovedlinjene. Med det foreliggende forslaget til forsvarsbudsjett for 2012 ferdigfinansieres langtidsplanen for perioden 2009–2012. Det innebærer en bevilgningsopptrapping på 895 mill. kroner og intern ressursfrigjøring i Forsvaret for 1 260 mill. kroner. Ifølge regjeringens beregninger vil bevilgningsøkning, effektiviseringer og organisasjonstiltak styrke forsvarsbudsjettet med 672 mill. kroner i 2012.

Under komiteens høringer om forsvarsbudsjettet, kom det fra flere instanser, bl.a. Befalets Fellesorganisasjon (BFO), kritiske anmerkninger om budsjettproposisjonens tilgjengelighet og mangelfull spesifikasjon av hva som faktisk leveres av de ulike kapasiteter og forsvarsgrener. Dette medlem mener dette er konstruktive utfordringer som bør tas hensyn til ved utarbeidelsen av budsjettene i kommende år.

Dette medlem anser det viktig at budsjettstyrkingen går til prioriterte områder i Forsvarets langtidsplan, spesielt i nord. Det må bety økt bemanning, øving og trening for brigaden i Nord-Norge. En varslet, stor vinterøvelse i Nord-Norge vil være viktig i denne sammenheng. Viktige formål er også innfasing av nye kapasiteter som skal seile og fly mer i nordområdene.

Dette medlem mener at Norges forsvar har betydelige kapasiteter, men at man fortsatt er inne i en langsiktig og krevende omorganisering av strukturen og fornyelse av kapasitetene. Dette medlem vil understreke at denne moderniseringen vil ta tid og at Forsvarets situasjon fortsatt preges av en spenning mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser. Erfaringene fra de siste årene har vist at dette går ut over trenings- og øvelsesaktivitetene samtidig som belastningene på mannskaper i internasjonale operasjoner er betydelige.

Dette medlem vil understreke betydningen av at det utdannes og ansettes nok militære fagfolk til å fylle de kapasitetene som skal inngå i Forsvaret, slik at ikke mangel på nøkkelpersonell fører til utilsiktede reduksjoner for eksempel i flyaktiviteter og seilingstider.

Dette medlem mener norske soldater gjør en god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes tiltak for å redusere belastningen de påføres, både av hensyn til de ansatte, deres familier og i et mer langsiktig perspektiv for å begrense risikoen for seinskader. Dette medlem anser at situasjonen for Heimevernet krever spesiell oppmerksomhet.

Dette medlem anser Det frivillige Skyttervesen som en viktig bevegelse i forsvarssammenheng. Dette medlem vil derfor ikke støtte regjeringens forslag om å redusere støtten til Det frivillige Skyttervesen med 6,2 mill. kroner og vil foreslå at bevilgningen opprettholdes på dagens nivå ved en omdisponering av midler innen rammeområde 8.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti lenge har gått inn for bedre vilkår for våre veteraner. Dette medlem anser det nødvendig å styrke hele Forsvarets apparat til å ivareta veteranene, basert på konseptet «én dør inn». Finansiering av gjensynstreff og familiesamlinger er også viktig. Kristelig Folkeparti støtter derfor en øremerket bevilgning på 30 mill. kroner til finansiering av handlingsplanen «I tjeneste for Norge», med sikte på å forbedre vilkårene for våre veteraner.

Terroraksjonene som rammet Norge 22/7 2011 viser behovet for å styrke beredskapen mot terror. Dette medlem er av den oppfatning at både politiet og Forsvaret har kapasiteter som vil være verdifulle i en slik sammenheng. Det sivil-militære samarbeid bør derfor videreutvikles for bedre å kunne utnytte de samlede kapasiteter Norge har. Det er samtidig viktig at dette skjer på en måte som ikke skaper uklarhet om prinsipper og ansvarsfordeling.

3.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjett-kapitler innen rammeområde 8 (Forsv-ar)

I del 2 til Prop. 1 S (2011–2012) og i Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) fra Forsvarsdepartementet har regjeringen gitt detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt forslag til utgifter og inntekter for de enkelte kapitlene.

I forslaget for 2012 er det lagt inn pris- og lønnskompensasjon samt virkningen i 2012 av soldatoppgjøret i 2011. På utgiftssiden er inkludert budsjetterte inntekter iht. etablert praksis. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert, om inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Komiteens merknader til de enkelte kapitler innen rammeområde 8 er gitt nedenfor.

Kap. 1700–4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementets driftsbudsjett for 2012 foreslås videreført på samme reelle nivå som saldert budsjett i 2011.

Komiteen merker seg at tildelingen dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie og vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg dekker posten alle utgifter til Norges delegasjon til NATO, departementets spesialutsending til den norske ambassaden i Washington og en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen.

Komiteen registrerer også at kostnader til nytt etisk råd og dekorasjonsrådet er innarbeidet i forslaget, og at det er avsatt 19,9 mill. kroner i 2012 til forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utfører for Forsvarsdepartementet.

Endelig merker komiteen seg at det kan påløpe merutgifter til drift som følge av at Statsministerens kontor høsten 2011 flyttet inn i Forsvarsdepartementets lokaler, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med de eksakte merutgiftene.

Når det gjelder post 73 Forskning og utvikling merker komiteen seg at korrigert for priskompensasjon økes posten reelt med 5,9 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som nødvendig at Forsvaret effektiviserer sin administrasjon, slik at den operative delen av Forsvaret kan styrkes. Disse medlemmer mener regjeringen i større grad må gjennomføre og hente ut effekten av de effektiviseringstiltak de selv har pålagt Forsvaret gjennom omorganiseringer og innføring av nye administrasjonsverktøy. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i finanskomiteens budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og sin hovedmerknad. Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet gjennom hele omstillingsfasen ikke har lagt til grunn samme effektiviseringskrav for sin egen drift som man har for Forsvarets militære organisasjon, og anser at det bør omprioriteres 30 mill. kroner fra administrasjon i departementet til å øke operativ evne i Forsvaret.

Kap. 1710–4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanleg-g

Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) er kap. 1710, post 1 Driftsutgifter og kap. 4710, post 1 Driftsinntekter redusert med kr 25 856 000.

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet med bruttobudsjettering av driften, og er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine kostnader gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Komiteen er enig i det skal være fokus på interneffektivisering av produksjonen av de tjenester som leveres, og at man prioriterer arbeidet med å forbedre tilstanden i sektorens bygningsmasse, i tillegg til avhendig av utrangert EBA. Når det gjelder avhending av EBA, forutsetter komiteen at dette innebærer utrangert EBA, og ikke sanering av funksjonell EBA forsvarssektoren eller kommunen der saneringsobjektet er lokalisert, eventuelt senere vil kunne ha bruk for.

Komiteen merker seg at det ikke er foreslått noen nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner i 2012, og at en stor del av bevilgningene til EBA for kommende år, vil bli benyttet til å videreføre allerede igangsatte prosjekter. I tillegg vil midlene bli brukt til å oppgradere og fornye eksisterende EBA og infrastruktur slik at disse oppfyller nye og endrede krav i lover og forskrifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg med bekymring at Forsvarsbygg for fjerde år på rad har fått alvorlige merknader fra Riksrevisjonen i Dokument 1 (2011–2012). Disse medlemmer viser særlig til at Riksrevisjonen har avdekket at det fortsatt er store svakheter ved drifts- og vedlikeholdsanskaffelsene i Forsvarsbyggs markedsområder, med feil og mangler i mer enn 80 pst av anskaffelsene, manglende kontroll med at innkjøp er foretatt i tråd med anskaffelsesregelverket og brudd på økonomi-reg-lementet. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen snarest foretar de nødvendige grep for å rydde opp i disse forholdene.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Komiteen merker seg at regjeringens forslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er på samme nivå som for året 2011. Komiteen ser positivt på at FFI i 2011 har implementert flere virksomhetsområder i rapporteringsgrunnlaget for å gi en bedre oversikt over bredden i aktivitetene. Komiteen er opptatt av at FFI skal ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet og ser store muligheter i instituttets arbeid med å støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi.

Kap. 1719–4719 Fellesutgifter og tilskudd til foreta-k under Forsvars-departementet

Komiteen merker seg at driftsbudsjettet nominelt er redusert med 19,6 mill. kroner, eller 3,4 prosent i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteen tar til etterretning at den norske militære innsatsen i Afghanistan i 2012 vil bli dreid ytterligere i retning av kompetanse- og kapasitetsbygging, og til opplærings- og treningstiltak.

Komiteen merker seg også at forslaget til tilskudd til NATOs driftsbudsjett (post 78) er redusert, men at regjeringen varsler forslag om en eventuell tilleggsbevilgning når NATOs budsjett er klart.

Komiteen vil peke på den rollen som Det frivillige Skyttervesen (DFS) fyller i det norske samfunnet, blant annet gjennom å stille skytebaner som benyttes til øving av Heimevernet og politiet, våpenopplæring av unge og voksne, avvikling av skyteprøver for storviltjegere og avholdelse av det årlige Landsskytterstevnet. DFS bidrar gjennom sin virksomhet til å opprettholde forsvarsviljen i et bredt lag av folket og til å skape kunnskap om og sunne holdninger til våpenbruk.

Komiteen har merket seg at DFS i 2011 fikk bevilget 31,2 mill. kroner til drift og at forslaget til bevilgning for 2012 er på 25 mill. kroner. Komiteen vil på bakgrunn av dette be om at DFS tildeles 31,2 mill. kroner i tilskudd også for 2012 innenfor kap. 1719 post 71.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det har vært en bred dialog med organisasjonene som mottar driftsstøtte over Forsvarsdepartementets budsjett, om endringer i tilskuddsordningene med større vekt på støtte til aktiviteter, men at DFS i høringene om budsjettet ga uttrykk for at de har behov for mer tid til å tilpasse seg de nye retningslinjene.

Disse medlemmer forutsetter at organisasjonen bruker dette året til nødvendig omstilling i lys av de nye retningslinjene for tildeling av drifts- og aktivitetsstøtte over Forsvarsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at Forsvaret styrker sin støtte til frivillige organisasjoner som bl.a. satser på veteranarbeid og opplysningsarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk. For å sikre forutsigbarhet i aktivitetsnivået til organisasjonene mener disse medlemmer at det er hensiktsmessig å holde og videreføre et høyere fast nivå på tilskuddene til organisasjonene. Videre ønsker disse medlemmer å øke midlene til prosjektstøtte, slik at organisasjonene kan ha fleksibilitet i forhold til prosjekter de ønsker å gjennomføre utenom ordinær organisasjonsaktivitet. Den aktivitet som de frivillige organisasjonene gjennomfører skal være et supplement til Forsvarets måloppnåelse. Denne type aktiviteter er etter disse medlemmers oppfatning viktige for å sikre en bred folkelig forankring for Forsvaret og den allmenne verneplikt. Disse medlemmer ønsker å styrke blant annet organisasjonene; Det frivillige Skyttervesen, Folk og Forsvar, Den norske Atlanterhavskomité, Norske Reserveoffiserers Forbund, Kvinners Frivillige Beredskap, Norges Lotteforbund, FN-Veteranenes Landsforbund, Norges Forsvarsforening, Oslo Militære Samfund, Forsvarets Pensjonistforbund, Bergen Militære Samfunn, Kristiansand Forsvarsstiftelse Gimlemoen.

Disse medlemmer oppfatter at avdelingsbefalsordningen utfordres av tilfeldig avgang og lav gjennomsnittsalder. Disse medlemmer ser at dette kan undergrave de faglige krav til spesialisering som Forsvaret stiller til sitt personell. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig om Forsvarets behov er retningsgivende for videre ansettelse av avdelingsbefal utover dagens begrensninger. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvarets personell skal kunne utvikle seg videre i organisasjonen og dermed sikre at Forsvaret beholder viktig kompetanse. Erfaringer viser også at befal med lengre tjeneste er bedre rustet til å lede og delta i utenlandsoperasjoner, derfor er avdelingsbefal som ønsker en videre karriere en viktig ressurs for Forsvaret.

Disse medlemmer ønsker å styrke de vernepliktiges status og økonomiske kompensasjon. Disse medlemmer mener det er nødvendig å trappe opp godtgjørelsen, slik at tjenestetillegget kommer opp på 1 G samt 1/2 G i dimisjonsgodtgjørelse, så snart som mulig. Dette er i samsvar med hva tillitsmannsorganisasjonen for vernepliktige ønsker. Disse medlemmer er opptatt av at soldatene som tjenestegjør skal ha et minst mulig økonomisk tap ved å gjennomføre verneplikt. Det er derfor viktig å stimulere til at flest mulig ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten uten at de ser store økonomiske negative konsekvenser av en slik gjennomføring.

Disse medlemmer er opptatt av at soldater som har tjenestegjort i utlandet hedres på en verdig måte. Konstitusjonelt er det Kongen som er øverste leder for Forsvaret og Forsvaret anerkjenner også Kongen som «Øverste Stridsherre». Begrepet «For Konge og Fedreland» brukes ofte om tjenesten som utføres av soldater i inn- og utland. Etter oppdrag i utlandet gjennomføres det medaljeseremonier ved ankomst til Norge. I denne forbindelse er det et sterkt og verdig signal at Kongen foretar utdelingen av medaljene der det utdeles fortjenesteordener av spesiell karakter. Disse medlemmer ønsker derfor at Kongen deltar i de medaljeseremonier Kongen finner naturlig og anbefaler Forsvarsdepartementet å innføre en slik praksis.

Disse medlemmer viser for øvrig til alternativet budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen til kapittelet med 30,5 mill. kroner.

Kap. 1720–4720 Felles ledelse og kommando-apparat

Komiteen ser viktigheten av at Forsvarets medisinske kapasiteter fortsetter å videreutvikles i 2012. Komiteen merker seg at det leveres aeromedisinske team til evakuering med helikopter i ISAF og til strategisk luftevakuering hjemme og ute. Komiteen ser positivt på at tilsettingen av overleger for å styrke Forsvarets medisinske kapasitet fortsetter i 2012. Komiteen ser videre viktigheten av samarbeidet med andre lands sanitetstjeneste og videreutviklingen av dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at regjeringen vil videreutvikle informasjonsinfrastrukturen gjennom moderne og kosteffektive IKT-løsninger. Disse medlemmer vil påpeke at sterke og helhetlige kompetansemiljøer er en forutsetning for å lykkes med en slik videreutvikling, og viser i den anledning til vedtak i Innst S. nr. 234 (2003–2004) om samling av flere fagmiljøer i Forsvaret til et geografisk samlet IKT-senter for Forsvaret på Jørstadmoen, Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og Prop. 1 S (2010–2011), som viderefører dette vedtaket med beslutningen om i størst mulig grad å samle IKT-ressursene i Forsvaret på Jørstadmoen, samt komitéflertallets merknad i Innst. 7 S (2010–2011), om behovet for rask oppfølging med videre tiltak.

Disse medlemmer har merket seg at Sjef INI med stab ble relokalisert på Jørstadmoen i, og vil understreke viktigheten av å opprettholde progresjon i samlingen av IKT-virksomheten. Disse medlemmer er fortsatt opptatt av at denne samlingen gjennomføres uten unødige opphold eller forsinkelser, er bekymret over at det ikke er planlagt nye tiltak i årets budsjett, og forutsetter at slike tiltak forberedes, og vil være på plass i kommende plandokumenter og budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til kapittelet med 20 mill. kroner.

Kap. 1723–4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal legge til rette for, støtte og rapportere om gjennomføringen av defensive forebyggende tiltak mot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger i alle sektorer i samfunnet. Hovedoppgaven til NSM er tilsyn etter Sikkerhetsloven, personkontroll i forbindelse med sikkerhetsklarering, produksjon av kryptomateriell for sikker kommunikasjon, samt varsling og håndtering av alvorlige dataangrep.

Komiteen merker seg at posten er reelt redusert med 15,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011. Komiteen registrerer at dette skyldes i hovedsak engangskostnader knyttet til relokalisering av Norwegian Computer Emergency Respons Team (NorCERT) som vil flytte inn i nye lokaler i årsskiftet 2011/2012.

Komiteen merker seg at trusselnivået mot informasjonssystemer er økende, og er enig i at det er viktig at verktøyene til beskyttelse mot sikkerhetstrusler er tidsriktige og dynamiske. Komiteen støtter derfor at det gjennomføres en helhetlig evaluering av sikkerhetsloven, samtidig som «Nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten» også revideres. Komiteen vil vise til sine merknader i Innst. 7 S (2009–2010) om vurdering av etatsstyringen og oppgaveporteføljen til NSM, samt merknad i Innst. 7 S (2010–2011) der komiteen sa seg enig i at det var naturlig å se disse spørsmålene i sammenheng med behandlingen av forslaget til ny strategi for cybersikkerhet.

Komiteen ser frem til å bli orientert om resultatene av dette arbeidet på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen ønsker å redusere overføringene til NSM. Disse medlemmer er av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet mot trusler rettet mot infrastruktur og myke mål. Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å heve den generelle kompetanse og forståelse for dagens og morgendagens trusselbilde innenfor NSMs ansvarsområde. Disse medlemmer har merket seg at det i den senere tid er et stadig større fokus på de utfordringer som ligger innenfor NSMs ansvarsområde. NATO og andre kompetanseorganisasjoner har vært klare på at cyber-terror og andre angrep på kritisk infrastruktur er en voksende trussel. Disse signaler må tas på alvor. Disse medlemmer ønsker en sterkere bemanning av NorCERT, slik at kapasiteten hele døgnet blir tilfredsstillende.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til NSM med 26 mill. kroner.

Kap. 1725–4725 Fellesinstitusjoner og - utgifter under Forsvarsstaben

Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) er kap. 4725, post 1 driftsinntekter økt med kr 8 822 000.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets skole i etterretning og sikkerhetstjeneste, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum, Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets personelltjenester, Vernepliktsverket, NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter på Bæreia og Regional støttefunksjon i Oslo.

Komiteen merker seg at kapitlet har en nominell økning på 71,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011, og at denne økningen i hovedsak skyldes styrking av den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner og styrking av energiøkonomisering. Videre registrerer komiteen at det er reduserte utgifter til personell utenfor stilling, utrangering av EBA, samt reduserte utgifter knyttet til avgangsstimulerende tiltak for personell som har sluttet i Forsvaret.

Komiteen merker seg videre at den reelle budsjettmessige styrkingen av kapitlet er på 54,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011, og at ut over dette kommer effekter av interneffektivisering og justeringer knyttet til utrangering av EBA slik at den faktiske økningen på kapitlet vil være 34,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011.

Komiteen vil vise til at Forsvarsstaben på vegne av Forsvarssjefen har gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges av forsvarsdepartementet, samt operative funksjoner for å kunne ivareta evnen til helhetlig gjennomføring, styring og oppfølging av operativ virksomhet. Komiteen registrerer at Forsvarsstaben i 2012 vil fortsette arbeidet med gjennomføringen av den vedtatte fornyelsen av Forsvarets organisasjon og den overordnete styringen og utviklingen av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem. Videre merker komiteen seg at arbeidet med å forbedre Forsvarets styrings- og kontrollmekanismer, herunder risiko og internkontroll, skal prioriteres. Komiteen er tilfreds med en slik prioritering på bakgrunn av de gjentatte anmerkningene fra Riksrevisjonen de siste år.

Når det gjelder avdelinger under Forsvarstaben merker komiteen seg at Vernepliktsverket også i 2012 vil prioritere arbeidet med implementering og kvalitetssikring av ny, todelt sesjonsordning og pliktig sesjon for kvinner.

Komiteen merker seg også og er svært tilfreds med at Forsvaret i august 2011 etablerte Forsvarets veterantjeneste (FVT), slik at man på sikt kan etablere ett permanent og godt apparat for ivaretakelse og oppfølging av personell før, under og etter operasjoner i utlandet.

Endelig registrerer komiteen at Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er underlagt sjef for Forsvarsstaben, og at Forsvarsdepartementet har fastsatt en instruks for sikkerhetstjenesten i Forsvaret som angir FSAs oppgaver nærmere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at regjeringen i 2012 vil styrke den særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, anser det som positivt at regjeringen nå øker maksimalt erstatningsbeløp for skader under den særskilte kompensasjonsordningen til 65 G. Flertallet viser likevel til at beviskravene for slik erstatning vil være strengere enn beviskravene for erstatning etter samme ordning begrenset til 35 G, noe som fremstår som både urettferdig og i strid med normale erstatningsrettslige prinsipper. Flertallet reagerer på at regjeringen med denne endringen fortsatt ikke legger et prinsipp om lik erstatning for lik skade til grunn, og mener at den særskilte kompensasjonsordningens intensjon, og de betydelige vanskeligheter det faktisk er å skaffe til veie dokumentasjon for den enkelte, tilsier at man ikke kan operere med ulike krav til bevis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et godt ettervern for våre tjenestegjørende. Disse medlemmer ser ingen praktisk forskjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør nå, i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. Disse medlemmer ønsker de samme rettigheter og oppfølging for alle som har deltatt i utenlandsoppdrag uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse medlemmer mener Forsvaret har et stort ansvar for å vise vilje til oppfølging av veteranene også etter avsluttet tjeneste. Disse medlemmer går derfor inn for at oppfølgingsplikten skal være fem år etter endt tjeneste. Videre ønsker disse medlemmer ingen skiller mellom fysiske og psykiske skader når det gjelder oppfølging og rettigheter. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 67 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 113 (2008–2009), Besl. O. nr. 102 (2008–2009) Lov om endring i lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (styrking av rettighetene til veteraner etter internasjonale operasjoner) hvor Fremskrittspartiet var eneste parti som ønsket rettigheter og oppfølging utover vedtatt ordning.

Disse medlemmer viser også til Dokument 8:28 LS (2010–2011), hvor disse medlemmer fremmet følgende forslag:

«A

Vedtak til lov

om endringer i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven)

I

I lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven) gjøres følgende endringer:

§ 12 a første og andre ledd skal lyde:

Personell som tjenestegjør og har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, har, ved behov, rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i fem år etter endt tjeneste. Forsvaret har plikt til å tilby slik oppfølging og til å sørge for at overgangen til det sivile helsevesenet skjer på en for personellet betryggende måte.

Forsvaret har plikt til å tilby annen oppfølging i fem år etter endt tjeneste i den grad det er rimelig ut fra personellets helsetilstand og økonomiske stilling, tjenesteforholdets varighet og forholdene ellers.

II

Loven trer i kraft straks.

B

Stortinget ber regjeringen innføre en unntaksbestemmelse knyttet til foreldelsesfristen i forbindelse med opprettelse av ny rettighet for soldater som har avtjent utenlandsoperasjoner, slik at dette blir gjeldende fra 1978, og at rettighetene for de som har tjenestegjort fra 1978, likestilles med de rettigheter som gjelder fra 2010.

C

Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med en maksimal erstatning på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet for skadde veteraner fra internasjonale operasjoner. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig med restervervsevnen.

D

Stortinget ber regjeringen tilpasse erstatningsordningene for skadde veteraner fra internasjonale operasjoner, den såkalte særskilte kompensasjonsordningen, slik at den også dekker dem med fysiske skader.»

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår i tråd med tidligere prioriteringer også i år å tilføre nye midler, for 2012 på 60 mill. kroner, slik at maksimal erstatning etter den særskilte kompensasjonsordningen for skader før 1. januar 2010 kan økes fra 35 G til 65 G med samme forenklede beviskrav. Disse medlemmer ser videre et klart behov for å samle og forenkle dagens erstatningsordninger, og har merket seg at dagens erstatningsbaserte system, med en lang rekke ulike rettsgrunnlag og ordninger av mange oppleves som uoversiktlig og uryddig. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres alternative budsjett og sin hovedmerknad.

Kap. 1731–4731 Hæren

Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) er kap. 1731, post 1 Driftsutgifter økt med kr 708 000.

Komiteen er kjent med og slutter seg til at Hæren også i 2012 vil være løpende engasjert i oppdrag nasjonalt og i tillegg stille bidrag til operasjoner i utlandet, hovedsakelig i Afghanistan utover det som var forutsatt i inneværende langtidsplan. Komiteen er enig i at kjernen i Hærens kapasitet er evnen til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner i hele konfliktspennet i en fellesoperativ ramme.

Komiteen er innforstått med og enig i at det er nødvendig å videreføre den pågående styrkingen av Hæren gjennom langtidsperioden med utgangspunkt i vernepliktens grunnleggende rolle i forsvarskonseptet. Komiteen slutter seg til at det vil være spesielt fokus på å rekruttere og utdanne befal, vernepliktige og vervede i et omfang som støtter opp om den nødvendige oppbyggingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at budsjettet til Hæren økes nominelt med 251, 4 mill. kroner ift. saldert budsjett 2011. Disse medlemmer vil vise til at økningen nyttes til styrking av den operative virksomheten med prioritet til mer øving og ytterligere styrket bemanning innenfor flere miljøer i Hæren og spesielt til Brigade Nords avdelinger. Disse medlemmer vil vise til at tiltakene bidrar til at Hæren og brigadesystemet videreutvikles, slik at de sentrale langtidsplanmålene for Hærens utvikling nås i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter regjeringens uttalte intensjon om å styrke Hæren fra dagens nivå, men er bekymret over tilstanden og utviklingen. Disse medlemmer tror ikke Hæren vil oppleve en vesentlig bedret økonomi for 2012. Disse medlemmer ser positivt på at Hærens ramme styrkes, men mener 251,4 mill. kroner ikke er tilstrekkelig. Heller ikke i 2012 vil det være mulig å opprettholde et ønskelig aktivitets- og øvelsesnivå, eller i tilstrekkelig grad legge til rette for den nødvendige økningen i Hærens bemanning innenfor små og sårbare fagmiljø som i dag opplever massiv slitasje.

Disse medlemmer mener det er fortsatt uheldig at manøveravdelingene har en redusert oppsetning i forhold til tilsvarende avdelinger hos våre allierte.

Disse medlemmer vil igjen understreke den kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og drive kontinuerlig styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres ressurser og gis anledning til å øve for dette. Disse medlemmer har med stor bekymring mottatt signaler om at Hærens avdelinger heller ikke i 2012 vil ha ressurser til de nødvendige felles øvelser på brigadenivå. Disse medlemmer forutsetter at Hæren tilføres tilstrekkelige ressurser til at den nødvendige øvelsesaktivitet finner sted.

Disse medlemmer viser til at budsjettene over flere år ikke har muliggjort den nødvendige og i langtidsplanen forutsatte årsverksvekst, noe som kombinert med et lavt øvelses- og aktivitetsnivå, mangler i materiell og utstyr og forsinkede anskaffelser, har skapt en svært utfordrende situasjon på mange områder.

Samtidig har disse medlemmer merket seg bekymringen fra Befalets fellesorganisasjon om at Hæren ikke er i stand til å omsette driftsmidler grunnet meget streng styring på årsverk. Disse medlemmer mener at de samlede årsverksrammene om nødvendig må utvides, og forutsetter at Hæren settes i stand til å unngå mindreforbruk knyttet til drift og aktivitet.

Disse medlemmer vil igjen uttrykke sin bekymring over at Hærens manøveravdelinger har en redusert oppsetning i forhold til tilsvarende avdelinger hos våre allierte, og mener at dette må rettes opp så snart som mulig. I tillegg til økte personellrammer er det sentralt i denne sammenhengen å rekruttere og beholde vervede soldater og befal over tid, samt å finne en bedre balanse på befalsstrukturen, særlig knyttet til dagens avdelingsbefalsordning. Disse medlemmer har i den forbindelse med interesse merket seg Generalinspektøren for Hærens uttalelser om behovet for en modernisert spesialistbefalsordning.

Tilstanden i dag er at reell struktur og operativ evne ikke synes å være i tråd med den struktur som er vedtatt av Stortinget, og disse medlemmer merker seg at det i Dokument 1 (2001–2012) fremkommer at Hærens utvikling i 2010 heller ikke har gått etter planen og at Hæren fortsatt har betydelige personell- og materiellmangler, både for kamptroppene og støtteavdelingene. Disse medlemmer er særlig bekymret over Riksrevisjonens uttalelser om at Brigade Nord ikke har øvet på en helhetlig måte i 2010, at man etter Hærens egne faglige vurderinger ikke har kampkraft på ønsket nivå og at brigadens evne til nasjonal krisehåndtering og håndtering av væpnet konflikt rapporteres å være mindre tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Hæren er den største leverandøren av mannskaper til utenlandsoperasjoner. Dette tærer på ressursene i Hæren både mannskapsmessig og på materiellet. For å bedre Hærens mulighet til å kunne levere etterspurte ressurser til utenlandsoppdrag, må ressurssituasjonen og aktivitetsnivået styrkes. Disse medlemmer mener at Hærens organisasjon må styrkes og utvides med minimum en bataljon. Aktivitetsnivået i Hæren må styrkes for å sikre at soldater og offiserer har de egenskaper og kvaliteter de skal ha. Videre er disse medlemmer opptatt av at Hæren nå må få forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at Hæren kan løse de oppdrag som blir pålagt av Stortinget. De senere års budsjetter har undergravet Hærens mulighet til å løse de pålagte oppgaver. Det er derfor behov for økt trening og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige og nødvendige for å opprettholde et troverdig forsvar. Samtidig er det en klar dreining mot et større fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt, dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave og må derfor sikres ressurser nok til å ha den nødvendige struktur i nordområdene. Hærens øvingsnivå er etter disse medlemmers oppfatning i dag for lavt til at det tilfredsstiller de krav som er stilt i forhold til operativ evne. Hæren må derfor øves og trenes i større grad enn i dag. Videre er disse medlemmer opptatt av at Hærens organisasjon må styrkes, slik at organisasjonen blir robust nok til å kunne sikre kontinuitet i våre utenlandsoppdrag.

Disse medlemmer oppfatter at avdelingsbefalsordningen utfordres av tilfeldig avgang og lav gjennomsnittsalder. Disse medlemmer ser at dette kan undergrave de faglige krav til spesialisering som Forsvaret stiller til sitt personell. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig om Forsvarets behov er retningsgivende for videre ansettelse av avdelingsbefal utover dagens begrensninger. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvarets personell skal kunne utvikle seg videre i organisasjonen og dermed sikre at Forsvaret beholder viktig kompetanse. Erfaringer viser også at befal med lengre tjeneste er bedre rustet til å lede og delta i utenlandsoperasjoner, derfor er avdelingsbefal som ønsker en videre karriere en viktig ressurs for Forsvaret.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Hæren med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke behovet for å styrke Hæren utover det regjeringens forslag legger opp til, og viser til Høyres alternative budsjett og sin hovedmerknad, hvor det foreslås å øke bevilgningen til Hæren med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke den kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og drive kontinuerlig styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres ressurser og gis anledning til å øve for dette.

Kap. 1732–4732 Sjøforsvaret

Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) er kap. 1732, post 1 Driftsutgifter økt med kr 1 523 000.

Komiteen merker seg at Sjøforsvaret i 2012 fortsetter innfasingen av den nye fartøystrukturen. Komiteen registrerer at de to siste fartøyene i Skjold-klassen forventes levert i 2012. Komiteen noterer at oppdatering av minerydderfartøyer og Ula-klasse undervannsbåter fortsetter i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med innfasingen av Fridtjof Nansen og forventer at Skjoldklassen vil være på plass i organisasjonen i løpet av 2012 når de tekniske utfordringene er avklart. Disse medlemmer erkjenner at dette vil medføre ytterligere kostnader til drift. For at Sjøforsvaret skal kunne styrke sin tilstedeværelse i våre havområder må driftsbudsjettene gi rom for ytterligere aktivitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av å styrke Sjøforsvarets aktivitetsnivå og organisasjon utover dagens nivå. Sjøforsvaret er i den situasjon at det til stadighet er aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Sjøforsvarets tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og morgendagens politiske og militære utfordringer. Dette medfører store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte.

Disse medlemmer ønsker at Norge fortsatt skal bidra med minimum én fregatt i Adenbukta. Disse medlemmer finner det naturlig at en skipsnasjon som Norge bidrar i operasjonen mot pirater, da denne aktiviteten rammer internasjonal skipsfart og setter liv i fare.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Sjøforsvaret med 70 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og sin hovedmerknad, hvor det foreslås å øke Sjøforsvarets driftsbudsjett med 80 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at nye fartøy er innfaset og at Norge på fartøyssiden nå har en av Europas mest moderne mariner. Dette er en positiv og viktig utvikling.

Disse medlemmer ser samtidig nødvendigheten av å styrke Sjøforsvarets aktivitetsnivå og organisasjon utover dagens nivå. Sjøforsvaret er i den situasjon at det til stadighet er aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Marinens tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og morgendagens politiske og militære utfordringer. Disse medlemmer merker seg med bekymring Riksrevisjonens kontroll av Sjøforsvarets aktiviteter i 2010 (Dokument 1 (2011–2012)), som viser at Sjøforsvaret ikke nådde målene for seilingsaktivitet, hverken i Kysteskadren eller i Kystvakten, samt at aktiviteten var lavere enn i 2009.

Videre er Forsvaret i ferd med å innføre nye fregatter, noe som medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler. Forberedelsene til innfasing av nye MTB-er vil også belaste Sjøforsvarets budsjett. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte. Disse medlemmer har i den forbindelse merket seg at det til stadighet fremkommer opplysninger om personell- og kompetansemangler, særlig på teknisk side, som svekker Sjøforsvarets mulighet til å operere som ønsket og forutsatt. Disse medlemmer mener at det er av avgjørende betydning at det foretas umiddelbare tiltak for å forbedre personellsituasjonen i Sjøforsvaret, og at man om nødvendig må utvide årsverksrammene for å sikre rekruttering og et tilstrekkelig antall besetninger til Sjøforsvarets fartøy.

Disse medlemmer viser for øvrig til sin hovedmerknad og Høyres alternative budsjettforslag.

Kap. 1733–4733 Luftforsvaret

Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) er kap. 1733, post 1 Driftsutgifter økt med kr 31 107 000.

Komiteen merker seg at Luftforsvaret styrkes ift. saldert budsjett 2011.

Komiteen er positiv til at Luftforsvaret viderefører også i 2012 oppdrag mht. ressurs- og miljøoppsyn over havområdene, samt søke- og redningsoperasjoner.

Komiteen viser til Luftforsvarets hovedoppgaver, som er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter, og stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Komiteen støtter at Luftforsvarets fly-operative virksomhet har nordområdene som hovedfokus.

Komiteen merker seg at regjeringen viderefører kampflysystemene og maritime overvåkningsfly på samme nivå som disse er planlagt med i 2011. Videre noterer komiteen at innfasingen av de nye maritime helikoptrene av typen NH-90, og gjenstående innfasing av nye transportfly av typen C-130J, vil være sentrale oppgaver i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser positivt på at de nye transportflyene nå blir innfaset og at oppgraderingen av overvåkingsflyene blir ferdig. Disse medlemmer er glade for at seks av 14 nye helikoptre blir operative i 2012. Dette vil styrke Luftforsvares kapasiteter betraktelig og det vil ha positive ringvirkninger for hele Forsvarets organisasjon. Disse medlemmer ser det som nødvendig å styrke Luftforsvarets økonomi for å kunne møte de oppgaver Luftforsvaret står overfor.

Disse medlemmer er i denne forbindelse opptatt av at piloter og andre mannskaper skal få tilstrekkelig trening og øving for å kunne opprettholde og styrke kompetansenivået i Luftforsvaret. Luftforsvaret som ressurs er avgjørende for norsk suverenitetshevdelse og overvåking av våre land og havområder så vel som luftrom. Luftforsvaret bidrar i dag med helikopterstøtte i Afghanistan og har derved en stor belastning på mannskaper og materiell. Luftforsvarets aktivitetsnivå har de senere år også økt som følge av økt russisk luftaktivitet nær vårt luftrom. Ved en slik opptrapping av aktiviteten fra Russland, vil det være viktig å styrke norske piloters ferdigheter gjennom flere øvinger og mer flytid. Luftforsvarets øvingsaktivitet er i dag etter disse medlemmers oppfatning for lav og må derfor økes. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke driftsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til sine respektive hovedmerknader og til Fremskrittspartiets og Høyres alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Luftforsvaret med 80 mill. kroner.

Kap. 1734–4734 Heimevernet

Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) er kap. 1734, post 1 Driftsutgifter økt med kr 100 000.

Komiteen vil understreke Heimevernets betydning for Norges målsetting om å ha et forsvar med tilstedeværelse i hele landet.

Komiteen viser til at budsjettforslaget innebærer en nominell økning på 60,6 mill. kroner til Heimevernet, sammenlignet med saldert budsjett 2011. Bevilgningen innebærer en prioritering av øvingsaktiviteten for forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Komiteen ser at det i forslaget legges til rette for en økning i trening av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene fra 38 pst. i år 2011 til 50 pst. fra år 2012. For å opprettholde kompetanse og høy kvalitet på alle HV-styrkene er det viktig at ambisjonen i langtidsplanen om tilstrekkelig trening av områdestrukturen ligger fast.

Komiteen merker seg at øvingen av HVs innsatsstyrker er planlagt videreført på samme nivå som i 2010 slik at 90 pst. av innsatsstyrkene skal øve i 2012. Komiteen er opptatt av at innsatsstyrkene holder et godt treningsnivå og er operativt tilgjengelige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen legger opp til at minimum 50 pst. av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene fra og med 2012 skal øves årlig. Videre registrerer disse medlemmer at 90 pst. av innsatsstyrkene skal øves. Disse medlemmer ser positivt på dette, men mener det må legges opp til et bredere ambisjonsnivå i HV. Disse medlemmer er opptatt av at også distrikter og områder må få ressurser til å utføre sine administrative oppgaver og planutvikling. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke driftsbudsjettet for å sikre høyere operativitet i organisasjonen. Disse medlemmer forventer at HVs organisasjon så raskt som mulig blir komplett og at styrkenivået reflekterer den vedtatte organisasjon. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag i finanskomiteens budsjettinnstilling.

Disse medlemmer ser at dagens ordning med sentral lagring av tennstempler og ammunisjon er lite hensiktsmessig rent beredskapsmessig og ønsker derfor at Heimevernets mannskaper skal ha operative våpen og ammunisjon hjemme. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning være med på å sikre mannskapene også i perioden før de er operative i avdeling. Samtidig vil det sikre at mannskaper som innkalles i forbindelse med kriser, terror eller lignende er operative umiddelbart. Erfaringene etter 22. juli viste at Hvis mannskaper som ble rekvirert manglet både operative våpen og ammunisjon, og disse medlemmer mener dette ikke er tilfredsstillende.

Disse medlemmer ser svakheter i dagens øvingsmønster i HV og ønsker en dreining slik at distriktssjefene i større grad bestemmer hvem som skal øves innenfor sitt distrikt.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Heimevernet med 120 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin hovedmerknad og til Høyres alternative budsjettforslag. Disse medlemmer har i flere år uttrykt sin sterke bekymring for utviklingen i Heimevernet, hvor vedtatt struktur ikke synes bærekraftig innen dagens budsjettramme. Høyre vil legge til rette for økt rekruttering og aktivitet i innsatsstyrkene og en oppbygning mot det vedtatte målet på 5 000 soldater, mens regjeringen permanent synes å ha lagt seg på en ambisjon under 3500, i strid med Stortingets vedtak. Disse medlemmer ser også et klart behov for å øke Heimevernets innsats- og beredskapsevne for skarpe oppdrag. Dersom Heimevernet skal forbli relevant er dette nødvendig. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å gjenopprette en spiss og fleksibel mobiliserbar kapasitet, med lokal tilstedeværelse og hurtig reaksjonstid, gjerne basert på den kapasitet som fantes i Heimevernets 016-styrker.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Komiteen merker seg at korrigert for budsjettekniske endringer er posten reelt redusert med 5, 4 mill. kroner, men korrigert for interneffektivisering videreføres posten på samme nivå som saldert budsjett 2011.

Komiteen viser til at oppgavene til Etterretningstjenesten (E-tjenesten) omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger.

Komiteen vil fremheve viktigheten av E-tjenestens arbeid og oppgaver.

Komiteen viser til at det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med en rask teknologisk utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil også i fremtiden være en utfordring for å tilfredsstille kravene til en moderne og effektiv tjeneste. Dette gjør det også nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for å modernisere tjenesten.

Komiteen merker seg at samarbeidet om felles analyseenhet mellom E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste vil fortsette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at posten reelt er redusert med 5,4 mill. kroner. Disse medlemmer viser til dagens trusselsituasjon, med store og komplekse sikkerhetsutfordringer og ser store utfordringer for Etterretningstjenesten. Disse medlemmer er derfor opptatt av at Etterretningstjenesten skal videreutvikles og styrkes. Den senere tids erfaringer både i inn- og utland viser omfanget av trusler Norge står overfor. Disse medlemmer mener man må være i forkant med ressurser, slik at norske styrker i utlandet og Forsvaret generelt får den etterretningsstøtte de trenger. Disse medlemmer mener derfor at man i dagens situasjon bør styrke denne type tjenester og operasjoner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten med 80 mill. kroner.

Kap. 1740–4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) er kap. 1740, post 1 Driftsutgifter redusert med kr 56 600 000 og kap. 4740, post 1 Driftsinntekter redusert med kr 20 093 000.

Komiteen merker seg at den reelle budsjettmessige reduksjonen på kapitlet er 39,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg videre at som følge av effekter av interneffektivisering og utrangering av EBA vil den faktiske økningen på kapitlet være 22,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.

Komiteen viser til at Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO)s hovedoppgave er å ivareta forvaltningen av Forsvarets materiell, og levere vedlikeholds-, forsynings- og rådgivingstjenester. Videre skal FLO fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter over kap. 1760, og ivareta logistikkberedskap og ha ansvar for avhending av materiell.

Komiteen merker seg at etter omorganiseringen i 2010 har det vært høyt prioritert å videreutvikle FLO mot anskaffelse og styring av Forsvarets materiell og forsyninger, og at det som følge av omstruktureringen vil bli lagt vekt på målrettede tiltak for å beholde og rekruttere personell, spesielt innenfor områder som er avhengig av ingeniør- og merkantil kompetanse. I tillegg viser komiteen til egen proposisjon med forslag om å omdanne Luftforsvarets hovedverksted Kjeller til et statsforetak.

Komiteen merker seg at for å gi totaløkonomiske fornuftige løsninger for Forsvaret, er det startet en prosess for å styrke den faste vedlikeholdskapasiteten på maritim side. Komiteen vil i den anledning vise til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009), Innst. 7 S (2009–2010) og Innst. 7 S (2010–2011), hvor komiteen understreker at innleiet personell primært skal benyttes ved topper eller i andre spesielle situasjoner, og at årsverksrammer er et verktøysom ikke må stå i veien for å etablere løsninger som er totaløkonomisk mer gunstige for Forsvaret.

Endelig merker komiteen seg at FLO som en del av implementeringen av ny organisasjon, vil prioritere arbeidet med forbedringer av styringssystemet for å balansere oppgaver og ressurser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens bemanningssituasjon i FLO ikke er tilpasset organisasjonens kapasitetsbehov. Disse medlemmer mener et system hvor årsverk bestemmer organisasjonens størrelse ikke tar innover seg de oppgaver organisasjonen blir pålagt i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer ønsker derfor en oppgavebestemt organisasjonsstørrelse og mener det vil sikre FLOs brukere bedre tjenester.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til FLO med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag, hvor det foreslås å øke bevilgningen til FLO med 50 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på betydningen av å ha en reell balanse mellom støttefunksjoner og operativ aktivitet, hvor feildimensjonering kan ha betydelige konsekvenser for operativ evne. Disse medlemmer har særlig merket seg bekymringsmeldingene knyttet til FLOs evne til å håndtere mengden av store anskaffelser, samt utfordringene knyttet til tyngre tekniske oppgaver i Luft- og Sjøforsvaret. Disse medlemmer ber om at det iverksettes umiddelbare tiltak for å styrke FLOs evne og kompetanse på disse områdene.

Kap. 1760–4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) er kap. 1760, post 1 driftsutgifter redusert med 45,900 mill. kroner og kap. 1760, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, økt med 33,154 mill. kroner.

Komiteen tar til etterretning at posten for større utstyrsanskaffelser og vedlikehold reelt er redusert med 249,8 mill. kroner. Komiteen er opptatt av at investeringene må understøtte den vedtatte strukturen og pålagt aktivitet. Komiteen merker seg at det er store kostnader knyttet til anskaffelse av nye fartøy og vedlikehold av ubåter. Videre ser komiteen store kostnader knyttet opp til oppdatering av F-16 og P-3 Orion i 2012.

Komiteen har merket seg de muligheter og utfordringer EUs nye direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er ventet å medføre for bl.a. norsk forsvarsindustri. Norske leverandører har i lengre tid vist at de kan være konkurransedyktige i det internasjonale forsvars- og sikkerhetsmarkedet så fremt de får markedsadgang. De vil derfor kunne dra fordeler av like konkurranseregler og ikke-diskriminerende markedsåpning i EØS-området. Samtidig vil komiteen peke på at forsvars- og sikkerhetsmarkedet er av spesiell karakter og at særtiltak også i kommende år vil være nødvendig for å kunne bidra til å fremme og opprettholde leveranser til Forsvaret som anses best dekket av industri i Norge. Slike særtiltak kan tenkes både innenfor de rammene EØS-avtalen setter og utenfor rammene av avtalen, gjennom bruk av avtalens artikkel 123, dersom det anses nødvendig av hensyn til norsk sikkerhet. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til den foreslåtte revisjonen av de teknologiske samarbeidsområdene i Prop. 1 S, og peker på at bruk av disse for å dekke Forsvarets behov er viktig for fortsatt utvikling av kompetanse og teknologi i en næring av sikkerhetsmessig betydning for Norge.

Komiteen viser for øvrig til forsvarsministerens brev av 5. desember 2011, hvor det under kap. 1760, Informasjonssaker og Industrisamarbeid, informeres om at norsk industri pr. juli 2011 har konkurrert seg til 435 mill. US dollar i kontrakter. Det korrekte tallet er bekreftet nedjustert fra Lockheed Martin og oppgis å være på 346 mill. US dollar, tilsvarende om lag 2,1 mrd. kroner. Komiteen merker seg denne betydelige nedjusteringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til kapittelet med 80 mill. kroner.

Kap. 1790–4790 Kystvakten

Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) er kap. 1790, post 1 Driftsutgifter økt med kr 152 000.

Komiteen viser til at fartøysstrukturen i Kystvakten (KV) de senere år er betydelig modernisert og at KV i 2012 vil disponere 14 moderne fartøyer.

Komiteen deler vurderingen av at KVs aktivitet i nord bør prioriteres, men understreker behovet for nærvær og aktivitet langs hele kysten. Komiteen vil i den sammenheng særlig peke på Indre Kystvakt som en fleksibel og viktig kapasitet.

Komiteen viser til at KVs hovedfunksjon er myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, og anser i den forbindelse at behovet for tilstedeværelse i våre nordområder er økende. Økt aktivitet, skipstrafikk og tendenser til økt miljøkriminalitet nødvendiggjør og dokumenterer KVs tilstedeværelse, overvåking og kontroll innenfor norsk myndighetsområde. Komiteen viser også til at KV spiller en betydelig rolle også innenfor norsk redningsberedskap, sjøsikkerhet og oljevern. Komiteen viser til at KVs stabsfunksjoner og Sjef KV samles på Sortland i 2012, en samling som ifølge regjeringen skal skape et kompakt kompetanse- og ressursmiljø. Komiteen forutsetter at denne samlingen vil gi synergier som totalt sett styrker KV.

Komiteen merker seg at innfasingen av nye NH-90 maritime helikoptre vil styrke KVs operative evne betraktelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at kap. 1790 i budsjettet har en reell budsjettmessing reduksjon på 1,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011. Disse medlemmer finner det derfor interessant at regjeringen i proposisjonen fremholder at bevilgningene til Kystvakten er vesentlig styrket gjennom flere år. Disse medlemmer oppfatter ikke situasjonen slik som regjeringen har beskrevet den. Derimot oppfatter disse medlemmer at antallet seilingsdøgn har gått ned i forhold til hva den har vært tidligere, og at regjeringens nordområdesatsing ikke har gitt noen uttelling i forhold til tilstedeværelse i våre havområder. Disse medlemmer merket seg at Kystvakten i sør måtte redusere sin aktivitet i 2011. Med det fremlagte budsjettforslag oppfatter disse medlemmer at aktivitetsnivået og antall seilingsdøgn vil bli ytterligere redusert. Disse medlemmer er opptatt av at oljevernberedskapen og redningsberedskapen i våre havområder skal være god. Disse medlemmer mener Kystvakten har viktige oppgaver innenfor disse områdene, samt ressursforvaltning i et havområde med stor og kompleks aktivitet. Disse medlemmer ønsker å styrke Kystvaktens tilstedeværelse i våre havområder.

IKV utgjør etter oppfatningen til disse medlemmer en svært rimelig og fleksibel kapasitet og må settes i stand til å kunne operere løpende langs hele kysten, også i sør. Frigjorte driftsmidler fra kjøp av tidligere leasede fartøyer bør tilsi at seilingstiden øker betraktelig. Disse medlemmer forutsetter at kjøpet av fartøyene ikke påvirker antallet seilingsdøgn eller driftskostnadene ved seiling negativt. Disse medlemmer viser for øvrig til Riksrevisjonens kontroll med Kystvaktens virksomhet i 2010 (Dokument 1 (2011–2012)), hvor det fremgår at målene for seilingsaktivitet ikke ble nådd, at aktiviteten var lavere enn i 2009 og at Kystvaktens tilstedeværelse i nord har blitt redusert i perioden 2006–2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Kystvakten med 149,990 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin hovedmerknad og Høyres alternative budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at en økning av driftsmidler til Kystvakten i tråd med Høyres forslag vil gjøre det mulig å seile alle fem fartøyer i Indre Kystvakt (IKV) i langt større grad enn i 2011.

Kap. 1791–4791 Redningshelikoptertjenesten

Med bakgrunn i Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) er kap. 1791, post 1 Driftsutgifter økt med 24,485 mill. kroner og kap. 4791, post 1 Driftsinntekter økt med 22,037 mill. kroner.

Komiteen merker seg at Forsvarets andel av budsjettet for redningshelikoptertjenesten er videreført på reelt samme nivå som saldert budsjett for 2011. Komiteen merker seg videre at Justisdepartementet dekker i overkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift, i tillegg til utgiftene knyttet til utdanning av personellet. I tillegg har Forsvaret har driftsansvaret for eiendom, bygg og anlegg.

Komiteen viser til de ulike departementenes ansvar vedrørende redingshelikoptertjenesten, og at det er etablert tilstedevakt på den siste av redningshelikopterbasen i 2009. Komiteen er tilfreds med at etableringen av tilstedevakt har økt redningsberedskapen vesentlig, og viser til at Forsvaret på vegne av Justisdepartementet (JD) har etablert og påtatt seg driftsansvaret for tilstedevakten, mens merkostnadene i sin helhet dekkes over JDs budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en operativt god og hensiktsmessig redningstjeneste. Disse medlemmer er opptatt av at redningshelikoptertjenesten holder sine kvalitative mål. Norge med sin lange kystlinje og store havområder er helt avhengig av å ha en robust redningstjeneste, der redningshelikopter ofte er hovedverktøyet. Dagens redningshelikoptre lider av manglende moderne kapasiteter og tilårskommet utstyr. Disse medlemmer ønsker derfor å oppgradere søkeutstyret og kommunikasjonsutstyret på dagens redningshelikoptre. Utstyr for søk i mørket og utstyr med termiske egenskaper er i denne sammenheng avgjørende for å få en effektiv søk- og redningstjeneste. Disse medlemmer ser frem til en nyanskaffelse av redningshelikoptre, da dagens helikoptre er godt modne for utskiftning. Samtidig ser disse medlemmer store utfordringer i at anskaffelsesprosessen for nye helikoptre tar lang tid.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Redningshelikoptertjenesten med 25 mill. kroner.

Kap. 1792–4792 Norske styrker i utlandet

Komiteen merker seg at Forsvarets innsats i Afghanistan vil videreføres på om lag samme nivå og med samme kvalitet som i 2011. Komiteen oppfatter at det legges opp til en fortsatt gradvis justering av det norske militære styrkebidraget, med økende støtte til skole og kompetansebygging og at det planlegges å styrke instruktørbidraget.

Komiteen noterer at regjeringen har som ambisjon å styrke Norges deltakelse i FN-ledede operasjoner. Komiteen merker seg at Norge i 2012 vil delta i NRF med et RO-Ro fartøy på beredskap gjennom hele året samt et minerydderfartøy i andre halvår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at regjeringen har et uttalt mål om å prioritere deltakelse i FN-operasjoner, og forventer at dette følges opp i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det norske bidraget i Afghanistan må videreføres minimum på dagens nivå. Videre ønsker disse medlemmer at Norge skal bidra med minimum en fregatt i operasjonen mot piratvirksomhet. Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal gi klare signaler om sitt engasjement i de operasjoner hvor Norge deltar og derigjennom bli sett på som en stabil og forutsigbar alliert.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til kapittelet med 70 mill. kroner.

Kap. 1795–4795 Kulturelle og allmennyttige forho-ld

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.

Komiteen merker seg at kapitlet styrkes reelt med 5 mill. kroner i 2012, og at når det tas hensyn til interneffektivisering og utrangering av EBA er den faktiske økningen på 7,5 mill. kroner.

Komiteen merker seg at styrkingen med 5 mill. kroner i hovedsak prioriteres til Forsvarets musikk i tråd med intensjonene i St.meld. nr. 33 (2008–2009). I tillegg merker komiteen seg at budsjettet også er styrket med 2,5 mill. kroner med hensyn til Norsk Military Tattoo i 2012.

Komiteen vil vise til at Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) skal koordinere og styrke kulturvirksomheten under Forsvarssjefen og er et av Forsvarssjefens virkemidler for å ivareta, utvikle og synliggjøre det moderne Forsvaret og den militære profesjonsidentiteten. Komiteen er tilfreds med at FAKT skal tilby et bredt spekter av tiltak og aktiviteter gjennom kommandantskapene, museene og musikken, og merker seg at Forsvarsdepartementet også vil ta initiativ til etablering av et kulturforum for forsvarssektoren.

Komiteen er enig i at de nasjonale festningsverkene er viktige kulturminner og formidlere av forsvarshistorie, samtidig som de har en viktig militær symbolverdi. Komiteen viser til at det lokale kommandantskapet og Forsvarsbygg har en viktig oppgave i å ha det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene, og at dette bidrar til å holde festningene i militærhistorisk hevd.

Videre mener komiteen at Forsvarets musikk er en viktig tradisjonsbærer og kulturbygger som gjennom sine opptredener, både i innland og utland, bidrar til å skape, vedlikeholde og utvikle kulturen i Forsvaret. Komiteen er tilfreds med at man i 2012 har styrket satsingen på militærmusikken.

Komiteen vil også vise til at Forsvarets museums-virksomhet har en viktig rolle som formidler av militærhistorien og i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet. Komiteen merker seg at museene i 2012 vil fokusere på å modernisere formidlings- og publikumsaktiviteten, at samlingene gjøres mer digitalt tilgjengelig, og at man vil øke samarbeidet med sivile museer. Endelig merker komiteen seg og er tilfreds med at det åpnes en permanent utstilling om personell i utenlandstjeneste i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til kapittelet med 5 mill. kroner.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen merker seg at inntektene gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere årene.