Sammendrag
Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen frem forslag om endring av petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirkomhet) § 10-2. Denne bestemmelsen omhandler krav til organisasjon og ledelse av petroleumsvirksomhet, baser mv. Hensikten med lovendringen er å sikre bedre samsvar mellom lovens ordlyd og Norges forpliktelser under EØS-avtalen. Samtidig vil den nye bestemmelsen bedre reflektere den praksis som er etablert i medhold av den.
Departementet viser til at lovforslaget ikke har vært på alminnelig høring. ESA (EFTAs overvåkningsorgan) har vurdert petroleumsloven i forhold til Norges forpliktelser under EØS-avtalen, herunder også i forhold til EUs konsesjonsdirektiv (direktiv 94/22/EF om betingelser for tildeling og bruk av tillatelser til å drive leting etter og utvinning av hydrokarboner), som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i petroleumsloven. ESA har i den forbindelse kommet til at petroleumsloven § 10-2, slik den nå er utformet, ikke fullt ut kan anses forenlig med Norges forpliktelser under EØS-avtalen. ESA synes likevel å legge til grunn at norske myndigheters praktisering av bestemmelsen er i tråd med prinsippene i EØS-avtalen.
Petroleumsloven § 10-2 krever i første ledd at rettighetshaver skal kunne lede sin petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel selvstendig fra Norge. I tredje ledd oppstilles det krav om bruk av baser i Norge.
Departementet fremmer i proposisjonen i tillegg forslag om tekniske endringer i petroleumsloven §§ 4-12, 4-13 og 6-1. Det vises til at ved en inkurie ble henvisninger i §§ 4-12 og 4-13 ikke endret som følge av endringer i paragrafnummereringen ved vedtakelsen av lov 27. juni 2003 nr. 68 om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet. I § 6-1 henvises det til tinglysingsloven – lov 7. juni 1935 nr. 1 om tinglysing. Den riktige betegnelsen er lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing. Henvisningene blir nå oppdatert.
Departementet viser til at § 10-2 første ledd i praksis er anvendt slik at rettighetshaver må være representert i Norge dersom han skal utøve petro-leumsvirksomhet her. Rettighetshaver vil ha fleksibilitet med hensyn til hvordan virksomheten organiseres. De større oljeselskapene vil typisk ha kompetansemiljøer i andre land som de også vil benytte i petroleumsvirksomheten i Norge. Rettighetshaver må imidlertid sørge for at han er representert, slik at han til enhver tid kan fatte informerte beslutninger om sin petroleumsvirksomhet i Norge.
Hva som vil kreves i praksis vil måtte avhenge av størrelsen, omfanget og kompleksiteten på rettighetshavers petroleumsaktivitet i Norge, herunder om han er operatør eller ikke.
Et særlig spørsmål i denne forbindelse er plasseringen av en driftsorganisasjon. Når det er besluttet at et nytt felt skal bygges ut, er det ofte praktisk å drive feltet fra et sted som ikke ligger altfor langt borte fra feltet.
Hovedbegrunnelsen for kravet i § 10-2 første ledd er hensynet til god ressursforvaltning og til helse, miljø og sikkerhet. Olje- og energidepartementet legger til grunn at dette er legitime hensyn i forhold til konsesjonsdirektivet, og har også på basis av den etablerte praksis lagt til grunn at bestemmelsen i § 10-2 første ledd er proporsjonal i forhold til Norges forpliktelser under EØS-avtalen. ESA mener på sin side at bestemmelsen må omformuleres noe, både for å bli bedre i samsvar med Norges forpliktelser under EØS-avtalen, og for å reflektere praksis bedre. Olje- og energidepartementet foreslår derfor tilpasninger i denne bestemmelsen – for å bringe den i bedre overensstemmelse med praksis.
Olje- og energidepartementet viser til at slik bestemmelsen er praktisert, vil rettighetshaver på kommersielt grunnlag beslutte hvilke baser han skal benytte i petroleumsvirksomheten. Det viser seg i praksis at det mest kostnadseffektive for rettighetshaver i de fleste tilfelle er å bruke baser i Norge. Dette gjelder ikke minst på grunn av transportkostnadene ved bruk av baser i andre land.
ESA har signalisert at departementets praksis med å legge rettighetshavers kommersielle hensyn til grunn for basevalg er forenlig med Norges forpliktelser under EØS-avtalen. Ordlyden i § 10-2 tredje ledd bidrar imidlertid ikke til å gi rettighetshaver den nødvendige klarhet for de krav som oppstilles. Olje- og energidepartementet foreslår derfor tilpasninger i denne bestemmelsen - for å bringe den i bedre overensstemmelse med praksis.