Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4. Oppgavefordeling og regelverk

Kunnskapsdepartementet la 29. april 2011 fram Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Meldingen legger opp til at opplæringen skal være mer praktisk, variert og utfordrende. En styrking av opplæringen på ungdomstrinnet er vesentlig for blant annet senere å forhindre frafall i videregående opplæring. I meldingen blir det varslet at det tas sikte på å gi tid til valgfag, tilsvarende 1,5 timer per uke i hvert årstrinn. De totale kostnadene vil bli i overkant av 470 mill. kroner.

Kunnskapsdepartementet la 8. april 2011 fram Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap om tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen. I meldingen gis en samlet framstilling av behovet for spesialpedagogiske tiltak i barnehage og grunnopplæring med særlig vekt på kvalitet.

Kunnskapsdepartementet la 15. april 2011 fram Prop. 96 L (2010–2011) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (politiattest m.m.). Det foreslås her en bestemmelse som regulerer eventuelle fylkeskommunale videregående tilbud i utlandet. For elever ved private videregående skoler foreslås innført en rett til utvidet opplæringstid i særlige tilfeller, tilsvarende det som allerede finnes for elever ved fylkeskommunale skoler. Videre foreslås innført regler om politiattest ved skolelignende aktivitetstilbud som sommerskole, justeringer i reglene om politiattest for øvrig i forbindelse med ny politiregisterlov, samt en oppdatering av tilsynsbestemmelsen i tråd med kommunelovens generelle bestemmelser om statlig tilsyn med kommuner og fylkeskommuner.

Kunnskapsdepartementet inviterte i 2010 alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune til et treårig samarbeid for å få ned frafallet i videregående opplæring. Et prosjekt i Ny GIV handler om å sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring.

Et annet prosjekt handler om å styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringen og Nav.

I forbindelse med Forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet. For 2010 og 2011 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte studenter. Det foreslås at midlene også for 2012 gis som en særskilt fordeling basert på studenttall. Grunnlagstallene vil imidlertid bli oppdatert, slik at det er antall registrerte studenter høsten 2010 som legges til grunn for fordelingen av midler i 2012.

Det vises til Prop. 1 S (2010–2011) for Kunnskapsdepartementet, hvor ble det varslet at regjeringen vil vurdere å innføre en ny ordning for finansiering av nye landslinjetilbud fra 2012. Etter en nærmere vurdering er Kunnskapsdepartementet kommet til at en ikke ønsker å gjøre endringer i finansieringen av landslinjer, og at dagens ordning videreføres.

Kunnskapsdepartementet skal legge fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene høsten 2011. Meldingen skal med utgangspunkt i arbeidslivets behov for kompetanse vurdere endringer knyttet til helse-, sosial- og velferdsfaglige utdanninger på alle nivåer i utdanningssystemet, samt forskning som støtter opp under utdanningene og tjenesteutøvelsen. Målet med meldingen er at utdanningene skal samsvare bedre med kompetansebehovene i tjenestene, herunder å utdanne kandidater med relevant kompetanse for kommunesektorens helse- og velferdstjenester. Kommunesektorens rolle som praksisarena for elever og studenter, og som mottaker av nyutdannede, vil bli vurdert.

Komiteen viser til at regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om ungdomstrinnet.

Komiteen viser til at det der varsles at det tas sikte på å gi tid til valgfag, tilsvarende to skoletimer i hvert årstrinn. Valgfag innføres på 8. trinn fra høsten 2012, og det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. og 10. trinn fra henholdsvis høsten 2013 og høsten 2014.

Komiteen viser til at midlene til fagskolene også for 2012 gis som en særskilt fordeling basert på studenttall. Tallene er oppdatert slik at antall registrerte studenter høsten 2010 legges til grunn for fordelingen av midler i 2012.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,viser til sine merknader i Innst. S 16 (2010–2011), jf. Prop. 1 S (2010–2011).

«Flertallet vil understreke fagskolens betydning som en viktig del av utdanningskjeden. Flertallet viser til at ansvaret for finansieringen ble overført til fylkeskommunen fra 1. januar 2010. Flertallet mener regjeringen må høste erfaringer fra dagens finansieringsorganisering og foreslå utbedringer av eventuelle svakheter, for å sikre en forutsigbar og god finansiering av fagskolens ulike linjer.»

Flertallet ber regjeringen komme tilbake med en slik vurdering av videre finansiering av fagskolene i kommuneproposisjonen for 2013.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at Kunnskapsdepartementet har kommet til at en ikke ønsker å gjøre endringer i finansieringen av landslinjer, og at dagens ordning videreføres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til at en rekke fylker driver linjer med smalt rekrutteringsgrunnlag fra eget fylke, men bredere rekrutteringsgrunnlag nasjonalt. Et eksempel er skiskytingslinjen i Sirdal. Slike linjer kan ha nasjonal betydning, men uten at det er naturlig at de får finansiering som landslinjer. Flertallet viser i den sammenheng til ordningen med landsdekkende linjer. Landsdekkende tilbud opprettes etter avtale mellom fylkeskommunene, og fylkene gjør opp for elevutveksling seg imellom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive merknader i Innst. 125 S (2010–2011). Disse medlemmer er av den oppfatning at fagskolene i likhet med andre utdanninger på høyere-/tertiært nivå bør finansieres med årlige bevilgninger over Kunnskapsdepartementets budsjettkapitler.

Disse medlemmer vil vise til at Stortinget har sluttet seg til strategien om å øke antallet studieplasser både i maritime og teknologiske utdanningsløp. På denne bakgrunn kan det etter disse medlemmers syn fremstå som noe underlig at skolene er finansiert etter studieplasser to år tilbake i tid. Disse medlemmer mener at innenfor dagens finansieringsregime bør finansieringen baseres på antallet studieplasser siste studieår, noe som er spesielt viktig for maritime fagskoler hvor veksten har vært betydelig fra år til år.

Som følge av ny plan- og bygningslov (plandelen) i 2008 skal kommunene og fylkeskommunene utarbeide og vedta kommunale og regionale planstrategier i løpet av 2012. Regjeringen vil i 2011 presentere en sammenstilling av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som skal legges til grunn i arbeidet med planstrategiene.

I kommuneproposisjonen for 2011 ble det pekt på behovet for å styrke kompetansen i kommunene innenfor plan- og miljøområdet. Det ble videre vist til at Miljøverndepartementet har til vurdering ulike tiltak for å fremme kommunal kompetanse og kapasitet på plan- og miljøområdet.

Som en oppfølging av dette har Klima- og forurensningsdirektoratet fått i oppdrag av Miljøverndepartementet å lede et prosjekt for etablering av et nettsted med veiledning til kommunene på hele plan- og miljøområdet. Planlagt oppstart er i januar 2012. Det er bevilget 2 mill. kroner til prosjektet over Miljøverndepartementets budsjett for 2011.

Geodataloven pålegger kommunale og statlige myndigheter å etablere og operere et felles nettverk av geodatatjenester, gjøre geodata tilgjengelig i harmonisert form, og å etablere og holde dokumentasjon om tilgjengelige geodata à jour. Utfyllende regler om dette var sendt på høring våren 2011, og ventes satt i kraft i løpet av 2011. Hensynet til oppfyllelse av EØS-forpliktelsene tilsier ikraftsetting 1. juli 2011. Kommunene vil ha nytte av å samordne tiltak etter geodataloven med tiltak de er forpliktet til å gjennomføre etter plan- og bygningsloven. Lovens krav om at kommunene skal kunne dele geodata seg i mellom og med statlige myndigheter gjelder fra 2010, og håndteres i praksis gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt.

Et forslag til ny lov om kommunale vann- og avløpsanlegg vil bli lagt fram for Stortinget våren 2011. Målet med lovforslaget er å sikre offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastruktur.

For kommunen innebærer forslaget en plikt til å vurdere om kommunen selv skal etablere nye vann- og avløpsanlegg eller om private aktører skal gis adgang til dette. Hovedregelen er at kommunen selv skal sørge for disse tjenestene.

Ordningen med krav om tillatelse fra kommunen til sammenslåing, vesentlig utvidelse eller nyetablering av private vann- og avløpsanlegg innebærer at kommunene får en ny forvaltningsoppgave. Det antas imidlertid ikke at dette blir en vesentlig administrativ oppgave for kommunene.

Miljøverndepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om avfallspolitikken. Hensikten er å utrede hvordan en kan redusere avfallsmengden, styrke retursystemene og utnytte avfallet enda bedre i samspill med andre sektorer, som energisektoren. I stortingsmeldingen vil det foretas en gjennomgang av avfallsbehandlingssituasjonen i Norge, med tanke på en helhetlig avfallspolitikk hvor kommunal sektor har en sentral rolle.

Komiteen viser til komiteens tur til Bergen i mai 2011 der komiteen fikk en presentasjon av «Bossnett»– et moderne system for avfallshåndtering. Komiteen vil peke på de positive effektene av redusert bilbasert henting av avfall og fjerning av avfallsdunker i trange bygater samt på positive HMS-aspekter for arbeidstakere ved mindre tunge oppgaver knyttet til avfallsinnsamling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på at engangskostnadene ved etablering av slik infrastruktur er høye og forutsetter høyest mulig benyttelsesgrad for å redusere kostnadene per bruker mest mulig.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil derfor be regjeringen, i tilknytning til arbeidet med stortingsmelding om avfallspolitikken, vurdere om byutvikling og avfallshåndtering er ivaretatt på en tilfredsstillende måte, herunder vurdere å gi kommunen den samme mulighet til å pålegge næringsaktører tilknytning og bruk innenfor konsesjonsområde, som for ved fjernvarmeinfrastruktur.

Komiteen viser til «Graveklubben» i Bergen som samordner graving fra alle aktører for å sikre en samfunnsøkonomisk effektiv gjennomføring av graveoppdrag. Komiteen vil samtidig peke på at på langt nær alle kommuner er kommet like langt som Bergen i dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil be regjeringen i samarbeid med KS om å gå igjennom hva som kan gjøres for å sikre større samordning av graving i landets kommuner og vurdere tiltak som hindrer at statlige og kommunale etater velger å la være å delta i slik samordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen vil fremme forslag om ny lov om kommunale vann- og avløpsanlegg våren 2011, og at målet med lovforslaget er å sikre offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastruktur. Disse medlemmer mener det offentliges ansvar bør begrenses til leveringssikkerhet og tilsyn med kvaliteten på vannet som leveres.

Disse medlemmer mener regjeringens intensjon om at hovedregelen om at kommunen selv skal sørge for disse tjenestene ikke er å betrakte som et insentiv for private leverandører og at dette kan få utilsiktede økonomiske konsekvenser, for eksempel dyrere tjenester og at tilsynet blir mer lemfeldig.

Det er etablert et samarbeid mellom KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hvor målsetningen blant annet er å kartlegge hvilke utfordringer kommunesektoren møter med hensyn til å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til likeverdige tjenester for den samiske befolkningen. I Innst. 345 S (2009–2010) ble Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bedt om å vurdere hvordan man kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammevilkår for å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet la i Prop. 81 L (2010–2011) Endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover fram forslag til endringer i gravferdsloven. Det sentrale formål med endringsforslagene er å legge bedre til rette for å ivareta de behov som religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravferd.

Det foreslås tatt inn i gravferdsloven § 1 en bestemmelse som klargjør at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Bestemmelsen innebærer at spørsmålet om det må anlegges særskilte tilrettelagte graver i kommunen vil være avhengig av hvor mange innbyggere det er i vedkommende kommune som må forventes å ha behov for særskilt tilrettelagt grav. For mindre kommuner vil behovet for slike graver kunne ivaretas i et samarbeid mellom flere kommuner. En foreslått endring i gravferdsloven § 6 annet ledd innebærer at når personer uten bopel i kommunen gravlegges i slike særskilt tilrettelagte graver, dekkes kostnadene av kirkelig fellesråd i hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver.

Et nytt direktiv om håndhevelse av offentlige anskaffelser ble vedtatt i EU i 2007, direktiv 2007/66/EF. Formålet med det nye direktivet er å forbedre effektiviteten i håndhevelsen av anskaffelsesregelverket, bl.a. ved å sikre leverandører bedre inngrepsmuligheter før kontrakt inngås.

Et regjeringsoppnevnt utvalg ga i NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser sin anbefaling om hvordan direktivet bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget vurderte samtidig behovet for endringer i andre deler av anskaffelsesretten som ble berørt av direktivet, og ba i den forbindelse lovgiver vurdere å innføre et unntak fra lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59 for saker som gjelder offentlige anskaffelser.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet følger opp forslagene fra utvalget og tar sikte på å fremme forslag til lovendringer i løpet av 2011.

Kommunale tjenester blir i sterkere grad IKT-baserte. Det er en økende sammenheng mellom kvaliteten på de elektroniske støttetjenestene og kvaliteten på primærtjenestene. I samarbeid med KS ses det nærmere på eventuelle mulige tiltak for å bedre samordningen av IKT i kommunal sektor og mellom stat og kommune.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har etablert standarden EHF (Elektronisk Handelsformat) for elektronisk faktura. Standarden blir obligatorisk for statlige virksomheter fra 1. juli 2011. Regjeringen tar sikte på at alle elektroniske fakturaer til det offentlige skal leveres på standard format innen 1. juli 2012. Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunal sektor blir utredet i år, og danner grunnlag for vurdering av eventuelle unntak.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet samarbeider med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om utarbeidelse av en forskrift til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11 om plikten til universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften omfatter både privat og offentlig sektor.

Kommunene og fylkeskommunene har et viktig samfunnsansvar for å legge til rette for framføring av elektronisk kommunikasjon over hele landet, både som planmyndighet, som utviklingsaktør og som grunneier. Kommunene og fylkeskommunene råder over viktige framføringsveier for elektronisk kommunikasjon, slik som bygninger, stolperekker, veier og arealer. Kommunal- og regionaldepartementet har sammen med Samferdselsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet påpekt behovet for tilrettelegging for framføring av bredbånd i et felles brev til kommuner og fylkeskommuner datert 27. september 2010.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen følger opp komiteens merknad i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen 2011 om rammevilkårene for den samiske befolkningen. Flertallet er fornøyd med at det er etablert et samarbeid mellom KS, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet for å kartlegge hvilke utfordringer kommunesektoren møter med hensyn til å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til likeverdige tjenester for den samiske befolkningen. Flertallet viser til at problemstillingen ble tatt opp i forbindelse med kommuneproposisjonen 2011, jf. Innst. 345 S (2009‑2010).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknader fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre når det gjelder behandlingen av Prop. 81 L (2010–2011) Endring i gravferdsloven og enkelte andre lover. Disse medlemmer ser muligheten for at det å dekke kostnad i forbindelse med kjøp av gravplass i annen kommune enn bostedskommunen kan gå utover det ordinære driftsbudsjettet til kirkelig fellesråd. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det økonomiske ansvaret må legges direkte til kommunen.

Disse medlemmer foreslo gravferdsloven § 6 annet ledd som synliggjør at ansvaret for å dekke kostnadene til særskilt tilrettelagte graver er kommunens og ikke kirkelig fellesråds sitt ansvar.

Disse medlemmer fremmet derfor forslag om at § 6 andre ledd tredje punktum i gravferdsloven skulle lyde:

«Ved gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov, dekkes kostnadene av hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver.»

Med bakgrunn i dette, støtter ikke komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet regjeringens forslag om at ved gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov, pålegges kirkelig fellesråd i hjemkommunen å dekke kostnadene når denne ikke selv har anlagt slike graver.

Disse medlemmer mener at bredbånd er en forutsetning for variert næringsliv og bosetting i hele landet. Bredbåndsutbygging gjennom fibertilgang er svært kostbar i Norge med den geografien og bosettingen vi har. De kommersielle aktørene finner det derfor ikke økonomisk forsvarlig å bygge ut slikt bredbånd til alle innbyggerne. Disse medlemmer viser til at det tidligere ble gitt tilskudd gjennom Høykom-programmet til utbygging av bredbånd i områder av landet der kommersielle aktører ikke ønsker å etablere seg. Disse medlemmer viser til at Høykom-programmet ble avviklet i 2007, fordi regjeringen ifølge en bredbåndsdefinisjon på med en oppsiktsvekkende lav hastighet på 640/128 kbit/s allerede den gang hadde oppnådd høy bredbåndsdekning.

Disse medlemmer mener at 640/128 kbit/s ikke kan omtales som bredbånd, og viser til at denne utdaterte bredbåndsdefinisjonen stammer fra St.meld. nr. 49 (2002–2003) Breiband for kunnskap og vekst. Disse medlemmer viser til at Finland har lovfestet retten til 1 mbit/s for alle i landet, noe som skal utvides til 100 mbit/s innen 2015. Den lovfestede rettigheten i Finland omfatter hele landet bortsett fra 2 000 personer i svært avsidesliggende områder, og spesifiserer også avstand til tilknytningspunkter.

Disse medlemmer ønsker at Norge skal ha samme ambisjonsnivå som Finland, med målsetting om 100 mbit/s innen 2015. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument 8:71 S (2010–2011) om høyhastighetsbredbånd i hele Norge, der Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem handlingsplan med finansieringsløsning for å gjennomføre et nasjonalt bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd i hele Norge.»

Disse medlemmer vil for øvrig vise til at Fremskrittspartiet fremmet forslag om å bruke betydelige beløp i sitt alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. S 13 (2010–2011), herunder 50 mill. kroner til bredbåndsutbygging på den gamle Høykom-posten i statsbudsjettets kap. 1561 IKT-politikk post 50 Bredbånd, og en rentekompensert investeringsramme på 750 mill. kroner, jf. forslag under kap. 1382 Rentekompensasjon transporttiltak post 65 Bredbånd.

Kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg på verk og bruk, herunder kraftproduksjonsanlegg. Eiendomsskatt kan skrives ut på inntil 0,7 pst. av eiendomsskattegrunnlaget. Maksimums- og minimumsreglene setter en øvre og nedre grense i eiendomskattegrunnlaget for store kraftverk (kraftverk med påstemplet merkeytelse over 10 000 kVA).

I Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011 ble virkningene av å avvikle de såkalte maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk beskrevet. Samtidig ble det varslet en høring der ulike parter, først og fremst vertskommuner, eierkommuner og kraftprodusenter, ville bli trukket inn. Finansdepartementet har hatt et møte med berørte parter i januar 2011 og har mottatt skriftlige innspill.

Finansdepartementet foreslår i et høringsnotat av 15. april 2011 med frist 15. juli 2011 at maksimums- og minimumsreglene justeres i årene framover. I høringsnotatet diskuterer departementet også kapitaliseringsrenten for verdsettelse av kraftanlegg, og departementet ber om innspill på en heving av risikotillegget. Finansdepartementet vil komme tilbake til omfanget av justeringene i 2012 i statsbudsjettet for 2012.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2011 fikk Skattedirektoratet fullmakt til å legge ned skattekontorer med færre enn fem ansatte. Ved nedlegging av kontorer skal skatteetaten ha dialog med berørte kommuner om serviceavtale eller annen form for lokalt servicetilbud. Nedleggelser skal ikke føre til økt sentralisering til de største byene, og ingen ansatte skal sies opp som følge av endringer i kontorstrukturen.

De kommunale skatteoppkreverne har ansvaret for fellesinnkrevingen av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygden, mens det er staten ved skatteetaten som fastsetter hvor mye skatt og folketrygdavgifter som skal betales. Til bruk i skatteinnkrevingen bestiller skatteoppkreverne en del dokumenter fra skatteetaten. Etter gjeldende ordning faktureres skatteoppkreverne månedlig for de produksjons- og portoutgiftene som utskrivning og forsendelse av dokumentene gir. Per år faktureres det for om lag 26 mill. kroner.

Faktureringen av skatteoppkreverne vil opphøre fra 2012. Skatteetaten vil da bære alle dokumentkostnadene og skatteoppkreverne får en tilsvarende utgiftsreduksjon. Rammetilskuddet til kommunene for 2012 vil bli foreslått redusert tilsvarende dette utgiftsbortfallet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg regjeringens beslutning om å åpne for nedleggelse av mindre skattekontor. Dette skal bidra til økt likebehandling av skatteytere, større kompetansemiljøer og en vridning av ressurser til veiledning og kontroll. Flertallet har videre merket seg at Skatteetaten ved nedlegging av skattekontor skal legge opp til å styrke nærliggende kontor og at prosessen ikke skal føre til økt sentralisering til de største byene. Ingen ansatte skal sies opp som følge av nedleggelse av små skattekontor, og ansatte ved berørte kontorer skal få tilbud om arbeid ved annet kontor. Flertallet har også merket seg at Skatteetaten som del av prosessen vil vurdere avstand til nærmeste skattekontor, spesielle næringsforhold og særskilte personalmessige forhold. Skatteetaten skal også ha dialog med berørte kommuner om serviceavtale eller annen form for lokalt servicetilbud. Avslutningsvis merker flertallet seg at Finansdepartementet i brev av 24. mai 2011 har justert fullmakten slik at den gjelder skattekontor som før 1. januar 2011 hadde færre enn fem ansatte. Flertallet er tilfreds med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer gjentatte ganger har tatt til orde for å fjerne eigedomsskattelova.

Kompensasjonen til fylkeskommunene ble gitt som rammetilskudd, med fratrekk av økningen i momskompensasjon som fylkeskommunene ville få ved anskaffelser av varer og tjenester knyttet til veiene. Ved en feil ble det ikke tatt hensyn til momskompensasjon for bompengefinansierte veiprosjekter som ble overført til fylkeskommunene. Det vil derfor bli foretatt et trekk i fylkeskommunenes inntektsramme i 2012 for å rette opp denne feilen. Departementet vil komme tilbake med størrelsen på trekket og fordelingen på fylkeskommunene i statsbudsjettet 2012.

Det har pågått et arbeid i regi av Vegdirektoratet med å se på behovet for permanente og komplette nasjonale føringer for fylkesvegnettet, jf. Ot.prp. nr. 68 (2008–2009). Det har vært en arbeidsgruppe med representanter fra fylkeskommunene, næringslivet og vegbrukere ledet av Statens vegvesen. Arbeidsgruppens sluttrapport om nasjonale føringer er ferdigstilt og ble sendt på høring i regi av Vegdirektoratet med frist 15. april 2011.

Samferdselsdepartementet fastsatte i desember 2010 en vegdataforskrift. En forskrift om tunnelsikkerhet for fylkesvegene er til vurdering i departementet. Vegdirektoratet arbeider med et utkast til brusikkerhetsforskrift (bru, ferjekai og bærende konstruksjoner).

På denne bakgrunnen foreslås det enkelte endringer i fordelingen av rammetilskudd til fylkeskommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen ønsker å redusere fylkeskommunenes rammetilskudd for å få finansiere momskompensasjon knyttet til fylkenes investeringer i bompengefinansierte fylkesveier, men at det ikke er noen direkte sammenheng mellom hvor mye det enkelte fylke vil bli trukket i rammetilskudd, og hvor mye det enkelte fylke vil få i kompensasjon.

Disse medlemmer viser til at trekket skal baseres på et anslag for hvor mye momskompensasjon fylkeskommunene ville fått i 2009 om de den gang hadde hatt ansvar for «øvrige riksveier», og at trekket i inntektsrammen vil fordeles mellom fylkeskommunene etter prosentvis andel av samlet momskompensasjon knyttet til investeringer i bompengefinansierte veiprosjekter i 2010.

Disse medlemmer mener at det mest optimale hadde vært å bruke så nye tall og mest mulig sammenlignbare tall som overhode mulig. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Fremskrittspartiets representantforslag Dokument nr. 8:84 (2006–2007) og tilhørende innstilling Innst. S. nr. 71 (2007–2008) om et konkurransenøytralt merverdiavgiftsregelverk for å gjøre det lettere for kommunal sektor å føre en markedsorientert politikk med utfordringsrett, stykkpris og konkurranseutsetting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det finnes en rekke lover, forskrifter og sanksjonsmuligheter knyttet til trafikant og kjøretøy, og at dette medfører at bilister kan fratas førerkortet og bilene kan avskiltes. Disse medlemmer viser til at det ikke finnes noen tilsvarende sanksjonsmuligheter dersom det er veien som skaper de trafikkfarlige situasjonene. Disse medlemmer viser til at Statens havarikommisjon for transport (SHT) i rapporten «Vei 2010/03» konkluderte som følger:

«SHT mener det er behov for kriterier som definerer når en vei er sikkerhetsmessig uforsvarlig for trafikantene, og foreslår at arbeidet med nasjonale føringer knyttet til veienes tiltaks- og tilstandsstandard kan inkludere dette. Det er SHTs oppfatning at lignende ulykker som følge av veidekkets tilstand kan skje, så lenge det ikke er definert hvor store spordannelser som gir en uakseptabel sikkerhetstilstand.»

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets representantforslag Dokument 8:2 S (2010–2011) om å innføre målbar veistandard og etablering av selvstendig transportsystem der det ble fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta i bruk konkrete mål for hva som er god vei for henholdsvis stamvei og fylkesvei i form av minstestandard. Stortinget legger til grunn at veiene jevnlig blir målt av tilsynsmyndighet i henhold til fastlagt standard, og at brudd på krav møtes med sanksjoner.»

Disse medlemmer påpeker at de nasjonale føringene som er under utarbeidelse for fylkesveinettet, ikke ser ut til å oppfylle vilkårene i disse medlemmers representantforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å reversere forvaltningsreformen, og viser til at Fremskrittspartiet og Høyre fremmet felles forslag i Innst. 13 S (2010–2011) til statsbudsjettet for 2011 om å reversere forvaltningsreformen på samferdselsområdet, og at dette forslaget vil medføre at enkelte fylkesveifergesamband vil tilbakeføres til staten. Disse medlemmer ønsker som kjent gratis riksveiferger, og viser til følgende forslag i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) om Nasjonal transportplan 2010–2019:

«Stortinget legger til grunn at ferjesamband klassifisert som riksvegferje, får full statlig finansiering over statsbudsjettet, inkludert ferjer som etter forvaltningsreformen vil omklassifiseres fra riksvegferjer til fylkesferjer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at det fortsatt må være statens ansvar å sørge for at fylkeskommunene er i stand til å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet på en god måte. Disse medlemmer mener det er viktig at fylkene gis mulighet til å investere i et sikkert og effektivt vegnett. Disse medlemmer mener det økonomiske opplegget knyttet til ansvarsoverføringen må bidra til å møte de store utfordringene fylkene nå står overfor, all den tid fylkene må ta igjen et stort vedlikeholdsetterslep. Regjeringen har lovet at det skulle følge tilstrekkelig med penger med når store deler av riksveinettet overføres til fylkeskommunen. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen fremdeles ikke innfrir på et så viktig område, og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort vedlikeholdsetterslep uten at det stilles nødvendige statlige midler til rådighet. Disse medlemmer mener fylkene må settes bedre i stand til å ta igjen etterslepet på vei, slik at vi raskere oppnår en standard på veiene som på en bedre måte ivaretar enkeltmenneskers og næringslivets behov for effektive og sikre veier.

Rapporten Kostnadsutvikling i det kommunale barnevernet utgitt av Telemarksforskning på oppdrag fra KS i 2010 viser at det har vært en realøkning i kommunenes totale nettoutgifter til barnevern på 24 pst. fra 2002 til 2009. I samme periode har antall barn med tiltak fra barnevernet økt med 35 pst.

For å bidra til at barnevernet over hele landet skal kunne gi rett hjelp tidlig til utsatte barn og unge foreslo regjeringen i statsbudsjettet 2011 å øremerke 240 mill. kroner til en styrking av det kommunale barnevernet.

Det er et mål innenfor dagens bosettingsordning å sikre at alle flyktninger blir bosatt i en kommune innen 6 måneder og at enslige mindreårige blir bosatt innen 3 måneder. Siden ordningen ble innført i 2002 har det vært vanskelig å innfri disse målene. På denne bakgrunn sendte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i januar 2011 på høring et forslag til endring av bosettingsordningen for flyktninger. Høringsfristen gikk ut den 29. april 2011, og departementet vurderer nå de innspill som er kommet i høringsrunden.

I Prop. 79 L (2010–2011) Endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven la Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fram for Stortinget forslag om å innføre obligatorisk avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap. Retten og plikten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreslås utvidet fra 300 til 600 timer. Det foreslås også å utvide introduksjonsordningen til å gjelde personer som etter samlivsbrudd har fått opphold på grunnlag av mishandling i samlivsforholdet eller fordi ekteskapet ble inngått med tvang. Departementet foreslår også å innføre statlig tilsyn og plikt til internkontroll med kommunenes oppgaver etter introduksjonsloven.

Ved rekruttering til stillinger i staten der det er kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn, skal minst én innkalles til intervju. Enkelte kommuner har innført tilsvarende intervjuordninger på eget initiativ. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har gitt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i oppdrag å systematisere erfaringene i Kommune-Norge, og på bakgrunn av dette, og i tett samarbeid med KS, arbeide for at kommunene innfører slike ordninger på frivillig basis.

Komiteen viser til den kraftige økningen i antall barn med barnevernstiltak. Komiteen mener denne økningen er foruroligende sett i lys av at gruppen barn i alderen 0–17 langt fra har vokst like raskt. Komiteen mener det er grunn til å ha en gjennomgang av oppgave- og ansvarsforholdene mellom kommunene og staten på barnevernområdet, for å få et helhetlig barnevern som ivaretar barnas interesser på en god måte. Komiteen vil peke på de innspillene KS har gitt til det regjeringsoppnevnte panelet som skal se på organisering, innhold og ressursbehov i barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det fortsatt er store behov for økte ressurser, økt kapasitet og økt kompetanse i det kommunale barnevernet. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke barnevernet og trappe opp innsatsen for å sikre full dekning i alle ledd, og viser i denne sammenheng til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:21 S (2009–2010) om en opptrappingsplan for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning innen 2017, en plan som blant annet også må sikre nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet.

Disse medlemmer viser til at kommunenes rapportering viser at det i 2010 var en fortsatt stor økning i antall bekymringsmeldinger og undersøkelsessaker i det kommunale barnevernet. Ifølge rapporteringen er det ansatt flere i det kommunale barnevernet, men økningen i stillinger er mindre enn økningen i saksmengden. Det er fortsatt store forskjeller mellom fylkene, både når det gjelder saksmengde, kapasitet, kompetanse og fristbrudd.

Disse medlemmer viser til at antallet stillingshjemler økte med 3,2 pst. fra 2. halvår 2009 til 2. halvår 2010, det vil si 106 stillinger i 2010. Disse medlemmer viser til at rapporteringen viser at den reelle økningen i antall stillingshjemler er lavere enn den planlagte økningen som var 164 stillinger i 2010. Disse medlemmer vil peke på at økningen også fortsatt er lavere enn økningen i meldinger og undersøkelsessaker fra 2009 til 2010, som var på henholdsvis 10,1 og 8,9 pst.

Disse medlemmer viser til at andelen undersøkelsessaker som henlegges har økt med knappe 2 prosentpoeng sammenlignet med 2009. Barneverntjenestene mottok i alt nesten 46 000 meldinger. Av disse ble nesten 19 pst. henlagt. Disse medlemmer viser videre til at det er store fylkesvise forskjeller når det gjelder henleggelser av saker og fristoversittinger på undersøkelsessaker. Andelen fristoversittinger er stabil, men fortsatt høy. Kommunene brøt denne fristen i nesten 18 pst. av tilfellene.

Disse medlemmer vil videre peke på at rapporteringen, til tross for bedring fra 2009 til 2010, viser at mange barn og unge mangler gyldige tiltaks- og omsorgsplaner. Dette gjelder spesielt for barn med hjelpetiltak. Kun 77 pst. av disse hadde gyldig tiltaksplan i 2010. Kommunerapporteringen viser også store forskjeller mellom fylker når det gjelder å innfri kravene om antall tilsynsbesøk for barn som er i fosterhjem. I noen fylker rapporterer kommunene om svært dårlig oppfølging. Rapporteringen viser at tilsynet med barn i fosterhjem ikke har bedret seg siden 2009. Tallene viser at kravene om antall tilsynsbesøk bare blir oppfylt for 61 pst. av de barna som har vært i fosterhjem mer enn ett år.

Disse medlemmer vil understreke at kommunenes rapportering med stor tydelighet viser fortsatt store uløste utfordringer i det kommunale barnevernet.

Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok i statsbudsjettet 2011 å øremerke 240 mill. kroner til en styrking av det kommunale barnevernet. Disse medlemmer viser til at 93 pst. av alle kommuner/bydeler har søkt om stillinger. I øremerkingen ble det også satt av penger til kompetanseløft for ansatte i det kommunale barnevernet. Flere kommuner har søkt om og fått innvilget midler til å øke kompetansen. 81 pst. av kommunene har fått tilsagn om stillinger eller midler til kompetanseheving. 81 pst. av landets kommuner har altså fått styrket sin barneverntjeneste, enten med flere ansatte eller med økt kompetanse på andre måter. Disse medlemmer viser til at kommunene i utgangspunktet søkte om 674 stillinger. Nå er 400 nye stillinger fordelt. Dette gir en økning i antall ansatte på om lag 12 pst. dersom alle stillingene besettes. Disse medlemmer vil understreke at øremerkingen av disse midlene er et svært viktig tiltak og et skritt i riktig retning.

Disse medlemmer vil understreke at situasjonen i barnevernet i dag er at det er store mangler og utfordringer i nesten alle ledd. Disse medlemmer viser til fylkesmennenes rapporteringer om det kommunale barnevernet. Kommunene har for liten kapasitet, for få ansatte til å løse alle arbeidsoppgavene og for lite tid og ressurser til å skaffe tilstrekkelig kompetanse. Det kommunale barnevernet har en sterk vekst i antall bekymringsmeldinger som kommer inn. Det er kraftig underbemannet og legger til side saker som burde blitt undersøkt.

Det er svært viktig at barnevernet har de ressurser og den kompetanse som er nødvendig for å sikre de aller svakeste i vårt samfunn.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument 8:21 S (2009–2010) jf. Innst. 186 S (2009–2010) hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om en opptrappingsplan for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning innen 2017. Full barnevernsdekning innebærer blant annet:

  • Nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet.

  • Nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov.

  • Nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling.

  • Tilstrekkelig antall tilsynsførere.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre noterer seg videre veksten i netto driftsutgifter per innbygger innen barnevernstjenesten, og mener dette er et område det er viktig å prioritere med tilstrekkelige midler for å oppnå et forsvarlig nivå på tjenestene. Disse medlemmer viser til at Barneombudet i 2009 avdekket grove mangler innen den kommunale barnevernstjenesten, hvor tilfeller av kommuner som i perioder var fullstendig uten barnevernsdekning ble avslørt.

Disse medlemmer presiserer at dette ikke kan lastes små kommuner med en allerede presset økonomi, men vil like fullt få frem at slike brudd er uholdbare i en situasjon hvor norske kommuner har fått ekstra midler til barnevern.

Disse medlemmer mener det trengs vilje og handlekraft for å løse utfordringene, og ber regjeringen ta de nødvendige grep for å ivareta et kommunalt barnevern over hele landet som har en forsvarlig bemanning hver dag.

Disse medlemmer viser til at regjeringen mener veksten i kommunenes frie inntekter gir rom for styrking av det kommunale barnevernet med 400 stillinger i 2010. Mye tyder på dette ikke skjer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil gi ros til statsråden og samtidig peke på de fortsatt store udekte behovene som kommunenes søknader og kommunenes rapporteringer viser.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at 240 mill. kroner ikke var nok til å dekke behovet, og understreke at disse medlemmer forventer at regjeringen foreslår videreføring og opptrapping av de øremerkede midlene til det kommunale barnevernet i 2012. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen kunne varslet en slik videreføring og opptrapping allerede i kommuneproposisjonen for 2012, og på den måten unngått fortsatt usikkerhet for kommuner som ønsker å planlegge opptrapping av barnevernsinnsatsen i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er regjeringens ansvar å påse at midlene i kommunene går til å opprettholde et fast barnevernstilbud, og mener krav om minimumsbemanning i barnevernet må inn snarest mulig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21 S (2009–2010). Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er glad for at barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken gir uttrykk for at barn og unge ikke skal vente på å få hjelp hvis de trenger det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til målsetningen om å sikre at alle flyktninger blir bosatt i en kommune innen 6 måneder og at enslige mindreårige blir bosatt innen 3 måneder. Disse medlemmer vil advare mot å bruke tvang, gjennom å gi fylkesmannen en tilvisningsrett over kommunene. Disse medlemmer peker på at de ulike kommunenes muligheter og ressurser for å bosette flyktninger varierer svært mye, og at en tilvisningsrett vil være med på å uthule lokaldemokratiet. Disse medlemmer mener det er grunn til å be regjeringen justere sin asyl- og familiegjenforeningspolitikk, samt tilskuddsordninger, slik at kommunene er i stand til å starte og gjennomføre integreringsarbeidet på en forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 79 L (2010–2011) om endringer i introduksjonsloven og statsborger loven, der disse medlemmer uttrykte sin støtte til forslaget om å innføre obligatorisk avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at en utvidelse av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra 300 til 600 timer, samt at flere grupper inkluderes i ordningen, kan bli en økonomisk utfordring for Kommune-Norge. Disse medlemmer mener dette blir en utvidet oppgave som kommunene må løse innenfor stramme budsjetter, og som krever en god oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt ideologiske grunnsyn om å ikke akseptere diskriminering med bakgrunn i kjønn, religion eller etnisk tilhørighet. Disse medlemmer mener at alle mennesker er likeverdige, og at det derfor ikke bør innføres lover, forskrifter og regler som forskjellsbehandler gjennom kvotering i arbeidsmarkedet og i næringslivet for øvrig. Disse medlemmer mener det er rettsapparatet som bør avgjøre hvorvidt en handling er diskriminerende, ved ansettelser til stillinger i staten. Disse medlemmer betoner at det ikke er en persons minoritetsbakgrunn, enten det er kjønn, religion eller etnisk tilhørighet, som skal være avgjørende for om vedkommende innkalles til jobbintervju eller ikke, men den enkeltes kompetanse. Disse medlemmer mener at arbeidet med innføring av slike ordninger i kommunene på frivillig basis til slutt lovfestes og at diskriminering settes i system.

Disse medlemmer mener kravene til kompetanse bør spisses slik at personer med relevant yrkesbakgrunn og utdanning kalles inn til intervju. Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at krav til og dokumentasjon av språkkunnskaper, frivillige trainee-ordninger og/eller internship og redegjørelse for hvilke arbeidsoppgaver fremtidige søkere til ulike stillinger i staten forventes å løse, innebærer en bedre HR-metodikk som gjør at man får riktig person i riktig stilling.

Samhandlingsreformen er omtalt i kapittel 10 i proposisjonen og i innstillingens kapittel 10.

I St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening, la Helse- og omsorgsdepartementet fram fem langsiktige strategier og en egen omsorgsplan for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Gjennom en avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert, blant annet med temaene verdighet, kompetanse og aktiv omsorg. Avtalen legger opp til en årlig statusrapportering som en del av kommuneproposisjonen, i tillegg til den behandling spørsmålene vil få i statsbudsjettet.

Regjeringen hadde ut fra nivået i 2004 et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 10 000 årsverk innen utgangen av 2009. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at personellinnsatsen i perioden 2004–2009 er økt med om lag 14 800 årsverk. Ureviderte tall for 2010 viser en vekst på om lag 3 300 årsverk.

Om lag 80 pst. av veksten er personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Dette har gitt en økning i andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og omsorgssektoren fra 66,4 pst. i 2005 til 68,3 pst. i 2009.

Kompetanseløftet 2015 skal bidra til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning gjennom å bidra til 12 000 nye årsverk, å heve det formelle utdanningsnivået, sikre bruttotilgang på om lag 4 500 helsefagarbeidere per år, skape større faglig bredde og styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning.

Om lag 6 300 personer gjennomførte grunn-, videre- eller etterutdanninger eller annen opplæring med støtte fra Kompetanseløftet i 2010, og om lag 13 000 er under opplæring i 2011. Tall fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell viser at det i 2010 ble gitt autorisasjon til om lag 3 600 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.

Det ble i 2009, 2010 og 2011 gjennomført rekrutteringskampanjer. For tredje året på rad økte i 2011 tallet på søkere til helse- og sosialfag i videregående opplæring.

Husbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble etablert i 2008 som en del av Omsorgsplan 2015.

Det er lagt til grunn en målsetning om tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008–2015. Alle kommuner som har gode prosjekter kan motta investeringstilskudd innenfor gitte statlige budsjettrammer og kriterier for tilskudd.

For tilsagn som gis i 2011 er maksimalsatsen for en sykehjemsplass økt fra om lag 670 000 kroner til om lag 890 000 kroner. Tilsvarende er satsen for en omsorgsbolig økt fra i overkant av 440 000 kroner til om lag 670 000 kroner. Endringene medfører en oppjustering av tilsagnsrammen for 2000 enheter i 2011, fra 1 111 mill. kroner til 1 555 mill. kroner.

Det er åpnet for at kommunene selv kan bestemme hvilke aktører de eventuelt ønsker å samarbeide med ved etablering av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger.

I 2010 ble det gitt tilsagn til 92 prosjekter med 301 sykehjemsplasser og 647 omsorgsboliger, hvorav om lag 60 pst. gjaldt botilbud til eldre over 67 år og om lag 40 pst. til beboere under 67 år. Om lag 20 pst. av de innvilgede søknadene var knyttet til personer med demens, og 82 pst. av tilsagnene ble gitt til etablering av langtidsplasser.

Det gjøres en løpende vurdering av behovet, og de årlige rammer som gis for ordningen. Regjeringen vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det.

Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende.

Over 9 200 ansatte i 310 kommuner deltar i opplæringsprogrammet Demensomsorgens ABC, for å sikre ansatte økt kunnskap og kompetanse om demens. Det er etablert tre nye modellutviklingsprogram: miljøbehandling, yngre personer med demens og personer med samisk bakgrunn med demens. Midler til pårørendeskoler ble betydelig styrket i 2011 og vil bidra til at flere kommuner kan etablere pårørendeskoler i 2011 og 2012.

Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til demente når tilbudet er bygget videre ut. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbud til demente.

For å sikre utbygging av dagaktivitetstilbudet, foreslås det å opprette et nytt øremerket tilskudd. Det skal gi rom for at 5 000 demente i 2012 kan gis et tilbud om dagaktivitet deler av uken. Årsverkskostnadene knyttet til utvidelse av tilbudet vil inngå som en del av veksten i kommunenes frie inntekter i 2012. Etter endt oppbyggingsperiode skal tilskuddet innlemmes i inntektssystemet til kommunene som frie inntekter. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake med forslag om utforming av tilskuddet i statsbudsjettet for 2012. Midler til videre utbygging av dagaktivtetstilbud til demente i kommunene vurderes i budsjettproposisjonen for det enkelte år.

Personer med multippel sklerose, cerebral parese, Parkinsons sykdom, hjerneslag, epilepsi og hjerneskader etter ulykker mv. har ofte behov for et langvarig og svært omfattende tjenestetilbud. Denne gruppen tjenestemottakere har hatt den sterkeste veksten i den kommunale omsorgstjenesten de siste årene, men har i motsetning til de andre større tjenestemottakergruppene ikke vært omfattet av handlingsplaner eller reformer. For å løfte fram og synliggjøre personer med nevrologiske lidelser er det under utarbeidelse en egen Nevroplan 2015.

Der er i 2010 og 2011 bevilget 10 mill. kroner til Nevroplan 2015. Midlene er i hovedsak benyttet til tiltak for økt kunnskap og kompetanse blant pårørende og fagfolk, samt informasjonsarbeid.

For å sikre at eldre ikke kommer urimelig ut i forhold til den generelle innsatsen i pleie- og omsorgstjenesten har regjeringen utarbeidet en egen forskrift som nærmere spesifiserer kommunenes plikter innenfor eldreomsorgen (verdighetsgarantien). Brudd på regelverket kan påklages til fylkesmannen, og vil kunne være gjenstand for statlig tilsyn.

På bakgrunn av St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, oppnevnte regjeringen et utvalg for innovasjon og omsorg. Utvalget skal utrede muligheter og nye løsninger på framtidas omsorgsutfordringer, med vekt på teknologi, boformer, eier- og driftsformer, samt forskning og utvikling. Utredningen er ventet fremlagt før sommeren 2011, og regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av utvalgets forslag.

Som en del av Omsorgsplan 2015 vil Helse- og omsorgsdepartementet be Helsedirektoratet utarbeide et faglig grunnlag for implementering av velferdsteknologi i de kommunale omsorgstjenestene og samtidig støtte noen av de initiativ som er tatt for å ta i bruk slik teknologi.

Lov om tannhelsetjenesten er under revisjon. Lovarbeidet omfatter blant annet en vurdering av behovet for harmonisering av tannhelsetjenesteloven i tråd med endringer i lov om folkehelsearbeid og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Andre temaer er fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetilbud til befolkningen, samarbeid med øvrig helse- og omsorgstjeneste, ansvar og rolle i utdanning og forskning og rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å sende utkast til lovendringer på høring i løpet av 2011.

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Her foreslås en videreføring av gjeldende rett for ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Departementet vil framover legge til rette for at kommunene kan bygge dette tilbudet videre ut.

Det er behov for økt kompetanse om ordningen hos mottakere, assistenter og kommunens saksbehandlere. Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor vurdere om tilskuddet til opplæring og rekruttering, kap. 761 post 66, bør legges om for å kunne ivareta dette bedre.

Helse- og omsorgsdepartementet har til vurdering en mulig omlegging av turnustjenesten for leger. Det vurderes å etablere en ny modell med begynnerstillinger for nyutdannede leger. Til grunn for arbeidet ligger forslag og utredning fra Helsedirektoratet og gjennomført høringsrunde. En eventuelt ny modell vil tidligst iverksettes i løpet av høsten 2012.

Ett av flere sentrale hensyn som blir vurdert, er å sikre fortsatt god legerekruttering til distriktene.

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet 2011 å forlenge planperioden til Opptrappingsplanen for rusfeltet ut 2012. For å legge til rette for en grundig behandling av regjeringens samlede ruspolitikk i Stortinget vil Helse- og omsorgsdepartementet legge fram en stortingsmelding om rusfeltet i løpet av 2011.

Det er i dag 43 vertskommuner for i alt 48 fengsler. Vertskommunene får tilskuddsmidler for å ivareta sitt ansvar for primærhelsetjenesten for innsatte ved fengslene. Fylkeskommuner mottar tilskudd for å ivareta tannhelsetjenester for innsatte. Eventuelle endringer i fordelingen av tilskuddsmidler til kommuner og fylkeskommuner vil bli drøftet med berørte aktører, bl.a. gjennom konsultasjonsordningen.

Komiteen viser til at Stortinget i april 2011 vedtok en økning av den statlige tilskuddsandelen til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Komiteen vil også peke på at av hensyn til likebehandling av kommunene er økningen i tilskuddsandel gitt tilbakevirkende kraft.

For å sikre utbygging av dagaktivitetstilbudet til demente, viser komiteen til at det foreslås å opprette et nytt øremerket tilskudd. Komiteen støtter dette og at det gis rom for at 5 000 demente i 2012 skal gis et tilbud. Komiteen vil understreke at årsverkskostnadene knyttet til en slik utvidelse vil inngå som en del av veksten i de frie inntektene i 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at økningen i investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser er et viktig bidrag for å sikre at kommunene kan gi et godt omsorgstilbud for mennesker med behov for heldøgns tjenester. Endringene i regelverket sikrer også større fleksibilitet og tydelighet i hvordan tilskuddet kan brukes. Flertallet viser ellers til sine merknader i Innst. 285 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal bidra til at personer med omfattende funksjonsnedsettelser skal kunne få et mer aktivt og mest mulig uavhengig liv tross funksjonsnedsettelsen. Disse medlemmer slår fast at regjeringen ikke foreslår å lovfeste en slik rett, men ønsker å videreføre gjeldende rett. Disse medlemmer har merket seg at det pågår et arbeid med å beregne kostnadene for en rettighetsfesting av BPA-ordningen. Disse medlemmer mener det er av vesentlig betydning at brukergruppens organisasjoner trekkes med i dette arbeidet, og at det også legges vekt på alternativ kostnad, brukerens livskvalitet samt den samfunnsøkonomiske siden.

Disse medlemmer viser til at ikke alle er fornøyd med tradisjonelle tjenester. Mange mener det ikke legger til rette for et uavhengig og selvstendig liv. Det kan bryte med grunnleggende menneskerettigheter om at alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd. Disse medlemmer mener at alle skal oppleve valgfrihet gjennom å gjøre egne valg og prioriteringer, både i eget hjem og i samfunnet. De som trenger brukerstyrt personlig assistanse, BPA, for å gjøre egne valg og prioriteringer, og er i stand til å lede egne assistenter, må ha rett til å få tjenesten organisert som BPA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener veksten i antall personell med helse- og sosialfaglig utdanning innen helse- og omsorgssektoren er positiv, men at det gjenstår mye før omsorgstjenestene i kommunene har en tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen heller ikke i forbindelse med Omsorgsplan 2015 legger opp til en rettighetsfesting i eldreomsorgen og at det fortsatt blir en ordning med rasjonering av grunnleggende omsorgstjenester avhengig av den enkelte kommunes økonomi og prioritering.

Disse medlemmer mener at eldre pleietrengende skal ha juridisk rett til sykehjemsplass når behovet oppstår, finansiert via folketrygden.

Disse medlemmer viser til at hovedutfordringen ved utbygging av sykehjemsplasser etter dagens ansvarsmodell er manglende driftstilskudd til kommunene og at dette må på plass for å sikre utbygging og full drift. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011, Innst.11 S (2010–2011), spesielt når det gjelder demensomsorg og brukerstyrt personlig assistanse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Verdighetsgarantien, som er avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre fra 2007, er vedtatt i Verdighetsgarantiforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2011. Forskriften slår fast at den enkelte eldre skal ha en forsvarlig boform, et variert og tilstrekkelig kosthold, normal døgnrytme og noen å snakke med.

Dette medlem mener at det, dersom verdighetsgarantien reelt skal fungere som en garanti, kreves både nok bemanning og god kompetanse, og at eldreomsorgen må tilføres tilstrekkelig med ressurser. Dette medlem viser til at Verdighetsgarantien pålegger kommunen en plikt til å gi sykehjemsplass ut fra en medisinsk vurdering, å tilby samtaler om eksistensielle spørsmål, å gi tilbud om enerom og å gi tilstrekkelig og variert kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. Dette medlem kan ikke se at regjeringen i stor nok grad tilfører kommunene midler for å dekke de utgiftene som følger av de pålagte oppgavene som kommer av Verdighetsgarantien. Dette medlem mener at en økning i frie midler på 1 mrd. kroner i større grad vil følge opp de forventningene til kommunene som er uttrykt gjennom Verdighetsgarantien.

Alle kommuner har fra 1. januar 2010 hatt plikt til å tilby kvalifiseringsprogram, og ved utgangen av 2010 var det om lag 8 800 deltakere i programmet.

Bevilgningen til dekning av kommunale merkostnader til kvalifiseringsprogrammet er fra 2011 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene (kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60 Innbyggertilskudd). Det innlemmede beløpet er i 2011 gitt en særskilt fordeling i inntektssystemet. Regjeringen foreslår at midlene også i 2012 gis en særskilt fordeling.

I de kommunale pensjonsordningene benyttes det levealdersforutsetninger utarbeidet i 2005 for beregning av pensjonsforpliktelser. Disse levealdersforutsetningene tar ikke i tilstrekkelig grad høyde for økningen i levealder. Leverandørene av kommunale tjenestepensjoner gjennomgår nå i fellesskap disse forutsetningene. Oppdateringen av levealdersforutsetningene vil isolert sett innebære kostnadsøkninger for de kommunale pensjonsordningene.

I kommuneproposisjonen 2011 ble det varslet at konsekvensene for kommunesektoren av pensjonsreformen og nye levealdersforutsetninger ville bli vurdert i kommuneproposisjonen for 2012. For at konsekvensene av pensjonsreformen for de kommunale pensjonsordningene skal kunne vurderes fullt ut, kreves det at nytt regelverk for alle årskull er fastsatt. Nytt regelverk for årskull fra og med 1954-kullet vil ikke være på plass i tide til at dette kan tas hensyn til i arbeidet med kommuneopplegget for 2012. Arbeidet med nye levealdersforutsetninger tar samtidig lenger tid enn tidligere antatt. På denne bakgrunn utsettes den varslede vurderingen av konsekvensene for kommunesektoren av pensjonsreformen og endringer i levealdersforutsetningene. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2013.

Komiteen viser til at den varslede vurderingen av konsekvensene for kommunesektoren av pensjonsreformen og endringer i levealdersforutsetningene utsettes.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kvalifiseringsprogrammet ble iverksatt høsten 2007, og er hevdet å være regjeringens viktigste tiltak mot fattigdom.

Disse medlemmer mener at overføringene til kvalifiseringsprogrammet skal være øremerkete midler og ikke rammefinansiert, da det vil gå utover tilbudet til brukerne, grunnet mange kommuners stramme økonomi. Disse medlemmer har merket seg at andelen som klarer å få jobb etter å ha deltatt på kvalifiseringsprogrammet er synkende.

Disse medlemmer henviser til rapporter fra Arbeids- og velferdsdirektoratet som viser at flere brukere ikke får det tilbudet de har krav på, og/eller blir skrevet ut av programmet for tidlig. Disse medlemmer har støttet innføringen av kvalifiseringsprogrammet og mener at dette er et godt virkemiddel for å bidra til at personer, som i en periode er henvist til økonomisk sosialhjelp, får anledning til å være i aktivitet og styrke sine muligheter til å vende tilbake til yrkeslivet.

Disse medlemmer har ikke støttet innføring av kvalifiseringsstønaden, slik den er utformet, men mener at stønaden fortsatt skal gis som økonomisk sosialhjelp basert på tilnærmet like, normerte satser i hele landet.

Disse medlemmer har valgt å stå utenfor pensjonsforliket. Disse medlemmer peker på at levealdersjustering, fjerning av besteårsregelen, innføring av alle år som tellende og årlig underregulering vil bidra til at mange pensjonister for fremtiden vil få lavere ytelser, sett i forhold til lønns- og prisutviklingen, enn de ville fått med dagens system. Alderspensjon fra folketrygden er etter disse medlemmers mening en opparbeidet rettighet som ikke kan fratas pensjonistene, mens mange av de sosiale ytelsene som folketrygden inneholder er bedre egnet for politiske, skiftende prioriteringer til enhver tid. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 15 S (2010–2011) om bevilgninger på statsbudsjettet, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde 7) samt forslag om å utsette gjennomføringen av pensjonsreformen inntil man har fått avklart blant annet ny uførepensjon, permanent regelverk for korttidsytelser og forholdet til alderspensjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at denne reformen har blitt innført alt for tidlig, og mener at alle forhold burde vært avklart innen reformen ble iverksatt.

Stortinget vedtok våren 2010 ny vergemålslov. Loven innebærer at dagens overformynderier i kommunene skal avvikles og at ny lokal vergemålsmyndighet blir fylkesmennene i det enkelte fylke. Også kommunenes finansieringsansvar for verger og vergemålsoppgavene vil bli overført til staten.

Utkast til forskrifter til vergemålsloven er på høring våren 2011. Tidspunkt for ikrafttredelse av den nye loven er ikke fastlagt.

Ved lov 17. desember 2010 nr. 87 fikk politiloven § 14 et nytt tredje ledd som fastslår at kommunale vedtekter om renhold og vintervedlikehold av fortau kan håndheves av kommunen eller personer utpekt av kommunen. Ved overtredelse av slike kommunale vedtekter kan kommunen, eller dens utpekte, ilegge overtredelsesgebyr.

Kommunal håndhevelse har vært gjennomført som en prøveordning i Oslo, Bergen og Trondheim de siste årene. Prøveordningen har vært vellykket, og det er derfor grunn til å tro at ordningen vil bli innført flere steder.

Lovendringen trer ikke i kraft før Justisdepartementet har utarbeidet en sentral forskrift som vil sikre både ensartethet og forutsigbarhet i de ulike kommunene.

Komiteen har ingen merknader.

Ved utvidelsen av bostøtten i 2009 ble det anslått at den nye bostøtten ville gi innsparinger på kommunenes budsjetter til sosialhjelp og kommunal bostøtte på om lag 30 pst. av kostnaden. Av den grunn har det blitt foretatt uttrekk fra rammetilskuddet til kommunene i 2009, 2010 og 2011 på hhv. 90, 150 og 45,2 mill. kroner. Norsk institutt for by- og regionforsk-ning (NIBR) ferdigstilte våren 2011 en evaluering av det kommunale finansieringsbidraget. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2012.

Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med en melding til Stortinget om bygningspolitikken. Bakgrunnen er behovet for en helhetlig gjennomgang av virkemidler, tiltak og erfaringer for å utvikle en framtidsrettet bygningspolitikk. Bærekraftig kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse, effektive byggeprosesser, det offentlige som forbilde og kunnskap og utvikling i byggsektoren, vil være blant temaene som blir drøftet i meldingen.

Et offentlig utvalg gjennomgår den sosiale boligpolitikken. Utvalget skal legge fram sin utredning i juni 2011. Det tas sikte på å følge opp utvalgets utredning med en egen stortingsmelding om sosial boligpolitikk.

Fra og med 2011 er kriteriet for psykisk utviklingshemmede under 16 år falt bort, og kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år og over er vektet ned i inntektssystemet. Isolert sett vil dette føre til at kommunene vil få kompensert et høyere beløp enn tidligere i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester når de i 2012 skal søke om refusjon for en andel av netto lønnsutgifter for 2011. Effekten av den økte kompensasjonen er beregnet til om lag 250 mill. kroner. Denne inntektsøkningen for kommunene vil i 2012 bli motsvart av en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene til kommunene. Regjeringen vil komme tilbake til en oppdatert beregning i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.

Det fremkommer i proposisjonen at departementet våren 2011 vil sende på høring et forslag om at amortiseringstiden for årlige premieavvik skal kortes ned fra 15 til 10 år. Det vil bli foreslått at dette skal tre i kraft fra regnskapsåret 2012, med virkning for premieavvik oppstått i 2011 og senere. En nedkorting av amortiseringstiden vil bidra til at premieavvik oppstått i 2011 og senere vil bli bygget ned noe raskere enn etter dagens femtenårsregel. Den økonomiske betydningen vil ha på de samlede amortiseringskostnadene fra 2012 vil avhenge av fortegnet og størrelsen på premieavviket i det enkelte år fra 2011 og framover. Forslaget innebærer at premieavvik fra perioden 2002 til 2010 fortsatt skal amortiseres etter gjeldende regler. Forslaget innebærer ikke endringer i muligheten til å amortisere premieavvik over ett år.

Departementet vil også sende på høring et forslag til hvordan virkningene av regelendringene knyttet til pensjonsreformen og effekten av endringer i levealdersforutsetningene skal implementeres i regnskapene til kommuner og fylkeskommuner.

Komiteen viser til at Kommunal- og regionaldepartementet våren 2011 vil sende på høring et forslag om at amortiseringstiden for årlige premieavvik skal kortes ned fra 15 til 10 år. Komiteen vil peke på at forslaget innebærer at premieavvik fra perioden 2002 til 2010 fortsatt skal amortiseres etter gjeldende regler. Det vil også fortsatt være slik at kommunene har mulighet til å amortisere premieavvik over ett år.

En departementsoppnevnt gruppe har gjennomgått kriteriene for fordeling av spillemidler til idrettsformål til fylkeskommunene, som igjen viderefordeler spillemidlene til ordinære idrettsanlegg i kommunene. Arbeidsgruppens rapport ble sendt på bred høring blant annet til alle kommuner og fylkeskommuner med høringsfrist til 1. mai 2010. Kulturdepartementet tar sikte på å legge fram en sak om fordelingskriteriene i løpet av 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den betydningen idrettsanlegg har for aktivisering av barn og unge, for breddeidrett, talentutvikling og folkehelse. Flertallet viser videre til den store differansen mellom godkjente søknader til idrettsanlegg og disponible spillemidler. Endringer i tippenøkkelen vil derfor bli drøftet i den varslede stortingsmeldingen om idretten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er et etterslep på idrettsanlegg, og at dette er en stor utfordring når det gjelder å gi barn og unge et godt idrettstilbud i nærmiljøet. Det er stor mangel på idrettsanlegg i flere deler av landet, og det tar i dag lang tid å få utbetalt midlene. Disse medlemmer viser til de kommende endringer i spillemidler til idrettsformål/idrettsanlegg vil bli drøftet i den varslede stortingsmeldingen om idretten og ønsker at det foretas en helhetlig gjennomgang av anleggspolitikken og finansieringssystemet for fordelingen av spillemidler. Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens regelverk for tildeling i for stor grad baserer seg på en tradisjonell tilnærming der det i liten grad legges til rette for andre private eller offentlige samarbeidspartnere. Disse medlemmer mener at en i større grad må finne frem til måter som gjør det mer attraktivt for flere å investere i ulike typer offentlige anlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til orientering at regjeringen legger frem en sak om fordelingskriteriene i løpet av 2011, og at statsråden har varslet at en ny idrettsmelding fremlegges i løpet av høsten 2011. Disse medlemmer viser til forslag fra Fremskrittspartiet om å endre tippenøkkelen for å fjerne etterslepet til idretten, samtidig med at staten forskutterer restbeløp fra Norsk Tipping slik at lag og foreninger som bygger idrettsanlegg og kulturbygg, får tilskuddet når anlegget blir tatt i bruk. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til større privat støtte til kultur og idrett, ved at innslagspunktet for skatteplikt økes.

Det ble 17. desember 2010 fastsatt forskrifter om midlertidig unntak fra konkurranseloven for klinisk veterinærvakt. Unntaket gjelder til 30. juni 2012. Unntaket gjør det mulig for veterinærene å samarbeide om sentrale avtaler med KS om priser og vilkår ved levering av veterinære vakttjenester. De berørte departementene ser behov for en gjennomgang av rammene for organisering av de veterinære vakttjenestene før en finner fram til en mer permanent løsning for hvordan organisering av veterinærvakt skal håndteres etter konkurranseloven. Det gjelder bl.a. utforming av statens tilskudd til kommunene til dette formål. En opphevelse av unntaket vil kunne ha betydning for hvordan kommunene skal ivareta sitt ansvar for at det foreligger veterinærvaktordninger.

Komiteen har ingen merknader.

Forrige kapittelNeste kapittel