Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

3. Rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

Utgifter i hele kroner

Statens forretningsdrift

2460

Garanti-instituttet for eksportkreditt

0

24

Driftsresultat:

0

1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond

-120 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

120 000 000

Sum utgifter rammeområde 20

0

Inntekter i hele kroner

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5460

Garanti-instituttet for eksportkreditt

18 500 000

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

15 700 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

2 800 000

Renter og utbytte mv.

5614

Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt

100 000

80

Renter

100 000

Sum inntekter rammeområde 20

18 600 000

Netto rammeområde 20

-18 600 000

Komiteen viser til Stortingets vedtak 24. november 2011, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til ‑18 600 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

GIEK har igangsatt et prosjekt for å anskaffe nytt saksbehandlings- og dokumenthåndteringssystem. Konseptutredning, styringsdokument for prosjektet, kravspesifikasjon og valg av leverandør er kvalitetssikret og behandlet i GIEKs styre. Endelig tilbyder ble valgt i juni. Samlet kostnadsramme for prosjektet er anslått til omlag 55 mill. kroner i perioden 2011–2013, hvorav 35 mill. kroner forventes å påløpe i 2012. GIEK behandler et stadig økende garantivolum og mer krevende saker enn tidligere, noe som fører til økte krav til kompetanse i organisasjonen. GIEK har bl.a. opprettet en ny avdeling for kreditt og risikostyring. Behov for kompetanse og kapasitet har gjort at GIEK har behov for å øke antallet årsverk. Det er samlet budsjettert med helårsvirkninger knyttet til en økning på seks årsverk fra 2012. Bemanningsøkningen vil skje hovedsakelig innen søknadsbehandling og risikoanalyse, men også i innen juridisk saksbehandling og administrasjon. Det foreslås at rammen for GIEKs administrasjonsbudsjett økes med 20 mill. kroner til 120 mill. kroner for 2012.

GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter fra ordningene.

Trekkfullmakter innebærer at GIEK kan låne midler fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger under en garantiordning overstiger ordningens bankinnskudd. Dersom GIEK foretar trekk i statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt etterfølgende år når fordringer som følge av erstatning helt eller delvis gjenvinnes. Trekk i statskassen renteberegnes.

For Alminnelig garantiordning, U-landsordningen og ordningene under avvikling er likviditetssituasjonen god, slik at det ikke forventes behov for trekkfullmakter i 2012.

For Byggelånsgarantiordningen er det liten egenkapital og likviditeten er begrenset. For å ta høyde for eventuelle nye erstatningsutbetalinger, foreslås rammen for trekkfullmakten videreført med 600 mill. kroner i 2012, jf. Forslag til vedtak III.

Ordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge. Garantiene er spesielt viktige for små og mellomstore eksportører, ved eksport til risikoutsatte land, og i perioder med ustabilitet i finansmarkedene.

Pr. 12. august 2011 var 80,3 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 13,2 mrd. kroner lå til behandling. For å opprettholde forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter foreslås garantirammen videreført.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2012 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 120 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 2.

Ordningen brukes for å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning, og fungerer som et supplement til denne. Pr. 12. august 2011 var 0,64 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 1,1 mrd. kroner lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 3,15 mrd. kroner i 2012, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag til vedtak VIII, 3.

Pr. 12. august 2011 var garantier for 0,9 mrd. kroner bundet under rammen og søknader for 0,2 mrd. kroner lå til behandling. Det foreslås en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 5 mrd. kroner i 2012, jf. Forslag til vedtak VIII, 4.

Rammen for ordningen er i dag 20 mrd. kroner. Pr. 12. august 2011 lå det ingen søknader til behandling under ordningen. Rammene for ordningen tar høyde for et anslått omfang av nye langsiktige kraftavtaler i kraftintensiv industri de nærmeste årene.

Det foreslås at ordningen videreføres med en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på til sammen 20 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak VIII, 5.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag I og II under kap. 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre ved en rekke anledninger har påpekt at Garantiordningen for kraftintensiv industris kjøp av kraft utelukkende var symbolpolitikk og et desperat forsøk på å komme seg ut av et håpløst valgløfte om å garantere «billigere strøm» til industrien.

Dette medlem viser til regjeringens egen omtale ved lansering av ordningen (begge ganger) der det bl.a. fra statsministeren ble påstått at (ved andregangs lansering, 14. september 2010) «(…) dette vil gjøre det lettere for industrien å inngå langsiktige kraftkontrakter og bidra til investeringer og trygge arbeidsplasser i norsk industri». Og fra daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (ved førstegangs lansering, 21. august 2009) at:

«(…) en statlig garantiordning av dette omfanget vil bidra til investeringer og verdiskaping i norsk industri over hele landet».

Dette medlem tar til etterretning at industrien åpenbart er av et annet syn, og at det ikke er en eneste av de 80–90 bedriftene dette skulle omfatte, som har fattet noen som helst interesse for ordningen.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (1983–1984) og statsbudsjettframlegget for 2000 ble det avklart at fjorårets overskuddslikviditet utover 25 mill. kroner årlig tilbakeføres fra Gammel alminnelig ordning, og at hele fjorårets overskuddslikviditet årlig tilbakeføres fra Gammel særordning for utviklingsland. Bevilgningsforslagene for 2012 er i henhold til dette.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag under postene 71 og 72.

Det er stor usikkerhet knyttet til behovet for lån under trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetalinger under byggelånsgarantiordningen. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på kr 100 000.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 20 er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. A. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammebeløp på rammeområde 20, jf. avsnitt 3.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt netto rammebeløp som kan føres opp i denne innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden § 21 femte ledd.