Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

5.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2012 foreslås bevilget kr 360 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Utenriksdepartementet

For 2012 foreslås bevilget 787,5 mill. kroner under post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at fremvoksende markeder ble inkludert i Statens pensjonsfonds referanseindeks for aksjer første gang i år 2000, og at man de siste år har investert mye mer i fremvoksende markeder. Investeringer i disse markeder bidrar til å spre risikoen mellom ulike land. Dette medlem minner likevel om at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller investeringsprogram for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede markeder, noe som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget og Norfund. Dette medlem ønsker fortgang i denne prosessen, og at det opprettes et investeringsprogram for investeringer i fremvoksende markeder i fattige land.

Dette medlem viser til Innst. 2 S (2011–2012), hvor dette medlem foreslår å etablere et program innen Statens pensjonsfond utland med samme krav til forvaltningen som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.

5.3 Kap. 286 Forskningsfond

Post 95 (Ny) Fondskapital – Fondet for forskning og nyskaping (Forskningsfondet)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forutsigbare rammevilkår og langsiktig planlegging er viktig for både næringsliv og forskningsmiljøer. Disse medlemmer er av den oppfatning av at øremerkede fond er et godt virkemiddel for å sikre forutsigbarhet, og at det derfor er uheldig å nedlegge Forskningsfondet. Disse medlemmer mener at det må satses for å få en bredere og mer konkurranserettet nasjonal arena. For disse medlemmer er et viktig ledd i denne satsingen å nedlegge de regionale forskningsfondene, og heller styrke Forskningsfondet. Slik vil det skapes større forutsigbarhet og man bidrar til å bygge opp en nasjonal arena for forskning. For å skape mest mulig forutsigbare og langsiktige rammer er en balanse i finansieringen av forskning mellom et stort Forskningsfond og årlige bevilgninger over statsbudsjettet nødvendig. Disse medlemmer foreslår at fondskapitalen økes til 100 mrd. kroner, og foreslår derfor å bevilge 20 mrd. kroner i tillegg til de 80 mrd. kroner som allerede står inne på fondet som fondskapital. 10 mrd. kroner skal gå til petroleumsforskning. Disse medlemmer viser til kap. 3286 der disse medlemmer går imot regjeringen forslag om å inntektsføre 80 mrd. kroner fra Forskningsfondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.4 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Arbeidsdepartementet

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post 90, jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 15 200 mill. kroner i 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Helse- og omsorgsdepartementet

Posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før 2008, jf. omtale av opptrekksrenter i post 83. For 2012 foreslås det budsjettert med 9,0 mill. kroner knyttet til renter på byggelån tatt opp før 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6 Kap. 967 (Nytt) Såkornfond

Post 90 (Ny) Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ordninger hvor myndighetene kan stille opp med risikokapital og såkornskapital. Samtidig er mye av det statlige virkemiddelapparatet for nye bedrifter og arbeidsplasser er modent for revisjon. Statlige virkemidler bør primært være produkt/markedsbasert, ikke geografisk/distriktspolitisk motivert. Det brukes i dag betydelige milliardbeløp i Innovasjon Norge, men målstyringen kan virke mer politisk enn næringsrettet ved at flere ordninger har bindinger som fremstår som politisk motivert. Disse medlemmer mener den varslede evalueringen av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet bør snarest fremmes for Stortinget.

Disse medlemmer vil styrke ordningen med såkornskapital, og styrker bevilgningen med 600 mill. kroner. Alle dagens såkornsfond er nærmest tomme for kapital, og kan således ikke ta inn nye prosjekter i sin portefølje. Det er ikke tilstrekkelig at regjeringen foreslår å tilføre Investinor ny kapital.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.7 Kap. 1321 (Nytt) Veifond

Post 95 (Ny) Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3000 mrd. kroner på bok, og disse medlemmer mener det vil være en god investering å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2012 fremmer disse medlemmer derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer, et jernbanefond på 100 mrd. kroner og et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.8 Kap. 1321 (Nytt) Jernbanefond

Post 95 (Ny) Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3 000 mrd. kroner på bok, og disse medlemmer mener det vil være en god investering å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2012 fremmer disse medlemmer derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer, et jernbanefond på 100 mrd. kroner og et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.9 Kap. 1323 (NY) Storbyfond

Post 945 (Ny) Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3 000 mrd. kroner på bok, og disse medlemmer mener det vil være en god investering å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2012 fremmer disse medlemmer derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer, et jernbanefond på 100 mrd. kroner og et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.10 Kap. 1324 (Nytt) Riksvei SF

Post 95 (Ny) Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for å etablere Riksvei SF og Jernbane SF som tilføres 15 mrd. kroner i egenkapital for å sikre bygging av riksveier og jernbanestrekninger. Staten skal kjøpe vei- og jernbanekapasitet av disse selskapene. Fra 2013 dekker avkastning fra Veifond, Jernbanefond og Storbyfond på totalt 500 mrd. kroner nødvendig finansiering.

Grunnen til at disse medlemmer velger en løsning med statsforetak og fond, er at statsbudsjettet likebehandler utgifter og investeringer. Budsjetter i privat sektor skiller derimot klart og tydelig mellom kostnader og investeringer, fordi man har en fullstendig balanse som viser eiendeler, egenkapital og gjeld. Måten statsbudsjettet føres på kan for eksempel føre til at man bygger 2 km vei hvert år i 10 år på en strekning, istedenfor 20 km i et jafs. Ved å flytte offentlige infrastrukturinvesteringer ut av offentlige budsjetter og inn i virksomheter som fører regnskap og budsjett etter prinsippene i privat sektor, får man skilt investeringer fra løpende driftsutgifter, noe som muliggjør mer rasjonell planlegging og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter. Inntektene i selskapet kan kalkuleres etter bruk av infrastruktuern.

Disse medlemmer viser til forslag i transport- og transportkomiteens budsjettinnstilling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.11 Kap. 1325 (Nytt) Jernbane SF

Post 95 (Ny) Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for å etablere Riksvei SF og Jernbane SF som tilføres 15 mrd. kroner i egenkapital for å sikre bygging av riksveier og jernbanestrekninger. Staten skal kjøpe vei- og jernbanekapasitet av disse selskapene. Fra 2013 dekker avkastning fra Veifond, Jernbanefond og Storbyfond på totalt 500 mrd. kroner nødvendig finansiering.

Grunnen til at disse medlemmer velger en løsning med statsforetak og fond, er at statsbudsjettet likebehandler utgifter og investeringer. Budsjetter i privat sektor skiller derimot klart og tydelig mellom kostnader og investeringer, fordi man har en fullstendig balanse som viser eiendeler, egenkapital og gjeld. Måten statsbudsjettet føres på kan for eksempel føre til at man bygger 2 km vei hvert år i 10 år på en strekning, istedenfor 20 km i et jafs. Ved å flytte offentlige infrastrukturinvesteringer ut av offentlige budsjetter og inn i virksomheter som fører regnskap og budsjett etter prinsippene i privat sektor, får man skilt investeringer fra løpende driftsutgifter, noe som muliggjør mer rasjonell planlegging og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter.

Disse medlemmer viser til forslag i Transport- og kommunikasjonskomiteens budsjettinnstilling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.12 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 95 Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer erkjenner at viktige kulturhistoriske verdier er iferd med å gå tapt for alltid.

I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredede bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige ressurser. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2011–2012) der Høyre foreslår å innføre regnskapsligning for eiere av fredede bygg slik at det blir mulig med skattemessige avskrivninger for vedlikehold av fredede bygg. Disse medlemmer mener videre at det ikke skal være anledning for kommunene til å kreve eiendomsskatt for fredede bygninger, og viser til forslag om dette i Innst. 2 S (2011–2012).

Disse medlemmer vil understreke behovet for at regjeringen følger opp Stortingets intensjoner.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalavsetningen til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2012.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Dette medlem vil vise til at regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen. Dette medlem vil blant annet vise til at regjeringen har åpnet opp for at midlene fra kulturminnefondet skal gå til flere oppgaver – uten å øke fondets størrelse samtidig. Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås å øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med 200 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.13 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 95 Kapitalinnskudd

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Disse medlemmer mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Disse medlemmer foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til grunn i ordningen med grønne sertifikater.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.14 Kap. 1833 CO2-håndtering

Post 95 Kapitalinnskudd CLIMIT (ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at satsing på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO2 er viktig for å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer mener at Norge har, som en stor produsent av de fossile energikildene olje og gass, et viktig internasjonalt ansvar for å utvikle denne teknologien. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for å styrke innsatsen på forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2011–2012) der det er foreslått økt satsing på forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i Fond for Climit med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.15 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsløyving

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på posten dekkjer Lånekassens samla nye utlån i 2012, og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalte ved utgangen av året.

Den totale løyvinga på posten blir om lag 19,7 mrd. kroner i 2012.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under kap. 2410 Studiestøtte til utdanning fra flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, jf. Innst. 12 S (2011-2012), der det foreslås å endre på fordelingen av språkstøtte til bachelor-utdanningen i BRIK-landene, i forhold til regjeringens forslag. Som følge av dette vil det være et redusert behov under kap. 2410 post 90, og flertallet foreslår på denne bakgrunn å redusere posten med 483 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i lengre tid har vært en for lav oppjustering av samlet lån/stipendandel i forhold til kostnadsveksten for studenter og mener at dette bør trappes opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 bl.a. foreslår å indeksregulere studiestøtten fra 2005, opprette 2 000 flere studieplasser, innføre 11-måneders studiestøtte og innføre studiestøtte til såkalt freshman-år i USA. Samlet vil disse forslagene ha innvirkning på bevilgningene på post 90 under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.16 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Kommunal- og regionaldepartementet

Det er budsjettert med 16,2 mrd. kroner på posten i 2012.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med 5 mrd. kroner til 20 mrd. kroner i 2012 for å sikre flere personer med behov for støtte mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et behov for å sette av 2 257 mill. kroner til utbetaling av lån under kap. 2412 post 90.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.17 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Nærings- og handelsdepartementet

For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling og låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansiering av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt.

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2012. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 42,1 mrd. kroner for 2012. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 91 Lån til såkornkapitalfond

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er klar mangel på målrettede tiltak i regjeringens budsjett for å øke norske bedrifters konkurransekraft og stimulere til nyskaping. Disse medlemmer viser til at en samlet næringskomité ved fjorårets budsjettbehandling anførte at avsatt såkornkapital var i ferd med å bli brukt opp, og næringskomiteen ba regjeringen om å følge utviklingen i såkornfondene svært nøye av den grunn og vurdere behovet for tiltak. Disse medlemmer registrerer at intet er skjedd med såkornfondene siden den gang, annet enn at manglende kapital er omtalt både i revidert nasjonalbudsjett for 2011 og i eierskapsmeldingen i mai/juni 2011.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen for sin del ikke ser noe behov for økning i tilgangen på såkornkapital, og viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås bevilget 125 mill. kroner i tapsavsetning for en økning av såkornkapitalen under Innovasjon Norge med til sammen 500 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Post 96 Egenkapital, Investinor AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner til egenkapital for Investinor AS.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Investinor framstår som lite nyskapende og rimelig byråkratisk innrettet. Dette medlem viser videre til at Investinor fikk tilført 2,2 mrd. kroner i investeringskapital ved opprettelsen i 2008, mens det så langt ikke er investert mer enn 667,7 mill. kroner. Dette medlem stiller seg derfor uforstående til forslaget om å øke investeringsrammen til Investinor med ytterligere 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem mener det ville være mer målrettet å avvikle hele Investinor og overføre dagens portefølje til et spisset Innovasjon Norge og til et nytt investeringsselskap for klima- og miljøteknologi, Klimatek, nærmere omtalt under.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

5.18 Kap. 2425 Klimatek

Post 91 Investeringskapital

Komiteens medlem fra Venstre vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift, senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2012, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2011–2012). Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner.

På sikt (fra 2013) mener dette medlem at Klimatek også bør overta Investinors portefølje og investeringsstrategi når det gjelder områdene energi og miljø og forvaltningen av miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.19 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Nærings- og handelsdepartementet

SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt til 700 mill. kroner. Per i dag er det anslått at SIVA vil refinansiere lån på til sammen 55 mill. kroner i løpet av 2012. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2012.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner også grunnlag for levende distrikter.

Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide. Cirka 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil styrke.

Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Samtidig viser flere evalueringer at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 300–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Siden 2004 har SIVA tilført inkubatorene 188,5 mill. kroner i tilskudd. Inkubatorbedriftene har bidratt tilbake til det offentlige med 2,2 mrd. kroner i skatter og avgifter. Eller sagt på en annen måte: for hver krone som er brukt, skapes det verdier tilsvarende 16,50 kroner.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å doble SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 55,5 mill. kroner (jf. Innst. 2 S (2010–2011)) samt en økning av egenkapitalen på 150 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.20 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2012 foreslås bevilget kr 318 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.21 Kap. 3286 Forskningsfond

Post 95 Fondskapital

Sammendrag

Regjeringa foreslår at 80 mrd. kroner som tidligere utgjorde kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping, blir inntektsført på denne posten slik at kapitalen blir ført tilbake til statskassa.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at avviklingen av Forskningsfondet har skapt negative reaksjoner i forskningsmiljøene. Mange frykter at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige bevilgningene.

Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2011–2012), hvor disse medlemmer foreslår å opprettholde et forskningsfond etter følgende modell:

«Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert område. Øremerking av pengene skal ikke påvirke forvaltningen av pengene i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken av oljepenger i større grad oppfylles.»

Disse medlemmer legger vekt på at denne modellen vil skape forutsigbarhet og sikre et høyt nivå på forskningsbevilgningene i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til disse medlemmers forslag i Innst. 2 S (2011–2012) om å øremerke ytterligere 50 mrd. kroner til infrastrukturformål og 5 mrd. kroner til miljøteknologiformål innenfor rammen av Statens pensjonsfond utland. Disse medlemmer peker på at bruk av avkastning tilsvarende 4 pst. til disse formålene vil bidra ytterligere til oppfyllelse av handlingsregelens intensjon om bruken av oljepenger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øremerke 50 mrd. kroner til et infrastrukturfond, hvis avkastning tilsvarende 4 pst. skal brukes til investeringer i infrastruktur og samferdsel. Dette medlem understreker at dette er nødvendig i lys av de store investeringsbehovene i infrastruktur og samferdsel, og for å oppfylle intensjonen i handlingsregelen om å prioritere å bruke oljepenger på vekstfremmende forskning og infrastruktur.

5.22 Kap. 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 90 Fondskapital – Niels Henrik Abels minnefond

Sammendrag

Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner til etablering av Niels Henrik Abels minnefond.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.23 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Arbeidsdepartementet

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614 post 90 Utlån. For budsjettåret 2012 er det lagt til grunn årlige innbetalinger på 7,2 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.24 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås at de regionale helseforetakenes avdrag på investeringslån tatt opp før 2008 budsjetteres med 677 mill. kroner for 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.25 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2012. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.26 Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Post 90 Tilbakebetaling lån fra Nofima

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Fiskeri- og kystdepartementet

Nofima fikk i september 2007, som del av etableringen av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill. kroner. I tråd med vedtak i revidert nasjonalbudsjett 2010 skal tilbakebetalingstida på lånet til Nofima forlenges med inntil ti år, men slik at minimum 1/10 av lånestolen og påløpte renter tilbakebetales årlig. De årlige avdragene beløper seg til 4,284 mill. kroner. I tråd med dette foreslås det å bevilge 4,284 mill. kroner på posten i 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.27 Kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statlig eierskap

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag

Det foreslås en bevilgning på 10,0 mill. kroner til avdrag på lån under Statskog SF.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.28 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Samferdselsdepartementet

Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble i sin tid finansiert gjennom et lån fra staten. Som følge av finanskrisen ble Avinor gitt avdragsfritak for 2009 og 2010. Flytrafikken har nå tatt seg opp igjen, og finansmarkedene har normalisert seg. Samferdselsdepartementet vurderer derfor at det ikke er behov for særskilte tiltak overfor Avinor i 2012.

I forbindelse med avdragsfritakene ble det lagt til grunn at løpetiden på lånet skulle holdes uendret, slik at avdragene for 2009 og 2010 ble lagt til avdragene på de årene som står igjen. Det nye årlige avdragsbeløpet vil utgjøre 444,4 mill. kroner mot tidligere 388,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.29 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Samferdselsdepartementet

Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk juni 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen ble finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden ble lagt til lånet. Norges andel av lånet utgjorde 695,4 mill. kroner pr. 31. desember 2009.

Bompengeselskapet har inngått fastrenteavtale for hele lånet. Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal fordeles mellom Norge og Sverige. Regjeringen legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2012 vil være om lag 80 mill. kroner, hvorav 20,0 mill. kroner vil gå til avdrag på lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.30 Kap. 4533 Sametinget

Post 90 (Ny) Avvikling av samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av «Samefolkets fond» og er av den oppfatning at samefolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om å oppheve dette fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.31 Kap. 4540 Nasjonale minoriteter

Post 90 (Ny) Avvikling av romanifolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av «Romanifolkets fond» og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om å oppheve dette fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.32 Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder lån til boligformål. Regjeringen foreslår å bevilge 0,65 mill. kroner for 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Redusert lån og rentegjeld Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og betalte berekna renter frå tidlegare år. Avskrivne og betalte renter er frå 2010 splitta opp i avskrivne og betalte renter i inneverande og tidlegare budsjettperiodar. Avskriving av ikkje-renteberande lån samt avskriving av renteberande lån over kap. 2410 postane 73 og 74, som tidlegare vart førte på post 91, blir frå 2010 førte på post 90. Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna til å utgjere om lag 8,2 mrd. kroner i 2012. Tilbakebetaling av rentegjeld frå tidlegare periodar er berekna til å utgjere om lag 1 mrd. kroner i 2011.Tilbakebetaling frå tap/kostnadsløyvingar utgjer om lag 720 mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter frå tidlegare periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74). Innbetalte gebyr og rentefritak blir frå 2010 ikkje lenger førte på denne posten.

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50, og er beregnet til 4,9 mrd. kroner i 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.34 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. Det foreslås en bevilgning på 9,7 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke lånerammen i Husbanken med vel 5 mrd. kroner til 20 mrd. kroner for å sikre flere personer med behov for støtte mulighet til å skaffe seg en egen bolig. Dette medfører et behov for å sette av 14 mill. kroner til avdrag ut over regjeringens forslag under kap. 5312 post 90.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

5.35 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Nærings- og handelsdepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning på 41,9 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.36 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. SIVA har låneforfall i statskassen på til sammen 55 mill. kroner i 2012. Det budsjetteres pr. i dag ikke med ytterligere avdrag på SIVAs statskasselån i 2012 og foreslås følgelig en bevilgning på 55 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.37 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Finansdepartementet

Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40 mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S. nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar 1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.

Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere 30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag på lånet ble betalt i 2008. For 2011 er avdragene beregnet til 0,2 mill. kroner.

Avdrag på lån til Latvia vil bli ført under post 95. Det er ikke budsjettert med ordinære avdrag på dette i lånet i 2011, jf. kap. 5605 post 86. Eventuell førtidig hel eller delvis innfrielse av dette lånet vil imidlertid bli ført her.

Avdragene under denne posten er anslått til 0,2 mill. kroner i 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.38 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 91 Avdrag på lån til byggelånsgarantien

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Nærings- og handelsdepartementet

Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under byggelånsgarantiordningen. På den bakgrunn fremmes det forslag om en bevilgning på 100 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.39 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Regjeringen foreslår at fondet for forskning og nyskaping ikke videreføres i 2012. Samlet kapital i fondet på 80 mill. kroner blir teknisk ført som en tilbakebetaling til statskassen. Brutto finansieringsbehov anslås på den bakgrunn til ‑57,7 mrd. kroner i 2011. Sett bort fra tilbakebetaling av fondskapital er det dermed et brutto finansieringsbehov på 22,3 mrd. kroner. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kap. 2410 post 90 i denne innstilling er foreslått redusert med 483 000 kroner som følge av endringer foretatt i Innst. 12 S (2011–2012), og foreslår at kap. 5999 post 90 som en konsekvens av dette også reduseres med 483 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran, og fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2012 bevilges under: