4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2011–2012) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 21

Komiteen viser til Stortingets vedtak 24. november 2011, der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til 28 833 623 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine alternative budsjettforslag for 2012, jf. Innst. 2 S (2011–2012), som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

Disse medlemmer fra foreslår å redusere driftsutgiftene til finansadministrasjon, og mener det er rom for å hente ut effektiviseringsgevinster. I mange tilfeller er systemene konstruert tungvint og irrasjonelt, noe som koster både næringslivet og det offentlige store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet.

Disse medlemmer foreslår å avvikle arveavgiften, noe som vil medføre redusert behov for administrasjon innen dette området. Disse medlemmer viser også til at levering av selvangivelse i større grad skjer elektronisk, at skatteytere slipper å levere selvangivelse og annen innrapportering til skatteetaten skjer elektronisk. Likevel kan ikke disse medlemmer se at det har resultert i færre ansatte antall ansatte i administrasjonen. Disse medlemmer merker seg også at skatteytere i mange andre land får raskere skattepenger tilbake enn det man gjør i Norge. Disse medlemmer synes derfor at man i altfor liten grad legger opp til at en rekke effektiviseringstiltak også resulterer i reduksjon i antall årsverk innen skatteinnkrevningen og at skatteytere får bedre service.

Disse medlemmer foreslår også en rekke tollreduksjoner som vil redusere arbeidsmengden knyttet til fortollinger i Toll- og avgiftsetaten. Blant annet foreslår disse medlemmer å fjerne toll fra samtlige u-land. Videre foreslår disse medlemmer å heve grensen på tollfri import fra 200 kroner til 1 000 kroner, noe som også vil redusere arbeidsmengden i Toll- og avgiftsetaten. Det finnes også en rekke ulogiske tollregler og tollsatser på en rekke landbruksprodukter og tekstil, som gir merarbeid for blant annet Toll- og avgiftsetaten. Disse medlemmer ønsker å fjerne en rekke av disse, noe som også vil medføre redusert arbeidsmengde. Disse medlemmer har også i sitt alternative budsjett for 2012 foreslått en rekke avgiftskutt på sjokolade, øl, vin, brennevin, snus og tobakk, noe som vil minske den enorme grensehandelen som regjeringens avgiftspolitikk er skyld i. Alle disse lettelsene innen toll og avgifter vil gi byråkrater og tollere mer tid til viktigere arbeid, som for eksempel det å avsløre valutasmugling, menneskesmugling, smugling av piratkopierte produkter, narkotikasmugling og annen organisert kriminalitet. Disse medlemmer ønsker også å gi tollere adgang til å bruke blålys, noe som vil gjøre tollvesenet mer effektivt.

Disse medlemmer viser også til at farlige situasjoner kan oppstå når man skal stoppe potensielle smuglere uten å kunne vise at man er offisiell uttrykningsenhet. Med blålys har man mulighet å anholde gjerningsmenn til politiet får pågrepet dem. Disse medlemmer viser også til at dette vil gi tollere lov å bryte fartsgrensen for å stoppe de kriminelle. Disse medlemmer påpeker viktigheten av god uttrykningsopplæring og god uniformering av kjøretøyer i denne sammenheng. Tollere har to års utdanning, og dersom dette kommer inn i utdannelsesopplegget vil de være skikket til å drive uttrykningskjøring.

Disse medlemmer foreslår som et ledd i å avvikle Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) langt lavere bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener statlige virksomheter heller kan anskaffe økonomistyringssystemer fra det private næringsliv fremfor at dette skal gå igjennom DFØ.

Disse medlemmer viser at DFØ, skal bidra til effektiv ressursbruk i staten. Et av senterets hovedmål er å legge til rette for god styring i statlige virksomheter. Disse medlemmer merker seg at senteret nå i høst har fornyet seg med å skifte navn fra Senter for statlig økonomistyring til Direktoratet for økonomiforvaltning. Disse medlemmer mener DFØ burde gå foran som et godt forbilde i statlig styring og effektiv ressursbruk, med at man selv viser til effektgevinster som for eksempel færre ansatte. Dette senteret hadde pr. 1. mars 2011 357 årsverk. Noen av hovedmålene for DFØ er å gi samfunnsøkonomisk analyse, levere lønns- og regnskapstjenester, gjennomføre utredninger som gir grunnlag for utvikling av statlig styring, tilby kompetansetiltak, tilby evalueringer av styringsmessing karakter, avholde kurs, tilby metodeutvikling, tilby veiledning og rådgivning. Ved utgangen av 2010 leverte senteret lønnstjenester til 78 pst. av statlige virksomheter. Disse virksomhetene utgjør om lag 55 pst. av lønnsmassen i statsforvaltningen.

Disse medlemmer er av den oppfatning at mye av det arbeidet som senteret gjør, kan og bør gjøres av private tilbydere, noe som gjenspeiler mye av disse medlemmers politikk på andre områder i offentlig forvaltning, dvs. at ting som kan gjøres like bra eller bedre privat, bør legges ut på anbud. Disse medlemmer viser til at dette erfaringsmessig gir mer igjen for pengene. Dette vil også medføre at organer i statlig forvaltning kan tilpasse individuelle behov og gis større reell valgfrihet. Det offentlige vil heller ikke på denne måten indirekte konkurrere med private selskaper. Disse medlemmer vil derfor i et første steg i en større omorganisering, trappe ned bevilgningene til DFØ for 2012. Disse medlemmer forutsetter at offentlige etater foretar anskaffelse relatert til økonomi og administrasjon under sine foreslåtte budsjetter.

Disse medlemmer mener det skal svært gode grunner til at utgiftene til offentlig administrasjon skal øke utover lønns- og kostnadsutviklingen. Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen år etter år begrunner sine kostnadsøkninger ut ifra behovet for mer effektive datasystemer. Slike påståtte effektiviseringsgevinster har imidlertid ikke blitt synliggjort de påfølgende budsjettårene.

Disse medlemmer er skeptiske til regjeringens håndtering av klimakvoter. Når den fungerer, er ordningen en god måte å la næringslivet nå politisk satte mål gjennom markedsmekanismer. Samtidig har dagens CO2-kvotemarked flere utfordringer, blant annet ved at nedlagt industri i øst Europa fortsatt får tildelt kvoter og ved at man kan utstede nye kvoter utenfor EU (CDM kvoter). Regjeringen har, skjult i sin offensive retorikk, aktivt «tradet» kvoter. Et stramt tildelingsregime i Norge gir overskudd av kvoter som selges relativt dyrt i EU, mens man supplerer med «billige» CDM kvoter fra uland. Dette fyller statskassen, mens norsk industri lider under rimelig stramme tildelingsregler. Det svekker deres konkurranseevne. Disse medlemmer mener god CO2-kvotepolitikk må handle om å gi norsk næringsliv gode konkurransevilkår, samtidig som man kommuniserer klare forventninger om gradvise kutt i CO2-utslipp. Disse medlemmer foreslår å redusere handel med klimakvoter, og reduserer anslagene for både kjøp og salg av klimakvoter med 300 mill. kroner. Av de CO2-kvoter som tildeles Norge gjennom Kyoto-avtalen, bør en større andel tildeles norsk næringsliv, og særlig de bedrifter som forplikter seg til å gjøre fornuftige CO2-kutt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå igjennom skatteregelverket, herunder retningslinjene i Lingnings-ABC og skattemyndighetenes praktisering av disse med sikte på å forenkle «småregler», som eksempelvis innrapportering av mobiltjenester, der privat bruk av servicenummer (som opplysningsnummer) nå må innrapporteres for særskilt beskatning utenom sjablongreglene for mobil- og Internett-tjenester. Gjennomgangen skal ta sikte på å gjøre håndteringen av regelverket lettere for skattytere, både lønnstakere og næringsdrivende. Gjennomgangen skal ta sikte på å gjøre forenklingene gjeldende fra 2013 eller tidligere.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert kriminalitet og organisert smugling ved grensen.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå beløpsgrenser og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å redusere unødige restriksjoner, harmonisere med naboland og forenkle regelverket.»

«Stortinget ber regjeringen øke beløpet for forenklet tollbehandling fra 1 000 kroner til 5 000 kroner.»

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om reduksjon i tollregimet og unødig byråkrati i tilknytning til varer som kommer inn til Norge.»

«Stortinget ber regjeringen gi tollere adgang til å bruke blålys.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Finanstilsynets retningslinjer for utlån ikke strammes inn og beholdes på 90 pst. egenkapitalandel ved kjøp av bolig.»

Disse medlemmer har til stadighet blitt kritisert for sin «oljepengebruk» i statsbudsjettsammenheng. Denne kritikken er imidlertid meget unyansert. Bruken måles i utgifter, ikke kostnader, som ville vært mer korrekt. Dagens føringsprinsipp for budsjett og regnskap i staten baserer seg på kontantprinsippet. Dette systemet skiller seg fra regnskapsprinsippene for private foretak, der inntekter og kostnader regnskapsføres det året inntektene opptjenes og kostnadene pådras.

Disse medlemmer viser til at statens årlige kostnader ved bruk av realkapital dermed ikke fremkommer av statsbudsjettet eller statsregnskapet. Kontantprinsippet innebærer at budsjett og regnskap gir mangelfull informasjon om effektiviteten i statsforvaltningen og de tiltak som iverksettes. En forutsetning for å kunne følge opp effektiviteten i statsforvaltningen er at det foreligger informasjon om forbruket av ressurser (kostnader), samt hvilke langsiktige effekter ressursbruken har. Disse medlemmer mener derfor man burde gå over fra kontantprinsippet til et periodiseringsprinsipp der man skiller mellom kostnader, og investeringer, og opererer med en balanse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om at periodiseringsprinsippet legges til grunn i statsbudsjettet og statsregnskapet, slik at man skiller mellom kostnader og investeringer, samt opererer med en balanse.»

Disse medlemmer viser til at med flerårige budsjetter vil Stortinget ha et langt bedre grunnlag for å fatte sine vedtak, og man vil kunne unngå situasjoner hvor det eksempelvis anskaffes materiell til Forsvaret eller politiet det senere viser seg at det verken finnes personell eller tilstrekkelige driftsmidler til å sette materiellet i operativ virksomhet. Man vil også kunne forebygge at investeringer i nye veitrasèer som blir stående uferdig grunnet mangel på prosjektfinansiering.

Langtidsbudsjettering vil også gjøre det mulig å beregne investeringenes potensielle innsparingsmuligheter. Eksempelvis vil man ved investeringer i utbedret vei- eller jernbanenett kunne legge inn beregninger om raskere og billigere vareleveranser for industri og næringsliv, besparelser grunnet reduserte bilkøer og reduksjon i antall trafikkulykker. Dette er besparelser som får virkning over tid, og som berører flere sektorer enn kun transportsektoren. På samme måte vil man kunne beregne dynamiske virkninger av skatte- og avgiftslettelser, som i år én fortoner seg som reduserte inntekter for staten, men som de påfølgende årene vil kunne bety økte inntekter grunnet mer tilbud på arbeidskraft og større aktivitet i økonomien.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et statsbudsjettsystem der Stortinget kan vedta budsjettets poster for flere år av gangen.»

Disse medlemmer viser til at folks atferd påvirkes av skatte- og avgiftsendringer. Lavere skatt på inntekt øker lønnsomheten ved å jobbe og stimulerer folk til å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger i økonomien. Forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene på andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed skatte- og avgiftsinntekter til staten. Dette omtales gjerne som dynamiske effekter. Én krone i skattelettelse betyr dermed ikke nødvendigvis én krone mindre i inntekt for staten og én krone mindre til velferd, slik regjeringspartienes representanter ynder å hevde. Skattelettelser har en viss selvfinansieringsgrad.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet etter påtrykk har akseptert at skatte- og avgiftsreduksjoner har dynamiske effekter i økonomien. Finansdepartementet har derfor innarbeidet enkelte dynamiske effekter ved slike endringer på forespørsel. Internasjonal faglitteratur på området argumenterer imidlertid for at de dynamiske effektene er langt sterkere, og Fremskrittspartiet vil derfor fortsette å utøve trykk på regjeringen slik at de reelle effektene blir presentert.

Disse medlemmer viser til at forskere fra blant annet SSB har utarbeidet en analyse presentert i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert virkningene av skattereformen 2004–2006. Analysen konkluderer med en selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske effekter på 35 pst. Som en sjablongmessig forenkling velger derfor Fremskrittspartiet å legge inn en selvfinansieringsgrad for sine foreslåtte skattelettelser for 2012 på 25 pst.

Disse medlemmer viser til at det finnes dynamiske effekter innenfor de fleste områder på statsbudsjettet, avhengig av hvilke tiltak som gjøres. Slike effekter omtales gjerne som effektiviseringsgevinster, synergier, eller ringvirkninger av tiltak. Økte bevilgninger til veier vil naturligvis bedre økonomiens virkemåte ettersom færre vil bruke tid i kø og heller kan bruke tiden produktivt, og varer vil komme raskere ut på markedet. Innenfor helsesektoren vil behandling av flere pasienter og reduksjon av sykehuskøene få folk tilbake til arbeidslivet hvor de opptjener inntekt og betaler skatt istedenfor å motta sykepenger. Målbarheten innenfor disse feltene er imidlertid noe mer krevende enn innenfor skatteområdet. Effektene vil dessuten i mindre grad komme til syne første budsjettår etter at tiltakene settes inn. Dynamiske effekter innenfor andre områder enn skatt er derfor bare i begrenset grad tatt med i budsjettallene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sette ned et faglig basert utvalg som vurderer hvordan dynamiske effektene av endringer i skatt på arbeid og formue, samt avgifter bedre kan innarbeides i statsbudsjettet, slik at man får en beste praksis på dette som er realistisk og basert på beste estimat. Utvalget skal se både på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2013. Arbeidet må også gjøres med sikte på at resultatene skal kunne brukes i flerårig budsjettering.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer, sykehusbehandlinger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre endringer som kan gi positive effekter for norsk økonomi og inntekter eller kostnadsbesparelser for staten.»

Disse medlemmer viser til senere tids oppslag om at Statens pensjonsfond gjennom obligasjoner låner penger til Tyskland for veibygging til en rente som er lavere enn kalkulasjonsrenten for veibygging i Norge. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen bør foreta en gjennomgang av kalkulasjonsrentene det offentlige benytter for infrastruktur. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til representantforslag Dokument 8:149 S (2009–2010).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kalkulasjonsrentene og parameterne det offentlige benytter for infrastrukturinvesteringer, med sikte på å gjøre disse så realistiske som mulig.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine alternative budsjettforslag for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011), som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag for 2012, jf. Innst. 2 S (2011–2012), og vil ikke fremme egne bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon i denne innstilling. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten ble foreslått styrket med 10 mill. kroner og skatteetaten med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslo en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond utland med 2 mill. kroner. Dessuten foreslo dette medlem en økning i Husbankens låneramme fra 15 til 20 mrd. kroner, noe som medfører økte renteutgifter på 40 mill. kroner under dette rammeområdet. Dette medfører at rammeområde 21 samlet ble styrket med 72 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag for 2012, jf. Innst. 2 S (2011–2012), som har et annet forslag til samlet ramme for område 21. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon, men henviser til sine alternative forslag slik disse framstår i Innst. 2 S (2011–2012).

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Driftsbevilgningen dekker lønnsutgifter og andre utgifter til drift av departementet. Finansdepartementet hadde pr. 1. mars 2011 en bemanning tilsvarende 288 årsverk. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 70 pst. av budsjettet. Av øvrige driftsutgifter utgjør lokalleie den største enkeltposten. For 2012 foreslås det bevilget 303,4 mill. kroner, som er 5,8 mill. kroner høyere enn saldert budsjett for 2011. Økningen gjelder lønns- og prisjustering. Det legges opp til om lag samme aktivitetsnivå som i 2011.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 4.2.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter hovedsakelig utgifter til forskningsoppdrag, utredningsarbeider og ekstraordinære innkjøp. Forskningsmidlene brukes særlig til programmer i regi av Norges forskningsråd, blant annet knyttet til skatteøkonomi. Det vises til nærmere omtale av målene for Forskningsrådet i Prop. 1 S (2011–2012) for Kunnskapsdepartementet, kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet.

Bevilgningen dekker også utgifter til kjøp av utviklingstjenester fra Statistisk sentralbyrå. En viktig oppgave som Statistisk sentralbyrå ivaretar for departementet, er å vedlikeholde det økonomiske modellapparatet som brukes ved utforming av den økonomiske politikken. I tillegg brukes midlene på posten til en rekke enkeltstående utredningsarbeider, blant annet kjøp av eksterne konsulenttjenester i forbindelse med departementets oppfølging av Statens pensjonsfond.

For 2012 foreslås det bevilget 43,7 mill. kroner, som er 3,3 mill. kroner høyere enn for 2011.

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600, post 21 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600, post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

Post 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet

I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble det vedtatt å bruke en del av provenyet fra omdanning og salg av Oslo Børs til å opprette et finansmarkedsfond med en fondsavsetning på 90 mill. kroner. Fondets kapital ble senere økt til ca. 201 mill. kroner ifm. omdanning og salg av Verdipapirsentralen. Fondets formål er å bidra til økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte. Fondet skal også fremme innsikt og økt bevissthet med hensyn til næringslivsetikk på finansmarkedsområdet. Fondets avkastning skal inntektsføres i statsbudsjettet og gi grunnlag for en utgiftsbevilgning til nevnte formål. Styret for fondet ble oppnevnt av Finansdepartementet 10. april 2003. Finansdepartementet fastsatte 19. desember 2003 vedtekter for fondet og 23. april 2004 regelverk. Vedtektene for fondet ble endret høsten 2006. Etter dette kan styret for fondet, i tillegg til de midler som bevilges over statsbudsjettet, utdele midler som mottas som gave. Disse midlene vil gå til de samme formål som fondsavkastningen.

Som følge av at Finansmarkedsfondet reelt sett ikke startet sin virksomhet før i 2004, ble fondets kapital i juni 2004 økt med ubenyttet andel av 2003-bevilgningen. Etter dette utgjør kapitalen i Finansmarkedsfondet 206,7 mill. kroner.

Kapitalen i fondet er plassert som tre kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med 10 års bindingstid fra valuteringstidspunktene. Forrige års avkastning fra fondskapitalen føres inn på inntektssiden i statsbudsjettet etterfølgende år. For 2011 anslås avkastningen til om lag 11,8 mill. kroner. Dette beløpet foreslås inntektsført på kap. 4600 Finansdepartementet, post 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet, for 2012. Det samme beløpet foreslås utgiftsført på kap. 1600 Finansdepartementet, post 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet. Kostnader til drift av fondet, herunder styrehonorar og andre administrasjonskostnader, vil bli belastet fondet og reduserer det beløpet som skal fordeles til dets formål.

Kapitalen i fondet er som nevnt plassert som tre kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med 10 års bindingstid fra valuteringstidspunktene. 90 mill. kroner er plassert i et kontolån med 6,2 pst. rente fra 2. januar 2002 til 1. januar 2012, vel 111 mill. kroner er plassert i et kontolån med 5,38 pst. rente fra 10. april 2003 til 9. april 2013 og vel 5,5 mill. kroner er plasser i et kontolån med 4,59 pst. rente fra 1. juli 2004 til 30. juni 2014. Rentebindingstiden for disse lånene løper altså ut i hhv. 2012, 2013 og 2014, og lånene vil bli erstattet av «nye» lån med ny rente. Reduksjonen i det generelle rentenivået siden 2002–2004 tilsier at rentene for de nye lånene blir vesentlig lavere enn de har vært til nå, slik at avkastningen vil gi grunnlag for vesentlig lavere årlige bevilgninger. Et enstemmig styre i Finansmarkedsfondet har på denne bakgrunn fremmet forslag til Finansdepartementet om å benytte fondets grunnkapital slik at bevilgningsnivået (sum rente og bruk av fondets kapital) kan holdes reelt uendret og slik at fondet kan opprettholde dagens aktivitetsnivå i årene framover. Saken er til behandling i Finansdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Sammendrag

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2012, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4 Kap. 4600 Finansdepartementet

Post 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet

Sammendrag

Kapitalen i Finansmarkedsfondet utgjør 206,7 mill. kroner. Forrige års avkastning inntektsføres i statsbudsjettet og gir grunnlag for en utgiftsbevilgning til fondets formål. Avkastningen i 2011 anslås til om lag 11,8 mill. kroner. Dette beløpet inntektsføres under kap. 4600 post 85 i 2012. Det vises til nærmere omtale av fondet under kap. 1600, post 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.5 Kap. 1602 Finanstilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter. For 2012 foreslås det bevilget 311,5 mill. kroner under post 1. Dette er en økning på 6,0 pst. i forhold til saldert budsjett 2011. Det er satt av midler til styrking av tilsynet med verdipapirområdet, bank- og finansområdet, IT-tilsyn, forsikringsområdet, informasjon og kommunikasjon og det administrative området.

Prospektkontrollen er nærmere omtalt under kap. 4602 Finanstilsynet, post 3 Prospektkontrollgebyrer. Antallet prospekter som skal kontrolleres, kan variere en del fra år til år, og Finanstilsynet kan selv ikke påvirke volumet. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 1602, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter på kap. 4602, post 3 Prospektkontrollgebyrer, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Innst. 2 S (2011–2012) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Finanstilsynet med 5 mill. kroner utover forslaget til regjeringen. I en periode med ettervirkninger av en global finanskrise er arbeidet til Finanstilsynet svært viktig.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Posten omfatter utviklingstiltak for Finanstilsynets systemer på IKT-området. For 2012 gjelder dette bl.a. videreutvikling av et system for utveksling av elektroniske transaksjonsrapporter med andre EØS-land som er en viktig del av Finanstilsynets markedsovervåkningssystemer. I tillegg er det satt av midler til utvikling av en datavarehusløsning for bank- og forsikringsområdet for å legge til rette for bedre uttrekk og analyse av innrapporterte data. Det er videre satt av midler til innrapporteringsløsninger i forbindelse med Solvens II for forsikringsområdet. Det er også avsatt midler til overgangen fra Altinn I til Altinn II.

For 2012 foreslås det bevilget 11,7 mill. kroner. I forbindelse med enkelte av ovennevnte prosjekter kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.6 Kap. 4602 Finanstilsynet

Post 3 Prospektkontrollgebyrer

Sammendrag

Posten omfatter gebyrer fra den operative prospektkontrollen for omsettelige verdipapirer. Slike inntekter er i regnskapet for 2010 inkludert i kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, med nærmere 3,8 mill. kroner.

Finanstilsynets kostnader ved prospektkontrollen dekkes ved at utsteder betaler et gebyr til Finanstilsynet. Eventuelle mindre avvik mellom utstedte gebyrer og Finanstilsynets kostnader fordeles året etter på noterte utstederforetak, enten som en tilleggsutlikning eller som en reduksjon av utlikningen knyttet til andre tilsynsutgifter. Slike etterberegninger føres av praktiske årsaker på kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, drift og innkjøp av kontorutstyr, drift og innkjøp av IT-utstyr mv. Beløpet inkluderer også direkte utgifter til lønnskjøring for andre statlige virksomheter hos ekstern leverandør, i tillegg til utgifter til videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter. Det foreslås bevilget 313,6 mill. kroner under post 1. Nedgangen fra saldert budsjett 2011 skyldes i hovedsak at utgifter til videreutvikling av regnskapsområdet er flyttet til ny post 21.

DFØ vil ha inntekter i forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1605, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4605, post 1 Økonomitjenester, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Posten omfatter utgifter til regnskapsprogrammet med videreutvikling av regnskapsområdet i staten med innføring av standard kontoplan i statlige virksomheter, jf. omtale under hovedmål 2. Noe av utgiftene til programmet vil også bli dekket over kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Posten omfatter utviklingstiltak for DFØs systemer og infrastruktur på IKT-området, herunder nødvendige oppgraderinger, videreutvikling av systemløsninger og forprosjekter mv. Posten omfatter også utgifter til en e-handelsløsning for DFØs kunder. Det foreslås bevilget 29,5mill. kroner under post 45.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

Post 1 Økonomitjenester

Sammendrag

Posten omfatter betaling fra kunder til dekning av direkte utgifter ved lønnskjøringer og elektronisk fakturabehandling, lisensutgifter og kursutgifter, i tillegg til eventuelle andre, ikke budsjetterte inntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Av bevilgningsforslaget for 2012 anslås utgifter på til sammen 8,6 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Det vises videre til omtale av statlig økonomistyring i Gul bok 2012, kap. 9.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.10 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter, og er budsjettert til 1 399,6 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 2,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2011. Det meste av økningen gjelder lønns- og prisjusteringer.

Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610, postene 1 Særskilt vederlag for tolltjenester og 4 Diverse refusjoner, jf. nærmere omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 4.2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Posten omfatter anskaffelser til IT-formål, herunder større vedlikehold og utskiftinger i etatens IT-infrastruktur. Posten er budsjettert med 76,2 mill. kroner.

I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger. Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 40 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.11 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Sammendrag

Posten omfatter gebyrer for privatrekvirert tollbehandling og ekspedisjonsgebyr for utført tollforretning utenfor kontorsted og ekspedisjonstid. For å dekke de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610, post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Satsene for privatrekvirert tollbehandling/særskilt vederlag for tolltjenester blir videreført med 350 kroner for 50 pst. overtid, og 450 kroner for 100 pst. overtid. Ekspedisjonsgebyret blir videreført med 200 kroner pr. påbegynt halvtime.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Andre inntekter

Sammendrag

Posten omfatter flere typer inntekter som f.eks. avskiltingsgebyr, inntekter fra auksjonssalg av overliggende, inndratte varer, innkrevde saksomkostninger og agio. Avskiltingsgebyret på 900 kroner er noe høyere enn etatens kostnader tilsier slik at det også skal virke preventivt.

Toll- og avgiftsetaten har en del direkte utgifter i anledning auksjonssalg, særlig til kunngjøringer, provisjon til nettauksjonssted og til taksering av spesielle varer som f.eks. tepper og smykker. Slike utgifter bidrar direkte til at det kan oppnås høyere salgsinntekter. For å få et mer korrekt uttrykk for salgsresultatet, foreslås at slike direkte utgifter kan trekkes fra brutto salgsbeløp (nettoposteres), jf. forslag til romertallsvedtak X.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr

Sammendrag

Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr som Toll- og avgiftsetaten tidligere har betalt ved tvangsinndriving av restanser, utført av de ordinære namsmenn.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 4 Diverse refusjoner

Sammendrag

Posten benyttes til inntekter som er en direkte konsekvens av og av samme art som en korresponderende utgift. Dette gjelder blant annet tilskudd til prosjekter etter oppdrag fra NORAD og tilskudd fra andre statlige etater til konkrete prosjekter, kompetansetiltak mv., inntekter fra kursvirksomhet for næringslivet, inntekter fra framleie av lokaler ved Svinesund tollsted til spedisjonsforetak og provisjoner til dekning av etatens merutgifter ved innkreving av gebyrer o.l. for andre.

Det er nær sammenheng og samvariasjon mellom disse inntektene og tilhørende utgifter på kap. 1610, post 1 Driftsinntekter, og inntektene varierer en del fra år til år. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610, post 4 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Sammendrag

Ved innførsel er hovedregelen at toll og avgifter skal betales ved grensepasseringen. Etter tollkredittordningen kan godkjente importører innvilges kreditt, slik at deklarasjoner for en kalendermåned kan samles og betales den 18. i påfølgende måned. For hver innførselsdeklarasjon som belastes en tollkredittkonto, beregnes det et gebyr med hjemmel i § 14-20 fjerde ledd i skattebetalingsloven. Siden 2004 har gebyrsatsen vært 75 kroner pr. deklarasjon. Gjeldende gebyrsats er høyere enn kostnadene ved ordningen. Det foreslås derfor å redusere gebyrsatsen til 47 kroner for å redusere overprisingen. I forhold til en videreføring av gjeldende gebyrsats vil reduksjonen gi næringslivet vel 90 mill. kroner i lavere utgifter i 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt ved ulovlig ut- og innførsel av valuta. Ordningen er nærmere omtalt i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer. Valuta og andre betalingsmidler med en verdi tilsvarende mer enn 25 000 kroner skal meldes, fremlegges og deklareres for Toll- og avgiftsetaten ved inn- og utførsel iht. tolloven § 3-1 jf. tollforskriften § 3-1-11, tolloven §§ 4-10 og 4-11 jf. tollforskriften §§ 4-10-2 (7) og 4-11-1. Når det er konstatert brudd på deklareringsplikten kan det ilegges et overtredelsesgebyr, eventuelt kan forholdet anmeldes til politiet. Overtredelsesgebyret kan utgjøre inntil 20 pst. av ikke-deklarert beløp.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.12 Kap. 1618 Skatteetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, kontorutstyr mv. Posten dekker også betalingsformidlingsutgifter mv. i forbindelse med skattebetalingsordningen og midler til innkreving av skatt på petroleumsforekomster. Beløpet inkluderer videre utgifter til regnskapsføring, innkreving og kontroll av skatt fra oppdrags- og arbeidstakere som er skattepliktige i Norge, men som ikke har tilknytning til noen kommune. Blant andre oppgaver som dekkes av posten, nevnes drift og forvaltning av etatens IT-systemer, tiltak mot svart økonomi og skattekriminalitet samt innsats overfor utenlandske arbeidstakere. For 2012 foreslås det bevilget 4 355,9 mill. kroner under post 1 – en økning på 1,4 pst. Økningen skyldes lønns- og prisjustering.

Skatteetaten har enkelte inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 2 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Høyre og Venstre i sine alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2011–2012) og Innst. 4 L (2011–2012). Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2012 beregnet til å utgjøre 50 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten, dog med noe redusert innsparingspotensial det første året.

Komiteens medlem fra Venstre har derfor lagt til grunn en innsparing på 25 mill. kroner i 2012.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter Skatteetatens utgifter til innkreving av merverdiavgift mv., Skatteetatens andel av de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av arbeidsgiveravgift, skatt og trygdeavgift, og omkostninger knyttet til tvangsforretninger, tinglysing og garantistillelser. For 2012 foreslås det bevilget 131,5 mill. kroner under post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Sammendrag

Posten omfatter bevilgning til etatens eget arbeid med forvaltning av Altinn og med nytt analysesystem for gassavtaler, samt utviklingen av et nytt kontrollhjelpesystem, tilpasninger til EUs sparedirektiv, elektronisk skattekort, og nytt felles grunnlagsdatasystem. Prosjektene er nærmere omtalt ovenfor. For 2012 foreslås det bevilget 163,2 mill. kroner under post 22.

For disse investeringsprosjektene kan det være behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at Skatteetaten gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammene som er angitt foran, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Posten omfatter en avsetning til IT-formål, herunder utgifter til større IT-utskiftinger i etaten. Posten kan også benyttes til vedlikehold av etatens programvare. For 2012 foreslås det bevilget 86,5 mill. kroner under post 45.

I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger. Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.13 Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Sammendrag

Posten omfatter refusjon av gebyrer ved utleggsforretninger som utføres av de ordinære namsmenn, samt statens andel av de refusjoner skatteoppkreverne mottar fra debitor, jf. kap. 1618 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Andre inntekter

Sammendrag

Posten omfatter blant annet inntekter fra salg av datatjenester, gebyrer for folkeregisteropplysninger og enkelte andre inntekter.

Til bruk i skatteinnkrevingen bestiller skatteoppkreverne en del dokumenter fra skatteetaten, f.eks. betalingskort for restskatt, terminoppgaver og meldinger om påleggstrekk. Etter gjeldende ordning faktureres skatteoppkreverne månedlig for de produksjons- og portoutgiftene som utskriving og forsendelse av dokumentene gir. Per år faktureres for om lag 26 mill. kroner. Utgiftsrefusjonene er blitt ført på post 2 Andre inntekter. Fra og med 2012 dekker Skatteetaten disse dokumentutgiftene, og skatteoppkreverne får en utgiftsreduksjon med om lag 26 mill. kroner. Rammetilskuddet til kommunene reduseres tilsvarende, jf. omtale i Prop. 115 S (2010–2011) Kommuneproposisjonen 2011, pkt. 4.4.3.

Skatteetaten framleier en del lokaler. Ut fra den nære sammenhengen som det her er mellom utgifter og inntekter, vil nettoføring gi det beste uttrykket for de økonomiske realitetene. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å nettoføre refusjonene som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak X.2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Sammendrag

Posten omfatter gebyrinntekter fra utleggsforretninger som skattekontorene selv utfører.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra gebyrer for bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet og skattekontorene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, kontorutstyr mv. For 2012 foreslås det bevilget 502,2 mill. kroner under post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Spesielle driftsutgifter er knyttet til brukerfinansierte oppdrag. Omfanget av slike oppdrag er beregnet til 194,8 mill. kroner.

Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter. Inntekten fra slike oppdrag skal fullt ut dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620, post 2 Oppdragsinntekter. Eventuelle ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 1621, jf. forslag til romertallsvedtak II.2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen vil i hovedsak bli brukt til investeringer for å videreutvikle datasikkerhet og datakapasitet på Statistisk sentralbyrås teknologiske plattform.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra salg av publikasjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Oppdragsinntekter

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra eksternt finansierte statistikk-, analyse- og forskningsoppdrag. Se også omtale under kap. 1620 post 21. Oppdragsinntektene i 2012 er beregnet til 194,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Tvangsmulkt

Sammendrag

Ved manglende overholdelse av oppgaveplikten har Statistisk sentralbyrå med hjemmel i statistikkloven adgang til å ilegge tvangsmulkt. Inntektene fra tvangsmulkt er budsjettert til 10 mill. kroner. Inntektene tilfaller statskassen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Sammendrag

Med virkning fra 1. januar 2004 ble det innført en generell ordning hvor kommuner og fylkeskommuner kompenseres for merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten med ordningen er at merverdiavgiften i minst mulig grad skal påvirke kommunenes beslutninger om å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte eller kjøpe dem fra private. Ordningen er finansiert av kommunesektoren selv gjennom en reduksjon i kommunenes frie inntekter. Den generelle kompensasjonsordningen erstattet en begrenset kompensasjonsordning som ble innført i 1995.

I saldert budsjett for 2011 ble det lagt til grunn en utgift på 14 500 mill. kroner i momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner. Ved behandlingen av Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble bevilgningen økt til 15 000 mill. kroner. På grunnlag av regnskapstall hittil i 2011 og anslåtte utbetalinger resten av året anslås momskompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner i 2011 nå til 14 700 mill. kroner. Samlet momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner i 2012 er anslått til 15 400 mill. kroner.

Kommunene innberetter oppgaver over merverdiavgiftskompensasjon til avgiftsmyndighetene annenhver måned slik som i det ordinære merverdiavgiftssystemet, men det er også mulig å levere oppgaver på årsbasis. Utbetalingene skjer fortløpende og innen tre uker. Dokumentasjonskravene i forbindelse med innsending av kompensasjonskrav er forenklet ved at kravene kun skal vedlegges revisorbekreftelse. Kompensasjonskrav fra private tjenesteprodusenter kan sendes direkte til avgiftsmyndighetene. Det er en minstegrense på 20 000 kroner for kompensasjonsbeløp pr. år for at virksomheter skal komme inn i ordningen. Ordningen gjelder også enkelte private og ideelle virksomheter, og det er en egen tilskuddspost for disse, jf. post 72.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Sammendrag

For ikke å skape konkurransevridninger mellom kommunal og privat produksjon av sentrale velferdstjenester, er også private og ideelle virksomheter omfattet av ordningen. Dette gjelder private og ideelle virksomheter som utfører slike sosiale tjenester og helse- og undervisningstjenester som kommunene ved lov er pålagt å utføre. Det er på disse områdene det antas at kommunene i størst grad gjennom kompensasjonsordningen vil kunne få en konkurransefordel framfor private virksomheter uten avgiftsplikt. De private og ideelle virksomheter som omfattes av ordningen, skal sende krav etter samme kriterier som kommunene (jf. post 61), men direkte til det lokale skattekontor.

I saldert budsjett for 2011 ble det lagt til grunn en utgift på 1 460 mill. kroner på denne posten. Det foreslås bevilget 1 550 mill. kroner under denne posten for 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.17 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter. For 2012 foreslås det bevilget 268,1 mill. kroner under post 1. Dette er en økning på 5,7 pst. fra saldert budsjett for 2011. Økningen gjelder lønns- og prisjustering, prosjektet elektroniske tjenester og økte utgifter til SIAN.

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634, post 2 Refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Posten omfatter anskaffelser til IT-formål, herunder større vedlikehold og utskiftinger i virksomhetens IT-infrastruktur. For 2012 foreslås det bevilget 21,6 mill. kroner som er 6,3 mill. kroner mer enn for 2011. Økningen gjelder prisjustering og prosjektet elektroniske tjenester.

I forbindelse med enkelte anskaffelser kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.18 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Post 2 Refusjoner

Sammendrag

Posten omfatter refusjoner for virksomhetens utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for oppdragsgivere. Dette gjelder i hovedsak innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra innkreving av misligholdte lån som er tapsført i Statens lånekasse for utdanning. De siste årene har færre krav blitt misligholdt. Det antas derfor en svak reduksjon i innkrevd beløp.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra bøter (forenklede forelegg, vanlige forelegg og bøter som er ilagt ved dom), inndragninger og saksomkostninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 87 Trafikantsanksjoner

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra trafikkgebyr, parkeringsgebyr og overlastgebyr, utstedt av politiet og Statens vegvesen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Sammendrag

Posten omfatter innbetaling av forsinkelsesgebyr, ilagt av Regnskapsregisteret.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.19 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag

Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjonene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskuddene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU. For 2012 foreslås det bevilget 5,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.20 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Posten omfatter utgifter til kjøp av eksterne tjenester og andre driftsutgifter i forbindelse med arbeidet med kjøp og salg av kvoter. Det foreslås bevilget 8,5 mill. kroner under post 1.

Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader som er vanskelig å anslå på forhånd. Finansdepartementet er derfor siden 2009 gitt fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1638, post 1 Driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene. Administrasjonsutgiftene under den gjeldende avtalen med Barclays Bank kan anslås, men et eventuelt bytte av leverandør eller av salgsmetode vil kunne påvirke utgiftene. Videre kan det som ledd i forvaltningen av kontraktporteføljen bli aktuelt å selge CDM/JI-kvoter, jf. omtalen under post 21. Driftsutgiftene til salg av klimakvoter er derfor usikre, og departementet ber om at fullmakten videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak III.2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til merknad i avsnitt 4.2.

Post 21 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres

Sammendrag

For 2012 foreslås det bevilget 500 mill. kroner under post 21. Det legges fortsatt opp til at staten som hovedregel først betaler for klimakvotene når disse faktisk er levert på statens konto. Bevilgningen kan også brukes til å dekke enkelte transaksjonskostnader i de tilfeller der dette samlet sett vurderes å føre til gunstigere betingelser enn om en kun aksepterer å betale når sertifiserte kvoter kan leveres. Eksempler på slike CDM- eller JI-relaterte transaksjonskostnader er kostnader ved utvikling av søknad om FN-godkjenning (Project Design Document, PDD), gebyrer ved revisjon av uavhengig tredjepart (validering), FN-godkjenning (registrering) og utstedelse av kvoter (sertifisering), utslippsovervåking, administrasjonskostnader hos eventuelle tilretteleggere og meglerhonorarer. Innenfor disse rammene vurderer en også utlegg ved deltakelse i Verdensbankens fond – Carbon Partnership Facility, eller andre tilsvarende fond.

Det anslås nå et behov for å kjøpe om lag 15 til 20 mill. kvoter i Kyoto-perioden 2008–2012. Basert på en gjennomgang av eksisterende kontrakter og et antatt behov for nye kontrakter, anslås fullmaktsbehovet til 1 800 mill. kroner for å dekke eksisterende og nye kontraktsforpliktelser i Kyoto-perioden. I tillegg ber departementet om en videreføring av fullmakten til å inngå kontrakter for perioden etter 2012 på inntil 1 000 mill. kroner. Samlet fullmaktsbehov blir dermed på 2 800 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak V. Gjeldende fullmakt for kjøp av klimakvoter gir Finansdepartementet fullmakt til å inngå avtaler om levering av kvoter i 2012 og senere år. Forslaget til fullmakt for 2012 omfatter allerede inngåtte kontrakter og nye kontrakter som vil binde staten for 2013 og senere år. I samsvar med det opplegget en tidligere har skissert for statens kjøp og salg, legges det til grunn at transaksjonene gjennomføres så jevnt som det er praktisk mulig uten å ta noen posisjon på framtidig utvikling i kvoteprisene.

Det kan vise seg hensiktsmessig å endre sammensetningen av statens portefølje. Dette kan gjøres ved å videreselge kontrakter på enkelte prosjekter, ved å selge framtidige volumer fra enkeltprosjekter som et andrehåndssalg mellom Finansdepartementet og en motpart, eller ved å selge uspesifiserte kvoter i markedet for kvoter med garantert levering (andrehåndsmarkedet). Denne typen salg vil kunne bli nødvendig for å gjøre tilpasninger i porteføljen, for eksempel for å oppnå en bedre risikospredning ved å kjøpe fra prosjekttyper og land som er underrepresenterte i porteføljen, for å redusere innkjøpskostnaden til kvotene, eller for å tilpasse volumet til oppdaterte anslag for levering og kjøpsbehov. Som varslet i Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet kan det også være aktuelt å styre denne eksponeringen gjennom avledede instrumenter, for eksempel bytteavtaler. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å selge kvoter og bruke salgsinntekten til å kjøpe nye kvoter utover gitt bevilgning, jf. forslag til romertallsvedtak III.3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

Komiteens medlem fra Venstre mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak, og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011, med rette har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Av totale bevilgninger på 2,33 mrd. kroner i denne perioden, er bare 561,5 mill. kroner eller tilsvarende 24 pst. faktisk brukt.

Dette medlem mener at regjeringen fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av 500 mill. kroner til dette i 2012. Basert på tidligere erfaringer, det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen og at det meste skal betales idet den norske stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter, foreslår dette medlem i Venstres alternative statsbudsjett for 2012 at posten halveres til 250 mill. kroner.

Post 22 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres

Sammendrag

Fra og med 2012 vil de fleste flyvninger med avgang eller landing i EØS-området bli underlagt kvoteplikt gjennom det europeiske kvotesystemet. Da de aller fleste tjenestereiser heretter vil foregå på strekninger hvor flyselskapene må svare kvoter for utslipp, bortfaller forutsetningen for at staten skal kjøpe klimakvoter for de utslippene reisen forårsaker. Regjeringen foreslår derfor at ordningen med kvotekjøp for statsansattes flyreiser blir avviklet.

Kvotekjøp under denne ordningen skjer etterskuddsvis to ganger i året på grunnlag av registrert reisevirksomhet. I 2012 vil det derfor være behov for kjøp for anslagsvis 5 mill. kroner, mot 10 mill. kroner i 2011.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.21 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

I tråd med endelig godkjenning av den norske tildelingsplanen legges det opp til å selge 6,33 mill. EU-kvoter årlig når kvotereserven holdes utenfor. I tillegg til dette legges det i 2012 opp til å selge om lag 3,25 mill. ubenyttede kvoter fra kvotereserven. Fra og med 2012 vil flyvninger innad i EØS, samt flyvninger med start eller landing i EØS være underlagt kvoteplikt. Som deltaker i dette kvotesystemet vil Norge selge anslagsvis 0,26 mill. kvoter i 2012. Til sammen legger en til grunn at det skal selges 9,84 mill. kvoter i 2012. Med et prisanslag på 110 kroner uten merverdiavgift gir dette et inntektsanslag på om lag 1 100 mill. kroner.

Finansdepartementet skal levere kvoter til den statlige ordningen for frivillige kjøp av kvoter som er etablert av Klima- og forurensningsdirektoratet, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008). Inntektene fra salg av kvoter til dette formålet vil bli ført under kap. 4638 post 1. De utgifter som knytter seg til kjøp for slike leveranser, vil i prinsippet påvirke anslagene under kap. 1638 post 1 og 21. Disse utgiftene antas å utgjøre et beløp som ligger innenfor usikkerhetsmarginen i anslagene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er gjort.

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartementets budsjett på 1 100 mill. kroner. Dette medlem viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av, samlet er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet. Det å selge problemet er etter dette medlems syn en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom innenlandske tiltak.

Dette medlem har merket seg at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.

Dette medlem viser til at det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet av kvotesystemet, bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger, ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.

Dette medlem viser til at det norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet, vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.

Dette medlem viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarere under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.

Dette medlem er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet, kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris.

Dette medlem foreslo derfor i Venstres alternative statsbudsjett at ca. en tredjedel av de planlagt solgte kvotene i 2012 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 365 mill. kroner.

Dette medlem vil videre peke på at regjeringen legger til grunn en gjennomsnittlig kvotepris på 110 kroner for 2012, mens dagens kurs ligger på om lag 60 kroner. Det er derfor lite trolig at den budsjetterte inntekten på 1,1 mrd. kroner er realistisk. Som følge av den økonomiske krisen i mange EU-land er det heller lite som tyder på at etterspørselen etter kvoter vil bli særlig stor i 2012, og at prisnivået heller vil holde seg stabilt lavt enn å øke til det nivå regjeringen har lagt til grunn.

4.22 Kap. 1645 Statens finansfond

Post 70 Tilskudd til drift

Sammendrag

Statens finansfond ble opprettet ved lov 6. mars 2009 nr. 12 om Statens finansfond. Bevilgninger i anledning opprettelsen av fondet ble gitt ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009). Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 21 (2010–2011) Finansmarknadsmeldinga 2010, kap. 9.

Statens finansfonds vesentligste driftsutgifter er lønn, husleie, kontordrift og konsulentbistand. Per 1. juli 2011 hadde fondet en bemanning på to personer, begge i deltidsstillinger.

Statens finansfond utbetalte i 2009 kapitalinnskudd til 28 banker på til sammen ca. 4,1 mrd. kroner. Flere banker tilbakebetalte innskudd i løpet av 2010. Ved utløpet av 2010 gjensto kapitalinnskudd på om lag 1,5 mrd. kroner. Ytterligere tilbakebetalinger har skjedd i 2011.

Finansdepartementet foreslår at det bevilges et driftstilskudd på 10,3 mill. kroner for 2012. Utgiftsbehovet er usikkert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.23 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds- og likviditetsforvaltning. Dette gjelder bl.a. utgifter til ulike informasjons- og analysesystemer, utgifter som Norges Bank og Verdipapirsentralen (VPS) har i forbindelse med behandlingen av statens lån og utgifter knyttet til de internasjonale kredittvurderingsbyråenes vurdering av Norge. Videre dekker denne posten betaling til Norges Bank for tjenester som banken yter staten ved Finansdepartementet i forbindelse med forvaltning av statens gjeld og likviditet, samt til drift og forvaltning av statens konti i Norges Bank.

Kostnadene ved registrering av statskasseveksler i VPS er knyttet til utestående volum. Som følge av bytteordningen har utestående volum i veksler økt vesentlig, og registreringskostnadene har derfor økt markert. For 2012 foreslås bevilgningen til driftsutgifter holdt uendret på 35,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Anslaget for renteutgiftene på statsgjelden er dels basert på lån som allerede er tatt opp, og dels på antatt behov for låneopptak i 2011 og 2012. Renteutgiftene påvirkes av omfanget av ny opplåning, førtidige innfrielser i bytteordningen, sammensetning av låneporteføljen og av endring i statens portefølje av rentebytteavtaler. Videre påvirkes renteutgiftene av utviklingen i markedsrentene. Anslaget for renteutgiftene er beheftet med vesentlig usikkerhet. Det vises til nærmere omtale i prosposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 4.2.

4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontant-beholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Sammendrag

Ved utgangen av 2010 var statens kontantbeholdning i Norges Bank 137 mrd. kroner, mot 138 mrd. kroner ved utgangen av 2009.

Alle betalinger til og fra staten blir avregnet mot statens foliokonto i Norges Bank. Det er store daglige svingninger på statens konti, bl.a. som følge av store skatteinnbetalinger og overføringer til Statens pensjonsfond utland. Utviklingen i kontantbeholdningen er beheftet med vesentlig usikkerhet.

Renten av innestående på statskassens foliokonto beregnes på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine utenlandske fordringer. De samlede renteinntektene under denne posten anslås til 705,3 mill. kroner for 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Sammendrag

Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd til bruk på utenriksstasjonene. For 2012 anslås renteinntektene under denne posten til 1,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Sammendrag

Posten omfatter i hovedsak renteinntekter som staten mottar på sin egenbeholdning av statspapirer for markedspleieformål.

For å gi et mer korrekt bilde av de årlige renteinntektene på egenbeholdningen og dermed av statens årlige netto finansieringskostnader, vil over-/underkurs føres etter samme prinsipper som for statens gjeld, jf. omtale under kap. 1650 post 98. Renteinntektene er beregnet til 1 595,5 mill. kroner under post 82 for 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Sammendrag

Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter av alminnelige fordringer.

For 2012 er renteinntektene under post 83 anslått til 79,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Sammendrag

De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Foretakene skal ikke betale renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og kap. 732 post 91. Post 84 her er den motsvarende inntektsposten. Renter på lånene etter opptrekksperioden skal innbetales fra foretakene og inntektsføres på egne poster under fagdepartementet.

I 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjort til driftskreditter i staten, jf. kap. 732 post 86 under Helse- og omsorgsdepartementet. Foretakene betaler renter av trekkene på driftskredittrammen, og disse rentene inntektsføres under post 84.

For 2012 anslås renteinntektene under post 84 til 214,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv.

Sammendrag

Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett innebærer at staten og bankene bytter statskasseveksler mot norske boliglånsobligasjoner – obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i en periode på opp til fem år. Deltakerne mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden, jf. kap. 1650 post 89, og betaler auksjonsrenten. Renteinntektene føres under kap. 5605 post 85. Eventuelle førtidige innfrielser av bytteavtaler er ikke tallfestet, da det er vanskelig og uhensiktsmessig å anslå omfanget av disse transaksjonene.

Statens inntekter under denne posten er anslått til 4 731,4 mill. kroner i 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Renter på lån til andre stater

Sammendrag

Stortinget har samtykket i at staten i 2010 kan inngå avtale om lån til den latviske staten innenfor en ramme på 378 mill. euro, jf. Prop. 112 S (2009–2010) og Innst. 244 S (2009–2010). Avtalen ble undertegnet 21. september 2010. Latvia må benytte seg av tilsagnet innen 22. desember 2011. Per 15. september 2011 har Latvia ikke benyttet seg av lånetilsagnet, og det er uklart om dette vil skje.

Det åpnes i avtalen for en fem års avdragsfri periode hvor Latvia har mulighet til førtidig å innfri hele eller deler av lånet. Eventuelle avdrag vil bli inntektsført under kap. 5341 post 95. Renteinntekter føres under kap. 5605 post 86. Siden det er uklart om Latvia vil trekke på lånet, er det ikke budsjettert med renteinntekter for 2012. Dersom Latvia trekker på lånet, vil forslag om bevilgningsendring bli fremmet i løpet av 2012 når renteinntektene er nærmere avklart.

Renteinntekter av lån til Serbia og Montenegro, jf. kap. 5341 post 95, føres også under denne posten, og er for 2012 anslått til om lag 0,4 mill. kroner.

For 2012 anslås renteinntektene under post 86 til 0,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond

Sammendrag

Statens finansfond ble opprettet ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009).

Inntektsanslaget for Statens finansfond for 2012 er usikkert. Dersom alle kapitalinnskuddene opprettholdes på samme nivå som pr. 1. juli 2011, og bankene får tilstrekkelig overskudd til å betale renter i henhold til avtalene om kapitalinnskudd, kan renteinntektene for Statens finansfond anslås til 65,0 mill. kroner. Inntektsreduksjonen fra 2011 skyldes i det vesentlige at flere banker har tilbakebetalt innskuddet fra fondet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Garantiprovisjon

Sammendrag

Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige om å tilby langsiktige lån på til sammen 2,5 mrd. USD. Det norske lånet er organisert som et lån fra Norges Bank til den islandske sentralbanken med garanti fra den islandske og den norske stat. Stortinget ga 14. mai 2009 Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti, jf. St.prp. nr. 47 (2008–2009) og Innst. S. nr. 221 (2008–2009). De konkrete låneavtalene ble undertegnet 5. juli 2009.

Det totale beløpet for de nordiske lånene er omregnet til euro og fastsatt til 1 775 mill. euro. Den norske andelen utgjør 480 mill. euro, dvs. om lag 3 744 mill. kroner basert på valutakursen pr. 1. september 2011. De nordiske lånene har like vilkår. Løpetiden er 12 år med fem års avdragsfrihet. Lånebetingelsene de nordiske landene er blitt enige om, innebærer at staten mottar en garantiprovisjon på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp.

Lånet er delt i fire transjer à 120 mill. euro, og utbetaling er knyttet til IMF-styrets gjennomgang av framdriften for Islands stabiliseringsprogram. Første transje ble gjort tilgjengelig etter første gjennomgang 28. oktober 2009. Island valgte å få utbetalt om lag 2/3 av dette, dvs. 81 mill. euro, 21. desember 2009. Andre gjennomgang ble godkjent av IMF-styret 16. april 2010, og Island fikk 28. juni 2010 utbetalt alt som sto til disposisjon som følge av denne godkjennelsen. For Norges del var dette 159 mill. euro.

Tredje transje ble gjort tilgjengelig for Island etter IMF-styrets godkjenning av tredje gjennomgang 29. september 2010. Dette beløpet er foreløpig ikke utbetalt. Island har i stedet ønsket å slå sammen tredje og fjerde transje og å ha mulighet til å trekke på denne sist halvparten av lånet på et hensiktsmessig tidspunkt i andre halvår 2011, jf. omtale i Meld. St. 2 (2010–2011) Revidert nasjonalbudsjett 2011. Dette ønsket har de nordiske långiverne imøtekommet, og låneavtalene ble i sommer endret slik at den avtalefestede perioden der Island har anledning til å trekke på lånene, er forlenget fra 30. desember 2010 til 30. desember 2011. Likevel er det usikkert om Island faktisk vil velge å få utbetalt hele eller deler av det gjenstående beløpet. Dette vil avhenge av islandske myndigheters vurdering av lånebehov og alternative finansieringsmuligheter i markedet.

Basert på at den siste delen av lånet blir utbetalt i midten av andre halvår 2011 og valutakursen pr. 1. september, anslås garantiinntekten til om lag 58 mill. kroner i 2011 og 94 mill. kroner i 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.25 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Sammendrag

Det er tidligere lagt til grunn at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. I tråd med dette er det for 2011 fastsatt et utbyttekrav på 987 000 kroner. Utbyttekravet er fastsatt med utgangspunkt i en femårig statsobligasjonsrente. For 2012 er det derfor budsjettert med et utbytte på 987 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.26 Andre merknader og tekstforslag fremkommet under komiteens behandling

Lærlinger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at arbeidet for flere læreplasser og økt gjennomføring i videregående opplæring er svært viktig for forvaltningen av Norges fremtidige arbeidskraft. Flertallet understreker at gode fagarbeidere er forutsetningen for et bærekraftig og velfungerende samfunns- og næringsliv. Å legge til rette for at tilstrekkelig mange kan sluttføre sin utdanning som fagarbeider, er også helt sentralt for å rekruttere framtidige yrkesutøvere med riktig fagkompetanse.

Flertallet mener at offentlig sektor må bidra til å sikre framtidige lærlingplasser innen de fagområder samfunnet har behov for. Flertallet ber på denne bakgrunn regjeringen om å sikre at de underliggende etatene øker antallet lærlinger i 2012, og at det samtidig utarbeides målsetninger for antall lærlinger i de ulike underliggende etatene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 4 L (2011–2012), der dette medlem foreslår å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger.

Komiteens medlem fra Venstre mener imidlertid det må et bredt spekter av virkemidler til for å få etablere flere læreplasser. Dette medlem viser i den forbindelse til Innst. 3 S (2011–2012) og Innst. 4 L (2011–2012) hvor Venstre foreslår både å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og å øke lærlingtilskuddet.

Forenklingsforslag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at satser for avstandsfradrag, fradrag for kostnader til kost, småutgifter og losji med og uten overnatting, er kompliserte og detaljerte. Disse medlemmer mener det bør nedsettes en arbeidsgruppe som gjennomgår reglene med sikte på forenklinger.

Disse medlemmer viser til at kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter etter dagens skatteregelverk skal trekkes ut av bilkostnadene som arbeidsgiver dekker for ansatte med firmabilordning. Disse korrigeringene med tilhørende kontroll medfører ifølge Norges autoriserte regnskapsføreres forening (NARF) et betydelig merarbeid dersom regelverket skal etterleves. Disse medlemmer mener derfor disse kostnadene burde inkluderes i sjablongreglene.

Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslag Fremskrittspartiet tidligere har fremmet om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet. Som blant annet inneholdt forslag på tiltak som vil lette arbeidsbyrden hos blant annet skattemyndighetene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en arbeidsgruppe som gjennomgår reglene for reiseregninger med sikte på forenklinger.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere inkludering av kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter i sjablongreglene for firmabil dekket av arbeidsgiver.»

Endring av regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny innsjekking på videre reise innenlands

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nordmenn som kommer fra utlandet til en flyplass i Norge og skal videre med fly innenlands, må hente ut bagasjen på første stopp i Norge, og deretter sjekke den inn på nytt for videre reise innenlands. Denne ordningen tar lang tid for de reisende, det bidrar til at køene blir lengre, og det belaster Avinors systemer mer enn nødvendig. Antall passasjerer som tilhører denne transittgruppen er om lag 20 pst.

Disse medlemmer viser også til at mange passasjerer ved forsinkelser, av frykt for ikke å komme med flyet, dropper bagasjen og reiser videre, mens bagasjen må ettersendes av flyselskapet. Dette innebærer merarbeid og økte kostnader for flyselskapene. For distriktene i Norge, dvs. for næringsliv, reiseliv og store deler av lokalbefolkningen, betyr dagens ordning unødig stor avstand (tidsbarriere) fra Europa og resten av verden.

Disse medlemmer mener en bedre ordning hadde vært om de reisende slapp å ta ut transittbagasje for ny innsjekking på videre innenlandsreise. Innsjekket bagasje vil da bli kontrollert ved scanning/sniffing av tollvesenet uten at passasjeren er tilstede, men med mulighet for konfrontasjon ved gaten ved avgang. Tiltaket vil redusere køene på security og køer ved ny innsjekk, samt være tidsbesparende for de reisende.

Man skal fortsatt tollbehandle på første destinasjon, men slipper re-innsjekking og ny sikkerhetskontroll.

Disse medlemmer viser til at en slik ordning er innført i Sverige etter en positiv prøveperiode som flyselskapene, svenske tollmyndigheter og Luftfartsverket hadde igangsatt. Disse medlemmer viser til at ordningen faktisk ga økte beslag, da kontrollen av transittbagasje ble forsterket og bedret.

Disse medlemmer viser til at OSL Gardermoen og Avinor i fellesskap har gjennomført studier for å få alternative fysiske løsninger belyst. Disse er nå avklart og kan implementeres på få måneders varsel. Også andre større flyplasser som har transittpassasjerer, vil uten store endringer kunne implementere dette.

Det vil bli opprettet en ny tollsluse for passasjerer med håndbagasje og som er i transitt, samt nytt kontrollpunkt for innsjekket bagasje i bagasjehall.

Videre er det viktig at nye rutiner utføres, som sikrer god varsling til tollmyndighetene ved forsinkelser og korte forbindelser. I den svenske modellen er det også krevd innsyn i transittpassasjerlister, noe som vil gi tollmyndighetene et bedre verktøy til å avsløre eventuelle lovbrudd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny innsjekking på videre reise innenlands. Innsjekket bagasje skal kunne tollbehandles/kontrolleres uten nødvendigvis fysisk kobling mellom passasjer og innsjekket bagasje.»

Dynamiske effekter av redusert skatt

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er bred enighet om at marginalskattesatsene på arbeid påvirker arbeidstilbudet. Det er også alminnelig antatt at dette gjelder for alle inntektsintervaller, men at påvirkningen er sterkest når det gjelder de lavere inntektsintervallene. På dette grunnlag er det sterkt ønskelig at det offentlige søker å hente inn nødvendige skatteinntekter gjennom et bredt skattegrunnlag kombinert med lave marginalskattesatser. Generelt vil et slikt prinsipp også ha positive fordelingseffekter, og oppleves som rettferdig.

Disse medlemmer fremmer etter dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal se både på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.»

Disse medlemmer peker videre på at det er svært få som vil hevde at skattelettelser er «gratis» for staten, dvs. at provenytapet som staten får ved skattelettelser, i sin helhet motsvares av økte skatteinntekter skapt av den økte aktiviteten som det initielle skattekuttet har skapt. Men det foreligger mange interessante faglige innspill, med ulike konklusjoner, om hvor stort netto provenytap over tid vil være. Det foreligger også flere interessante internasjonale studier av hvilke netto provenyeffekter som skatteendringer i ulike land har medført. Selv om konklusjoner fra slike internasjonale studier ikke uten videre er overførbare til norsk økonomi, ser disse medlemmer likevel verdien av å få en bredere faglig vurdering av dette erfaringsmaterialet. Disse medlemmer understreker at det å kunne legge til grunn mest mulig faglig kvalitetssikrede anslag på arbeidstilbudssensitiviteten ved ulike typer skatteendringer, vil kunne få stor praktisk betydning for budsjettbeslutninger både fra regjeringens og Stortingets side.

Disse medlemmer merker seg med glede at Finansdepartementet i økende grad nå beregner den dynamiske effekten av skatteendringer, og gjennom det anerkjenner den dynamiske skatteeffekten. Sett i dette lys er det noe forunderlig at statsministeren i finansdebatten 24. november 2011 uttaler at «vi er vitne til den dynamiske skattepolitikkens endelige død».

En rekke representanter fra regjeringspartiene gjentok dette budskapet, bl.a. representanten Knut Storberget som hevdet at:

«(…) debatten i dag ettertrykkelig har avlivet påstanden om den dynamiske skattepolitikken. Et av de aller viktigste instrumentene vi har for å kunne skape jevnere fordeling, nemlig skattepolitikken, påberopes av mange som et godt argument for å skape mer dynamikk. Jeg mener at mange av de argumentene har blitt vist tilbake.»

Disse medlemmer mener at det er svært uheldig at statsministeren og representanter for regjeringspartiene tyr til denne type lettvint retorikk i viktige debatter om innretning av skattesystemet, ikke minst med tanke på det urolige økonomiske bakteppet vi ser i mange land rundt oss. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende å få avklart hva som er regjeringens syn på dynamiske effekter i skattepolitikken, om dette er i tråd med det som beskrives i budsjettdokumentene regjeringen har sendt Stortinget, eller om dette er en politikk som etter regjeringens syn har «avgått med døden».

Disse medlemmer anerkjenner den makroøkonomiske kompetansen som Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå besitter. Det vil likevel kunne være av stor verdi at representanter for disse fagmiljøene ble supplert med representanter fra andre fagmiljøer, for eksempel fra analyseavdelinger i finansinstitusjonene, og med personer med spisskompetanse på andre relevante fagområder, for eksempel innen Behavioral Finance.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at generelt vil et prinsipp om at et bredt skattegrunnlag kombinert med lave marginalskatter, også ha positive fordelingseffekter, og oppleves som rettferdig. Denne holdning lå også til grunn for de gode og bredt forankrede skattereformene fra 1992 og 2006.

I statsbudsjettdokumentene støtter regjeringen fullt opp om dette syn, hvor de bl.a. skriver (kap. 2.6 Dynamiske virkninger av skatte- og avgiftsendringer, Prop. 1 LS Skatter og avgifter 2012):

«Endringer i skatter, avgifter og enkelte offentlige utgifter kan ha betydning for offentlige finanser utover den umiddelbare, direkte budsjettvirkningen. Dette skyldes at endringene kan påvirke bedriftenes og husholdningenes atferd. Slike atferdsendringer omtales noen ganger som dynamiske virkninger, uavhengig av om de kommer med én gang eller strekker seg ut i tid.

Redusert marginalskatt på lønnsinntekt vil for eksempel kunne føre til at flere velger å jobbe, at enkelte går fra deltids- til heltidsarbeid, eller at de som er i full jobb, velger å jobbe mer overtid. Økt arbeidstilbud vil utvide skattegrunnlaget og dermed dempe den direkte negative effekten på skatteinntektene av lavere skattesatser. Økt arbeidstilbud kan imidlertid også over tid påvirke utgiftene til sykepenger og pensjon. At flere ønsker å jobbe mer, kan i tillegg få betydning for lønnsfastsettingen og dermed for prisene på varer og tjenester. Alle tiltak som direkte eller indirekte påvirker husholdningenes inntekter, vil dessuten ha konsekvenser for avgiftsinngangen. Også endringer i avgiftene vil kunne ha dynamiske effekter. Avgiftsendringer vil påvirke forbruket av varer og tjenester, slik at avgiftsgrunnlagene endrer seg. Avgiftsendringen kan videre påvirke arbeidstilbudet ved at reallønnen etter skatter og avgifter endres.»

Men etter finansdebatten i Stortinget torsdag 24. november 2011 er disse medlemmer blitt noe i tvil om hva som faktisk er regjeringens syn. I budsjettdokumentene skriver regjeringen at det utvilsomt er dynamiske effekter i skatte- og avgiftspolitikken og at disse også hensyntas i regjeringens budsjettpraksis, men at effekten avhenger noe av innretning og hvilke skatte- og avgiftstyper den omhandler. Blant annet skriver regjeringen at:

«For skatteendringer inkluderes atferdsendringer der de antas å være vesentlige og kommer raskt. Endringer i kapitalbeskatningen antas å føre til nokså umiddelbare tilpasninger, og dynamiske virkninger inkluderes i budsjettanslagene. Tilpasningen til endringer i lønnsbeskatningen antas å trekke ut i tid. Dette skyldes at kun en mindre andel av de sysselsatte står fritt til å endre sin arbeidstid på kort sikt. De fleste vil være nødt til å finne seg en ny jobb eller endre eksisterende arbeidsavtaler før de kan endre arbeidstiden. Det vil derfor ta tid før endringer i marginalskatt slår fullt ut i antall timeverk. Virkningene i budsjettåret vil ofte være av begrenset betydning for vurderingene av større reformer. For å sikre et godt informasjonsgrunnlag må derfor budsjettforslagene som hovedregel suppleres med analyser av hvilke virkninger tiltakene har over tid.»

Det paradoksale er imidlertid etter disse medlemmers vurdering at regjeringen med statsministeren i spissen i finansdebatten 24. november 2011 i realiteten avlyste regjeringens egen politikk. Statsministeren uttalte bl.a. følgende:

«Vi er vitne til den dynamiske skattepolitikkens endelige død. La oss ikke her i Norge gjenopplive en politikk som har avgått ved døden i resten av verden.»

En rekke representanter fra regjeringspartiene fulgte opp dette budskapet, bl.a. sa representanten Knut Storberget at:

«(…) debatten i dag ettertrykkelig har avlivet påstanden om den dynamiske skattepolitikken. Et av de aller viktigste instrumentene vi har for å kunne skape jevnere fordeling, nemlig skattepolitikken, påberopes av mange som et godt argument for å skape mer dynamikk. Jeg mener at mange av de argumentene har blitt vist tilbake.»

I motsetning til statsministeren og representanten Storberget, anerkjenner disse medlemmer den makro-økonomiske kompetansen som Finansdepartementet har. Også statsministerens tidligere arbeidsgiver, Statistisk sentralbyrå, har vært klokkeklare på at det utvilsomt er dynamiske effekter av å endre skattesystemet.

Disse medlemmer mener at det er svært uheldig at statsministeren og representanter for regjeringspartiene tyr til lettvint retorikk uten faglig grunnlag i viktige debatter om innretning av skattesystemet, ikke minst med tanke på det urolige økonomiske bakteppet vi ser i mange land rundt oss. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende viktig å få avklart hva som er regjeringens syn på dynamiske effekter i skattepolitikken, om dette er i tråd med det som beskrives i budsjettdokumentene regjeringen har sendt Stortinget, eller om dette er en politikk som etter regjeringens syn har «avgått med døden».

Disse medlemmer viser til for øvrig til forslag og merknader under avsnitt 2.1.

4.27 Forslag til vedtak

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 21 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 21, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd.