10. Virksomheten til Det internasjonale valutafondet (IMF)
Det internasjonale valutafondet (International Monetary Fund, forkorta IMF) er ein sjølvstyrt institusjon under FN-paraplyen og vart oppretta i 1944 under Bretton Woods-konferansen. Organisasjonen er eit forum for internasjonalt samarbeid om økonomiske og finansielle spørsmål og har eit hovudansvar for å fremja stabilitet i det internasjonale monetære systemet. IMF har i dag 187 medlemsland.
Ein kort omtale av oppgåvene til og styresettet i IMF er gjeve i avsnitt 10.2 i meldinga. Ein breiare omtale ligg på Finansdepartementet sine internettsider (www.regjeringa.no/fin). Avsnitta 10.3–10.8 omhandlar IMF sitt bidrag til handtering av dei økonomiske utfordringane etter finanskrisa og andre sentrale spørsmål som har vore behandla i styret i organisasjonen sidan Finansmarknadsmeldinga 2009 vart lagt fram.
Finansdepartementet legg vekt på å gje Stortinget ein fersk rapport om verksemda i IMF og norsk IMF-politikk, der ein gjer greie for og drøfter aktuelle spørsmål. Etter departementet si vurdering kan dette omsynet tale for at den årlege rapporteringa om IMF-arbeidet bør flyttast frå Finansmarknadsmeldinga til Revidert nasjonalbudsjett, slik at ein betre kan reflektere drøftingane knytt til vårmøta i IMF. Ein slik omlegging kan vere aktuell frå og med neste år. Ein viser til meldinga for nærare omtale av IMF.
Komiteen viser til at IMFs virksomhet de siste årene har vært sterkt preget av den finansielle og økonomiske krisen i verdensøkonomien, og at bedringen i verdensøkonomien gjennom 2010 har ført til at IMFs hovedfokus gradvis har flyttet seg fra krisehåndtering til å analysere årsakene til krisen, og hvilke lærdommer man kan trekke i etterkant.
Komiteen viser til at IEO, det uavhengige evalueringsorganet til IMF, i februar 2011 la frem en rapport om IMFs overvåkning av medlemslandene før finanskrisa i 2008–2009. Rapporten pekte på en rekke kritikkverdige forhold, blant annet at IMF ikke i tilfredsstillende grad hadde varslet om krisen før den inntraff, at land med systemviktige finanssentre ikke ble kritisk gjennomgått på samme måte som utviklingsland, at IMF ikke evnet å se mange lands gjeldsopptaking i relasjon til stabiliteten i de finansielle systemene, samt at både organisatoriske og metodiske forhold gjorde at IMF feiltolket signalene før krisen. Komiteen støtter Finansdepartementets vurdering av rapporten som en grundig og viktig rapport som legger et godt grunnlag for å kunne styrke og forbedre IMF og det internasjonale vernet mot økonomiske kriser.
Komiteen viser også til at rapporten ga støtte til en rekke tiltak som allerede var igangsatt. De viktigste er blant annet at alle medlemsland nå er inkludert i IMFs overordnede gjennomgang av sårbarhetene i verdensøkonomien, at en særlig gjennomgang av finanssektoren er gjort obligatorisk for 25 systemviktige land, samt at analysene av koblingene mellom makroøkonomien og finanssektoren er forbedret. Analysene av mekanismer for smitte og spredning av økonomisk uro på tvers av landegrensene er også styrket.
Komiteen viser videre til at IMF i 2009 vedtok omfattende reformer i låneordningene som gjorde dem bedre tilpasset medlemslandenes behov og situasjonen i verdensøkonomien. Ordningene ble mer fleksible og finansieringen raskere, med større beløp og bedre vilkår enn tidligere. Komiteen registrer at utlånene fra IMF, som følge av den globale økonomiske krisen i kjølvannet av finanskrisen, har økt kraftig siden sommeren 2008, og at økning fortsatte i 2010. Komiteen støtter regjeringens ønske om å få en gjennomgang av erfaringene med endringene senest om to år.
Komiteen understreker videre viktigheten av at samarbeid også på finansmarkedsområdet forankres i globale organer med bred representasjon. Komiteen viser her til at det tidligere er vedtatt en reform for kvoter og stemmerett i IMF, som et første steg for å sikre utviklingsland og fremvoksende økonomier bedre representasjon i IMF, men at fordelingen fortsatt ikke er tilfredsstillende. Komiteen gir full tilslutning til at Norge fortsetter å være pådriver for økt demokratisering av IMF, gjennom blant annet å arbeide for ytterligere reformer av basisstemmer.
Komiteen merker seg at Finansdepartementet vurderer å flytte den årlige rapporteringa om IMF fra Finansmarknadsmeldinga til revidert nasjonalbudsjett for å kunne reflektere drøftelsene relatert til vårmøtene i IMF. Komiteen er opptatt av å ha tilgang på mest og best mulig oppdatert informasjon til enhver tid, og støtter på denne bakgrunn en slik endring.
Komiteen tar for øvrig redegjørelsen til orientering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til tidligere uttrykte positive holdning til endringene i kondisjonalitetskravene for lavinntektsland, vedtatt i 2009. Viktigst er det etter flertallets syn at kravene til strukturelle endringer i økonomien i større grad skal avgrenses til forhold som er avgjørende for å oppfylle målet for stabiliseringsprogrammet, og til områder som er innenfor IMFs kjerneområde. Flertallet vil understreke hvor viktig det er at Norge følger opp at IMF ikke skal framsette krav om privatisering og konkurranseutsetting når fondet velger å gi lån til stater. Flertallet vil understreke hvor viktig det er at Norge følger opp at IMF ikke på ideologisk grunnlag skal framsette krav om privatisering og liberalisering når fondet velger å gi lån til stater.